Romertid (0- 400 e.Kr)

Tekst: Marit Synnøve Vea

 

Det er svært mange kulturminner og rike funn fra yngre romertid i karmsundområdet og i de tilgrensende distriktene. Noe har skjedd, det virker som folk her nord har fått tette internasjonale kontakter. Vi tror dette skyldes den personen som ble gravlagt i den rikeste av gravene, ham vi kaller Flagghaugfyrsten. Han levde en gang på 200-tallet, og er kanskje den første av herskerne på Avaldsnes som kan kalles konge. Trolig ville det vært riktigere å kalla ham Flagghaugkongen.

NORGES MEST GULLRIKE GRAV FRA YNGRE ROMERTID
Flagghaugen/Flaghaugen lå plassert like nord-øst for middelalderkirken på Avaldsnes, med god sikt over Karmsundet. Haugen var 43 m i diameter og 5 m høy. I 1834/35 ble Flagghaugen frarøvet sine hemmeligheter. Selv om utgravingsmetodene var svært mangelfulle, og mye gikk tapt både under og etter gravingen, har vi nok informasjon til å kunne si en del om «fyrsten i Flagghaugen».

Den første gravleggingen i Flagghaugen skjedde i bronsealderen, siden ble det anlagt minst 4 sekundærgraver i haugen. Den rikeste av disse var en kammergrav fra 200-tallet. Det er personen i denne graven som i ettertid har fått navnet Flagghaugfyrsten.  Han hadde fått med seg mer gull enn det hittil er funnet i noen annen grav fra yngre romertid i Norge.

Den flotteste gjenstanden var en massiv halsring av 590 gr rent gull.  Flagghaugfyrsten er dermed den eneste i Norge som har fått en halsring av gull med seg i graven.

«Fra skriftlige kilder vet vi at frankerne nyttet armringer som herskersymbol og at prestene hos goterne bar hals- og armringer i sin embetsutøvelse. På kontinentet er halsringer av gull bare funnet i de aller rikest utstyrte gravene der til og med pilspisser har vært av sølv. Noe lenger ned på rangstigen kom personer utstyrt med armringer av gull.» (Bergljot Solberg: «Gravundersøkelser på Vestlandet: Gamle funn – nye tolkninger»,   Arkeo 2000,   Bergen Museum. 175 år).

ROMERSKE IMPORTSAKER
Flagghaugfyrsten skulle verken kjede seg eller mangle noe til sin personlige pleie der inne i haugen. Det ble funnet et brettspill med 31 spillebrikker av blått og sort glass, et fortinnet bronsespeil, ei skålvekt av bronse, et fullstendig utstyr med vaser og fat av bronse, et drikkebeger av sølv, sølvbeslag til drikkehorn eller signalhorn og ei vinsil av bronse. Gjenstandene er et av de beste vitnemål vi har om handel og samband med romersk område. Det samme gjelder mannens våpenutstyr.

EN SKJOLDBULE AV SØLV
Til mannens bevæpning hørte lanse og spyd, dessuten fantes rester av et skjold, der skjoldbulen var dekket av tykke sølvplater. Flagghaugfyrsten er den eneste vi kjenner i Norge som har vært utstyrt med en skjoldbule av sølv, men denne skjoldbulen svarer fullt ut til lignende skjoldbuler som er funnet i våpenofferfunn i Danmark.

Skjoldbulen i Flagghaugen er av samme type som et av praktskjoldene fra Illerup. Også presset gullblikk fra bandolæret og sølvblikk fra slirebeslaget i Flagghaugen, har paralleller i praktfunnene i Illerup.

VÅPENOFRINGER I ILLERUP
Fyrsten i Flagghaugen er blitt sett i sammenheng med en norsk-svensk angrepsbølge mot Danmark i tidsrommet 200 – 400 e Kr.

I Illerup på Jylland er det funnet rike myrofferfunn etter en hær på 1000 krigere som trolig kom fra det vestlige Norge.

Mer om Illerupfunnene: Våbenofferet i Illerup Ådal av Jørgen Jensen

TVEEGGET ROMERSK SVERD
Det mest i øyenfallende var likevel et praktfullt, tveegget sverd. En sølvknapp prydet grepet, og den lærtrukne slira var rikt beslått med forgylte sølvplater. Slike sverd var den romerske hærens eiendom, så hvordan kom Flagghaugfyrsten i besittelse av dette sverdet? Var han en av de germanske høvdingene som kjempet mot romerne nede i Europa? I så fall kan sverdet være hærfang tatt fra en slagen fiende. Eller var denne karen kanskje en av de germanske høvdingene som gikk i romernes tjeneste?

SEKUNDÆRGRAVER I FLAGGHAUGEN
Flagghaugen inneholdt også andre sekundærgraver; én som ikke var særlig mye yngre enn Flagghaugfyrstens grav, og én som ble datert til folkevandringstid. Også sekundærgravene er preget av importert gull og bronse.  

Det er også funnet en skålvekt fra vikingtid i Flagghaugen. Denne kan ha kommet fra en gravlegging.

FUNNLISTE FRA FLAGGHAUGEN

Sekundærgrav 2:

Halsring av gull, 590g. Unik, ingen nære paralleller. Størst likhet har den eneste halsringen av Kolben-typen fra Gommerngrava, Tyskland.

Sverd, slire og del av speil fra Flagghaugen.
(Foto Bergen Museum)

Fingerring av gull. Vekt 24,075g. 5 slike fingerringer er kjent i Norge, 3 av disse funnet i Nord-Rogaland/ Sunnhordland. 

Sverd. Et tveegget sverd med sølvknapp og slire av to treplater. Mulig romersk gladius, enhånds, lett stikkvåpen. Standardvåpen i den romerske hæren fram til ca. 300. Treplatene i sliren var klinket sammen i kantene av små sølvbeslag, så kledd med lær og beslått med bronseplater med ornamentert sølvblikk utenpå, delvis forgylte med rund doppsko. Parallell til sølvblikket finnes på et slirebeslag fra Illerup, Jylland

Skjoldbule der bulen var dekket av tykke sølvplater. Det finnes parallell til denne spesielle skjoldbulen i en av skjoldbulene fra Illerup, Jylland.

Bandolær. Bevart er et av de pressa gullblikkene. En parallell til dette pressa gullblikket er funnet på et bandolær fra Illerup, Jylland.

31 spillebrikker av glassfluss, Romersk eller provinsialromersk, kanskje fra Rhinområdet i Gallia. 

Hengefat med løvehovde. Provinsialromersk. En type bronsefat som ble brukte til håndvask ved romerske taffel. Unikt, ingen kjente paralleller. Noe liknende finnes kanskje i Thüringen. Kan være fra Donau-området eller Italia.

Hemmospann av bronse med sølvinnlegging. Unikt eksemplar pga. dekoren og fordi det er så lite. Provinsialromersk: Gallia, nedre Rhinområdet. Nær parallell fra Barnsdorf, Hannover.

Sil av bronse. Provinsialromersk/Gallia, nedre Rhinområdet. Viktig del av utstyret ved romersk festmåltid. 

Signalhorn eller drikkehorn med munningsbeslag av sølv.

Drikkehorn og spillebrikker fra Flagghaugen. (Foto, Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen.

Speil. Romersk/provinsialromersk. Speil er ekstremt sjeldne i Norden. Et speil fra Ungarn er nærmeste parallell.

Tre mindre fingerringer av gull.

En lanse og et spyd, begge tapt. Kanskje en langskaftet lanse og et tungt kastespyd med mothaker på spissen..

Nål av gull. « Beskrevet som: “Fin liten gullnål med riller øverst», Tapt

Kniv. Tapt.

Pilspiss. Tapt.

Eikeplank, nagler og spiker. Tapt.

Tau av bast og dyrehår. Flettet?

”Nogle koraller», funnet i tidligere gravning 1725. Perler?

Sekundærgrav 3  

Tre fingerringer av gull av “alminnelig facon”, se punkt 1 Primærgraven.

Spann av bronse. Hemmorspann.

Brente bein. Tapt

Fingerring fra hovedgraven i Flagghaugen.Vekt 24,075g. 5 slike fingerringer er kjente i Norge. 3 av disse er funnet i Nord-Rogaland/ Sunnhordland. (Foto Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen)

Sekundærgrav 4
Kar av bronse. Vestlandskjel.

Spillebrikker. Av bein, ukjent antall.

Tekstilrester, grovt, vevet ullstoff.

Brente bein

 

Sekundærgrav 5

Balansevekt. Vikingtid.

 

Les mer om Flagghaugfunnet. The Flaghaug burials. Frans-Arne H. Stylegar og Håkon Reiersen

FLAGGHAUGFYRSTENS RESIDENS
Kongsgårdprosjektets utgravinger i 2011 og 2012 gav oss et bilde av hvordan Flagghaugfyrsten og hans etterkommere huserte på Avaldsnes i yngre romertid.

– Hallbygning
Ytterst på P-plassen sør for kirken reiste de en hallbygning. Slike hallbygninger ble brukt til religiøse og politiske formål, ikke til bolig. Hallen gikk ut av bruk en gang på siste del av 400-tallet, dvs i tidlig folkevandringstid. I vikingtida ble det så reist en annen hallbygning på nøyaktig samme sted.

Hallen lå plassert godt synlig på høyderyggen vendt mot Karmsundet, midt mellom Kjellerhaugen og Flagghaugen. Trolig var det også i yngre romertid man reiste bautasteinsanlegget som Jomfru Marias Synål er en del av. Til sammen må disse tre gavanleggene og hallbygningen ha utgjort et monumentalt skue for dem som reiste gjennom Karmsundet.

– Langhus
Det store langhuset i Pakterhagen ble også bygget på denne tida. Langhuset hadde rom med flere funksjoner, og det var her romertidsfyrstene bodde. Dette langhuset ble ombygd flere ganger og var i bruk til langt ut i folkevandringstida, kanskje så lenge som til år 600.

– «Kjøkkenområdet»
På sletta øst for Pakterhagen ble det funnet store mengder kokegroper, mange av dem fra yngre romertid. Dette var fyrstenes «storkjøkken». En av kokegropene var så stor at man på en gang kunne koke kjøtt til minst 100 personer, noe som kom godt med under tingsamlinger og kulthandlinger.

– Verkstedområdet
Sør for Pakterhagen der langhuset ligger, ble det i yngre romertid anlagt et produksjonsområde, eller verkstedområde. Her er det blant annet funnet esser og ovner i hovedsak knyttet til metallarbeid. Dette området fortsatte å være produksjonsområde helt til slutten av vikingtida.

SIRKELFORMA GRAVANLEGG PÅ KONSGHAUGEN
I yngre romertid ble en person gravlagt i en sirkelforma steinlegging på høydedraget Kongshaugen. Gravanlegget ble gjenfunnet av AmS i 2005. Gravanlegget hadde en diameter på mellom 17 – 20 m. Det ble ikke utgravd. Vi regner med at sentralgraven fremdeles ligger i steinleggingen.

Sør i ytterkanten ble det  funnet bein etter flere sekundærgraver.   Både brente og ubrente graver ble lagt under steinlegginger i romertid. Når branngravene ligger slik i ytterkanten av gravanlegget, tyder dette på ærefrykt for den personen som var gravlagt i sentralgraven,  dvs. den personen som gravanlegget opprinnelig ble laget for.

JOMFRU MARIAS SYNÅL DEL AV ET HEDENSK KULTSTED
De fleste kjenner bautasteinen Jomfru Marias Synål som står på nordsiden av Olavskirken. Et gammelt sagn forteller at dommedag kommer når toppen av bautaen rører kirkeveggen. (Se: Jomfru Marias Synål)

Bautasteinen var opprinnelig en del av et anlegg med flere bautasteiner. Foreløpig kan kun 3 stykker dokumenteres, men det er naturlig å tenke seg en større parallell til ”De fem dårlige jomfruer” på Norheim. I dag står bare Jomfru Marias Synål på sin opprinnelige plass. Jomfru Marias Synål er i dag 7.2 meter høy, men den skal ha vært høyere.

Tormod Torfæus skriver om en bautastein på 15 alen (9,5m) som stod sør for Olavskirken. Steinen sprakk da prestegården brant 14. august 1698. Ifølge Tormod Torfæus var det bevart et lite fotstykke samt et stykke til.  I løpet av 1800-tallet forsvant restene, men et stykke ble funnet igjen i 1950. I dag er en liten del av denne bautaen gjenreist sør for kirken.

Eldre skriftlige kilder gir informasjon om en tredje bautastein som skal ha stått noen skritt  nord fra Jomfru Marias synål.  Den ble beskrevet som ”kolossal ”. Denne ble veltet en gang før 1841 og lå lenge knust og tildekket på kirkegården. Det er ikke kjent rester fra den eller helt nøyaktig hvor den sto.

Rester av en fjerde  bautastein ligger under pilegrimsdøren i kirkekjelleren.  Muligens er dette en fjerde bautastein som måtte tas ned da Olavskirken skulle bygges.

Nylig ble det også funnet en stein i kirkegårdmuren som kan se ut som toppen av en bautastein. Den er merket med årstallet 1711 og et kors, og kan ha blitt gjenbrukt som gravstein.

DE FEM DÅRLIGE JOMFRUER
På Norheim, like ved Karmsund bru, står 5 bautasteiner kalt De fem dårlige jomfruer.  De er plassert der Karmsundet er på det smaleste, og var i gammel tid godt synlige for folk som seilte forbi. Navnet er knyttet til sagnkrinsen omkring Hellige Olav, men egentlig er dette et stjerneforma gravanlegg fra yngre romertid.

Inne i selve graven, som lå ved de to sentrumssteinene, ble det funnet et bronsekar, viklet inn i bjørkenever. I karet lå de brente beina til en middelaldrende mann. Sammen med beina lå også fem bjørneklør. Bronsekaret antyder at dette gravanlegget er 50 – 100 år yngre enn Flagghaugen

YGGDRASIL, GUDEN TOR OG STJERNEFORMA STEINSETTINGER VED KARMSUNDET.
De to stjerneforma steinsettingene; på selve Avaldsneset og på Norheim, er de høyeste i Skandinavia og de eldste vi kjenner til i Norge. Disse to steinsettingene kan ha forbundet området med livstreet Yggdrasil og med Tor, guden som beskytter samfunnet mot destruktive krefter

Slike triangulære steinsettinger blir ofte tolket som en symbolsk framstilling av verdenstreet Yggdrasil, der fruktbarhetskult og ofringer står sentralt.

De gamle kvadene Grimnismal og Gylfaginning forteller at Tor hver dag vasser over Karmsundet når han skal til det hellige Yggdrasil treet der gudene holder ting. Det mytiske motiv i kvadene kan kanskje kobles direkte til de to trekanta steinsettingene, en på hver side av Karmsundet.

ROMERTIDSNAUST PÅ FERKINGSTAD?
På Hop, Ferkingstad finnes båtopptrekk, båtstø og båtnaust som gav rom for inntil 30 m lange båter.  Hop betyr «smal (innestengt) vik».  Landet har hevet seg 1,5 – 2 meter siden naustanlegget var i bruk.

Det ene naustet er 33 m langt, 8 m bredt på midten og 6 m i endene, innvendige mål. Det andre er vel 30 m langt, snaut 6 m bredt på midten og vel 5 m i endene.

To 14C-dateringar fra 1960 har gitt en tidfesting til både romertid og merovingertid. Registreringer viser at det har ligget en eldre nausttuft mellom og delvis under de to nausttuftene som er synlige i dag. Dette kan være forklaringen på den store forskjellen i alder på de to 14C-prøvane

Naustveggene er bygd av store steinblokker som er lagt oppå hverandre til en fin mur med loddrette sider. Skipene som disse nausta huset, var store nok til å kryssa Skagerak. Vi kan spekulere på om skipene skulle sørover med handelsvarer, eller rommet de kanskje angrepsstyrker ala de som falt ved Illerup?

KRIGERFYRSTEN SOM BLE FREDSFYRSTE.
Det er framsatt mange teorier om Flagghaugfyrsten: Han kan ha vært leder for en innvandrende folkegruppe, han kan ha vært offiser i den romerske hæren, og siden fått det privilegiet å drive handel med romerne etc.

Det må ha foregått handel mellom det romerske imperiet og Vest-Norge på denne tida. Noen varer fra Norge kan ha vært viktige for å utstyre de romerske styrkene som på det meste bestod av 650 000 mann. Flagghaugfyrsten kan ha fått retten til å administrere denne handelen. Dette var et stort privilegium. Det krevde også at fyrsten måtte etablere et alliansenettverk, både med andre fyrster på Kontinentet og med stormenn i sitt eget nærområde.

En høystatusgrav lignende den i Flagghaugen er funnet i Bulgaria. Flagghauggraven har også mange likhetstrekk med en fyrstegrav i Gommern, Rhinområdet. Om vi sammenholder det arkeologiske materialet med opplysninger som romerske kilder gir om rygenes og hordenes vandringer på denne tida, kan vi få interessante problemstillinger omkring et tema som er lite utforsket.

Bakgrunnen for rikdommen i Flagghaugen må ligge i Avaldsnes sentrale beliggenhet ved sundet. Skipsleia nordfra og den havgående trafikken mot Jylland og havner lenger vest på kontinentet, har hatt et naturlig krysningspunkt på Avaldsnes.

AVALDSNES – ET SPREDNINGSSENTER FOR ROMERSK KULTUR
I hele karmsundområdet er det rike funn fra romertid. Flagghaugen står ikke alene. Haakon Shetelig sier følgende:

«Jeg vil særlig peke på et sentrum  for utenrikshandelen i de første århundrene etter Kristus, nemlig Avaldsnes på Karmøy (…)

De romerske importvarene forekommer både nordenfor og sønnenfor på Vestlandet, men der er ikke noe annet sted hvor funnene er sammensatt så tett som ved Karmsund.  Avaldsnesfundet (..) blir nesten å oppfatte som et spredningssenter for den hele kulturbevegelse på Norges vestkyst.»

FOLKEVANDRINGER I ROMERTIDA
Romertida, fra Kristi fødsel til ca. 400, var preget av store omveltninger. Romerriket når sin største utbredelse, før nedgangen kommer og Romerriket i 395 splittes i en østlig og en vestlig del.

Germanske stammer vandrer rundt i Europa og kjemper både med og mot romerne. Rundt år 100 beskriver den romerske historieskriveren Tacitus mange av disse stammene. Han nevner blant annet rugier som skal tilsvare rygene, folkegruppen som har gitt navn til Rogaland.

ROMERNE
Etter Cæsars død i 44 f. Kr, ble den romerske republikken gjort om til et keiserdømme. Senere herskere blir kalt keiser = Cæsar. Romerriket kom til å dominere den ”kjente verden», ikke bare militært, men gjennom rettsvesen, lovverk og handel, gjennom tro og tankesett.

Det mektige Romerriket  vokste ut av bystaten Roma. I følge de romerske opprinnelsesmyter ble byen grunnlagt av tvillingene Romulus og Remus, som var sønner av krigsguden Mars. Som spedbarn ble de overlatt til seg selv, og overlevde fordi en ulvinne tok vare på dem og fostret dem. Fremdeles er ulvinnen et viktig symbol for Roma.

 

 ROMERSK JERNALDER:  1. – 400 e- Kr.

 

0    Kristi fødsel

      9  Slaget ved Teutoburgskogen der germanske

          stammeforbund utsletter en romersk hær på 30 000

          mann.

      79 Vulkanen Vesuv ødelegger Pompeii

      80 Colosseum står ferdig. ”Brød og Sirkus” i  Roma

100        

       Romerriket når sin største geografiske utbredelse

       Historieskriveren Tacitus skriver om germanerne

       Hadrians mur bygges i det nordlige Britannia

       De eldste runene vi kjenner

200

       Germanske stammer angriper Romerrikets nordlige

       grense i Germania

       Store forfølgelser av kristne i Roma

       Flagghaugfyrstens grav på Avaldsnes

300

       Germanske folkevandringer i Europa. 

       Germanske stammer kjemper med og mot romerne

       311   Kristendommen blir lovlig i Roma

       370   Hunerne trenger inn i Europa

       390   Kristendommen blir statsreligion i Roma  

       395   Det romerske rike blir delt.

              Konstantinopel hovedstad i øst og Roma hovedstad i vest

 

400       Romerne trekker seg ut av Britannia

          

Sist oppdatert november 2022

Back