Forskning

Tekst Marit Synnøve Vea

Siden Avaldsnesprosjektet ble etablert i 1993, har det vært et uttalt mål å finne ut mer om det gamle kongesetet Avaldsnes gjennom forsking og innhenting av kunnskap på land, i sjøen og i arkivene.

Se:
Framlegg om Avaldsnesprosjektet,  Marit S. Vea. Karmøy kommune, 1993
Eit forskingsprosjekt på Avaldsnes, Rapport frå Arkeologisk museum i Stavanger, 1994. AmS. Red. Arnvid Lillehammer

UNDERSØKELSER PÅ LAND I SAMARBEID MED ARKEOLOGISK MUSEUM, UiS
I perioden  1992 – 2006 foretok Arkeologisk museum i Stavanger  en rekke prøvegravninger og registreringer. Formålet var blant annet å finne ut:
– Hvilke fortidsspor er bevart?
– Hvilke av disse sporene kan gi oss mest kunnskap om kongesetet Avaldsnes?
– Hva står mest i fare for å bli ødelagt?

KONGSGÅRDPROSJEKTET AVALDSNES
Kongsgårdprosjektet er et arkeologisk forskningsprosjekt som tar utgangspunkt i det gamle kongsgårdområdet Avaldsnes ved Karmsundet. Prosjektet er underlagt Kulturhistorisk museum, UiO og ledes av professor Dagfinn Skre.  Prosjektet er et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum og Karmøy kommune, Arkeologisk museum, UiS, Rogaland fylkeskommune, University of Cambridge og NIKU.

Kongsgårdprosjektet baserer seg på prøvegravninger gjennomført av Arkeologisk Museum, UiS i perioden 1992-2006.

Se egne sider om KONGSGÅRDPROSJEKTET AVALDSNES

Kongsgårdprosjektet skulle opprinnelig ta for seg historien om kongesetet Avaldsnes og oppkomsten av det norske kongedømmet fra ca. 200 e. Kr og fram til høymiddelalderen. Under utgravningene i 2012 fant arkeologene helt uventet rester av en kongsgård i stein fra middelalderen. Dette førte til at Kongsgårdprosjektet utvidet sin tematiske og kronologiske ramme til også å gjelde høymiddelalderens institusjonaliserte kongedømme.

Dette var et sensasjonelt funn som krevde ny behandling hos Riksantikvaren. Murene ble derfor dekket med jord inntil en vitenskapelig utgravning kunne settes i gang. I desember 2016 bevilget staten 5.4 mill. til undersøkelser av middelalderruinen. Dermed var prosjektet fullfinansiert og undersøkelsene av kongsgården kunne starte opp 6. juni 2017.

2017. Utgravning av kongsgårdanlegget fra middelalderen 
Fra 6. juni – 13. oktober 2017 gjennomførte Kongsgårdprosjektet utgravninger av middelalderruinen som ble funnet på platået sør for Olavskirken i 2012. Utgravningene sommeren 2017 viser at det er hovedbygningen i middelalderens kongsgårdanlegg som nå er funnet.

Bygningen har hatt to etasjer i stein, samt en kjeller i den sørlige enden. Kjelleren ble brukt som lagerrom. I etasjen over var det kjøkken, verksteder og arbeidsrom. I øverste etasje lå den representative hallen og andre rom som kongen brukte når han var på Avaldsnes.

Bygningen ender i et høgt porttårn som var hovedinngangen til kongsgården. Fra tårnet går en overbygd gang, kanskje i to etasjer, fram til kirkekoret. Fasadeveggen fra sør og fram til kirken er 70 m. Selve hovedbygningen, inkludert tårnet, er ca 51m.

Kongsgårdbygningen ble reist en gang mellom 1240 – 1319, trolig av Håkon Håkonsson som bygget Olavskirken, eller Håkon V Magnusson som gjorde Olavskirken til en kollegiatkirke. Så langt kan de se ut som selve porttårnet ble reist av Håkon Håkonsson samtidig med Olavskirken, og at Håkon V Magnusson fortsatte med hovedbygningen som stod ferdig en gang rundt 1300.

Inntil ruinen på Avaldsnes ble funnet, trodde man at kongsgårdene i Bergen, Tønsberg og Oslo var de eneste i middelalderens Norge.

3D MODELL AV MIDDELALDERRUINEN

Les mer:
Avaldsnes i middelalderen
Pressemelding, 22.09.17. Prof. Dagfinn Skre, leder av Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, UiO
Norark. Kongsgårdanlegg på Avaldsnes graves fram
Kongsgård funnet på Avaldsnes, NRK Kveldsnytt
Et betydelig bidrag til norgeshistorien, NRK Rogaland
Minst to sider av norgeshistorien må skrives om. Haugesunds Avis
Fant Håkon Håkonssons kongsgård 

Kongsgårdprosjektets tre faser 

• Forprosjektfase: Gjennomført 2007-2009.
• Utgravningsfase: Utgravninger gjennomført sommersesongene 2011, 2012 og 2017.
• Analyse og publiseringsfase: 2013 – 2019: Under denne fasen arbeider et team av fremstående forskere med å skrive Avaldsnes’ historie fra Kristi fødsel til høymiddelalderen. Forskerteamet skal også sette Avaldsnes inn i en sammenheng som gjør gårdens mer enn tusenårige historie som kongesete forståelig og meningsfull; lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Den første publikasjonen fra Kongsgårdprosjektet ble lansert på Avaldsnes i januar 2018 og har tittelen «Avaldsnes – A Sea-Kings’ Manor in First-Millennium Western Scandinavia».
Pressemelding: Lansering av Avaldsnespublikasjonen, vol. 1
Den siste publikasjonen kom i januar 2019 og har tittelen  «Rulership in 1st to 14th-century Scandinavia. Royal graves and sites at Avaldsnes and beyond» (2019)

10 mill fra revidert nasjonalbudsjett til Kongsgårdprosjektet 
I mai 2017 fikk Kongsgårdprosjektet kr 10 mill. på revidert nasjonalbudsjett til analyse- og publiseringsfasen.Prof. Dagfinn Skre, fra UiO uttalte da til NRK:

Med de midlene vi hadde, så kunne vi gjenskrive historien om det norske kongedømmet. Ikke som en vikingtidshistorie slik den vanligvis fortelles, men som en lang historie som strekker seg gjennom et helt årtusen, nesten tilbake til Kristi fødsel og til begynnelsen av middelalderen.

Det var det vi hadde tatt sikte på. Men vi har jo drømt om å gjøre noe mye større. Nemlig å skrive denne historien inn i en europeisk sammenheng, inn i en historie om transformasjonen av de germanske stammesamfunn i Nord-Europa til kongedømmer og etterhvert stater.  Det er det nå vi får muligheten til.  Vi kan løfte Avaldsnes og Nordvegen inn i en internasjonal sammenheng. 

Se også:

Norðvegr – Norway: From Sailing Route to Kingdom. Prof Dagfinn Skre
From Kaupang and Avaldsnes to the Irish Sea. Prof. Dagfinn Skre
Rapport Arkeologisk utgravning middelalderruin. Kongsgårdprosjektet Avaldsnes. Erlend Nordlie og Anette Sand-Eriksen, , Kulturhistorisk museum, UiO, 2019

 

UNDERSØKELSER I SJØEN I SAMARBEID MED STAVANGER MARITIME MUSEUM
Fra og med 1998 har Stavanger maritime museum ( tidl. Stavanger Sjøfartsmuseum) samarbeidet med Avaldsnesprosjektet om undersøkelser i havneområdet. Arkeologisk museum har også vært involvert i å undersøke strukturer på land som kan ha sammenheng med havneaktiviteter.

Det er gjort mange spennende og viktige funn både på land og i sjøen, spesielt fra den hanseatiske perioden. Hanseatenes tilstedeværelse på Avaldsnes var fra ca 1350 – 1500. I november 2012 fant marinarkeologene også den ytre havna til selve kongsgården. Så langt kan vi følge den tilbake til 1100-tallet.

I 2009 ble Havneprosjektet på Avaldsnes koblet sammen med prosjektet Hansa: The Hanseatic Expansion in the North Atlantic, et samarbeid mellom Universitetet i Wien og Queen´s University i Belfast.

Se: German trade in the North Atlantic (c. 1400-1700). Eds.  N. Mehler, M. Gardiner, E. Elvestad (2019)

Les mer:
HER FINN ARKEOLOGANE TRULEG HAMNA TIL HÅKON HÅKONSSON (NRK 2012)
FANT HAVNEN TIL AVALDSNESKONGSGÅRDEN (Aftenposten 2012)
HANSEATER AVSLØRT AV AVFALLET. (Aftenposten 2011)
UNIKE KULTURMINNER VASKES BORT (Stavanger Aftenblad 2010)

 

FORSKNINGSPROSJEKTET: «AVALDSNES – MAKTENS HAVN»
Juni 2019 ble forskningsprosjektet Avaldsnes – Maktens Havn, lansert på Avaldsnes. Samtidig overrakte Sparebankstiftelsen SR bank en flott gave på kr 500 000 til prosjektet.

Avaldsnes – Maktens Havn kombinerer arkeologi og teknologi fra offshoreindustrien i en forskningsundersøkelse som skal få fram ny kunnskap om hvilken rolle havneområdet spilte for det maritime maktsenteret Avaldsnes gjennom 3000 år.

Undersøkelser av monumentene som ligger langs Karmsundet, vil være en del av prosjektet.

Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger maritime museum, Arkeologisk museum, UiS, Avaldsnesprosjektet, Saga Subsea og Geopluss.

Fra 2020 – 2022 har Avaldsnes – Maktens havn prosjektet flere ganger vært på Avaldsnes for å gjennomføre geofysiske undersøkelser både på land og i sjøen. De har kartfestet og dokumentert det som er synlig på markoverflaten, og samlet inn data fra havnbunnen for å lage en plan for videre undersøkelser av kongenes og hanseatenes havn.

To doktorgradsprosjekter er tilknyttet prosjektet: En nærings PhD, finansiert av Norges forskningsråd, som tar for seg bruk av geofysiske metoder fra oljeservicenæringen for å kartlegge omfanget av arkeologiske spor på sjøbunnen. Det andre doktorgradsprosjekt, finansiert av Arkeologisk museum, skal se på den rollen regionen spilte i utviklingen av vikingtidens skipsteknologi. Her står Karmøys skipsgraver Storhaug og Grønhaug svært sentralt.

I juni 2022 gjennomførte Arkeologisk museum de første undersøkelsene av skipsgraven Storhaug som er Skandinavias eldste skipsgrav. Forprosjektet foretok både geofysiske undersøkelser og arkeologiske prøvegravninger. Forprosjekt som skal danne grunnlag for å vurdere videre undersøkelser og eventuell rekonstruksjon av Storhaug.

Mai 2022  vedtok Karmøy kommunestyre «Plan for ivaretakelse av skipsgravene ved Karmsundet»

Pengegave til  Avaldsnes-Maktens havn i 2022
2. mars 2022 var en stor dag for Avaldsnes – maktens havn. Da ble det offentliggjort at prosjektet fikk en milliongave fra oslomannen Per Sand som har jobbet med shipping og sjøfart hele sitt liv.

Midlene skal også annet brukes til å forske mer på vikingtidenes skipsteknologi samt gjennomføre undersøkelser under vann og på land i havneområdet.

Se:
Avaldsnes – Maktens havn, artikkel i Haug ok heidni
Nettside: «Avaldsnes – Maktens havn»
Facebook: «Avaldsnes – Maktens havn»
Plan for ivaretakelse av skipsgravene ved Karmsundet

Les mer:
Får milliongave til Viking-forskning, Dagsavisen
Pengegave til Avaldsnes, NRK
Stor gave til Arkeologisk museum
Oi oi oi oi her er det noe.  (Haugesunds Avia)
Under vannflaten her ligger det et godt bevart middelalderskip (TV Haugaland)
Funn av middelalderbåt på Avaldsnes. (NR Rogaland)
Maktens havn, før nå og for alltid. (Maritimt Forum)
Skal utforske maktens havn på Avaldsnes (Stavanger Aftenblad)
Nå skal de heve skipet (Haugesunds Avis)
Dette er virkelig et drømmeprosjekt. (Karmøynytt)

 

KARMØYSEMINARET
Fra 1993 – 2004 organiserte Avaldsnesprosjektet en seminarserie kalt Karmøyseminaret. Ni seminarer ble gjennomført, og foredragsholdere fra hele Norden, samt internasjonale forskere, deltok. Foredragene ble publisert i egne bøker, og seminarrekken satte Avaldsnes og Karmøy på den arkeologiske dagsordenen for alvor.

I september 2022 ble tradisjonen med Karmøyseminaret tatt opp igjen da seminaret Herre og drott – konge og sjøkonge ble gjennomført. Meningen er at det skal arrangeres nye Karmøyseminarer annet hvert år i tida fraomover.

TORMOD TORFÆUS STIFTELSEN
Avaldsnesprosjektet  hadde opprinnelig oversettelsen av Torfæus sin norgeshistorie Historia rerum Norvegicarum på programmet. Dette arbeidet ble for omfattende. I 2001 blei det oppretta en egen Tormod Torfæus stiftelse som blant annet står for oversettelsen av Torfæus sitt hovedverk Historia rerum Norvegicarum fra latin til norsk.

De to siste av sju bind ble lansert på Nasjonalbiblioteket i Oslo i 2014.

FORMIDLING AV NY KUNNSKAP
Formidling har vært – og vil være – viktig for Avaldsnesprosjektet. Det har vært et uttalt mål at den kunnskapen vi får, skal formidles til et bredt publikum gjennom utstillingene i Nordvegen Historiesenter, historiske seminar, bøker, artikler, media etc.

Det er nå opprettet et eget FORSKERROM i Nordvegen Historiesenter der vi ønsker å gi fortløpende formidling av den nye kunnskapen som kommer fram gjennom blant annet Kongsgårdprosjektet og Havneprosjektet.

PUBLIKASJONER
En del av det som er gjort via forsking og kunnskapsinnhenting, kan du lese om på disse sidene. For mer dyptpløyende informasjon, se egne publikasjoner:

BØKER, AVHANDLINGER
De glemte skipgravene, Makt og myter på Avaldsnes (Arnfrid Opedal, AmS, 1998)
Kongens Død i et førstatlig rike. Skipsgravritualer i Avaldsnes-området og aspekter ved konstituering av kongemakt og kongerike 700-950 e.Kr. (Arnfrid Opedal, Doktorhgradsavhandling, UiO, 2005)
Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-områdets politiske rolle 600 – 1000. (Unipub, 2010)
Historier fra en annen virkelighet. Fortellinger om bronsealderen ved Karmsundet (Lise N. Myhre, AmS, 1998)
Trialectic Archaeology: Moments and space in Southwest Norway 1700 – 500 BC. (Lise N. Myhre, AmS 2004)

KARMØYSEMINARENE:
Rikssamling og Harald Hårfagre, Karmøyseminaret 1993
Nordsjøen – handel, religion og politikk, Karmøyseminaret 1994/1995
Rikssamlingen – høvdingmakt og kongemakt, Karmøyseminaret 1996
Havn og handel i 1000 år, Karmøyseminaret 1997
Fiender og forbundsfeller – regional kontakt gjennom historien, Karmøyseminaret 1999
Skjulte havner – forhistoriske havneanlegg, Karmøyseminaret 2001
Den nordiske histories fader, Karmøyseminaret 2002
Mellom Vinland og Ringenes Herre, Karmøyseminaret 2004

ARKEOLOGISKE RAPPORTER
Eit forskingsprosjekt på Avaldsnes, Rapport frå Arkeologisk museum i Stavanger, 1994. AmS, Red. Arnvid Lillehammer
Husøy – palaeoecology and prehistory of a small island in the SW coast of Norway, Ams 1997. Inge lindblom, AsbjørnSimonsen, Leiv Solheim,
Maritim-arkeologiske forundersøkelser av middelalderhavna på Avaldsnes, Karmøy. AmS 2001,  Red. Endre Elvestad og Arnfrid Opedal
Rapport om Arkeologiske undersøkelser av tre gravanlegg og restaurering av en gravhaug på Avaldsnes prestegård, 2001, AmS (Ragnhild Sjurseike)
Rapport. Marinarkeologisk registrering, Stutøy og Midtøy, Karmøy kommune, 2003. Stavanger museum, Endre Elvestad
 Avaldsnesprosjektet. Registreringer av Kongshaug og Gloppe 2005, Ams. Henriette Hafsaas
Avaldsnesprosjektet. Registreringer på prestegården Avaldsnes, 2006. AmS. Henriette Hafsaas

KONGSGÅRDPROSJEKTET AVALDSNES
Rapport Arkeologisk Utgravning, Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, Egil Marstein Bauer og Mari Arentz Østmo, Kulturhistorisk museum, UiO, 2013
Avaldsnes – A Sea-Kings’ Manor in First-Millennium Western Scandinavia.  Ed. Dagfinn Skre. Series:Reallexikon der Germanischen Altertumskunde – Ergänzungsbände 104

TORMOD TORFÆUS   
Tormod Torfæus, ei innføring. Torgrim Titlestad, Erling Skjalgsonsselskapet 2001
Norges Historie, bind 1 – 3, (norsk oversettelse av  Historia rerum Norvegicarum) av Tormod Torfæus. Eide Forlag.
Norge Historie, bind 4 – 7, (norsk oversettelse av  Historia rerum Norvegicarum) av Tormod Torfæus. Vigmostad/Bjørke forlag

——-

Finn kulturminner i din egen kommune:
RIKSANTIKVAREN KULTURMINNESØK

TEMAKART ROGALAND – KULTURMINNER

Sist oppdatert november 2022

Back