Bronsealder (1800 – 500 f.Kr)

Gammelt bilde som viser noen av gravhaugene på Reheia. Reheia blir også kalt Blodheia fordi det i 953 skal ha stått  et slag mellom Håkon den gode og sønnene til Eirik Blodøks.

Gammelt bilde som viser noen av gravhaugene på Blodheia/Reheia. Høydedraget blir kalt Blodheia fordi det i 953 skal ha stått et slag her mellom Håkon den gode og sønnene til Eirik Blodøks.

Tekst: Marit Synnøve Vea

MENNESKER SOM FORMET LANDSKAPET
I eldre bronsealder, for over 3000 år siden, formet menneskene ved Karmsundet landskapet ved å bygge monumentale gravhauger. De bygget kjempehauger der ”det hellige” hadde manifestert seg, og sola ble dyrket som en sentral guddom over store områder.

Folket ved Karmsundet var på denne tida med i et internasjonalt handels- og kontaktnett som strakte seg fra Middelhavet i sør til Russland i øst og Irland i vest. Det var bare de aller viktigste personene i samfunnet som ble gravlagt i store gravhauger og gravrøyser; dvs. politiske og/eller religiøse ledere eller symbolpersoner.

GRAVHAUGER OG GRAVRØYSER
Det finnes gravanlegg fra bronsealder over hele Karmøy, fra Skudenes i sør til Torvastad i nord.  Noen av bronsealderens gravhauger ble også brukt som basis når jernaldermenneskene skulle begrave sine døde fyrster.

De torvdekte, grønne gravhaugene (kalt «jordekte» hauger) ligger på høydedrag, ofte enkeltvis, men av og til finner vi også flere samlet på et sted. Det mest framstående eksemplet på dette er gravhaugene på Blodheia som ligger på en linje fra Karmsundet i øst til havet i vest.

Armring av gull fra Prinsahaug, Gullblandingen har mye sølv og lite kopper. Trolig kom dette gullet fra Irland. (Foto Bergen Museum)

Armring av gull fra Prinsahaug. Gullblandingen har mye sølv og lite kopper. Trolig kom dette gullet fra Irland.
(Foto Bergen Museum)

Blant andre jordhauger kan nevnes Kjørkhaug og Kubbhaug som ligger litt nord for Blodheia, mens det tredje og nordligste området for jordhaugenes utbredelse ligger på Storasund, helt nord på Karmøy. Disse «jordekte haugene» ved Karmsundet regnes for å være «den danske» bronsealderkulturens nordligste utpost. Kanskje ble de opprinnelig reist av mennesker som innvandret fra Danmark en gang for over 3000 år siden.

Ved Karmsundet finner vi også gravrøyser fra eldre bronsealder, der det primære byggematerialet er stein, dvs mange steiner som er lagt i ei røys over selve gravkammeret.  Sidene gravene i disse røysene ikke er så godt beskyttet, er både skjelettene og selve gravgavene ofte ødelagte. Men ut fra det vesle materialet vi har funnet, virker det som i alle fall noen av gravrøysene ble anlagt samtidig med de jordekte gravhaugene.Vi vet ennå ikke om dette uttrykker ulike sider ved samme religion eller om det representerer to konkurrerende kulturer.

MAKTSENTERETS BLOMSTRINGSTID
Høvdingdømmet som oppstod  rundt Karmsundet i eldre bronsealder hadde nære kontakter med tilsvarende maktsentra lenger sør. Samfunnet her inngikk i et europeisk system av handelskontakter som strakte seg fra Middelhavet til Karmsundet, fra Irland til Russland.  De store haugene ble i sin tid reist som de siste hvilestedene til disse mektige høvdingene som hadde internasjonale kontakter.
Ut fra gjenstandsmaterialet kan gravhaugene ved Karmsundet i hovedsak tidfestet til periode III, dvs bronsealderkulturen ved Karmsundet ser ut til å ha hatt sin blomstringstid i tidsrommet  1380 – 1100 f Kr.  En C-14 datering av sverdslira i Fyrstegrav 5 på Reheia, gav imidlertid en datering til 1490 – 1320 f. Kr. , dvs til overgangen mellom periode II og III

Bendiksens kart over fornminnene på Blodheia fra 1876, (Topografisk arkiv, Oldsakssamlingen Oslo)

Bendiksens kart over fornminnene på Blodheia fra 1876, (Topografisk arkiv, Oldsakssamlingen Oslo)

GRAVHAUGENE PÅ BLODHEIA (REHEIA)
Reheia blir også kalt Blodheia fordi det i 953 skal ha stått et grufullt slag mellom Håkon den gode og sønnene til Eirik Blodøks i dette området. Høydedraget ligger like ved Avaldsnes, og fra denne sletta har du god utsikt over det gamle kongesetet. På dette høydedraget, midt mellom storhavet og Karmsundet, ble det i eldre bronsealder anlagt ei rad av mektige gravhauger. Gravhaugene var fra 5 – 7.5 m høye, og ca. 30 m i diameter. Mellom og rundt de store haugene, lå en rekke mindre hauger.

Haugene på Blodheia ble offer for gulltørst og utgraving i begynnelsen av 1800-tallet. I 1873 ble det likevel registrert over 40 gravanlegg på høydedraget: 7 monumentale gravhauger, 28 mindre hauger, 7 firkanta steinsettinger, 1 bautastein, og bunnlag av allerede fjerna hauger. I dag er det bare seks store hauger som er synlige i terrenget.

Sverd funnet i Fyrstegrav 5 på Blodheia. (Foto AmS)

Det er funnet 4 bronsesverd ved Karmsundet. Dette er fra «Fyrstegrav 5″ på Blodheia. Det består av tre deler og er 52.4 cm langt. (Foto Oldsakssamlingen

De 7 største gravhaugene som ligger på en ”linje” (Se Bendiksens kart), er fra eldre bronsealder, selv om det også her er funnet sekundærgraver fra jernalderen. De 28 mindre haugene (nå fjernet) er tradisjonelt blitt regnet som jernaldergraver, men også disse kan ha vært fra bronsealderen.

Gravhaugene på Blodheia er det vi kaller jordekte. De er bygget av torv og jord som er lagt over ei indre kjernerøys av stein. Det tok flere tusen dagsverk bare å bygge én av disse gravhaugene, og store ressurser, både menneskelige og materielle, gikk med for å få reist dem.

Fire av bronsealderhaugene på Blodheia sett ovenfra, nærmest ligger

Fire av bronsealderhaugene på Blodheia sett ovenfra, nærmest ligger «Fyrstegrav 5″.
dernest «Prinsahaug», så «Barnegrava». Foto: Norsk Flyfoto AS

HAUGER VENDT MOT HIMMELEN
Mens jernalderens mange gravhauger ble reist langs Karmsundet for at de skulle sees av folk som kom seilende på sundet, så henvender bronsealderenes hauger seg til himmelen.

Kanskje de ligger slik for at himmelguden skal finne vegen over himmelbroa? I alle fall er det først når du sitter i et fly og beskuer det hele ovenfra, at du virkelig ser monumentaliteten i disse gravhaugene.

Var det kun for å imponere sine samtidige at bronsealdermenneskene bygget så majestetiske gravhauger?  Hvordan var deres dødsritualer, hva trodde de på?

FYRSTEGRAV 5
Fyrstegrav 5 har en datering til  1490 – 1320 f. Kr. Det ser ut til at denne gravhaugen kan være den eldste på Blodheia. Før utgraving var haugen 30m i tverrmål og 6m høy. I dag er den 30m i tverrmål og 5m høg.

Inne i haugen ble det funnet et skjelett av en mann. Denne mannen lå på never i et hellesatt gravkammer. Han var kledd i ullklær med doble knapper av bronse og ei bronsespenne. Ved føttene lå en bronsedolk og på brystet et sverd. Ved siden av lå sverdslira i kalveskinn og en spydspiss.

PRINSAHAUG (GUTTORMSHAUG)
Før utgraving: 32m i tverrmål og 7.5 høy. I dag 30m i tverrmål og 5m høy. Lokal tradisjon har knyttet denne gravhaugen til prins Guttorm, sønn av Eirik Blodøks, som skal ha falt i «slaget på Blodheia» i 953. Haugen kalles også Prinsahaug, men i dag vet vi at denne haugen allerede var rundt 2300 år gammel da «prins Guttorm» døde.

Prinsahaug - Guttormshaug. Bautaen ble reist i jernalderen. (Foto Marit S. Vea)

Guttormshaug – Prinsahaug. Snorre forteller at Guttorm Eirikson falt i slaget på Blodheia. Kanskje ble bautaen reist til minne om han? Og kanskje har folk senere knyttet navnet hans til selve haugen? (Foto Marit S. Vea)

Da haugen  ble undersøkt, fant man et gravkammer med et bronsesverd, små stykker av bladgull og en armring av tvunnet gull. Gull var et sjeldent materiale i bronsealderen. Slike ringer blir tolket som allianseringer knyttet til politisk makt. Armringen er av 23 karat gull. Gullblandingen har mye sølv og lite kobber. Trolig kom dette gullet fra Irland.

Høvdingen i Prinsahaug har kanskje fått ringen fra Danmark. Ringen og andre gjenstander fra Blodheia tyder på politiske og religiøse allianser med området sør for Limfjorden nedover mot Schleswig-Holstein og den nordlige delen av Niedersachen.

«BARNEGRAVA»
En annen gravhaug blir kalt «Barnegrava». Den var opprinnelig 30m i tverrmål og 6.5m høy. Etter utgraving; 22m i tverrmål og bare 2.2m høy. Mange av steinene fra den indre konstruksjonen i haugen ble brukte til å bygge steingarder i området.

Inne i haugen ble det funnet skjelettrester av et barn. Siden hellekista lå inne i selve kjernerøysa, tror vi at haugen ble reist over dette barnet. Det er mulig at barnet fikk en så overdådig gravlegging fordi han eller hun var et høyt elsket barn av en fyrste.

Det kan også være at folket som bodde på Avaldsnes for over 3000 år siden, trodde at dette barnet hadde en svært nær kontakt med gudene og derfor måtte æres på en spesiell måte etter døden.

UTGRAVING AV  KJØRKHAUG I  1905.  Vi ser to av av de syv  kjegleforma røysene som lå inne i haugen. (Foto Bergen Museum)

UTGRAVING AV KJØRKHAUG I 1905.
Vi ser to av av de syv kjegleforma røysene som lå inne i haugen. (Foto Bergen Museum)

KJØRKHAUG
De mektige gravhaugene på Reheia er de som tiltrekker seg mest oppmerksomhet, men også andre bronsealderhauger på Nord Karmøy gjemmer merkverdigheter, slik som Kjørkhaug på Gunnarshaug.

Kjørkhaug ble åpnet av Shetelig i 1905. Da var det allerede funnet et dolkblad av bronse i haugen (datert til tidsrommet 1380 – 1100 f Kr). Det skal også ha blitt funnet en nå bortkommet spiralring av gull og en mosaikkperle fra jernalderen. Dette kan ha vært fra sekundærgraver.

Inne i selve kjernerøysa ble det ikke funnet noen grav, men derimot syv mystiske, kjegleforma steinrøyser. Under utgravingen ble røysene kalt «altere». Senere er Kjørkhaug blitt tolket som en kenotaf. Steinrøysene skal da være minnerøyser anlagt over syv personer som døde et annet sted.  Shetelig ønsket å totalgrave haugen, noe det ikke ble tid til.  Deler av den indre kjernen kan dermed være bevart.

Dolkeblad, bøylenål, knapp, pinsett og rakekniv fra Kubbhaug  (Foto Bergen Museum)

Dolkeblad, bøylenål, knapp, pinsett og rakekniv fra Kubbhaug (Foto Bergen Museum)

KUBBHAUG
Kubbhaug ligger like nord for Kjørkhaug. Den ble delvis utgravd av Shetelig i 1905, og viste seg å inneholde et mer tradisjonelt oppmurt gravkammer med to dekkheller. Her ble det funnet deler av et skjellett

Den døde mannen hadde fått med seg en dolk, en bøylenål, en knapp, en pinsett og en rakekniv med fint dyrehode. Rakekniv og pinsett var en del av toalettsakene som menn brukte i bronsealderen. Det viser at de var nøye med sin personlige pleie – og kanskje at de ikke hadde skjegg?

RINGENRØYSA – KONGSHAUGEN
Ringenrøysa ligger tett ved Karmsundet, inne på området til Norsk Hydro, Karmøy Fabrikker, litt sør for kongsgårdområdet på Avaldsnes. Gravrøysa ble åpnet i 1963 da tomta for aluminiumsverket skulle klargjøres. Da Ringenrøysa ble undersøkt, var den 43 m lang, 18 m bred og 2,5 m på det høyeste.Sjøfarere som ankret opp ved Høyevarde fyr, hadde brukt stein fra røysa til ballast.

Nord for sentrum i røysa lå en 6m lang og 3m bred båtforma steinsetting. Det ser ut som den seiler inn i, –  eller ut av-  tre parallelle steinsirkler. Den innerste sirkelen var best bevart, ca 1m høy. Steinsirklene skal trolig illustrere sola. Kanskje er det dette fartøyet som skal frakte den døde inn i sola, som man trodde var alle sjelers opphav? Eller uttrykker sirklene ulike stadier i dødsriket?

RINGENRØYSA (Foto Dag Sunnanå)

RINGENRØYSA
Et steinskip som seiler inn i tre parallelle steinsirkler. (Foto Dag Sunnanå)

I den vestre delen av sentrumsringen stod et hellebygd kammer av tørrmurt bruddstein, ca I.70m langt. I nordenden av kammeret ble det funnet 6 tenner, i sentrum lå deler av et bekkenparti og stykker av hoftebein.

Ringenrøysa blir også kallet Kongshaugen, men personen som var gravlagt i den 1.70 m lange steinkista midt i sirklene var trolig ei kvinne. Det er ofte unge kvinner som er gravlagt i rike graver. Kvinnen i Ringenrøysa kan ha vært ei ung fyrstinne og en religiøs leder for folket ved Karmsundet.

En merkelig ting verdt å nevne: Denne begravelse ble kalt Ringerøysa også før utgravingen, da den bare så ut som ei røys, og de ​​tre ringene inni var gjemt under mye stein.

SKJULTE STEINSKIP
Til sammen er det funnet 8 hauger eller røyser med skipssettinger fra eldre bronsealder i Skandinavia.To av disse er fra Nord-Karmøy. Det ene er steinskipet i Ringenrøysa som er nevnt ovenfor, det andre er steinskipet i Knaghaug. Dette steinskipet var 3m langt og 2m bredt.

OVERSIKT OVET STEINSKIP fra eldre bronsealder i Skandinavia.  (etter Lise Myhre.

OVERSIKT OVET STEINSKIP
fra eldre bronsealder i Skandinavia. (etter Lise Myhre. «Historier fra en annen virkelighet», AmS 1998.)

Hva var meningen med å bygge skjulte steinskipet inne i gravhaugar? For hvem sine øyne ble de bygget, og hvor skulle skipene seile hen?

YNGRE BRONSEALDER
De 7 firkanta steinsettingene som ble registrert blant de store gravhaugene på Blodheia, kan ha blitt anlagt i yngre bronsealder. Kanskje har de vært en slags fundamenter for «dødehus», der de døde lå, mens folket deres gjennomførte mektige ritualer blant de gamle bronsealderhaugene. Gravskikkene endrer seg nemlig i yngre bronsealder.  Trolig ble selve ritualene omkring gravleggingen viktigere enn det å bygge monumentale gravhauger.

Endrede gravskikker kan være tegn på en ny guddomstilbedelse.  Det virker som jordgudinnen, moder jord, nå får en viktigere funksjon enn solguden som seiler over himmelen. Når byggingen av store gravhauger opphører, kan dette også være tegn på større sosial likhet.

Ved Avaldsnes er det funnet en halsring i ei røys og to halsringer nedlagt i ei myr, kanskje som offer til en kvinnelig guddom. Denne kvinnelige guddomen kan ha vært jordgudinna Nerthus. Det finnes statuer av nakne «danserinner» som kan være avbildninger av denne jordgudinna. Vi er nå på veg inn i jernalderen.

Rundt år 100 e. Kr skriver den romerske historieskriveren Tactitus om «Nerthus»:

HALSRING FRA KONGSHEIAAVALDSNES (Foto AmS)

HALSRING FRA KONGSHEIA
(Foto AmS)

«På ei øy i ein sjø finnest ei heilag grotte, og i grotta står ei vogn drapert med klede, som ingen annan enn presten får røre ved.  Presten kan føla nærværet av gudinna i det heilagste av heilagdommar, og han blir med henne, i djup respekt, når vogna hennar blir trekt ut blant menneska. Då blir det glede alle stader gudinna kjem, og alle ærer henne. Ingen krigar, ingen tar opp våpen, freden blir lovprist. Heilt til vogna igjen blir ført attende til grotta. Då blir kleda og gudinna sjølv, bade i innsjøen. Dette blir gjort av trellar som rett etter blir drukna i innsjøen. Korleis er dette synet som berre døande menn får lov til å sjå.»

HALSRING AV BRONSE FRA KONGSHEIA
På Kongsheia, et stykke sør for Blodheia, registrerte Shetelig i 1902 56 hauger og røyser. Gravene var fra både bronsealder og jernalder. I en av de minsre steinrøysene ble det funnet en vridd halsring av bronse. Siden røysa var så liten, er vi usikker på om dette er ei gravrøys eller ei rydningsrøys. Hvis det siste er tilfelle, kan ringen ha blitt lagt ned i røysa som et offer.

Halsringen er det vi kaller en wendelring. Den er ca 17cm i diameter. Wendelringer som dette har et østlig tyngdepunkt til de danske øyer, sør til  områdene vest for Rhinen og så langt øst som Weichselfloden. Ringen er datert til siste del av bronsealderen, dvs ca 600 – 500 f. Kr.

BRONSERINGER FRA VÅRÅ, AVALDSNES  (Foto Oldsakssamlingen)

BRONSERINGER FRA VÅRÅ, AVALDSNES
(Foto Oldsakssamlingen)

HALSRINGENE FRA VÅRÅ
I 1854 ble det i utmarka på Vårå, funnet to halsringer av bronse. Slike dobbeltvridde halsringer blir ofte funnet som et par, og slitemerker viser at de ofte blir båret sammen.

Den ene halsringen er litt større enn den andre. Disse halsringene er fra siste del av yngre bronsealder, dvs 600 f. Kr. – 500. f. Kr.  Halsringene ble trolig lagt ned i myra som et offer til en kvinnelig guddom. Denne guddommen kan ha vært jordgudinna Nerthus.

Også små figurer av nakne kvinner viser at halsringer ble båret parvis. Slike dobbeltvridde halsringer finner vi helst i Sør-Skandinavia, ned til Tyskland og områdene mellom Weser og Oder.

GRAVHAUGENE – GÅTER FRA EI SKRIFTLØS TID
Som et visuelt budskap fra ei skriftløs tid, ligger de monumentale gravhaugene og former landskapet, og vi forsøker så godt vi kan å tolke budskapet fra denne gåtefulle kulturen. Men jo mer vi finner ut, jo flere spørsmål sitter vi igjen med:

I eldre bronsealder gravla folk ved Karmsundet sine døde fyrster både i jordhauger og i røyser. Representerer disse to ulike gravleggingsmåtene to ulike gravleggingsskikker fra samme kultur? Eller ble gravrøysene brukte av mennesker som bodde her da en ny folkegruppe kom vandrende inn fra Danmark ? 

Deformert armring av gull fra Stange. Fra siste del av bronsealder. Gjenstander av gull var svært sjelden i bronsealderen. Hvofor ble denne armringen ødelagt. Skulle den smeltes om? (Foto AmS)

Deformert armring av gull fra Stange. Fra siste del av bronsealder. Gjenstander av gull var svært sjeldne i bronsealderen. Hvorfor ble denne armringen ødelagt. Skulle den smeltes om? (Foto AmS)

Bronsealderhaugene på Blodheia er like rike og like gamle som bronsealderhaugene i Danmark. Dette kan tyde på at det har skjedd en innvandring fra Danmark? Tilhørte folket som bygde disse jordhaugene et herskende aristokrati som kulturelt og politisk undertrykte andre mennesker som bodde her? Eller var det slike at to kulturer levde i fredelig sameksistens innenfor et lite geografisk område. Og tok «innvandrerne»  etter hvert i bruk det materialet som var lettest tilgjengelig – stein – når de skulle gravlegge sine døde fyrster og fyrstinner?

BRONSEALDEREN UTE I EUROPA: (4000 – 500 F. Kr.)

 
4000
               De første byene vokser fram i området mellom Eufrat og Tigris, nåværende Irak.
               Menneskene her blander kopper med tinn og får bronse.
3000
               De store pyramidene bygges i Egypt
2000
             Den minoiske bronsealderkulturen blomstrer på Kreta. Knossos blir bygd.
1800    Bronsealderen starter i Norden
1400     Den mykenske kulturen overtar dominansen ved Middelhavet
              De første bronsealderhaugene blir bygget ved Karmsundet
1300     Den mykenske kongen Agamemnon angriper Troya.
              Moses fører hebreerne ut av Egypt
              Blomstringstid for bronsealdersamfunnet ved Karmsundet
1200
             Ramses III blir den siste store farao i Egypt 

KOMMUNIKASJONSRUTER I ELDRE BRONSEALDER. (Ill. Dag Frognæs)

KOMMUNIKASJONSRUTER I ELDRE BRONSEALDER.
(Ill. Dag Frognæs)

1100   Fønikerne blir det ledende handelsfolket i Midt Østen
1000     
            Jernet blir kjent i Mellom Europa
  900
             Assyrerne bygger ei stort rike i Midt Østen
  800
            De første olympiske leker blir arrangert
            Grekeren Homer lager Illiaden og Odysseen
 700
             Nebukanesar II (604 – 562), konge av Babylon, erobrer Jerusalem og Egypt
  500    Jernalderen starter i Norge
 
 
Les mer: Historier fra en annen virkelighet. Fortellinger om bronsealderen ved Karmsundet. Lise N. Myhre. (AmS-Småtrykk 46)  
 
 
 

 

 
 

Back