Middelalder (1100 – 1536 e. Kr.)

Ruinen av kongshallen ble bare delvis avdekket. Så langt har vi funnet i overkant av. 50 kvm av underetasjen. Vi vet ikke hvor langt innover i terrenget ruinen går, men grunnfjellet stiger mot nord, og deler av overetasjen må ha vært uten kjeller. Overetasjen var trolig bygget i stein pga. de tykke murene. (Foto Cathrine Glette)

Ruinen av kongshallen ble bare delvis avdekket. Så langt har vi funnet i overkant av. 50 kvm av underetasjen. Vi vet ikke hvor langt innover i terrenget ruinen går, men grunnfjellet stiger mot nord, og deler av overetasjen må ha vært uten kjeller. Overetasjen var trolig bygget i stein pga. de tykke murene. (Foto Cathrine Glette)

Tekst: Marit Synnøve Vea

Etter at Sigurd Jorsalfar døde i 1130, ble det rivalisering mellom folkegrupper og kongsemner. Avaldsnes var en bastion for birkebeinerne fram til 1205. I 1207 hører vi at baglerne har kontroll over Vestlandet like til Boknafjorden sør for Karmøy. Birkebeinerprinsen Håkon Håkonsson er da i deres makt.

Det var Håkon Håkonsson som senere stod for byggingen av Olavskirken på Avaldsnes rundt 1250 da norgesveldet var på sitt største. I et pavebrev av 1247 heter det at kong Håkon Håkonsson selv skal få rett til å velge prester til de kirker han og hans forfedre har reist på sine 3 kongsgarder, og til dem han selv kommer til å grunnlegge. Ved alle andre kirker hadde biskopene denne retten.

KONGSGÅRD I STEIN FRA MIDDELALDEREN FUNNET I 2012
Olavskirken ble bygget som en del av kongsgårdanlegget på Avaldsnes. I 2012 fant arkeologene også helt uventet ruiner av middelalderens kongsgård. Inntil ruinen på Avaldsnes ble funnet, trodde man at kongsgårdene i Bergen, Tønsberg og Oslo var de eneste i middelalderens Norge.

Ruinen ble funnet på platået like sør for Olavskirken, under to meter påkjørt matjord. Plasseringen ytterst på brinken, godt synlig mot Karmsundet, gjør at vi tror ruinen er underetasjen i middelalderens kongshall.

Hallen er reist en gang mellom 1240 – 1319, trolig av Håkon Håkonsson som bygget Olavskirken, eller Håkon V Magnusson som gjorde Olavskirken til en kollegiatkirke. Det er bevart 6 kongebrev som er skrevet på Avaldsnes. Kanskje ble dette gjort i denne hallen?

Kongshallen har hatt en overetasje som trolig var bygget i stein pga. de tykke murene. (1.1m tykke og 1.3m høye) Sannsynligvis har det også vært en forbindelse fra hallen og like fram til kirkekoret. Kordøren slår nemlig utover; et sikkert tegn på at det har vært et rom utenfor.

Det vi i dag kjenner av middelalderens kongsgårdanlegg på Avaldsnes

Det vi i dag kjenner av middelalderens kongsgårdanlegg på Avaldsnes: 1. Ruinen av kongshallens underetasje. 2. Olavskirken. 3. Underjordisk gang. 4. En steinlagt veg i vest. 5. Deler av en steinlagt veg sør for ruinen. 6. En åttekantet bygning som stod sør for kirken, var trolig også en del av kongsgårdanlegget.

I Pakterhagen vest for kongshallruinen ble det funnet en hellelagt gangveg.  Den går parallelt med veggene i ruinen. Det var trolig denne gangvegen kongen brukte når han skulle gå inn i kirken.  Døra i vest var kongens inngang.

KONGSGÅRDANLEGGET PÅ AVALDSNES
Det vi i dag kjenner av middelalderens kongsgårdanlegg på Avaldsnes er:

Ruinen av kongshallens underetasje
Olavskirken
«Lønngangen»
En steinlagt gangveg vest for ruinen
Deler av en steinlagt gangveg sør for ruinen
En åttekantet bygning i stein som stod sør for kirken, var også del av kongsgårdanlegget.

UTGRAVING AV MIDDELALDER RUINEN?
For å sikre ruinen ble den tildekket kort tid etter at den ble funnet.  Vi håper det blir mulig å foreta en skikkelig vitenskapelig undersøkelse av  kongshallen om ikke altfor lenge.  En slik undersøkelse vil  ha stor betydning for å forstå denne viktige delen av norsk historie.

Den hemmelige gangen. En fluktrute til bruk i ufredstider. I grusen ser du dekkhellene som danner

Den hemmelige gangen. En fluktrute til bruk i ufredstider. I grusen ser du dekkhellene som danner «taket» i gangen.(Foto AmS)

Se: Fant Håkon Håkonssons kongsgård 

HEMMELIG GANG OPPDAGET I 1986
Det fantes historier om flere ”hemmelige ganger” på Avaldsnes, de fleste mente dette bare var gamle sagn.

I 1986 foretok Arkeologisk museum i Stavanger en kortvarig arkeologisk undersøkelse på parkeringsplassen sør for kirken. Man fant da virkelig en hemmelig gang som gikk i retning av kirketårnet og bøyde av mot Karmsundet. Ca 36 m av denne «lønngangen» ble avdekket før arbeidet ble avbrutt på grunn av et kraftig regnvær. En slik gang er enestående i Norge. Den nærmeste parallellen er gangen mellom bispegården og kirken på Skálholt på Island.

Undersøkelsene som Kongsgårdprosjektet gjennomførte i 2012, viser at denne hemmelige gangen trolig fortsetter inn i den nyoppdagede kongshallen. Vi antar at den hemmelige gangen har vært en fluktrute til bruk i ufredstider.

OLAVSKIRKEN BLIR KOLLEGIATKIRKE
Håkon V Magnusson, sønnesøn av Håkon Håkosson, gjorde Olavskirken til  en av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. En kollegiatkirke var et sted der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og rådgivere. De andre kollegiatkirkene lå i Oslo, Bergen og Tønsberg. I dag er Olavskirken på Avaldsnes den eneste kollegiatkirken som fremdeles står.

OLAVSKIRKEN BYGGET PÅ HEDENSK KULTSTED
Olavskirken skal være bygget på et hedensk kultsted med fem kjempesteiner. I dag står bare den 7,2m høye bautaen «Jomfru Marias Synål» på sin opprinnelige plass. Navnet kommer av runeinnskriften: «Mikjall Mariu Næstr».  (Erkeengelen Mikael nest etter jomfru Maria i rang.)

JOMFRU MARIAS SYNÅL Sadnet forteller at dommedag kommer når toppen rører kirkeveggen. (Foto Marit S. Vea).

JOMFRU MARIAS SYNÅL
Sagnet forteller at dommedag kommer når toppen rører kirkeveggen. (Foto Marit S. Vea).

Sagnet forteller at dommedag kommer når denne bautasteinen rører kirkeveggen, derfor har avaldsnesprestene i ly av nattemørket hogget biter av toppen og slik har de reddet verden fra undergang. Også Håkon Håkonson hadde respekt for denne steinen: Kirkeveggen ble nemlig skrådd for å hindre kontakt med bautaen.

OLAVSKIRKEN SOM PILEGRIMSKIRKE
Under Håkon Håkonssons kroning ville biskopene at kongen skulle ta landet i len av Olav den hellige og kirken. Men kong Håkon nektet å ha hellige Olav som overkonge. Likevel viet han kirken på Avaldsnes til St. Olav. Fra sagalitteraturen hører vi at Håkon Håkonsson svarer den gamle birkebeineren Helge at Gud, Jomfru Maria og hellige Olav er hans ombudsmenn. Vi vet at kirken i katolsk tid hadde både et Olavsalter og et alter som var viet til Jomfru Maria. Kanskje hadde kirken også et alter for Mikael.

Adam av Bremen forteller rundt år 1070 at den fremste pilegrimsvegen nordover til Nidarosdomen var skipsleden, og Olavskirken på Avaldsnes var et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til St. Olavs gravsted i Nidaros. Et eget sålehus ble bygget for å huse pilegrimer og andre reisende.

Pilegrimsrute i avaldsnesområdet.

Pilegrimsrute i avaldsnesområdet.

Men pilegrimene kom også til Avaldsnes landevegen, noe navn som «Fegensbrekkå» (det første stedet man så kirken) og «Munkaskaret» vitner om. På Torvastad, et par km nord-vest for Olavskirken finnes en egen Olavskilde der pilgrimer satte ned kors og bad om helbredelse. Flere sagn om St. Olav er knyttet til Avaldsnesområdet.

MAKTFORFLYTNING
I dag er Olavskirken det fremste minnesmerket over Avaldsnes sin storhetstid. Den kan stå som symbol på at rikssamlingen ble sluttført under Håkon Håkonsson. Men da kirken ble bygd, var Avaldsnes sine glansdager allerede forbi. Ved å følge historien fra vikingtid inn i middelalder, ser vi at det økonomiske og politiske tyngdepunktet blir flyttet fra kjerneområdet ved Karmsundet, først til Nidaros, siden til Bergen og Oslo.

Har dette sammenheng med at vikingtoktene tok slutt, og at hav-vegen mistet noe av sin betydning? Spilte det en rolle at langskipene ble byttet ut med tyngre handelsskip? I hvor stor grad henger denne maktforflytningen sammen med indre politiske forhold sammenlignet med politiske konstellasjoner i utlandet og Norges rolle i disse?

Likevel må det ha vært viktig for de norske kongene å ha en sterk tilstedeværelse på Avaldsnes også i middelalderen. Dette ser vi blant annet av at kongshallen i stein blir bygget på denne tiden. Det er kun funnet tre andre slike kongshaller, alle i byer, nemlig Bergen, Oslo og Tønsberg. Og bare noen tiår etter at middelalderkongene markerer sin makt på Avaldsnes, ser det ut til at Hanseatene også markerer seg og snart overtar den rollen kongene tidligere hadde i dette området. Har dette sammenheng med at Norge når går inn i personalunioner med Sverige og Danmark?

MIDDELALDERHAVNA PÅ AVALDSNES

KONGSGARDENS HAVNEOMRÅDE FUNNET

I perioden 1998 – 2012 har Sjøfartsmuseet i Stavanger gjennomført ulike marinarkeologiske undersøkelser i  havneområdet på Avaldsnes. Også Arkeologisk museum har bidratt for å undersøke strukturer på land som har sammenheng med havneaktiviteter. I 2000 ble det funnet en meget godt bevart middelalderhavn. Dette er første gang det er funnet en havn på en kongsgård i Norge. De mest iøyenfallende sporene var etter hanseatenes virksomhet.

I 2009 ble havneundersøkelsene på Avaldsnes koblet sammen med et Hansa prosjekt som foregikk i regi av Universitetet i Wien og Queen´s University i Belfast.

Her vises det indre havneområdet som kalles Kongens havn.  Rester etter sjørelatert virksomhet i dette indre havneområdet er trolig eldre enn middelalder fordi i middelalderen ville det være for grunt å bruke dette havneområdet.  (Foto: Marit Synnøve Vea)

Her vises det indre havneområdet som kalles Kongens havn. Rester etter sjørelatert virksomhet i dette indre havneområdet er trolig eldre enn middelalder fordi i middelalderen ville det være for grunt å bruke dette havneområdet. (Foto: Marit Synnøve Vea)

Da man i 2012 skulle forsøke å avgrense hanseatenes havneområde, kom marinarkeologene over et eldre havneområde som går tilbake til kong Sverres og Håkon Håkonssons tid, dvs fra sist på 1100-tallet fram til ca 1250.

Se: Her finn marinarkeologen truleg hamna til kong Håkon den fjerde

HANSEATENE PÅ AVALDSNES
Fra yngre romertid og utover i år 1000 gikk samhandelen mellom Norge og Mellom Europa over Nordsjølandene. Etterhvert ble denne handelen overtatt av «Hansabyene» som hadde stor økonomisk og militær makt. Benevnelse hansa dukker opp i dokumenter fra England, Flandern og tyske handelsbyer på begynnelsen av 1100- tallet, hvor kjøpmennene organiserte seg i hver sin » Hanse «.

I sagaen siteres en tale kong Sverre skal ha holdt i Bergen 1186. I talen takker han engelskmennene som kommer hit med «lerret eller lin, voks eller kjeler.». Folk fra Orknøyene, Hjaltland Færøyene og Island, «som har brakt hit til dette land alle de ting som ikke kan unnværes og som dette land har nytte av.»

Så sier han videre: «Men de tyske menn som har kommet hit i stor mengde og med store skip, vil flytte herfra smør eller skrei – og av den utførsel kommer stor landskade – i stedet kommer det vin som folk har gitt seg til å kjøpe, både mine menn, bymenn og kjøpmenn. Av dette kjøp er det kommet meget ondt og ikke noe godt. Mange har for den saks skyld mistet livet, noen lemmene….»

Hanseatene var aldri velsette, men de kom ikke bare med vin. De kom med andre varer Norge hadde behov for, så som korn, malt, mjøl og salt.

I boka «Den norske so» fra 1584, skrevet av en tysker, heter det at hanseatene hadde sin første handelsstasjon i Norge på Nothaw, men fordi de ble ille plaget av sjørøvere ved Nothaw, flyttet de kontoret lenger inn i landet til et tryggere sted, nemlig Bergen.

SPOR PÅ LAND OG I SJØEN
Det er mengder av spor både på land og i sjøen: Naust, bryggefundament, fortøyingsrøyser, ballastrøyser og mengder av keramikk etc. Det er også funne flere skipsvrak, blant annet et ca 20m langt middelalderfartøy. Så langt har vi bare foretatt en overflatisk undersøkelse. Det kan ta inntil 20 år å gjennomføre en skikkelig arkeologisk undersøkelse av havna på Avaldsnes.

I sjøen ligger et ca 2.5m tjukt mudderlag. I den øvre delen av mudderet finner vi mengder av keramikk fra middelalderen. Hva som ligger nedover i mudderlaget, vet vi ennå ingen ting om.

Marinarkeolog Endre Elvestad med en Siegburgkrukke. Blant keramikken er det særlig mye sigburgkeramikk. Siegburgkrukker for vin blir ikke regnet for å være handelsvarer, men er beregnet på hanseatene selv. Dette tyder også på at hanseatene har hatt en fast bosetting på Avaldsnes. (Foto Anita Langaker Arnøy)

Marinarkeolog Endre Elvestad med en Siegburgkrukke. Blant keramikken er det særlig mye sigburgkeramikk. Siegburgkrukker for vin blir ikke regnet for å være handelsvarer, men er beregnet på hanseatene selv. Dette tyder også på at hanseatene har hatt en fast bosetting på Avaldsnes. (Foto Anita Langaker Arnøy)

NOTHAW
Gamle dokumenter og kartmateriale plasserer den hanseatiske handelsstasjonen Nothaw/Notau i Karmsundet, og i hundre år har folk spekulert på hvor Nothaw lå. Folk flest mente at den lå ved Bukkøy like nedenfor kirken, der stedsnavnet Nottå og Nåttåhavn ennå er bevart. Dette er i realiteten to gode havner som ble brukt så lenge det gikk seilskuter langs kysten vår. Der lå de nattestider i dårlig vær og ventet på at den sterke Salhustrømmen to kilometer lenger nord, skulle roe seg.

NOTHAW/NOTAU ER FUNNET
Mengdene av tysk og nederlandsk keramikk som ligger i det øvre mudderlaget, gjør at vi nå kan slå fast at den hanseatiske handelsstasjonen Notau/Nothaw endelig er funnet og ligger inkludert i kongens havneområde på Avaldsnes.

AVALDSNES – KONGELIG FRIHAVN?
Nothaws sentrale plassering midt i skipsleia, kongsgarden på Avaldsnes, det kongelige kapellet og Avaldsnes sin funksjon som møtested for lagtinget fram til første halvdel av 1300-tallet, kan ha vært avgjørende for at hanseatene overvintret her. Bergen ble etter hvert konsolidert som Norges første virkelige hovedstad og det skjedde en byutvikling andre steder i Norge. Samtidig som hanseatene fikk sterkere kontroll med den norske eksporthandelen, ble handelen mer og mer konsentrert om byene.

Man skulle derfor tro at Avaldsnes kom til å miste sin betydning som hanseatisk havn, men den hanseatiske keramikken som er funnet på Avaldsnes opptrer nettopp i store mengder på den tida da vi skulle forvente nedgang. En av årsakene til dette kan være at Avaldsnes fikk status som «libero portu Regio»» eller kongelig frihavn.

Illustrasjon Dag Frognes. Etter E. Elvestad, A. Opedal og F.Fyllingsnes,

Illustrasjon Dag Frognes. Etter E. Elvestad, A. Opedal og F.Fyllingsnes,

HANSEATENE BRENNER KONGSGÅRDEN PÅ AVALDSNES
I 1367 kom det til åpen strid mellom hanseatene og Håkon VI. Året etter satte hanseatene fyr på kongsgården. Hanseatene må likevel siden ha kommet til enighet med kongen, for funnene av hansakeramikk som ligger på sjøbunnen utenfor Avaldsnes, dateres helt fram til 1500-tallet. Det ser ut som hanseatene en gang på 1400-tallet overtar den makten kongene tidligere har hatt på Avaldsnes.

SAMTIDSKILDER
Vi har bevart noen få skriftlige samtidsopplysninger om kongsgården på Avaldsnes i middelalderen. Fra Håkon V Magnussons tid har vi bevart 5 kongebrev som kongen skrev på Avaldsnes, og Håkon V nevner også kongskirken på Avaldsnes i sitt testamentet.

Et annet og mindre hyggelig samtidsdokument er beskrivelsen av at hanseatene brant ned kongsgården, sålehuset for pilegrimer  og andre gårder langs Karmsundet.

» I fredstid herjet og brente de (hanseatene) kongens gårder på Avaldsnes og andre ved Karmsundet, skogene hans ved Selbjørn, husene for fattige reisende mellom Bergen og Karmsund foruten gårder og hus ved Karmsundet, som tilhørte kongens undersåtter. Kongens tap var mer enn 200 mark brent sølv» ( Oversettelse av klage nr. 8 som kong Håkon VI Magnusson retter mot de østlige Hansabyane i et brev av sommeren 1370. Etter Frode Fyllingsnes.) 

Kongsgården på Avaldsnes ble trolig gjenoppbygget etter hanseatenes herjinger. I alle fall utstedte Håkon VI et kongebrev på Avaldsnes i 1374. Dette er det siste kjente kongebrevet som er skrevet her i middelalderen. Da Christian I i 1453 første forhandlinger i Nothaw med den avsatte erkebiskopen av Nidaros, nevnes ikke kongsgården på Avaldsnes. Det ser derfor ut til at Avaldsnes sluttet å være kongsgård en gang mellom 1374 og 1453.

VIKTIGE HENDELSER – MIDDELALDER FRAM TIL SVARTEDØDEN  (1100 – 1349)

1096    Det første korstog mot Jerusalem
1108    Sigurd Jorsalfar drar til Jerusalem med 60 skip
1130    Borgerkrigstid i Norge fram til 1217
1179    Snorre Sturlason blir født
1194    Kong Sverre blir lyst i bann av paven
1200    Inkariket grunnlagt i Peru
1217    Håkon Håkonsson blir konge i Norge, 17 år gammal
1247    Håkon Håkonsson kronet i Bergen etter europeisk skikk
1240    Heimskringla, historien om de norske kongene, av Snorre Sturlason
1263    Håkon Håkonsson blir syk og dør etter slaget mot skottekongen ved Largs
1274    Magnus Lagabøte får vedtatt Landsloven, den første i Norden
1298    Marco Polo kommer tilbake fra sin reise til Kina
1299    Håkon V Magnusson flytter hovedstaden fra Bergen til Oslo
1319    Håkon V Magnusson dør. Norge går inn i personalunion med Sverige
1349    Svartedøden
1368    Hanseatene setter fyr på kongsgarden på Avaldsnes
1397    Kalmarunion. Personalunion mellom Danmark, Sverige og Norge
1483    Martin Luther blir født
1536    Reformasjonen i Danmark/Norge.
 

Back