{"id":780,"date":"2013-08-07T14:21:12","date_gmt":"2013-08-07T14:21:12","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=780"},"modified":"2022-11-23T12:37:09","modified_gmt":"2022-11-23T12:37:09","slug":"yngre-romertid-200-400-e-kr","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/","title":{"rendered":"Romertid (0- 400 e.Kr)"},"content":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n

\"Flagghaugen<\/a>

Flagghaugen l\u00e5 nord for Olavskirken og strakte seg et godt stykke inn p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende middelalderkirkeg\u00e5rd. Rester av fotkjeden er fremdeles bevart utenfor steingarden. (Foto KIB Media).<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

Det er sv\u00e6rt mange kulturminner og rike funn fra yngre romertid i karmsundomr\u00e5det og i de tilgrensende distriktene. Noe har skjedd, det virker som folk her nord har f\u00e5tt tette internasjonale kontakter. Vi tror dette skyldes den personen som ble gravlagt i den rikeste av gravene, ham vi kaller Flagghaugfyrsten. Han levde en gang p\u00e5 200-tallet, og er kanskje den f\u00f8rste av herskerne p\u00e5 Avaldsnes som kan kalles konge<\/em>. Trolig ville det v\u00e6rt riktigere \u00e5 kalla ham Flagghaugkongen<\/em>.<\/p>\n

NORGES MEST GULLRIKE GRAV FRA YNGRE ROMERTID<\/strong>
\nFlagghaugen\/Flaghaugen l\u00e5 plassert like nord-\u00f8st for middelalderkirken p\u00e5 Avaldsnes, med god sikt over Karmsundet. Haugen var 43 m i diameter og 5 m h\u00f8y. I 1834\/35 ble Flagghaugen frar\u00f8vet sine hemmeligheter. Selv om utgravingsmetodene var sv\u00e6rt mangelfulle, og mye gikk tapt b\u00e5de under og etter gravingen, har vi nok informasjon til \u00e5 kunne si en del om \u00abfyrsten i Flagghaugen\u00bb.<\/p>\n

Den f\u00f8rste gravleggingen i Flagghaugen skjedde i bronsealderen, siden ble det anlagt minst 4 sekund\u00e6rgraver i haugen. Den rikeste av disse var en kammergrav fra 200-tallet. Det er personen i denne graven som i ettertid har f\u00e5tt navnet Flagghaugfyrsten.\u00a0 Han hadde f\u00e5tt med seg mer gull enn det hittil er funnet i noen annen grav fra yngre romertid i Norge.<\/p>\n

Den flotteste gjenstanden var en massiv halsring av 590 gr rent gull. \u00a0Flagghaugfyrsten er dermed den eneste i Norge som har f\u00e5tt en halsring av gull med seg i graven.<\/p>\n

«Fra skriftlige kilder vet vi at frankerne nyttet armringer som herskersymbol og at prestene hos goterne bar hals- og armringer i sin embetsut\u00f8velse. P\u00e5 kontinentet er halsringer av gull bare funnet i de aller rikest utstyrte gravene der til og med pilspisser har v\u00e6rt av s\u00f8lv. Noe lenger ned p\u00e5 rangstigen kom personer utstyrt med armringer av gull.»<\/em> (Bergljot Solberg: «Gravunders\u00f8kelser p\u00e5 Vestlandet: Gamle funn – nye tolkninger», \u00a0 Arkeo 2000, \u00a0 Bergen Museum. 175 \u00e5r).<\/p>\n

\"Deler<\/a>

Deler av Flagghaugfunnet. Fingerringen er den s\u00e5kalte Kolst\u00f8ringen, funnet annet sted p\u00e5 Avaldsnes, og tilh\u00f8rte ikke Flagghaugfunnet. (Foto Bergen Museum)<\/p><\/div>\n

ROMERSKE IMPORTSAKER<\/strong>
\nFlagghaugfyrsten skulle verken kjede seg eller mangle noe til sin personlige pleie der inne i haugen. Det ble funnet et brettspill med 31 spillebrikker av bl\u00e5tt og sort glass, et fortinnet bronsespeil, ei sk\u00e5lvekt av bronse, et fullstendig utstyr med vaser og fat av bronse, et drikkebeger av s\u00f8lv, s\u00f8lvbeslag til drikkehorn eller signalhorn og ei vinsil av bronse. Gjenstandene er et av de beste vitnem\u00e5l vi har om handel og samband med romersk omr\u00e5de. Det samme gjelder mannens v\u00e5penutstyr.<\/p>\n

EN SKJOLDBULE AV S\u00d8LV<\/strong>
\nTil mannens bev\u00e6pning h\u00f8rte lanse og spyd, dessuten fantes rester av et skjold, der skjoldbulen var dekket av tykke s\u00f8lvplater. Flagghaugfyrsten er den eneste vi kjenner i Norge som har v\u00e6rt utstyrt med en skjoldbule av s\u00f8lv, men denne skjoldbulen svarer fullt ut til lignende skjoldbuler som er funnet i v\u00e5penofferfunn i Danmark.<\/p>\n

Skjoldbulen i Flagghaugen er av samme type som et av praktskjoldene fra Illerup. Ogs\u00e5 presset gullblikk fra bandol\u00e6ret og s\u00f8lvblikk fra slirebeslaget i Flagghaugen, har paralleller i praktfunnene i Illerup.<\/p>\n

V\u00c5PENOFRINGER I ILLERUP<\/strong>
\nFyrsten i Flagghaugen er blitt sett i sammenheng med en norsk-svensk angrepsb\u00f8lge mot Danmark i tidsrommet 200 – 400 e Kr.<\/p>\n

\"Skjold<\/a>

Skjold fra Illerup. Mange av skjoldene i romertid var farget egyptisk bl\u00e5 eller sinober r\u00f8de. (Foto Moesg\u00e5rd Museum)<\/p><\/div>\n

I Illerup p\u00e5 Jylland er det funnet rike myrofferfunn etter en h\u00e6r p\u00e5 1000 krigere som trolig kom fra det vestlige Norge.<\/p>\n

Mer om Illerupfunnene:\u00a0V\u00e5benofferet i Illerup \u00c5dal<\/a>\u00a0<\/strong>av J\u00f8rgen Jensen<\/p>\n

TVEEGGET ROMERSK SVERD<\/strong>
\nDet mest i \u00f8yenfallende var likevel et praktfullt, tveegget sverd. En s\u00f8lvknapp prydet grepet, og den l\u00e6rtrukne slira var rikt besl\u00e5tt med forgylte s\u00f8lvplater. Slike sverd var den romerske h\u00e6rens eiendom, s\u00e5 hvordan kom Flagghaugfyrsten i besittelse av dette sverdet? Var han en av de germanske h\u00f8vdingene som kjempet mot romerne nede i Europa? I s\u00e5 fall kan sverdet v\u00e6re h\u00e6rfang tatt fra en slagen fiende. Eller var denne karen kanskje en av de germanske h\u00f8vdingene som gikk i romernes tjeneste?<\/p>\n

SEKUND\u00c6RGRAVER I FLAGGHAUGEN<\/strong>
\nFlagghaugen inneholdt ogs\u00e5 andre sekund\u00e6rgraver; \u00e9n som ikke var s\u00e6rlig mye yngre enn Flagghaugfyrstens grav, og \u00e9n som ble datert til folkevandringstid. Ogs\u00e5 sekund\u00e6rgravene er preget av importert gull og bronse. \u00a0<\/span><\/p>\n

Det er ogs\u00e5 funnet en sk\u00e5lvekt fra vikingtid i Flagghaugen.\u00a0<\/span>Denne kan ha kommet fra en gravlegging.<\/p>\n

FUNNLISTE FRA FLAGGHAUGEN <\/strong><\/p>\n

Sekund\u00e6rgrav 2:<\/b><\/b><\/address>\n
Halsring av gull,<\/span>\u00a0590g. Unik, ingen n\u00e6re paralleller. St\u00f8rst likhet har den eneste halsringen av Kolben-typen fra Gommerngrava, Tyskland.<\/p>\n
\"Sverd,<\/a>

Sverd, slire og del av speil fra Flagghaugen.
(Foto Bergen Museum)<\/p><\/div>\n<\/address>\n

Fingerring av gull<\/span>. Vekt 24,075g. 5 slike fingerringer er kjent i Norge, 3 av disse funnet i Nord-Rogaland\/ Sunnhordland.\u00a0 <\/span><\/address>\n
Sverd<\/span>. Et tveegget sverd med s\u00f8lvknapp og slire av to treplater. Mulig romersk gladius, enh\u00e5nds, lett stikkv\u00e5pen. Standardv\u00e5pen i den romerske h\u00e6ren fram til ca. 300. Treplatene i sliren var klinket sammen i kantene av sm\u00e5 s\u00f8lvbeslag, s\u00e5 kledd med l\u00e6r og besl\u00e5tt med bronseplater med ornamentert s\u00f8lvblikk utenp\u00e5, delvis forgylte med rund doppsko. Parallell til s\u00f8lvblikket finnes p\u00e5 et slirebeslag fra Illerup, Jylland<\/address>\n
Skjoldbule <\/span>der bulen var dekket av tykke s\u00f8lvplater. Det finnes parallell til denne spesielle skjoldbulen i en av skjoldbulene fra Illerup, Jylland.<\/address>\n
Bandol\u00e6r<\/span>. Bevart er et av de pressa gullblikkene. En parallell til dette pressa gullblikket er funnet p\u00e5 et bandol\u00e6r fra Illerup, Jylland.<\/address>\n
31 spillebrikker av glassfluss<\/span>, Romersk eller provinsialromersk, kanskje fra Rhinomr\u00e5det i Gallia.\u00a0 <\/span><\/address>\n
Hengefat med l\u00f8vehovde<\/span>. Provinsialromersk. En type bronsefat som ble brukte til h\u00e5ndvask ved romerske taffel. Unikt, ingen kjente paralleller. Noe liknende finnes kanskje i Th\u00fcringen. Kan v\u00e6re fra Donau-omr\u00e5det eller Italia.<\/address>\n
Hemmospann av bronse med s\u00f8lvinnlegging.<\/span> Unikt eksemplar pga. dekoren og fordi det er s\u00e5 lite. Provinsialromersk: Gallia, nedre Rhinomr\u00e5det. N\u00e6r parallell fra Barnsdorf, Hannover.<\/address>\n
Sil av bronse<\/span>. Provinsialromersk\/Gallia, nedre Rhinomr\u00e5det. Viktig del av utstyret ved romersk festm\u00e5ltid.\u00a0<\/span><\/span><\/address>\n
Signalhorn eller drikkehorn<\/span> med munningsbeslag av s\u00f8lv.<\/p>\n
\"Drikkehorn<\/a>

Drikkehorn og spillebrikker fra Flagghaugen. (Foto, Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen.<\/p><\/div>\n<\/address>\n

Speil.<\/span> Romersk\/provinsialromersk. Speil er ekstremt sjeldne i Norden. Et speil fra Ungarn er n\u00e6rmeste parallell.<\/address>\n
Tre mindre fingerringer av gull. <\/span><\/address>\n
En lanse og et spyd<\/span>, begge tapt. Kanskje en langskaftet lanse og et tungt kastespyd med mothaker p\u00e5 spissen..<\/address>\n
N\u00e5l av gull.<\/span> \u00ab Beskrevet som: \u201cFin liten gulln\u00e5l med riller \u00f8verst\u00bb, Tapt<\/address>\n
Kniv<\/span>. Tapt.<\/address>\n
Pilspiss.<\/span> Tapt.<\/address>\n
Eikeplank, nagler og spiker<\/span>. Tapt.<\/address>\n
Tau av bast og dyreh\u00e5r<\/span>. Flettet?<\/address>\n
\u201dNogle koraller»<\/span>, funnet i tidligere gravning 1725. Perler?<\/address>\n

Sekund\u00e6rgrav 3<\/strong>\u00a0\u00a0<\/span><\/strong><\/em><\/p>\n

Tre fingerringer av gul<\/span>l av \u201calminnelig facon\u201d, se punkt 1 Prim\u00e6rgraven.<\/address>\n
Spann av bronse.<\/span> Hemmorspann.<\/address>\n
Brente bein.<\/span> Tapt<\/p>\n
\"En<\/a>

Fingerring fra hovedgraven i Flagghaugen.Vekt 24,075g. 5 slike fingerringer er kjente i Norge. 3 av disse er funnet i Nord-Rogaland\/ Sunnhordland. (Foto Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen)<\/p><\/div>\n

Sekund\u00e6rgrav 4<\/strong>
\nKar av bronse. Vestlandskjel.<\/p>\n<\/address>\n

Spillebrikker<\/span>. Av bein, ukjent antall.<\/address>\n
Tekstilreste<\/span>r, grovt, vevet ullstoff.<\/address>\n
Brente<\/span> bein<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
Sekund\u00e6rgrav 5<\/strong><\/strong><\/address>\n
Balansevekt<\/span>. Vikingtid.<\/address>\n
\u00a0<\/span><\/address>\n
Les mer om Flagghaugfunnet. The Flaghaug burials<\/strong>.<\/a> Frans-Arne H. Stylegar og H\u00e5kon Reiersen<\/address>\n

FLAGGHAUGFYRSTENS RESIDENS<\/strong>
\nKongsg\u00e5rdprosjektets utgravinger i 2011 og 2012 gav oss et bilde av hvordan Flagghaugfyrsten og hans etterkommere huserte p\u00e5 Avaldsnes i yngre romertid.<\/p>\n

– Hallbygning<\/strong>
\nYtterst p\u00e5 P-plassen s\u00f8r for kirken reiste de en hallbygning. Slike hallbygninger ble brukt til religi\u00f8se og politiske form\u00e5l, ikke til bolig. Hallen gikk ut av bruk en gang p\u00e5 siste del av 400-tallet, dvs i tidlig folkevandringstid. I vikingtida ble det s\u00e5 reist en annen hallbygning p\u00e5 n\u00f8yaktig samme sted.<\/p>\n

\"Image<\/a>

Avaldsnes i yngre romertid. Digital rekonstruksjon basert p\u00e5 arkeologiske utgravninger. Arkikon v.Ragnar B\u00f8rsheim<\/a><\/p><\/div>\n

Hallen l\u00e5 plassert godt synlig p\u00e5 h\u00f8yderyggen vendt mot Karmsundet, midt mellom Kjellerhaugen og Flagghaugen. Trolig var det ogs\u00e5 i yngre romertid man reiste bautasteinsanlegget som Jomfru Marias Syn\u00e5l er en del av. Til sammen m\u00e5 disse tre gavanleggene og hallbygningen ha utgjort et monumentalt skue for dem som reiste gjennom Karmsundet.<\/p>\n

– Langhus<\/strong>
\nDet store langhuset i Pakterhagen ble ogs\u00e5 bygget p\u00e5 denne tida. Langhuset hadde rom med flere funksjoner, og det var her romertidsfyrstene bodde. Dette langhuset ble ombygd flere ganger og var i bruk til langt ut i folkevandringstida, kanskje s\u00e5 lenge som til \u00e5r 600.<\/p>\n

– «Kj\u00f8kkenomr\u00e5det»<\/strong>
\nP\u00e5 sletta \u00f8st for Pakterhagen ble det funnet store mengder kokegroper, mange av dem fra yngre romertid. Dette var fyrstenes \u00abstorkj\u00f8kken\u00bb. En av kokegropene var s\u00e5 stor at man p\u00e5 en gang kunne koke kj\u00f8tt til minst 100 personer, noe som kom godt med under tingsamlinger og kulthandlinger.<\/p>\n

\"Sirkelforma<\/a>

Sirkelforma gravanlegg fra yngre romertid funnet p\u00e5 Kongshaugen. Anlegget inneholdt ogs\u00e5 brente bein fra sekund\u00e6rgraver og en grav fra vikingtid. (Foto Marit S. Vea)<\/p><\/div>\n

– Verkstedomr\u00e5det<\/strong>
\nS\u00f8r for Pakterhagen der langhuset ligger, ble det i yngre romertid anlagt et produksjonsomr\u00e5de, eller verkstedomr\u00e5de. Her er det blant annet funnet esser og ovner i hovedsak knyttet til metallarbeid. Dette omr\u00e5det fortsatte \u00e5 v\u00e6re produksjonsomr\u00e5de helt til slutten av vikingtida.<\/p>\n

SIRKELFORMA GRAVANLEGG P\u00c5 KONSGHAUGEN<\/strong>
\nI yngre romertid ble en person gravlagt i en sirkelforma steinlegging p\u00e5 h\u00f8ydedraget Kongshaugen. Gravanlegget ble gjenfunnet av AmS i 2005. Gravanlegget hadde en diameter p\u00e5 mellom 17 \u2013 20 m. Det ble ikke utgravd. Vi regner med at sentralgraven fremdeles ligger i steinleggingen.<\/p>\n

S\u00f8r i ytterkanten ble det \u00a0<\/span>funnet bein etter flere sekund\u00e6rgraver. \u00a0<\/span>\u00a0<\/span>B\u00e5de brente og ubrente graver ble lagt under steinlegginger i romertid. N\u00e5r branngravene ligger slik i ytterkanten av gravanlegget, tyder dette p\u00e5 \u00e6refrykt for den personen som var gravlagt i sentralgraven,\u00a0 <\/span>dvs. den personen som gravanlegget opprinnelig ble laget for.<\/p>\n

JOMFRU MARIAS SYN\u00c5L DEL AV ET HEDENSK KULTSTED<\/strong>
\nDe fleste kjenner bautasteinen Jomfru Marias Syn\u00e5l<\/em> som st\u00e5r p\u00e5 nordsiden av Olavskirken. Et gammelt sagn forteller at dommedag kommer n\u00e5r toppen av bautaen r\u00f8rer kirkeveggen. (Se: Jomfru Marias Syn\u00e5l<\/a>)<\/p>\n

Bautasteinen var opprinnelig en del av et anlegg med flere bautasteiner. Forel\u00f8pig kan kun 3 stykker dokumenteres, men det er naturlig \u00e5 tenke seg en st\u00f8rre parallell til \u201dDe fem d\u00e5rlige jomfruer\u201d p\u00e5 Norheim. I dag st\u00e5r bare Jomfru Marias Syn\u00e5l<\/em> p\u00e5 sin opprinnelige plass. Jomfru Marias Syn\u00e5l<\/em> er i dag 7.2 meter h\u00f8y, men den skal ha v\u00e6rt h\u00f8yere.<\/p>\n

\"<\/a>

Avaldsnes i yngre romertid. Bautaen helt til h\u00f8yre er «Jomfru Marias Syn\u00e5»l<\/em> som fremdeles st\u00e5r p\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 samme plass. Digital rekonstruksjon basert p\u00e5 arkeologiske utgravinger. (Ill. Arkikon, v. Ragnar B\u00f8rsheim)<\/p><\/div>\n

Tormod Torf\u00e6us skriver om en bautastein p\u00e5 15 alen (9,5m) som stod s\u00f8r for Olavskirken. Steinen sprakk da presteg\u00e5rden brant 14. august 1698. If\u00f8lge Tormod Torf\u00e6us var det bevart et lite fotstykke samt et stykke til.\u00a0 I l\u00f8pet av 1800-tallet forsvant restene, men et stykke ble funnet igjen i 1950. I dag er en liten del av denne bautaen gjenreist s\u00f8r for kirken.<\/p>\n

Eldre skriftlige kilder gir informasjon om en tredje bautastein som skal ha st\u00e5tt noen skritt \u00a0<\/span>nord fra Jomfru Marias syn\u00e5l. \u00a0<\/span>Den ble beskrevet som \u201dkolossal \u201d. Denne ble veltet en gang f\u00f8r 1841 og l\u00e5 lenge knust og tildekket p\u00e5 kirkeg\u00e5rden. Det er ikke kjent rester fra den eller helt n\u00f8yaktig hvor den sto.<\/p>\n

Rester av en fjerde \u00a0<\/span>bautastein ligger under pilegrimsd\u00f8ren i kirkekjelleren.\u00a0 <\/span>Muligens er dette en fjerde bautastein som m\u00e5tte tas ned da Olavskirken skulle bygges.<\/p>\n

Nylig ble det ogs\u00e5 funnet en stein i kirkeg\u00e5rdmuren som kan se ut som toppen av en bautastein. Den er merket med \u00e5rstallet 1711 og et kors, og kan ha blitt gjenbrukt som gravstein.<\/p>\n

\"\"<\/a>

«Fem d\u00e5rlige jomfruer»<\/em> sett ovenfra. En tilsvarende, men st\u00f8rre, triangul\u00e6r steinsetting stod p\u00e5 selve kongsg\u00e5rdomr\u00e5det p\u00e5 Avaldsnes.<\/p><\/div>\n

DE FEM D\u00c5RLIGE JOMFRUER<\/strong>
\nP\u00e5 Norheim, like ved Karmsund bru, st\u00e5r 5 bautasteiner kalt De fem d\u00e5rlige jomfrue<\/em>r.\u00a0 <\/span> De er plassert der Karmsundet er p\u00e5 det smaleste, og var i gammel tid godt synlige for folk som seilte forbi. Navnet er knyttet til sagnkrinsen omkring Hellige Olav, men egentlig er dette et stjerneforma gravanlegg fra yngre romertid.<\/p>\n

Inne i selve graven, som l\u00e5 ved de to sentrumssteinene, ble det funnet et bronsekar, viklet inn i bj\u00f8rkenever. I karet l\u00e5 de brente beina til en middelaldrende mann. Sammen med beina l\u00e5 ogs\u00e5 fem bj\u00f8rnekl\u00f8r. Bronsekaret antyder at dette gravanlegget er 50 \u2013 100 \u00e5r yngre enn Flagghaugen<\/p>\n

YGGDRASIL, GUDEN TOR OG\u00a0STJERNEFORMA STEINSETTINGER VED KARMSUNDET.<\/span><\/strong>
\nDe to stjerneforma steinsettingene; p\u00e5 selve Avaldsneset og\u00a0p\u00e5 Norheim, er de h\u00f8yeste i Skandinavia og de eldste vi kjenner til i Norge. Disse to steinsettingene kan ha forbundet omr\u00e5det med livstreet Yggdrasil og med Tor, guden som beskytter samfunnet mot destruktive krefter<\/span><\/p>\n

\"Remnants<\/a>

B\u00e5tnaust, b\u00e5tst\u00f8 og b\u00e5topptekk p\u00e5 Hop, Ferkingstad. (Foto AmS)<\/p><\/div>\n

Slike triangul\u00e6re steinsettinger blir ofte tolket som en symbolsk framstilling av verdenstreet Yggdrasil, der fruktbarhetskult og ofringer st\u00e5r sentralt. <\/span><\/p>\n

De gamle kvadene\u00a0Grimnismal<\/span><\/em>\u00a0og\u00a0Gylfaginning<\/span><\/em>\u00a0forteller at Tor hver dag vasser over Karmsundet n\u00e5r han skal til det hellige Yggdrasil treet der gudene holder ting. Det\u00a0mytiske motiv i kvadene kan kanskje kobles direkte til de to trekanta steinsettingene, en p\u00e5 hver side av Karmsundet.<\/span><\/p>\n

ROMERTIDSNAUST P\u00c5 FERKINGSTAD?<\/strong>
\nP\u00e5 Hop, Ferkingstad finnes b\u00e5topptrekk, b\u00e5tst\u00f8 og b\u00e5tnaust som gav rom for inntil 30 m lange b\u00e5ter. \u00a0Hop betyr \u00absmal (innestengt) vik\u00bb.\u00a0 Landet har hevet seg 1,5 \u2013 2 meter siden naustanlegget var i bruk.<\/p>\n

Det ene naustet er 33 m langt, 8 m bredt p\u00e5 midten og 6 m i endene, innvendige m\u00e5l. Det andre er vel 30 m langt, snaut 6 m bredt p\u00e5 midten og vel 5 m i endene.<\/p>\n

To 14C-dateringar fra 1960 har gitt en tidfesting til b\u00e5de romertid og merovingertid. Registreringer viser at det har ligget en eldre nausttuft mellom og delvis under de to nausttuftene som er synlige i dag. Dette kan v\u00e6re forklaringen p\u00e5 den store forskjellen i alder p\u00e5 de to 14C-pr\u00f8vane<\/p>\n

Naustveggene er bygd av store steinblokker som er lagt opp\u00e5 hverandre til en fin mur med loddrette sider.\u00a0Skipene som disse nausta huset, var store nok til \u00e5 kryssa Skagerak. Vi kan spekulere p\u00e5 om skipene skulle s\u00f8rover med handelsvarer, eller rommet de kanskje angrepsstyrker ala de som falt ved Illerup?<\/p>\n

KRIGERFYRSTEN SOM BLE FREDSFYRSTE.<\/strong>
\nDet er framsatt mange teorier om Flagghaugfyrsten: Han kan ha v\u00e6rt leder for en innvandrende folkegruppe, han kan ha v\u00e6rt offiser i den romerske h\u00e6ren, og siden f\u00e5tt det privilegiet \u00e5 drive handel med romerne etc.<\/p>\n

\"Rosettfibula.<\/a>

Rosettfibula. Vakker draktspenne funnet i en kvinnegrav p\u00e5 V\u00e5r\u00e5 ved Avaldsnes. Tidlig 200-tall. (Foto AmS)<\/p><\/div>\n

Det m\u00e5 ha foreg\u00e5tt handel mellom det romerske imperiet og Vest-Norge p\u00e5 denne tida. Noen varer fra Norge kan ha v\u00e6rt viktige for \u00e5 utstyre de romerske styrkene som p\u00e5 det meste bestod av 650 000 mann. Flagghaugfyrsten kan ha f\u00e5tt retten til \u00e5 administrere denne handelen. Dette var et stort privilegium. Det krevde ogs\u00e5 at fyrsten m\u00e5tte etablere et alliansenettverk, b\u00e5de med andre fyrster p\u00e5 Kontinentet og med stormenn i sitt eget n\u00e6romr\u00e5de.<\/p>\n

En h\u00f8ystatusgrav lignende den i Flagghaugen er funnet i Bulgaria. Flagghauggraven har ogs\u00e5 mange likhetstrekk med en fyrstegrav i Gommern, Rhinomr\u00e5det. Om vi sammenholder det arkeologiske materialet med opplysninger som romerske kilder gir om rygenes og hordenes vandringer p\u00e5 denne tida, kan vi f\u00e5 interessante problemstillinger omkring et tema som er lite utforsket.<\/p>\n

Bakgrunnen for rikdommen i Flagghaugen m\u00e5 ligge i Avaldsnes sentrale beliggenhet ved sundet. Skipsleia nordfra og den havg\u00e5ende trafikken mot Jylland og havner lenger vest p\u00e5 kontinentet, har hatt et naturlig krysningspunkt p\u00e5 Avaldsnes.<\/p>\n

\"Glassbeger<\/a>

Glassbeger funnet i en grav ute p\u00e5 Fe\u00f8y i havgapet . Sen romertid. (foto AmS)<\/p><\/div>\n

AVALDSNES – ET SPREDNINGSSENTER FOR ROMERSK KULTUR<\/strong>
\nI hele karmsundomr\u00e5det er det rike funn fra romertid. Flagghaugen st\u00e5r ikke alene. Haakon Shetelig sier f\u00f8lgende:<\/p>\n

\u00abJeg vil s\u00e6rlig peke p\u00e5 et sentrum\u00a0 <\/span>for utenrikshandelen i de f\u00f8rste \u00e5rhundrene etter Kristus, nemlig Avaldsnes p\u00e5 Karm\u00f8y (…)<\/i><\/p>\n

De romerske importvarene forekommer b\u00e5de nordenfor og s\u00f8nnenfor p\u00e5 Vestlandet, men der er ikke noe annet sted hvor funnene er sammensatt s\u00e5 tett som ved Karmsund.\u00a0 <\/span>Avaldsnesfundet (..) blir nesten \u00e5 oppfatte som et spredningssenter for den hele kulturbevegelse p\u00e5 Norges vestkyst.\u00bb<\/i><\/p>\n

FOLKEVANDRINGER I ROMERTIDA<\/strong>
\nRomertida, fra Kristi f\u00f8dsel til ca. 400, var preget av store omveltninger. Romerriket n\u00e5r sin st\u00f8rste utbredelse, f\u00f8r nedgangen kommer og Romerriket i 395 splittes i en \u00f8stlig og en vestlig del.<\/p>\n

Germanske stammer vandrer rundt i Europa og kjemper b\u00e5de med og mot romerne. Rundt \u00e5r 100 beskriver den romerske historieskriveren Tacitus mange av disse stammene. Han nevner blant annet rugier som skal tilsvare rygene, folkegruppen som har gitt navn til Rogaland.<\/p>\n

ROMERNE<\/strong>
\nEtter C\u00e6sars d\u00f8d i 44 f. Kr, ble den romerske republikken gjort om til et keiserd\u00f8mme. Senere herskere blir kalt keiser = C\u00e6sar. Romerriket kom til \u00e5 dominere den \u201dkjente verden», ikke bare milit\u00e6rt, men gjennom rettsvesen, lovverk og handel, gjennom tro og tankesett.<\/p>\n

\"Forum<\/a>

Forum Romanum var hjertet i den romerske siviliasjonen. Dette omr\u00e5det var sentrum for det politiske, juridiske og kommersielle livet i Roma. (Foto Marit S. Vea)<\/p><\/div>\n

Det mektige Romerriket\u00a0 vokste ut av bystaten Roma. I f\u00f8lge de romerske opprinnelsesmyter ble byen grunnlagt av tvillingene Romulus og Remus, som var s\u00f8nner av krigsguden Mars. Som spedbarn ble de overlatt til seg selv, og overlevde fordi en ulvinne tok vare p\u00e5 dem og fostret dem. Fremdeles er ulvinnen et viktig symbol for Roma.<\/p>\n

\u00a0<\/address>\n
\u00a0ROMERSK JERNALDER<\/strong>:\u00a0 <\/span>1. \u2013 400 e- Kr.<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Kristi f\u00f8dsel<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>9\u00a0 <\/span>Slaget ved Teutoburgskogen der germanske<\/address>\n
\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 stammeforbund utsletter en romersk h\u00e6r p\u00e5 30 000<\/address>\n
\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 mann.<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>79 Vulkanen Vesuv \u00f8delegger Pompeii<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>80 Colosseum st\u00e5r ferdig. \u201dBr\u00f8d og Sirkus\u201d i\u00a0 <\/span>Roma<\/address>\n
100\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span><\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Romerriket n\u00e5r sin st\u00f8rste geografiske utbredelse<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Historieskriveren Tacitus skriver om germanerne<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Hadrians mur bygges i det nordlige Britannia<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>De eldste runene vi kjenner<\/address>\n
200<\/address>\n
\"Borders<\/a>

GRENSER FOR UTBREDELSEN AV DET ROMERSKE IMPERIUM. (Ill Dag Frognes)<\/p><\/div>\n

\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Germanske stammer angriper Romerrikets nordlige<\/address>\n
\u00a0 \u00a0\u00a0 \u00a0 grense i Germania<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Store forf\u00f8lgelser av kristne i Roma<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Flagghaugfyrstens grav p\u00e5 Avaldsnes<\/span><\/address>\n
300<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Germanske folkevandringer i Europa.\u00a0 <\/span><\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Germanske stammer kjemper med og mot romerne<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>311\u00a0\u00a0 <\/span>Kristendommen blir lovlig i Roma<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>370\u00a0\u00a0 <\/span>Hunerne trenger inn i Europa<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>390\u00a0\u00a0 <\/span>Kristendommen blir statsreligion i Roma\u00a0\u00a0 <\/span><\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>395\u00a0\u00a0 <\/span>Det romerske rike blir delt.<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/span>Konstantinopel hovedstad i \u00f8st og Roma hovedstad i vest<\/address>\n
\u00a0<\/span><\/address>\n
400\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Romerne trekker seg ut av Britannia<\/address>\n

\u00a0<\/span> \u00a0<\/span><\/span> \u00a0<\/span><\/em><\/strong> \u00a0<\/span>\u00a0\u00a0\u00a0<\/span><\/span><\/p>\n

Sist oppdatert november 2022<\/span>
\n<\/span><\/span><\/p>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea   Det er sv\u00e6rt mange kulturminner og rike funn fra yngre romertid i karmsundomr\u00e5det og i de tilgrensende distriktene. Noe har skjedd, det virker som folk her nord har f\u00e5tt tette internasjonale kontakter. Vi tror dette skyldes den personen som ble gravlagt i den rikeste av gravene, ham vi kaller Flagghaugfyrsten. […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":5,"menu_order":5,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nRomertid (0- 400 e.Kr) - Avaldsnes<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Det er mange kulturminner og rike funn fra yngre romertid i karmsundomr\u00e5det. Blant disse er funnet i Flagghaugen med Skandinavias mest gullrike grav fra denne tida.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Romertid (0- 400 e.Kr) - Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Det er mange kulturminner og rike funn fra yngre romertid i karmsundomr\u00e5det. Blant disse er funnet i Flagghaugen med Skandinavias mest gullrike grav fra denne tida.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-11-23T12:37:09+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/03-Avaldsnes-12august2011-foto-KIBmedia-03-300x199.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"33 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/\",\"name\":\"Romertid (0- 400 e.Kr) - Avaldsnes\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/03-Avaldsnes-12august2011-foto-KIBmedia-03-300x199.jpg\",\"datePublished\":\"2013-08-07T14:21:12+00:00\",\"dateModified\":\"2022-11-23T12:37:09+00:00\",\"description\":\"Det er mange kulturminner og rike funn fra yngre romertid i karmsundomr\u00e5det. Blant disse er funnet i Flagghaugen med Skandinavias mest gullrike grav fra denne tida.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/03-Avaldsnes-12august2011-foto-KIBmedia-03-300x199.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/03-Avaldsnes-12august2011-foto-KIBmedia-03-300x199.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Historie\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Romertid (0- 400 e.Kr)\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Romertid (0- 400 e.Kr) - Avaldsnes","description":"Det er mange kulturminner og rike funn fra yngre romertid i karmsundomr\u00e5det. Blant disse er funnet i Flagghaugen med Skandinavias mest gullrike grav fra denne tida.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Romertid (0- 400 e.Kr) - Avaldsnes","og_description":"Det er mange kulturminner og rike funn fra yngre romertid i karmsundomr\u00e5det. Blant disse er funnet i Flagghaugen med Skandinavias mest gullrike grav fra denne tida.","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2022-11-23T12:37:09+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/03-Avaldsnes-12august2011-foto-KIBmedia-03-300x199.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"33 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/","name":"Romertid (0- 400 e.Kr) - Avaldsnes","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/03-Avaldsnes-12august2011-foto-KIBmedia-03-300x199.jpg","datePublished":"2013-08-07T14:21:12+00:00","dateModified":"2022-11-23T12:37:09+00:00","description":"Det er mange kulturminner og rike funn fra yngre romertid i karmsundomr\u00e5det. Blant disse er funnet i Flagghaugen med Skandinavias mest gullrike grav fra denne tida.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/03-Avaldsnes-12august2011-foto-KIBmedia-03-300x199.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/03-Avaldsnes-12august2011-foto-KIBmedia-03-300x199.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/yngre-romertid-200-400-e-kr\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Historie","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Romertid (0- 400 e.Kr)"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/780"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=780"}],"version-history":[{"count":199,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/780\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":813,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/780\/revisions\/813"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/5"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=780"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}