Steinalder (12 000 – 1 800 f. Kr)

Tekst: Marit Synnøve Vea

Isen trakk seg tilbake fra våre landområder for 14 000 – 15 000 år siden. Og der isen forsvant, kom menneskene etter. De eldste spor vi har funnet etter mennesker i det nåværende Norge, er rundt 12 000 år gamle.

Karmøy ligger i det området som først dukket fram da isen trakk seg bort, men fremdeles var store deler av Norge dekket av en iskappe. Menneskene jaktet både på sel og storvilt. Skjell og fisk var en viktig del av kosten.

Bevaringsforholdene gjør at vi stort sett bare finner steinredskaper fra denne tida – derav navnet «steinalder», men vi vet at steinaldermenneskene også brukte redskaper av bein og tre. Nåla var i brukt allerede for 30.000 år siden, og folk var i stand til å sy seg klær som både var fine og varme. Dessuten kjemmet de håret med kammer og pyntet seg med amuletter.

Det kan ha bodd mennesker på våre trakter allerede før siste istid, dvs for minst 20 000 år siden, men vi har ingen spor etter dem.  De første mennesker vi kan spore, kom til  den isfrie delen av Sør-Vestlandet fra «Nordsjøfastlandet» for mellom 11 000 – 12 000 år siden. Dette landområdet, noen kaller det også «Doggerland», bandt sammen Kontinentet og de britiske øyer. Det ble oversvømt for ca. 7.800 år siden, men en gang var det tilholdssted for mennesker. Vi sier at de tilhører Ahrensburgkulturen.

BOPLASSEN PÅ BRATTHELGELAND,FOSEN
I 1998 skulle Statoil legge traséen for rørledningen som fører strømmen av gass fra Åsgårdfeltet, via Kårstø og nedover mot Kontinentet. Der rørledningen krysser Karmsundet, fant man en av Norges aller eldste og boplasser på Bratthelgeland, Fosen.

Boplassen er rundt 11 000 gammel, og selv om arkeologene bare avdekket halvparten av området, ble det gjort nesten 40.000 «funn». Arkeologene fant også en flere meter lang steinvegg som vi tror er Norges eldste «le-vegg» fra eldre steinalder. Dette gjør Fosenboplassen ved Karmsundet til noe annet enn en vanlig jaktboplass.

Steinaldermenneskene har bodd på Bratthelgeland i store deler av året, gjennom mange hundre år. Også andre steder, blant annet på Galta i Rennesøy, i Gjesdal og i Moldvika,Tysvær, er det gjort funn som stammer fra disse menneskene, og det hender at nordsjøtrålere får noen av redskapene deres i trålen.

AHRENSBURGKULTUREN
Hvor kom så disse menneskene fra?  Det er snart 60 år siden vi første gang fant spor etter dem på et sted som heter Ahrensburg, utenfor Hamburg.  For rundt 12 000 år siden dro de mot det vi kaller Nordsjøfastlandet, et landområde som nå er sunket i havet. Kanskje stod de ved bredden og så skyformasjonene som vitnet om et land på andre siden av det vi i dag kaller Norskerenna. Med lette skinnbåter krysset de den isfrie strekningen og kom hit til Karmsundet.

Disse menneskene var ikke mer nordmenn, enn de var dansker, tyskere eller engelskmenn, men kanskje vi kan kalle dem «nordsjøfolket»? De var langdistansevandrere som tilbakela store avstander, og sannsynligvis krysset de Norskerenna flere ganger i løpet av sitt liv.

Vi vet lite om deres religion, men i Ahrensburg ble det funnet et reinsdyr kranium som var satt på en påle ute i sjøen, sikkert i forbindelse med religiøse handlinger.

Les mer:
– Steinalderboplass tatt av tsunami. Forskning.no
– 11 000 år gamle knokler funnet på bunnen av Nordsjøen. Forskning.no
– Pionerbosetningens fenomenolog i Sørvest-Norge og Nord-Europa 10 200 / 10 000 – 9500, Ingrid Fuglestvedt, Stavanger 2005

ANDRE FUNN FRA DEN ELDSTE STEINALDEREN
I 1910 ble det funnet ei skiveøks av flint på Moksheim, nær Karmsund bru. Ut fra liknende danske funn mener man denne øksa kan være fra 8000 – 10 000 år gammel.

Enda eldre er pilespissen fra Snik. Den ble funnet i 1951. Pilespissen eller kastespydet har et svært alderdommelig preg. Den ligner på det som i Danmark kalles Lyngbypiler, og som finnes på 12 000 år gamle boplasser.

I 1978 ble det også funnet en svært gammel boplass på Utvik, ved inngangen til kongsgårdområdet på Avaldsnes. Denne boplassen er rundt 9 000 år gammel.

BLEIVIKKVINNA (ELLER VAR DET MANNEN?)
Den eldste rogalendingen vi kjenner til, er funnet på Bleivik, like nord for Haugesund. Skjelettrestene var ca 8.200 år gamle og funnstedet hadde vært havbunn på den tida personen var i live.

I henhold til vår tids kjønnsrollemønster, trodde vi derfor at dette var en mann som hadde falt ut av båten og druknet under en fisketur. Senere undersøkelser har vist at denne «mannen» kanskje er ei ca. 60 år gammel kvinne som var ute og fisket føde til familien sin da hun druknet en gang for over 8.000 år siden. Hun var ca. 1.60 m høy, og hodeskallen hennes er ganske lik menneskeskaller fra vår egen tid.

«TRÅDLAKÅNEHÅLÅ»
På Falnes, helt sør på Karmøy, ligger to fine hellere. Den ene av disse kalles «Trodlakånehålå» (trollkjerring hula)». Denne helleren er 20m lang og 3m bred. Høyden med dråpefall er ca 3 m, Den andre helleren er 10m lang, 2m bred og ca 2m høy.

I disse hellerne har det bodd folk over en lengre tidsperiode. De er aldri blitt arkeologisk undersøkt, likevel er det funnet mange gjenstander i dem, både av flint, grønnstein og ryolitt.

Jordbruket gjorde sitt inntog i Norge for rundt 5.000 år siden. Var det «Bleivik-kvinnas» etterkommere som lærte seg å dyrke jorda, eller var det slik at et folk som talte det indo-europeiske språket innførte det tidlige jordbruket i yngre steinalder? Steinalderfolket må i alle fall ha hatt god kontakt med omverdenen. Det ser vi blant annet av «flintskatten» fra Hauske.

 

YNGRE STEINALDER (3 500 – 1 800 f. Kr)

FLINTSKATTEN FRA HAUSKE, TORVASTAD
Det er over 100 funnsteder fra steinalderen langs nordre del av Karmsundet, de fleste fra yngre steinalder. Om vi måtte velge å bare trekke fram ett av disse funnene,  ville det blitt  «flintskatten» fra Hauske på Torvastad.

Vanligvis når vi snakker om skatter funnet i jorda, tenker vi på gjenstander av gull og sølv. Men flintskatten som ble lagt i jorda på Hauske,var like verdifull for steinaldermenneskene som mange av jernalderens skattefunn var for sin tids mennesker.

Gjenstandene ble funnet i 1911 da en bonde skulle pløye opp ei myr på garden sin.  Dette er det største samla flintfunnet som er gjort i Norge. Det består av 27 dolker, en sigd, en flintøks, fire skrapere og 214 store, skiveformede flintavslag. Et lignende, men mindre funn, ble noen tiår senere også funnet på Utvik.

Er disse funnene depotfunn? Dvs har noen gjemt dem bort på grunn av krig eller uro, med planer om å ta dem fram senere? Eller kan det være at de ble lagt ned i myra som offer til høyere makter? Vi vet ikke, men funnet fra Hauske viser helt klart at  Karmsund-menneskene må ha hatt handelskontakt med Danmark i steinalderen. Flint av en slik kvalitet og i slike mengder, var ikke noe som isen la etter seg langs strendene her i Norge.

STEINALDERBOPLASSER PÅ HELGANES.
2011/ 2012 gjennomførte Arkeologisk museum i Stavanger utgravinger på Helganes i forbindelse med utvidelse av flyplassen.

De fant da boplasser både fra eldre og yngre steinalder og fra keltertida. Disse boplassene ligger mot nordvest, i et knausete område som for oss virker ulendt. De er tydelig vendt mot havet like utenfor.

På denne boplassen i havkanten er det også funnet flere hus fra yngre steinalder. Hus fra steinalder er svært sjeldne.

Les mer:

Arkeologiske undersøkelser av boplasser fra yngre steinalder og eldre jernalder på Helganes ved Haugesund lufthavn, Stokkdal 78/1, Karmøy k., Rogaland.

Sist oppdatert november 2022

 

Back