Middelalder (1100 – 1537 e. Kr.)

Tekst: Marit Synnøve Vea

Etter at Sigurd Jorsalfar døde i 1130, ble det rivalisering mellom folkegrupper og kongsemner. Avaldsnes var en bastion for birkebeinerne fram til 1205. I 1207 hører vi at baglerne har kontroll over Vestlandet like til Boknafjorden sør for Karmøy. Birkebeinerprinsen Håkon Håkonsson er da i deres makt.

1200-TALLET, NORGES STORHETSTID
Etter at Håkon Håkonsson ble tatt til konge i 1217, bare 13 år gammel, ble det slutt på borgerkrigene. Norgesveldet var på det største i hans regjeringstid, landet opplevde en kulturell blomstring, og Håkon hadde nære kontakter med europeiske kongehus. Håkon var også på tale som tysk-romersk keiser.

Håkon Håkonsson gjennomførte mange byggearbeider. Han stod også for byggingen av et stort kongsgårdanlegg på Avaldsnes. Olavskirken, som fremdeles står, er en del av dette kongsgårdanlegget. I et pavebrev av 1247 heter det at kong Håkon Håkonsson selv skal få rett til å velge prester til de kirker han og hans forfedre har reist på sine 3 kongsgårder, og til dem han selv kommer til å grunnlegge. Ved alle andre kirker hadde biskopene denne retten.

AVALDSNES KONGSGÅRD I MIDDELALDEREN
I 2012 fant arkeologene, helt uventet, ruiner av middelalderens kongsgård. Ruinen lå under to meter påkjørt matjord, ytterst på brinken av kirkeplatået. Inntil ruinen på Avaldsnes ble funnet, trodde man at kongsgårdene i Bergen, Tønsberg og Oslo var de eneste i middelalderens Norge som var bygget i stein.

Funnet av et befestet kongsgårdanlegg på Avaldsnes gjør at vi må oppgradere den rollen Avaldsnes spilte for kongemakten i høymiddelalderen. Vi må også oppjustere kongens ambisjoner for å bygge opp en statsadministrasjon.

Juni 2017 begynte Kongsgårdprosjektet, ledet av Universitetet i Oslo, å grave fram ruinen. Utgravningene fortsatte fram til 13. oktober.

Utgravningene har bekreftet at det er selve hovedbygningen i middelalderens kongsgårdanlegg som nå er funnet.  Ca. 25 m av bygningen er gravd fram utenfor kirkegården, men den fortsetter fram mot Olavskirken.  Inne på kirkegården er det også funnet kraftige murer etter et stort forsvarstårn.

Hovebygningen har hatt tre etasjer i stein, inkludert kjelleren under den sørlige delen. Kjelleren ble brukt som lagerrom, kanskje både for skatt innbetalt i naturalia og for handelsvarer. Handel var viktig, og vi vet at kongsgården eide et skip kalla Avaldsnesbussen som seilte på England og drev handel på vegne av kongen.

I etasjen over var det kjøkken, verksteder og arbeidsrom. I øverste etasje lå den representative hallen og andre rom som kongen brukte når han var på Avaldsnes. Bygningen ender i et høgt forvsarstårn.

I tillegg til å huse kongelige residenslokaler og administrasjon, hadde hovedbygningen forsvarsfunksjoner. Tårnet var 2 m bredere enn selve bygningen. Det gjorde at man fra toppen kunne beskyte angripere som kom seg fram til murene. Det er mulig at kirkens høye vesttårn også opprinnelig hadde skyteskår til bruk mot angripere.

Fra tårnet går en overbygd gang, kanskje i to etasjer, fram til kirkekoret. Fasadeveggen fra sør og fram til kirken er 70 m. Selve hovedbygningen, inkludert tårnet, er ca 51 meter.

Så langt kan det se ut som selve forsvarstårnet ble reist av Håkon Håkonsson samtidig med Olavskirken, og at Håkon V Magnusson fortsatte med hovedbygningen som stod ferdig en gang rundt 1300.

Det er bevart flere kongebrev fra Avaldsnes. Brevene ble trolig skrevet i denne bygningen.

I Pakterhagen vest for kongshallruinen ble det under utgravningene i 2012 funnet en hellelagt gangveg.  Den går parallelt med veggene i kongsgårdruinen. Det var trolig denne gangvegen kongen brukte når han skulle gå inn i kirken.  Døra i vest var kongens inngang.

Se mer om utgravningene:
Minst to sider av norgeshistorien må skrives om. Haugesunds Avis
Kongsgård funnet på Avaldsnes, NRK Kveldsnytt
Et betydelig bidrag til norgeshistorien, NRK Rogaland
Fant Håkon Håkonssons kongsgård 

HEMMELIG GANG OPPDAGET I 1986
Det fantes historier om flere ”hemmelige ganger” på Avaldsnes, de fleste mente dette bare var gamle sagn.

I 1986 foretok Arkeologisk museum i Stavanger en kortvarig arkeologisk undersøkelse på parkeringsplassen sør for kirken. Museet fant da virkelig en hemmelig gang som gikk i retning av kirketårnet og bøyde av mot Karmsundet. Ca 36 m av denne «lønngangen» ble avdekket før arbeidet ble avbrutt på grunn av et kraftig regnvær. En slik gang er enestående i Norge. Den nærmeste parallellen er gangen mellom bispegården og kirken på Skálholt på Island.

Undersøkelsene i 2017 viser at den hemmelige gangen ender inne i den nyoppdagede kongsgårdbygningen. Vi antar at gangen har vært en fluktrute til bruk i ufredstider.

SE DIGITAL REKONSTRUKSJON AV KONGSGÅRDEN FRA MIDDELALDEREN. ARKIKON 

OLAVSKIRKEN BLIR KOLLEGIATKIRKE
Håkon V Magnusson, sønnesøn av Håkon Håkosson, gjorde Olavskirken til  en av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. En kollegiatkirke var et sted der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen og Tønsberg. I dag er Olavskirken på Avaldsnes den eneste kollegiatkirken som fremdeles står.

OLAVSKIRKEN BYGGET PÅ HEDENSK KULTSTED
Olavskirken skal være bygget på et hedensk kultsted med tre eller fem kjempesteiner. Skriftlige kilder forteller at en av steinene var 8.2 m  høy. I dag står bare den 7,3 m høye bautaen «Jomfru Marias Synål» på sin opprinnelige plass. Navnet kommer av runeinnskriften: «Mikjall Mariu Næstr».  (Erkeengelen Mikael nest etter jomfru Maria i rang.)

Sagnet forteller at dommedag kommer når denne bautasteinen rører kirkeveggen, derfor har avaldsnesprestene i ly av nattemørket hogget biter av toppen og slik har de reddet verden fra undergang. Også Håkon Håkonsson hadde respekt for denne steinen: Kirkeveggen ble nemlig skrådd for å hindre kontakt med bautaen.

OLAVSKIRKEN SOM PILEGRIMSKIRKE
Under Håkon Håkonssons kroning ville biskopene at kongen skulle ta landet i len av Olav den hellige og kirken. Men kong Håkon nektet å ha hellige Olav som overkonge. Likevel viet han kirken på Avaldsnes til St. Olav.

Fra sagalitteraturen hører vi at Håkon Håkonsson svarer den gamle birkebeineren Helge at Gud, Jomfru Maria og hellige Olav er hans ombudsmenn. Vi vet at kirken i katolsk tid hadde både et Olavsalter og et alter som var viet til Jomfru Maria. Kanskje hadde kirken også et alter for Mikael.

Adam av Bremen forteller rundt år 1075 at den fremste pilegrimsvegen nordover til Nidaros var skipsleden. Olavskirken på Avaldsnes var et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til St. Olavs gravsted i Nidaros. Et eget sålehus ble bygget for å huse pilegrimer og andre reisende.

Men pilegrimene kom også til Avaldsnes landevegen, noe navn som «Fegensbrekkå» (det første stedet man så kirken) og «Munkaskaret» vitner om. På Torvastad, et par km nord-vest for Olavskirken finnes en egen Olavskilde der pilgrimer satte ned kors og bad om helbredelse. Flere sagn om St. Olav er knyttet til Avaldsnesområdet.  (Se. Olavssegner)

MIDDELALDERHAVNA PÅ AVALDSNES

KONGSGARDENS HAVNEOMRÅDE FUNNET
I perioden 1998 – 2012 gjennomførte Sjøfartsmuseet i Stavanger ulike marinarkeologiske undersøkelser i  havneområdet på Avaldsnes. Også Arkeologisk museum bidro med å undersøke strukturer på land som har sammenheng med havneaktiviteter. I 2000 ble det funnet en meget godt bevart middelalderhavn. Dette er første gang det er funnet en havn på en kongsgård i Norge. De mest iøyenfallende sporene var etter hanseatenes virksomhet.

I 2009 ble havneundersøkelsene på Avaldsnes koblet sammen med et Hansa prosjekt som foregikk i regi av Universitetet i Wien og Queen´s University i Belfast.

Da man i 2012 skulle forsøke å avgrense hanseatenes havneområde, kom marinarkeologene over et eldre havneområde som går tilbake til kong Sverres og Håkon Håkonssons tid, dvs fra sist på 1100-tallet fram til ca 1250.

Se: Her finn marinarkeologen truleg hamna til kong Håkon den fjerde

HANSEATENE PÅ AVALDSNES
Fra yngre romertid og utover i år 1000 gikk samhandelen mellom Norge og Mellom Europa over Nordsjølandene. Etterhvert ble denne handelen overtatt av «Hansabyene» som hadde stor økonomisk og militær makt. Benevnelse hansa dukker opp i dokumenter fra England, Flandern og tyske handelsbyer på begynnelsen av 1100- tallet, hvor kjøpmennene organiserte seg i hver sin » Hanse «.

I sagaen siteres en tale kong Sverre skal ha holdt i Bergen 1186. I talen takker han engelskmennene som kommer hit med «lerret eller lin, voks eller kjeler.». Folk fra Orknøyene, Hjaltland Færøyene og Island, «som har brakt hit til dette land alle de ting som ikke kan unnværes og som dette land har nytte av.»

Så sier han videre: «Men de tyske menn som har kommet hit i stor mengde og med store skip, vil flytte herfra smør eller skrei – og av den utførsel kommer stor landskade – i stedet kommer det vin som folk har gitt seg til å kjøpe, både mine menn, bymenn og kjøpmenn. Av dette kjøp er det kommet meget ondt og ikke noe godt. Mange har for den saks skyld mistet livet, noen lemmene….»

Hanseatene var aldri velsette, men de kom ikke bare med vin. De kom med andre varer Norge hadde behov for, så som korn, malt, mjøl og salt.

I boka «Den norske so» fra 1584, skrevet av en tysker, heter det at hanseatene hadde sin første handelsstasjon i Norge på Nothaw, men fordi de ble ille plaget av sjørøvere ved Nothaw, flyttet de kontoret lenger inn i landet til et tryggere sted, nemlig Bergen.

SPOR PÅ LAND OG I SJØEN
I havneområdet på Avaldsnes er det mengder av arkeologiske spor, både på land og i sjøen: Naust, bryggefundament, fortøyningsrøyser, ballastrøyser og mengder av keramikk etc. Det er også funne flere skipsvrak, blant annet et ca 22 m langt middelalderfartøy fra siste del av 1300-tallet. Dette fartøyet er et av de best bevarte middelalderfartøyer i Europa.

Så langt har vi bare foretatt en overflatisk undersøkelse. Det kan ta inntil 20 år å gjennomføre en skikkelig arkeologisk undersøkelse av havna på Avaldsnes.  I sjøen ligger et ca 2.5 m tjukt mudderlag. I den øvre delen av mudderet finner vi mengder av keramikk fra middelalderen. Hva som ligger nedover i mudderlaget, vet vi ennå ingen ting om.

NOTHAW
Gamle dokumenter og kartmateriale plasserer den hanseatiske handelsstasjonen Nothaw/Notau i Karmsundet, og i hundre år har folk spekulert på hvor Nothaw lå. Folk flest mente at den lå ved Bukkøy like nedenfor kirken, der stedsnavnet Nottå og Nåttåhavn ennå er bevart. Dette er i realiteten to gode havner som ble brukt så lenge det gikk seilskuter langs kysten vår. Der lå de nattestider i dårlig vær og ventet på at den sterke Salhustrømmen to kilometer lenger nord, skulle roe seg.

NOTHAW/NOTAU ER FUNNET
Mengdene av tysk og nederlandsk keramikk som ligger i det øvre mudderlaget, gjør at vi nå kan slå fast at den hanseatiske handelsstasjonen Notau/Nothaw endelig er funnet og ligger inkludert i kongens havneområde på Avaldsnes.
Se: Hanseatenes Notow og de arkeologiske undersøkelsene i havneområdet på Avaldsnes. 2016

AVALDSNES – KONGELIG FRIHAVN?
Nothaws sentrale plassering midt i skipsleia, kongsgården på Avaldsnes, det kongelige kapellet og Avaldsnes sin funksjon som møtested for lagtinget fram til første halvdel av 1300-tallet, kan ha vært avgjørende for at hanseatene overvintret her. Bergen ble etter hvert konsolidert som Norges første virkelige hovedstad, og det skjedde en byutvikling andre steder i Norge. Samtidig som hanseatene fikk sterkere kontroll med den norske eksporthandelen, ble handelen mer og mer konsentrert om byene.

Man skulle derfor tro at Avaldsnes kom til å miste sin betydning som hanseatisk havn, men den hanseatiske keramikken som er funnet på Avaldsnes opptrer nettopp i store mengder på den tida da vi skulle forvente nedgang. En av årsakene til dette kan være at Avaldsnes fikk status som «libero portu Regio»» eller kongelig frihavn.

HANSEATENE BRENNER KONGSGÅRDEN PÅ AVALDSNES
I 1367 kom det til åpen strid mellom hanseatene og Håkon VI. Året etter satte hanseatene fyr på kongsgården. Hanseatene må likevel siden ha kommet til enighet med kongen, for funnene av hansakeramikk som ligger på sjøbunnen utenfor Avaldsnes, dateres helt fram til 1500-tallet. Det ser ut som hanseatene en gang på 1400-tallet overtar den makten kongene tidligere har hatt på Avaldsnes.

SAMTIDSKILDER
Vi har bevart noen få skriftlige samtidsopplysninger om kongsgården på Avaldsnes i middelalderen. Det er bevart flere kongebrev skrevet på Avaldsnes. Det eldste er fra 1297, fem ble skrevet i årene 1308 – 1314, mens Håkon V Magnussons var konge. Håkon V nevner også kongskirken på Avaldsnes i sitt testamentet.

Et annet og mindre hyggelig samtidsdokument er beskrivelsen av at hanseatene brant ned kongsgården, sålehuset for pilegrimer  og andre gårder langs Karmsundet.

» I fredstid herjet og brente de (hanseatene) kongens gårder på Avaldsnes og andre ved Karmsundet, skogene hans ved Selbjørn, husene for fattige reisende mellom Bergen og Karmsund foruten gårder og hus ved Karmsundet, som tilhørte kongens undersåtter. Kongens tap var mer enn 2000 mark brent sølv» ( Oversettelse av klage nr. 8 som kong Håkon VI Magnusson retter mot de østlige Hansabyane i et brev av sommeren 1370. Etter Frode Fyllingsnes.) 

Kongsgården på Avaldsnes ble trolig brukt også etter hanseatenes herjinger. I alle fall utstedte Håkon VI et kongebrev på Avaldsnes i 1374. Dette er det siste kjente kongebrevet som er skrevet her i middelalderen. Da Christian I i 1453 første forhandlinger i Nothaw med den avsatte erkebiskopen av Nidaros, nevnes ikke kongsgården på Avaldsnes. Det ser derfor ut til at Avaldsnes sluttet å være kongsgård en gang mellom 1374 og 1453.

VIKTIGE HENDELSER I MIDDELALDEREN 

1096    Det første korstog mot Jerusalem

1108    Sigurd Jorsalfar drar til Jerusalem med 60 skip

1130    Borgerkrigstid i Norge fram til 1217

1179    Snorre Sturlason blir født

1194    Kong Sverre blir lyst i bann av paven

1200    Inkariket grunnlagt i Peru

1217    Håkon Håkonsson blir konge i Norge, 17 år gammal

1247    Håkon Håkonsson kronet i Bergen etter europeisk skikk

1240    Heimskringla, historien om de norske kongene, av Snorre Sturlason

1263    Håkon Håkonsson blir syk og dør etter slaget mot skottekongen ved Largs

1274    Magnus Lagabøte får vedtatt Landsloven, den første i Norden

1298    Marco Polo kommer tilbake fra sin reise til Kina

1299    Håkon V Magnusson flytter hovedstaden fra Bergen til Oslo

1319    Håkon V Magnusson dør. Norge går inn i personalunion med Sverige

1349    Svartedøden

1368    Hanseatene setter fyr på kongsgarden på Avaldsnes

1397    Kalmarunion. Personalunion mellom Danmark, Sverige og Norge

1483    Martin Luther blir født

1536/37    Reformasjonen i Danmark/Norge.

 

Sist oppdatert november 2022

 

Back