Drakeskip

Tekst Marit Synnøve Vea

DRAKE (dreki – m.pl. drekar)
Drakeskipene var store langskip utstyrt med utskårne hoder av draker og andre magiske vesener. Dette var skip for høvdinger og konger. Når et skip hadde drakehode, var dette et visuelt budskap om eierens status.

Blå seil ved rå
bar de i blåsten,
kongens draker;
dyr var ferden.
Og skuter som kom
vestfra, seilte
den veg som ledet
gjennom Limfjords brenning
(Knutsdråpa, Olav den helliges saga)

FLERE SKIPSTYPER KUNNE KALLES DRAKE
Draker var store skip, fra 25 rom og oppover. Betegnelsen drake kunne brukes både om «skeider» og «busser». Det var forekomsten av et drakehode i stavnen som avgjorde om et skip kunne kalles drake.

The word dreki for a ship derives from the practice of placing carved dragonheads on ships, and is part of a group of words from the same semantic field used by poets of such ships, but there is no evidence that it was a tecnical term for any particular type of ship. (Judith Jesch, Ships and men in the late Viking Age, 2001).

Betegnelsen på denne første klassen av storskip var i eldste tid drake, senere kommer andre til. Det er all sannsynlighet for at den draken som Harald Hårfagre bygget på Vestlandet har målt 30 rom. D.v.s. at utviklingen til større skip enn Gokstadskipet i alle fall på Vestlandet er skjedd lenge før 900. (Shetelig&Brøgger: Vikingeskipene, 1950)

DRAKEHODET (drekahofud)
Drakehodet skulle sette støkk i fiender, men hadde også en magisk funksjon: Det skulle beskytte skip og mannskap mot de onde maktene som fantes både på land og sjø. I den islandske lovsamlingen Grágás står det at drakehodet skulle tas av skipet når det nærmet seg hjemlige trakter, slik at de hjemlige landevettene ikke ble skremt. (Grágás ble brukt fra ca 930 og skrevet ned ca 1117)

Drakehodet gjør skipet lett gjenkjennelig. Det viser tydelig hvem som er lederen og hvor lederen er i et slag. Drakehodets symbolske funksjon forsterkes ved at skipet ofte får navn etter det magiske dyrehodet som står i stavnen.

Draken – ormen – (kanskje modellert etter Midgardsormen?) var et hovedmotiv for de fyrstelige langskipene, men også andre magiske vesener fikk plass som drakehoder på enkelte skip. Etter at kristendommen ble innført, overtok kristne navn og symboler etter hvert den magiske rollen som de gamle norrøne vesenene hadde hatt tidligere.

Sagaer og kvad forteller om drakeskip med vakkert utskårne fabeldyr i stavnen og hale i akterstavnen. Noen skip skal også ha hatt drakehoder både i forstavn og akterstavn. Det finnes også billedlige framstillinger av drakehoder. I det arkeologiske materialet er det ikke bevart noen drakehoder som vi vet har vært plassert på et skip.

Fra Ladyskipet er det imidlertid bevart mankekrøller av jern som har prydet stavnen. Trolig har selve drakehodet vært av tre. Det er nå borte, men vi kan ane hvordan det har vært ved å se på et drakehode fra en støpeform til metallsmykker fra Birka.

SKIPSFLØY/VÆRVISER (veðrviti)
I Norden har vi bevart 8 skipsfløyer fra perioden 1000 – 1300, de fleste laget av forgylt bronse.

Sagatekstene forteller at forgylte skipsfløyer var maktsymbol som markerte store hærskip. De var plassert i forstavnen og fungerte som skipseierens merke. Kanskje hadde skipsfløyer i stavnen på et skip samme funksjon som et drakehode.

ORMEN LANGE – DET MEST KJENTE AV ALLE DRAKESKIP
Det er store, kraftige krigsskip som roses høyest i sagaen. Det mest sagnomsuste av dem alle er Ormen Lange som Olav Tryggvason lot bygge i 999. Ideen til å bygge Ormen Lange fikk Olav i Hålogaland, der han tok skipet fra Raud den Ramme etter å ha drept eieren. Det kan virke som det var i Nord Norge disse skipene først ble utviklet.

«Den draken som Raud hadde eid, tok kong Olav og styrte sjøl, for det var et mye større og finere skip enn Tranen. Framme hadde det et drakehode, og akter en krok som så ut som en hale; begge nakkene og hele stavnen var lagt med gull. Dette skipet kalte kongen Ormen, for når seilene var oppe, kunne de gå for å være vingene på draken, og det var det fineste skipet i hele Norge. (…)

Skipet var langt og bredt, det var høyt opp til relinga og bygd av svært tømmer. (…..) Det var en drake, bygd slik som Ormen, som kongen hadde hatt med fra Hålogaland; men dette skipet var mye større og mer forseggjort på alle måter. Han kalte det Ormen Lange, det andre for Ormen Stutte. Det var 34 rom på Ormen Lange. Hodet og kroken var helt forgylte; og det var like høyt til relinga som et havskip. Det er det beste skip som har vært bygd i Norge og det som har kostet mest” (Olav Tryggvasons saga).

ORMEN LANGE – BUSSE ELLER SKEID?
Sagaen beskriver Ormen Lange som et stort havgående drakeskip, der havskipets egenskaper er kombinert med krigsskipets behov for roere og årer.

Det store, kraftige langskipet Ormen Lange var verken den raskeste seileren eller det beste rofartøyet i kongens flåte. Likevel forteller sagaen at: «Det er det beste skip som har vært bygd i Norge og det som har kostet mest.» Ut fra beskrivelsene i sagaen virker det som Ormen Lange var en busse, men i et skaldekvad kalles skipet også for en skeid.

STØRRELSEN PÅ ORMEN LANGE
Ormen Lange hadde 34 rom, dvs. 68 halvrom/årer.

Om mannskapet sier Snorre at: «Det var åtte menn i hvert halvrom på Ormen, og de var valgt ut én etter én. 30 var i forrommet.» Skal vi tro Snorre, så hadde Ormen Lange et mannskap på 574 mann.

Det anslås at Ormen Lange har vært mellom 47 m – 48 m langt. Noen mener enda til at skipet har vært opptil 57 m langt, avhengig av hvilket alenmål som har vært brukt.

OM SKIPSNAVN OG DRAKEHODER – NOEN EKSEMPLER
Harald Hårfagres Draken hadde orm/drake i forstavnen og hale i akterstavnen.
Olav Tryggvason hadde et skip kalt Tranen, trolig fordi den var høy i stavnene slik at skipet lignet en langhalset fugl.
Olav den helliges Visunden hadde et oksehode prydet med gull i forstavnen og i akterstavnen en hale.
Olav den helliges Karlshovden hadde i forstavnen et mannshode som kongen selv hadde skåret ut, ”… og det hodet ble siden ført på de skip som høvdinger styrte…”
Eiriks Jarls Barden (betyr Skjeggen) hadde et Torsbilde i forstavnen, dette ble siden erstattet med et kors.

SAGEN FORTELLER OM DRAKESKIP OG STØRRELSE
Håkon Jarls skip
Håkon Jarl hadde en drake på 40 rom

Knut den mektiges drakeskip
Danskekongen Knut den mektige hadde et skip på hele 60 rom. Dette er det største vikingskip som er nevnt i sagaen.

Knut den mektige hadde rustet hæren sin til å fare fra landet; han hadde en diger hær og svære skip. Sjøl hadde han en drake som var så stor at det var seksti rom i den; hodene på den var gull-lagte. Håkon jarl hadde en annen drake, den hadde førti rom, der var også hodene forgylte, og alle seilene på begge var stripete med blått og grønt og rødt. Alle skipene var malt ovenfor vannlinja, og all redskapen på skipene var av fineste slag. (Olav den helliges saga)

Harald Hardrådes busseskip Ormen
Harald Hardråde lot bygge en stor busse på 35 rom. Kongen valgte selv ut alt utstyr, seil, liner, ankere og ankertau.

«Han lot bygge et skip om vinteren ute på Ørene; det var et busseskip. Dette skipet ble gjort av samme størrelse som Ormen Lange, og det ble gjort så omhyggelig som mulig på alle måter. Foran var det et dragehode og akter en krok, og nakkene var gullbelagte. Det hadde 35 rom og var stort i forhold til det, og meget vakkert. Kongen lot alt utstyret på skipet velge omhyggelig, både seil og rigg, anker og ankertau.» (Harald Hardrådes saga)

Tjodolv skald forteller om hvordan folk stod og så når skipet forlot Nidaros ca 1060:

Lørdag kaster fyrsten
det lange landtjeldet
der hvor de fagre kvinner
kan se Ormen gli fra byen.
Vest fra Nid styrer
kongen det nye skipet
når den fører sytti årer.
Svennenes årer faller
med lyst ned i sjøen.  (Harald Hardrådes saga)

Magnus den gode hadde ei 30 sesse
Ut skjøt du, høvding, di snekke,
og stolt skrei fram på havet
skipet med tretti benker,
i blåsten rærne knakte.
Stiveste masta, konge,
storstormen over deg bøyde.
Men djerve hirdmenn firte
først i Sigtuna seilet.  (Tjodolv skald, Magnus den godes saga)

Om Håkon Håkonssons mange storskip:
Kristsuden 
Håkon Håkonsson fikk bygget Kristsuden rundt 1260. Skipet er nevnt som det største bygget i Norge. Kristsuden hadde 37 rom, dvs 74 årer. Sagaen forteller at størrelsen gikk ut over sjødyktigheten. Det anslås at Kristsuden var ca 52m lang. Håkon hadde også mange andre storskip i flåten sin:

Draken
….det var ei velbudd tjuefem-sesse, med gylte hovud, og hadde namnet Draken….. (Soga om Håkon Håkonsson)

Håkon bygget flere skip som var mye større enn Draken, men dette skipet ble regnet som svært sjødyktig og svært vakkert. Da kongen seilte Draken til Øst-Norge i 1226, ble det kjent som en av de beste seilerne i kongens flåte. Det seilte bort fra alle de andre skipene.

Mariasuden
Det var ein drake på 30 rom og det finaste av alle dei skipa som hadde vore bygde i Noreg. Hovuda og svirane var gullagde, seglet var sett med fagre bilete. Kong Håkon hadde óg andre storskip som var framifrå velbudde. I solskinet var det å sjå til mest som det brann eld på hovuda og vindfløyane og dei gylte skjolda som var ved stamnane.

Som Sturla kvad:
Gull kunne ein sjå, gjevmilde fyrste
i seglet på draken din,
i herlege bilete;
dei raude hovud lyfte seg.
Gullet raudfarga alle skjold
på den gilde flåten.
Eld tyktes brenne av det storslegne gull
på alle skjold ved skipsstamnane (Soga om Håkon Håkonsson)

Krossuden
Kross-suden skal ha vært på 35 rom. Skipet var svært høyborda. Det var 9 alen fribord på Kross-suden.
«Då Kross-suda kom i leia mellom dei andre skipa, gjekk borda på henne jamhøgt med tjeldsåsane på dei andre skipa og Olavssuda. Bordet på Kross-suda var ni alner ovafor sjøen. Dette skipet var mykje større enn alle dei som var der, og enda sa gamle menn at dei aldri hadde sett så mange store skip i ein leidang.» (Soga om Håkon Håkonsson)

Andre skip i Håkon Håkonssons flåte
«Kong Håkon hadde då Olavsuda, og unge-kongen Draken, Knut Jarl hadde Draksmarka, herr Sigurd kongsson Rygjabranden, Peter frå Giske Borgundarbåten, og Ogmund Krøkedans hadde Gunnarsbåten. Bård av Hestbø hadde og eit stort skip, og det var mange andre storskip.» (Håkon Håkonssons saga)
————

FRA UTENLANDSKE KILDER
Om Svein Tveskjeggs flåte
Flåten drar til England for å hevne massakren på danene.

This army embarked in tall ships, each of which had a distinctive badge designating its commander. Some had at the prow figures of lions, bulls, dolphins, men, in gilt copper; others bore at their mast-head birds spreading their wings and turning with the wind; the sides of the ships were painted in various colours, and the bucklers of polished steel were suspended along them in rows. (…)
(Emmæ reginæ Encomion, apud Script. rer. Normann. p. 168. Saxon Chron)

Om bruk av banner
On landing in England, the Danes, falling into battalions, unfurled a mystic standard, termed by them the Raven.

It was a flag of white silk, in the centre of which appeared the black figure of a raven, with open beak and outspread wings; three of king Swen’s sisters had worked it in one night, accompanying their labour with magic songs and gestures. (Emmæ Encom., p. 170.)

Back