Keltertid (500 f.Kr -0)

Tekst: Marit Synnøve Vea

Første del av jernalderen blir kalt før-romersk jernalder eller keltisk jernalder etter keltere som på denne tida dominerte i Europa. Kunnskapen om jernutvinning når nå fram til Skandinavia. Dette kan skyldes de keltiske folkevandringene. Også germanske folkegrupper begynner sine vandringer.

Enkelte germanske folkegrupper som vi senere møter nede i Europa, hadde en forestilling om at de egentlig kom fra Skandza – et land mot nord. Denne vandringen fra Scandza kan ha begynt i eldre jernalder, og deres antatte vandring nordover i hundreårene etter Kristi fødsel, kan dermed ha vært en vandring «hjem igjen».

NORGE I KELTISK JERNALDER
Kelterne har etterlatt seg fantastiske funn både på Kontinentet og på de britiske øyer. Også i Danmark finner vi spor av keltisk innflytelse. I Norge er keltertida imidlertid preget av funnfattigdom. Noen sier at dette kan skyldes nedgangstider forårsaket av et klimaskifte, en «Fimbulvinter» som vi hører om i norrøne sagn.  Andre mener kelternes framrykking i Europa hindret handel og kulturimpulser mellom Norden og de rike middelhavslandene, men funnfattigdommen kan like gjerne skyldes endrede gravskikker.  

Det er mulig folkestammer i Norge vandret nedover mot kontinentet. Hvis dette er tilfelle, finner vi få fysiske spor av at at de opprettholdt kontakten med sine hjemtrakter. Et unntak fra dette er Kolstøgraven i avaldsnesområdet. Den er en av 2-3 våpengraver fra keltertida i Norge, og den eneste vi kjenner fra Vestlandet.

VÅPENGRAVEN FRA KOLSTØ
En gang i de siste 200 årene av keltisk jernalder ble en stormann eller høvding gravlagt i det vi kaller Oshaugen  på Kolstø, litt sør for selve Avaldsnes. Haugen var opprinnelig en storhaug, 2-3m høy og ca. 25 m i diameter. Den var godt synlig for folk som passerte på Karmsundet.

I 1894 ble gjenstander fra graven hans innlevert til Arkeologisk museum i Stavanger (AmS), sammen med en vikingtids spydspiss som lå i samme haugen. Jernsakene var dårlig bevarte, og kom i skyggen av flottere gravfunn som dukket opp i avaldsnesområdet i tiårene før og etter 1900.

I 1984 kom den danske arkeologen Jørn Lønstrup til Arkeologisk museum i Stavanger (AmS). Han gikk gjennom våpengravene ved museet, og oppdaget at det i graven fra Oshaugen blant annet var et  sverd og en doppsko fra keltertida – en periode som var svært funnfattig i Norge. Per Haavaldsnen ved AmS gikk deretter gjennom materialet fra Oshauggraven.

Haavaldsen kunne konstantere at det også i keltertida var forbindelser mellom Karmøy og resten av Europa. Mannen i Oshaugen må ha vært en spesiell person – kanskje en høvding – og han var gravlagt med fullt våpenutstyr i samsvar med tidens kontinentale mote:

– et kort enegget jernsverd. Kun rester av sverdet og klingen er bevart.

– dobbsko til en sverdslire

– et langt spyd eller en lanse med jernspiss.

– antakelig hadde mannen også fått med seg et skjold.

– En mindre krumkniv av jern. Slike kniver ble lagt ned i keltertidsgraver for å markere høy status.

– Jernfragment av noe vi tror er en torque, en halsring.

Halsringen er meget spesiell. På Kontinentet brukte kelterne slike halsringer i gull eller bronse som høvdingsymboler. Kelterne var den dominerende folkegruppen i Europa, og denne skikken ble etterapet av folk også utenfor det keltiske kulturområdet. På Vestlandet er det blant annet funnet rester av en slik halsring av bronse på Sørbø, Rennesøy og en halsring av jern i Etne.  Krigergraven på Kolstø viser at folk i distriktene rundt Karmsundet også i keltertida hadde kontinentale forbindelser og forbilder.  De fulgte kontinentale moter når det gjaldt våpenutstyr  og klesdrakter, og de utviklet til og med en lokal variant av høvdingsymbolet torque i jern. Slike halsringer av jern er ikke kjent ellers i Europa.

Se: Per Haavaldsen: Den glemte høvdingen. En våpengrav fra eldste jernalder på Kolstø. Frá haug ok heiđni,  2000:3:9–12.

BOPLASS PÅ MUNKHAUG VED AVALDSNES
Det er funnet bosettingsspor, inkludert stolpehull etter bygninger, fra selve Avaldsneset. Men vi vet ikke om hovedgården til den herskende høvdingfamilien lå ytterst på neset i keltertida. I allefall ble det i 2011 funnet spor etter flere bygninger fra keltertid på Munkhaug, dvs ved inngangen til det som i dag regnes som kongsgårdområdet. Var det her mannen eller høvdingen fra Olshaugen bodde?

Boplassen på Munkhaug ble funnet da arkeologer fra Rogaland fylkeskommune gjorde undersøkelser i forbindelse med en reguleringsplan. Her dukket det da blant annet opp mengder av stolpehull og vegg-grøfter etter flere grindbygde hus som ser ut til å ha vært bygget om i løpet av bosettingsperioden. I tillegg ble det i sjaktene funnet flere ildsteder, kokegroper og spor etter noe som kan være en innhegning. Tuftene ligger på et høydedrag med god drenering, og det er fri sikt i alle himmelretninger.

DE MYSTISKE ANSIKTSMASKENE FRA AVALDSNES
Rundt 1800 ble det funnet en forgylt bronsering og to masker av bronse på Avaldsnes. Funnet skal være sendt til  «den antiqvariske Commision i Kjøbenhavn», men det er nå sannsynligvis tapt. Likevel vet vi ganske mye om maskene og armringen, fordi det ble gjort nøyaktige tegninger, og det er omtalt i flere skriftlige kilder.

Den minste masken var 13– 14 cm høy og den største 15–16 cm høy. Ringen hadde en ytre diameter på 17–18 cm og en tykkelse på 1,5–2 cm. Maskene hadde tomme hulrom i øynene. Disse var opprinnelig fylt med innlegg av glass, stein eller et annet materiale. Ringen var prydet med innlegg av farget glass.

Kildene forteller at funnet ble gjort «flere alen (dybt) i Jorden paa Augvaldsnæs».  Frans-Arne Stylegar som har studert dette funnet nøye, mener funnstedet kan være Kjellerhaugen også kalt Kuhaugen. Denne gravhaugen, som ligger ved nedgangen til Nordvegen Historiesenter, ble opprinnelig anlagt i bronsealderen, men maskene og ringen kan stamme fra en sekundær gravlegging i haugen. Kuhaugen som funnsted stemmer også godt med den lokale tradisjonen som forteller at en bonde rundt 1800  gravde i haugen og ble rik, fordi han fant «klaven etter kong Augvalds hellige ku». Denne klaven kan ha vært den omtalte bronseringen.

Men fra hvilken tidsepoke stammer dette funnet?  Både maskene og bronseringen er helt unike. Det er aldri funnet noen klare paralleller, dermed er det også vanskelig å datere funnet. Vi vet heller ikke hvor de opprinnelig kommer fra eller hvilken funksjon de har hatt.

Framstillinger av ansikter har en lang tradisjon som strekker seg fra keltertida og inn i høymiddelalderen. Ved å ta utgangspunkt i stilmessige detaljer på avaldsnesmaskene, foreslår Stylegar sammen med en gruppe forskere at disse kan være fra keltertid eller vikingtid.

Keltertida: Detaljer fra Avaldsnesmaskene kan gjenkjennes i keltisk kunsthåndverk, slik som hårlokker over pannen, punktornerte øyenbryn og øyne som har hatt innlegg av et annet materiale enn bronse. Det er derfor mulig at avaldsnesmaskene kan ha sin opprinnelse enten på keltisk område eller i et keltisk-påvirket miljø.

Vikingtida. Avaldsnesmaskene har trekk som kan gjengjennes i det anglo-irske materialet fra 700/800-talet, blant annet i masker festet til hengekar. Slike kar ble opprinnelig brukt i liturgiske sammenhenger, og vi finner mange av dem på Vestlandet – et resultat av norsk vikingaktivitet på de britiske øyer.

Detaljer i Avaldsnesmaskene kan også knyttes til det skandinaviske vikingtidsmaterialet. Eksempelvis kan utformingen av munnen og den doble rekken av tenner gjenkjennes i de tre hodene på Osebergvognen.  Det samme gjelder den skraverte barten, betoningen av øyenbrynlinjen og snurrebarten.

Les mer:
Gamle funn fra Avaldsnes, – ett svar og flere spørsmål. Arkeologi i nord

To ansiktsmasker og en ring fra Avaldsnes i Rogaland, Academia

UTE I EUROPA
Fra ca 800 f. Kr kontrollerte den keltiske Hallstatt kulturen med utgangspunkt i Østerrike bronsehandelen med middelhavslandene. Fra kjerneområdet i Sentral-Europa ekspanderte kelterne slik at de ca 500 f Kr. hadde kontroll over et område som strakte seg fra Svartehavet til Irland.

På denne tiden er det at navnet Kelto = kelterne første gang blir nevnt i skriftlige kilder fra Middelhavet. På denne tiden er det også at kelterne begynner å bruke jern. Vi går inn i den første del av jernalderen som blir kalt keltertida. Tilgangen til bronse blir nå redusert i Europa.

KELTISK MYTOLOGI
Keltiske guder og myter kjenner vi i dag helst gjennom irske kilder som ble skrevet ned på 1200-tallet. Vi vet lite om den opprinnelige keltiske religionen, men vi tror at den inneholdt element som: Hellige sjøer, druidekultus, spådommer og sterk tro på et liv etter døden. Det ser ut som kelterne kan ha drevet med hodejakt og menneskeofring.

Hellige eiketrær og misteltein henger nøye sammen med druidekulten. Det samme gjør (hvite) okser og (gylne) sigder. Julius Cæsar forteller (ca 50 f Kr) at druidene kunne bruke 20 år på opplæringen sin. De fikk ikke lov til å skrive ned den hellige kunnskapen som måtte overleveres muntlig til neste generasjon. Druidene hadde kontakt med overnaturlige krefter og kunne spå om framtiden. De predikerte at sjelen etter døden dro videre til en annen person eller til ”et annet sted”. Det er også mulig at druidene hadde utviklet et slags kalender- system for viktige religiøse og verdslige handlinger.

KELTISK BÅT MED ÅRER OG SEIL
En båtmodell i gull datert til 100 f. Kr. er funnet nær Lough Foyle. Båten har både årer og mast for seil. Den er trolig lagt ned som et offer til sjøguden Manannan. Han kunne hjelpe mennesker som var i farefull strid ved å sende en båt som kunne styres med bare tanken. Selv red Manannan på bølgene som var hestene hans. Kappen hans var som havet, og han hadde et sverd som kunne hogge gjennom enhver rustning. Dette sverdet var det at Lugh, den lysende, lånte når han dro i kamp på en hest som red like godt over sjø og land.

ROMERNE BLIR DEN LEDENDE MAKTEN I EUROPA
I første halvdel av 200-talet f. Kr seirer romerne over noen keltiske stammer som de kaller gallere. Fra da av var romerne den ledende makten i Italia. Så fikk romerne kontroll over Middelhavet før de rettet øynene mot resten av Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Julius Cæsar (100 – 44 f. Kr) kjempet mot gallerne i åtte år før han la hele Gallia (Frankrike) under seg. Etter den tid ble aldri kelterne en selvstendig politisk faktor.

Etter Cæsars død ble den romerske republikken gjort om til et keiserdømme. Senere herskere blir kalt keiser = Cæsar. Romerriket kom til å dominere den ”kjente verden», ikke bare militært, men gjennom rettsvesen, lovverk og handel, gjennom tro og tankesett.

KELTISK JERNALDER  500 f. Kr. – 0 

 500 f. Kr

             Keltiske folkevandringer sprer kunnskap om bruken av jern Jernalderen starter i Norden. 

             Filosofane Sokrates og Platon i Athen

400 f.Kr

             Aleksander den store (356 – 323) etablerer et imperium og sprer gresk kultur over store område.

             Keltere angriper Roma i 387

300 f. Kr

             Bystaten Roma legger under seg Italia.

             Hannibal av Kartago drar over Alpene med hester og elefanter og angriper romerne

200 f. Kr.

            Romerne blir sterkt påvirket av gresk kultur.

            Romerne legger Kartago i grus 146 f. Kr

100 f. Kr

           Kolstøgraven på Avaldsnes

           Cæsar (100 – 44 f. Kr) tar makten i Romerriket, Cæsar blir myrdet i senatet. 

           Augustus (63 f. Kr – 14 e Kr), den første romerske keiser, blir enehersker i Romerriket

   

0         Kristi fødsel         

Sist oppdatert november 2022

Back