Vikingskip

Tekst: Marit Synnøve Vea

DE SAGNOMSUSTE VIKINGSKIPENE
Både utenlandske samtidskilder og den norrøne litteraturen beskriver vikingskipene som enestående for sin tid.

• Med sine fleksible, klinkbygde skrog fulgte de bølgene som levende vesener.
• De beste skipene blir sammenlignet med drager, fugler og sjøormer.
• De kunne på enkelt vis dras opp på stranden.

Skalden Arnor sier: Når Magnus den gode lar skipene sine seile over havet, er det som himmelkongens engleskarer svever over bølgene.

Vikingene seilte over store avstander med disse skipene, fra Amerika i vest til Lille Asia i øst, og kanskje enda lenger. Dette skulle tyde på at det er hold i de skriftlige kildene: Vikingskipene var enestående for sin tid.

Det var skipenes sjøegenskaper sammen med vikingenes kunnskap om navigasjon og sjømannskap, som gjorde det mulig for dem å erobre havet. Vikingenes forståelse for havet gjenspeiles også i det norrøne språket som har rundt 150 ord for bølger. Denne forståelsen var en forutsetning for at vikingskipet ble den fremste teknologiske nyvinningen som skandinavene har klart å bringe fram.

SVÆRT FÅ VIKINGSKIP ER FUNNET
De gamle norrøne kildene forteller at den norske forsvars- og angrepsflåten, leidangen, kunne mobilisere minst 310 skip når fare truet. I tillegg til disse kommer alle de «private» skipene.

Til tross for at det i løpet av vikingtida må ha blitt bygget flere tusen vikingskip, er det bare funnet noen få gravskip og skipsvrak fra perioden 750 – 1100. Antallet funn blir ikke stort større om vi tar med århundrene like før og etter vikingtida. Skipsfunnene er heller ikke fullstendige, vi er avhengige av ulike tolkninger når de skal settes sammen og når det lages rekonstruksjoner.

Vi må derfor innrømme at det er mye vi ikke vet om vikingskipene; hvordan de ble bygget, hvordan de ble seilt, hvordan de ble rodd, hvordan vikingene navigerte. Vi mangler også kunnskap om forskjellen på de ulike typer vikingskip som de norrøne kildene beskriver.

Det som skrives her, kan bli forandret etter hvert som nye funn og ny forskning gir oss ny kunnskap.

«ROM» OG «SESSER»

• Skipene er delt inn i rom (rom = mellomrommet mellom to band/spant).
• Hvert rom har to halvrom/to årer.
• Én til fire personer kunne sitte ved hver åre.
• Hvis fire personer rodde hver åre, var det som skipet «fløy» over sjøen.
• Et rom regnes vanligvis som ei sesse og et årepar. Et skip på f. eks 20 rom, blir da kalt ei 20-sesse, og det har 2 par årer, dvs. 40 årer.

ULIKE TYPER VIKINGSKIP
Sagaen har en rekke betegnelser på ulike fartøyer, slik som bátr, skip, feræringr, fley, byrðingr, skúta, stórskip, dreki, karfi, knórr, snekkja, langskip,landvarnarskip, herskip, bússa, hafskip, súð.

Noen skip var rene fraktefartøyer beregnet på seilas over store havområder. Disse var kraftige og brede, og hadde kun noen få årer som ble brukt under manøvrering i havn. Det typiske krigsskipet var langt og smalt. Det kunne både ros og seiles, men det fantes også kraftige krigsskip kalt storskip og busser, slik som Olav Tryggvasons sagnomsuste Ormen Lange og Harald Hardrådes Ormen.

Det ser ut som de danske skeidene generelt sett var smalere enn de kraftigere, norske skipene som var beregnet på røffere havområder. Dette gjelder også krigsskipene slik de blir beskrevet i sagaen.

Langveisfra langs landet
leidangen glei til kampen,
mens de slanke danske
skeider skrei i mot den.
(Eiriksdråpa, om slaget i Hjørungavåg. Olav Tryggvasons saga)

Grovt sett kan vi si at et fartøy under 15 m blir kalt en båt, et fartøy over 15 m er et skip.

1. LANGSKIP – KRIGSSKIP:
Skip med mange årer, beregnet både på seiling og roing. Noen krigsskip var lange, smale og flatbunna, først og fremst beregnet på å være gode roskip. Vi regner med at de typiske danske skeidene kan ha vært av denne typen. Andre var store og kraftige, først og fremst beregnet på seiling, men de kunne også ros. Disse var høyborda og lettere å forsvare. De klarte seg også bedre enn skeidene i kraftig sjø.

Fra og med 1100-tallet ble store og kraftige storskip brukt både som krigsfartøy og handelsfartøy

• Vanlige langskip: Fra 20 – 25 rom (dvs 40 – 50 årer). Shetelig og Brøgger skriver i boka «Vikingeskipene» om krigsskipene: «Navnlig ser det ut til at mellomklassen, de på 25 rom (halft þritugt skip) har vært de best skikkede og mest effektive».
• Storskip: Store langskip som kan ha hatt fra 30-37 rom (dvs 60 – 74 årer). Betegnelsen storskip kan også ha noe å gjøre med hvor kraftige skipene var
• Skeid (Skeið):  Lange, smale krigsskip på mellom 20 – 35 rom. Lavere fribord, og ikke så kraftige som bussene. Regnes for å være bedre som roskip enn seglskip.  De danske krigsskipene blir ofte betegnet som skeider.  Merk at skaldekvadene bruker ordet skeid om både store og mindre krigsskip. Olav Tryggvasons saga forteller at Erling Skjalgsson hadde en skeid på 30 rom med 200 mann ombord, og ”det var eit skip med berre godt mannskap».
• Busse (bússa): Store, kraftige havgående langskip som først ble utviklet som krigsskip. Ormen Lange beskrives som høybordet som et havfartøy, og var trolig en busse. Likevel er det et skaldekvad som kaller Ormen Lange ei skeid. Bussene kan ha hatt opptil 35 rom. Bussene var bedre seilere og tålte røffere sjø enn skeidene. Senere ble bussene brukt til oversjøisk handel, slik som Avaldsnesbussen som sank utenfor Island i 1343.
• Drake (Dreki) Store langskip utstyrt med drakehoder. Skip for fyrster og konger. Betegnet eierens status, og kunne brukes både om skeider  og busser.  Drakeskipene var oftest de største skipene i flåten.
• Barde (Barði): Et kraftig krigsskip med en spesiell, jernbeslått stavnkonstruksjon som kan ha vært en slags rambukk for å ramme fiendens skip.  Ordet kommer fra barð, = skjegg, brem som betegner denne spesielle stavnen. I Olav Tryggvasons saga leser vi: «Eirik jarl hadde en meget stor «barde» som han pleide å bruke i viking; det var «skjegg» øverst på begge stavnene, og nedover fra det en tykk jernplate som var like bred som kjølen, og gikk helt ned i sjøen».
• Sud (Súð): Store langskip fra 20 rom og oppover. Ble utviklet i middelalderen og kan ha vært en videreutvikling av bussene. Noen av de største av Håkon Håkonssons skip på 1200-tallet var suder. Størst var Kristsuden som hadde 37 rom.
• Snekke (Snekkja): Ei snekke var trolig bredere enn et vanlig langskip. Normalt hadde ei snekke 20 sesser eller rom, men kunne også ha 30 sesser.  I krig ble snekker trolig helst brukt til å frakte mannskap. Kunne også brukes som «passasjer skip». Håkon Håkonsson sendte sin datter Kristin med ei snekke da hun skulle gifte seg med en spansk prins i 1257.

2. HANDELSSKIP:
Brede skip beregnet på seiling, få årer for manøvrering i havn, stakk dypt i sjøen. Et unntak var karvene som var flatbunnet og kunne ha fra 13 – 16 par årer.

• Knarr (Knarr/knórr): Havggående handelsskip, brukt blant annet da vikingene oppdaget Grønland og Vinland. Haraldskvadet av Thorbjørn Hornklove (rundt 900 AD) forteller at knarren også ble brukt som krigsskip.
• Byrding (Byrðing): Fartøy for å frakte gods langs kysten. (Kunne også seile til Færøyene og Island). Kong Sverres saga forteller at byrdinger seilte gjennom Karmsundet hver dag i sommersesongen.
• Karve (Karfi ): Var mindre enn langskipene, fra 13- 16 rom. Både Gokstadskipet og Osebergskipet regnes som karver. Karver ble også brukt som proviant- og utstyrsfartøy for krigsflåten.

Høyrde du kor hardt dei
i Havsfjord kjempa,
den høgætta kongen
med Kjøtve den rike?
Knarrar kom austfrå,
på kamp var dei lystne,
med gapande kjeftar
og krota fløyar
(Haraldskvadet etter Fidjestøl)

3. BÅTER
Skip var fartøy for de få, mens båter (fartøy mindre enn 15 m) synes å ha vært allemannseie. Dette gjenspeiles i at det kun er funnet 13 skipsgraver i Nord-Europa, mens det er funnet mange båtgraver. I Gokstadskipet ble det også funnet tre følgebåter; den største var ca. 9.75 m lang, den minste ca. 6.5 m.

LEIDANGSSKIP
Leidangen (leiðangr) var et forsvarssystem med en kystflåte som kongen kunne kalle ut når fare truet. Kongen kunne også kalle ut leidangen til offensive angrepstokt. Gjennom leidangen ble kystdistriktene delt inn i skipreider. I ufredstider måtte de som bodde i skipreidene stille med et visst antall skip. De måtte også utruste disse skipene med mannskap, proviant og våpen (spyd, skjold og øks eller sverd). De gamle norrøne kildene forteller at den norske leidangen kunne mobilisere minst 310 skip.

Det ble også bygget et varslingssystem av varder på fjelltoppene. Når fienden nærmet seg, ble én etter én av vardene tent. Slik kunne leidangen langs norskekysten utkommanderes på bare noen få dager.

Håkon den gode får æren av å ha formet leidangssystemet rundt 950, men lignende ordninger kan ha eksistert før hans tid som et forsvar av småkongedømmer.

ANTALL LEIDANGSSKIP SOM DE GAMLE FYLKENE SKULLE STILLE MED
Vikverjene: 60 stk 20-sesser
Grenene: 1 skip
Egdene: 16 stk 25-sesser
Rygene: 24 stk 25-sesser
Hordene: 24 stk 25-sesser
Sygnene: 16 stk 25-sesser
Firdene: 20 stk 25-sesser
Mørene: 16 stk 25-sesser
Romsdølene: 10 stk 20-sesser
Nordmøringene: 20 stk 20-sesser
Trønderne: 80 stk 20-sesser
Namdølene: 9 stk 20-sesser
Håløygene: 13 stk 20-sesser + 1 stk 30-sesse

Full leidang (= 310 skip) har aldri vært budt ut.
(Etter: Brøgger og Shetelig: Vikingeskipene, Dreyer 1950)

Les mer: Utgjerdsbolken i Gulatingsloven om leidangen

NOEN GLIMT FRA SAGAEN OM FLÅTER OG LEIDANG

Harald Hårfagres Saga: Harald hadde en stor drake og mange storskip i leidangen.
Han hadde latt bygge en stor drake (dreka mikinn) om vinteren, staselig utstyrt, der satte han hirden og berserkene. Han var mest nøye i valg av stavnbuer, for de hadde kongens merke. Fra stavnen og bakover til øserommet het det rausn, der var berserkene. Ingen andre fikk være i kong Haralds hird enn slike som var bedre enn andre i kraft og mot i all sin ferd, bare de fikk være på hans skip; men så hadde han også godt utvalg, og kunne velge seg hirdmenn fra alle fylkene. Han hadde en stor hær og mange storskip (stórskip), og mange stormenn fulgte ham.

Hornklove sier i Glymdråpa at kong Harald hadde kjempet med orkdølene på Oppdalsskogen før han hadde denne leidangen ute.

Hjelmkledd høvding tordne lot på heia kampkny, ram han alltid raste imot ransmenn frekke, før til dyst han jaget de duvende Gripnes hester; høyt i masta skjoldsol skinte, stortenkt var han.

Gudesterk i strid han på helveg tjuver sendte, vargen raust de mettet, fyrstens djerve skarer – før til havs han førte framfus orm og snekker, stein fløy da mot skjolda, og menn til skade ble han.

 
Fra Haraldskvadet: Torbjørn Hornklove sier om Harald Hårfagres skip:

Kunna hugðak þik konung, þanns á Kvinnum býr, dróttin Norðmanna, djúpum ræðr kjólum, roðnum rǫngum ok rauðum skjǫldum, tjǫrguðum ǫ́rum ok tjǫldum drifnum.

Eg trur du kjenner kongen, på Kvinnar han bur, drotten til nordmenn, digre skip han fører, med gylte render, raude skjoldar, verbleikte tjeld, tjøresvarte årer. (Etter Fidjestøl)

Håkon Håkonssons saga. Håkon gjør klar flåten sin
«Då han (Håkon) kom til Bjørgvin, la han skipa i kongsleiet; så la dei andre langskipa åt langsmed bryggjene innetter i byen.»

‘Sidan let han (Håkon) setje ut dei største skipa sine, Hugroa, Olavssuda, Fitjabranden, Gullbringa og Rygjabranden. Men då Hugroa vart utsett, gjekk underparten unna. Skipet vart då straks sett opp att og bøtt i god mak; men dei andre vart flota og budde på beste måte. Kongsskipa lång endelangs med bryggjene inn etter mot byen. Sidan kom kongens lendmenn og sysselmenn kvar dag med store sveiter».(Håkon Håkonssons saga)

Olav Tryggvasons saga: Olav byr leidangen å seile utenlands
Kong Olav stevnet litt efter ting i byen. Han lyste da for hele almuen at han vilde ha leding ut fremfor landet om sommeren, og han vilde ha et fast tall båter av skib og folk fra hvert fylke; han sa da, hvor mange skib han vilde ha fra fjorden der. Siden sendte han bud både nord og syd i landet, langs med landet på sjøsiden og inne i landet og lot by menn ut. Kong Olav lot da sette frem Ormen lange og alle de andre skibene sine, både store og små.. (…)

Elleve storskib hadde kong Olav fra Trondheim og dessuten tyvesesser og mindre skib.

LENGDEN PÅ NORSKE VIKINGSKIP. (ETTER JON BOJER GODAL)
Nedenfor er det gitt et overslag over lengden på noen av de norske langskipene. Husk at lengden alene ikke gir noe godt grunnlag for å si hvor stort et skip er. Bredde og høyde på skipssidene, er like viktig.

Vi bruker følgende kriterier for å gi et anslag på lengden:
•  Den gamle norske alen var 55 cm
•  Kjøl og lot er alltid to alen pr rom

Lengden på skip målt fra stevn til stevn.
Skip med kraftig utsvingede stevner, kan ha vært litt lengre.

25-sesse (25 rom): ca 35m
Kjøl og lot er på 50 alen = 27.5 m.
I tillegg kommer stevner/skott/ dekor (ca 7.5m)

30-sesse (30 rom): ca 42m
Kjøl og lot er på 60 alen = 33.0 m.
I tillegg kommer stevner/skott/dekor (ca 9m)

34-sesse (34 rom): 47m – 48 m
Kjøl og lot er på 68 alen = 37.4 m.
I tillegg kommer stevner/skott/dekor (ca 10 m)

35-sesse (35 rom): ca 49m
Kjøl og lot er på 70 alen = 38.5m
I tillegg kommer stevner/skott/dekor (ca 10,5m)

37-sesse (37 rom): ca 52m
Kjøl og lot 74 er på alen 40.7m.
I tillegg kommer stevner/skott/dekor (ca 11.3 m)

40-sesse (40 rom): ca 57m
Kjøl og lot er på 80 alen = 44.0 m.
I tillegg kommer stevner/skott/dekor (ca 13 m)

Målene er satt opp etter beregninger utført av Jon Bojer Godal.
Les mer om grunnlaget for beregning av størrelsen. Storleiken på eit drakeskip

Back