![\"Waterloo](\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/Waterloo-helmet-London.-150-50-b.C.jpg\")
<\/a>Waterloo Helmet, London. Keltisk hjelm med horn, brukt i rituelle sammenhenger. 150 – 50 f.Kr. N\u00e5 p\u00e5 British Museum. (Foto Wikimedia Commons)<\/p><\/div><\/p>\n
Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n F\u00f8rste del av jernalderen blir kalt f\u00f8r-romersk jernalder eller keltisk jernalder etter keltere som\u00a0p\u00e5 denne tida dominerte i Europa.\u00a0Kunnskapen om jernutvinning n\u00e5r n\u00e5 fram til Skandinavia. Dette kan skyldes de keltiske folkevandringene. Ogs\u00e5 germanske folkegrupper begynner sine vandringer.<\/p>\n Enkelte germanske folkegrupper som vi senere m\u00f8ter nede i Europa, hadde en forestilling om at de egentlig kom fra Skandza – et land mot nord. Denne vandringen fra Scandza kan ha begynt i eldre jernalder, og deres antatte vandring nordover i hundre\u00e5rene etter Kristi f\u00f8dsel, kan dermed ha v\u00e6rt en vandring «hjem igjen».<\/p>\n NORGE I KELTISK JERNALDER<\/strong> Det er mulig folkestammer i Norge vandret nedover mot kontinentet. Hvis dette er tilfelle, finner vi f\u00e5 fysiske spor av at at de opprettholdt kontakten med sine hjemtrakter.\u00a0<\/span>Et unntak fra dette er Kolst\u00f8graven i avaldsnesomr\u00e5det. Den er en av 2-3 v\u00e5pengraver fra keltertida i Norge, og den eneste vi kjenner fra Vestlandet.<\/p>\n H\u00f8vdinggraven i Oshaugen p\u00e5 Kolst\u00f8 ved Avaldsnes. Keltertida. (Illustrasjon Ragnar B\u00f8rsheim)<\/p><\/div>\n V\u00c5PENGRAVEN FRA KOLST\u00d8<\/strong> I 1894 ble gjenstander fra graven hans innlevert til Arkeologisk museum i Stavanger (AmS), sammen med en vikingtids spydspiss som l\u00e5 i samme haugen. Jernsakene var d\u00e5rlig bevarte, og kom i skyggen av flottere gravfunn som dukket opp i avaldsnesomr\u00e5det i ti\u00e5rene f\u00f8r og etter 1900.<\/p>\n I 1984 kom den danske arkeologen J\u00f8rn L\u00f8nstrup til Arkeologisk museum i Stavanger (AmS). Han gikk gjennom v\u00e5pengravene ved museet, og oppdaget at det i graven fra Oshaugen blant annet var et\u00a0 <\/span>sverd og en doppsko fra keltertida – en periode som var sv\u00e6rt funnfattig i Norge. Per Haavaldsnen ved AmS gikk deretter gjennom materialet fra Oshauggraven.<\/p>\n Ansikt fra Gundestrup kjelen.Halsringen han har rundt halsen er en torque. (Foto Archaeology in Europa<\/p><\/div>\n Haavaldsen kunne konstantere at det ogs\u00e5 i keltertida var forbindelser mellom Karm\u00f8y og resten av Europa. Mannen i Oshaugen m\u00e5 ha v\u00e6rt en spesiell person – kanskje en h\u00f8vding – og han var gravlagt med fullt v\u00e5penutstyr i samsvar med tidens kontinentale mote:<\/p>\n Halsringen er meget spesiell. P\u00e5 Kontinentet brukte kelterne slike halsringer i gull eller bronse som h\u00f8vdingsymboler. Kelterne var den dominerende folkegruppen i Europa, og denne skikken ble etterapet av folk\u00a0ogs\u00e5 utenfor det keltiske kulturomr\u00e5det. P\u00e5 Vestlandet er det blant annet funnet rester av en slik halsring av bronse p\u00e5 S\u00f8rb\u00f8, Rennes\u00f8y og en halsring av jern i Etne. \u00a0Krigergraven p\u00e5 Kolst\u00f8 viser at folk i distriktene rundt\u00a0Karmsundet ogs\u00e5 i keltertida hadde kontinentale forbindelser og forbilder. \u00a0De fulgte kontinentale moter n\u00e5r det gjaldt v\u00e5penutstyr \u00a0og klesdrakter, og de utviklet til og med en lokal variant av h\u00f8vdingsymbolet torque i jern. Slike halsringer av jern er ikke kjent ellers i Europa.<\/p>\n Se: Per Haavaldsen: Den glemte h\u00f8vdingen. En v\u00e5pengrav fra eldste jernalder p\u00e5 Kolst\u00f8. Fr\u00e1 haug ok hei\u0111ni<\/em>,\u00a0 2000:3:9\u201312.<\/p>\n Boplassen fra keltertida hadde god sikt i alle himmelretninger. I bakgrunnen mot nord-\u00f8st ser vi Olavskirken og Karmsund bro. (Foto fra Utgravingsrapport, Rogaland Fylkeskommune, K.S. Eilertsen)<\/p><\/div>\n BOPLASS P\u00c5 MUNKHAUG VED AVALDSNES<\/strong> Boplassen p\u00e5 Munkhaug ble funnet da arkeologer fra Rogaland fylkeskommune gjorde unders\u00f8kelser i forbindelse med en reguleringsplan. Her dukket det da blant annet opp mengder av stolpehull og vegg-gr\u00f8fter etter flere grindbygde hus som ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt bygget om i l\u00f8pet av bosettingsperioden. I tillegg ble det i sjaktene funnet flere ildsteder, kokegroper og spor etter noe som kan v\u00e6re en innhegning. Tuftene ligger p\u00e5 et h\u00f8ydedrag med god drenering, og det er fri sikt i alle himmelretninger.<\/p>\n DE MYSTISKE ANSIKTSMASKENE FRA AVALDSNES<\/strong> Den minste masken var 13\u2013 14 cm h\u00f8y og den st\u00f8rste 15\u201316 cm h\u00f8y. Ringen hadde en ytre diameter p\u00e5 17\u201318 cm og en tykkelse p\u00e5 1,5\u20132 cm. Maskene hadde tomme hulrom i \u00f8ynene. Disse var opprinnelig fylt med innlegg av glass, stein eller et annet materiale. Ringen var prydet med innlegg av farget glass.<\/p>\n Ansiktsmaskene fra Avaldsnes, tegnet av Lyder Sagen i 1812. Foto: Bergen Museum. \u2014Copper alloy, facemasks found at Avaldsnes in c. 1800.<\/p><\/div>\n Kildene forteller at funnet ble gjort \u00abflere alen (dybt) i Jorden paa Augvaldsn\u00e6s\u00bb.\u00a0 Frans-Arne Stylegar som har studert dette funnet n\u00f8ye, mener funnstedet kan v\u00e6re Kjellerhaugen ogs\u00e5 kalt Kuhaugen. Denne gravhaugen, som ligger ved nedgangen til Nordvegen Historiesenter, ble opprinnelig anlagt i bronsealderen, men maskene og ringen kan stamme fra en sekund\u00e6r gravlegging i haugen. Kuhaugen som funnsted stemmer ogs\u00e5 godt med den lokale tradisjonen som forteller at en bonde rundt 1800 \u00a0gravde i haugen og ble rik, fordi han fant \u00abklaven etter kong Augvalds hellige ku\u00bb. Denne klaven kan ha v\u00e6rt den omtalte bronseringen.<\/p>\n Men fra hvilken tidsepoke stammer dette funnet?\u00a0 <\/span>B\u00e5de maskene og bronseringen er helt unike. Det er aldri funnet noen klare paralleller, dermed er det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 datere funnet. Vi vet heller ikke hvor de opprinnelig kommer fra eller hvilken funksjon de har hatt.<\/p>\n Framstillinger av ansikter har en lang tradisjon som strekker seg fra keltertida og inn i h\u00f8ymiddelalderen. Ved \u00e5 ta utgangspunkt i stilmessige detaljer p\u00e5 avaldsnesmaskene, foresl\u00e5r Stylegar sammen med en gruppe forskere at disse kan v\u00e6re fra keltertid eller vikingtid.<\/p>\n Ringen fra Avaldsnes, tegnet av Lyder Sagen i1812. Foto: BergenMuseum. (Copper alloy ring found at Avaldsnes in c. 1800.)<\/p><\/div>\n Keltertida:<\/span> Detaljer fra Avaldsnesmaskene kan gjenkjennes i keltisk kunsth\u00e5ndverk, slik som h\u00e5rlokker over pannen, punktornerte \u00f8yenbryn og \u00f8yne som har hatt innlegg av et annet materiale enn bronse. Det er derfor mulig at avaldsnesmaskene kan ha sin opprinnelse enten p\u00e5 keltisk omr\u00e5de eller i et keltisk-p\u00e5virket milj\u00f8.<\/p>\n Vikingtida<\/span>. Avaldsnesmaskene har trekk som kan gjengjennes i det anglo-irske materialet fra 700\/800-talet, blant annet i masker festet til hengekar. Slike kar ble opprinnelig brukt i liturgiske sammenhenger, og vi finner mange av dem p\u00e5 Vestlandet – et resultat av norsk vikingaktivitet p\u00e5 de britiske \u00f8yer.<\/p>\n Detaljer i Avaldsnesmaskene kan ogs\u00e5 knyttes til det skandinaviske vikingtidsmaterialet. Eksempelvis kan utformingen av munnen og den doble rekken av tenner gjenkjennes i de tre hodene p\u00e5 Osebergvognen.\u00a0 <\/span>Det samme gjelder den skraverte barten, betoningen av \u00f8yenbrynlinjen og snurrebarten.<\/p>\n Les mer:
\nKelterne har etterlatt seg fantastiske funn b\u00e5de p\u00e5 Kontinentet og p\u00e5 de britiske \u00f8yer. Ogs\u00e5 i Danmark finner vi spor av keltisk innflytelse.\u00a0I Norge er keltertida imidlertid\u00a0preget av funnfattigdom. Noen sier at dette kan skyldes nedgangstider for\u00e5rsaket av et klimaskifte, en «Fimbulvinter» som vi h\u00f8rer om i norr\u00f8ne sagn. \u00a0Andre mener kelternes framrykking i Europa hindret handel og kulturimpulser mellom Norden og de rike middelhavslandene, men funnfattigdommen kan like gjerne skyldes endrede gravskikker. \u00a0<\/span><\/p>\n<\/a>
\nEn gang i de siste 200 \u00e5rene av keltisk jernalder ble en stormann eller h\u00f8vding gravlagt i det vi kaller Oshaugen \u00a0p\u00e5 Kolst\u00f8, litt s\u00f8r for selve Avaldsnes. Haugen var opprinnelig en storhaug, 2-3m h\u00f8y og ca. 25 m i diameter. Den var godt synlig for folk som passerte p\u00e5 Karmsundet.<\/p>\n<\/a><\/a>
\nDet er funnet bosettingsspor, inkludert stolpehull etter bygninger, fra selve Avaldsneset. Men vi vet ikke om hovedg\u00e5rden til den herskende h\u00f8vdingfamilien l\u00e5 ytterst p\u00e5 neset i keltertida. I allefall ble det i 2011 funnet spor etter flere bygninger fra keltertid p\u00e5 Munkhaug, dvs ved inngangen til det som i dag regnes som kongsg\u00e5rdomr\u00e5det. Var det her mannen eller h\u00f8vdingen fra Olshaugen bodde?<\/p>\n
\nRundt 1800 ble det funnet en forgylt bronsering og to masker av bronse p\u00e5 Avaldsnes. Funnet skal v\u00e6re sendt til\u00a0 \u00abden antiqvariske Commision i Kj\u00f8benhavn\u00bb, men det er n\u00e5 sannsynligvis tapt. Likevel vet vi ganske mye om maskene og armringen, fordi det ble gjort n\u00f8yaktige tegninger, og det er omtalt i flere skriftlige kilder.<\/p>\n<\/a><\/a>
\nGamle funn fra Avaldsnes, – ett svar og flere sp\u00f8rsm\u00e5l<\/a>.\u00a0Arkeologi i nord<\/p>\n