![\"Langhuset](\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/Bilde1.jpg\")
<\/a>Langhuset i Pakterhagen var i brukt i ca 300 \u00e5r. Det var 8 m bredt og kanskje s\u00e5 langt som 70 m. (Foto \u00d8rjan Iversen)<\/p><\/div>\n
B\u00e5de kongesagaer og fornsagaer forteller om den fabelaktige Augvald (Ogvaldr<\/em>), folkevandringskongen som gav navnet sitt til Avaldsnes. Ved hjelp av en rekke heldige sj\u00f8slag fordrev han de tidligere herskerne og slo seg ned p\u00e5 det utstikkende neset som siden fikk navnet\u00a0Augvalds nes – Avaldsnes.<\/p>\n LANGHUS FRA ROMERTID\/FOLKEVANDRINGSTID<\/strong> Huset m\u00e5 ha v\u00e6rt sv\u00e6rt langt, kanskje s\u00e5 langt som 70 m. Arkeologene avdekket ca 23m i selve Pakterhagen.\u00a0Dette var sannsynligvis midtpartiet av det opprinnelige langhuset. Det var ingen ting som tydet p\u00e5 at man var i n\u00e6rheten av det siste stolpeparet hverken i s\u00f8r eller nord. Heller ikke fant man noen krumming i lengderetningen slik man vanligvis finner i hus fra denne tiden. Dette tyder p\u00e5 at huset opprinnelig var sv\u00e6rt langt.<\/p>\n Bredden p\u00e5 huset var ca. 8 m og avstanden mellom de takb\u00e6rende stolpene var ca 4 m . Ogs\u00e5 dette tyder p\u00e5 et sv\u00e6rt \u00a0langt hus. Stolpene hadde en diameter p\u00e5 mellom 30 \u2013 74 cm. Disse kraftige stolpene tyder p\u00e5 at huset ogs\u00e5 var h\u00f8yreist.<\/p>\n Langhuset i Pakterhagen. Rekonstruksjon basert p\u00e5 arkeologiske utgravninger. Ill. Arkikon<\/p><\/div>\n SPANNFORMA LEIRKAR BRUKT I RITUELL SAMMENHENG?<\/strong> Nesten alle spannforma leirkar fra Rogaland inneholder krom fra en vulkansk bergart som i Rogaland kun finnes p\u00e5 Karm\u00f8y, nemlig p\u00e5 Syre og p\u00e5 Helganes. Denne vulkanske bergarten har ingen praktisk funksjon, s\u00e5 hvorfor hentet rogalendingene en vulkansk bergart fra Karm\u00f8y og blandet i leiren de skulle lage kar av?<\/p>\n Spannforma leirkar ble ikke bare brukt i husholdet. De ble ogs\u00e5 brukt i rituelle sammenhenger. Men var det selve bergarten folkevandringstidens mennesker mente var hellig, eller var det stedene bergarten ble hentet fra?\u00a0Navnet Helganes\u00a0<\/em>kan tyde p\u00e5 det siste.<\/p>\n Fra indianske kulturer vet vi at folk kunne g\u00e5 lange veger til hellige fjell for \u00e5 ta med seg\u00a0 steinstykker de kunne knuse og ha i godset, slik at keramikken fikk de hellige egenskapene man mente var viktige.<\/p>\n Spannforma leirkar fra Avaldsnes. (Foto AmS)<\/p><\/div>\n KONGELIG VAKTPOST<\/strong> Storaborg<\/em> ligger helt s\u00f8r p\u00e5 Karm\u00f8y ved Skudeneshavn, Steinsfjellet<\/em> ligger midt p\u00e5 Karm\u00f8y, ved \u00c5krehamn og B\u00e5rholmen<\/em>\u00a0 (av borg + holmen) ligger gjemt mellom grantr\u00e6rne p\u00e5 en liten holme i Visnesv\u00e5gen, vest for kongsgarden Avaldsnes. Sistnevnte er for liten til \u00e5 v\u00e6re en tradisjonell bygdeborg. Vi tror at den heller har v\u00e6rt en slags vaktpost for kongsg\u00e5rden Avaldsnes i tilfelle fiender kom seilende vestfra havet.<\/p>\n AUGVALD \u2013 OGVALDR<\/strong> Det norr\u00f8ne navnet p\u00e5 Augvald var Ogvaldr. Navnet hans kan bety \u00abDen som holder folk i age\u00bb eller rett og slett \u00abKystvokteren\u00bb(av og\u00f0<\/em>\u00a0= kyststrekning).<\/p>\n B\u00e5rholmen (av Borgholmen) Vaktpostanlegg p\u00e5 Visnes. (Foto Marit S. Vea)<\/p><\/div>\n I enkelte skriftlige kilder er benevnelsen for konge \u00abvordr v\u00e9stalls\u201d\u00a0 <\/span>eller \u201dves\u00a0 <\/span>valdr\u201d, helligstedets beskytter og hersker (Britt-Mari N\u00e4sstr\u00f6m. Tro og offer i det f\u00f8rkristne Norden, 2001<\/em>)<\/p>\n Augvald skal ha levd p\u00e5 600-tallet e. Kr, og han blir beskrevet som\u00a0 <\/span>\u00abgudenes \u00e6tling og kongenes \u00e6ttefar\u00bb. De gamle genealogiene forteller at Augvald kunne regne slekta si tilbake til selveste urjotnen Fornjot eller Ymir, det f\u00f8rste vesenet som ble skapt sammen med urkua Audhumla, da verden oppstod i et m\u00f8te mellom ild og is. Se: Augvald\u00a0<\/a><\/p>\n ODIN OG AUGVALD<\/strong> H\u00f8ydedraget Kongshaugen skal ha f\u00e5tt navnet sitt fordi Augvald ble gravlagt her. I 2005 fant AmS ei r\u00f8ys fra folkevandringstid i nordre enden. (Foto \u00d8rjan Iversen)<\/p><\/div>\n KONG FERKING OG KONG AUGVALD<\/strong> FERKINGSTAD<\/strong> Naustanlegget er ikke utgravd, men pr\u00f8vestikk i 1960 gav \u00e9n tidfesting til romertid (1 \u2013 400 e. Kr.) og \u00e9n til merovingertid (550-800 e. Kr.). Romertidsdateringen \u00a0kommer trolig fra naustet som ligger under de to andre.<\/p>\n Landet har hevet seg siden naustanlegget var i bruk, og i dag ligger nausta ca 1,5 – 2 meter over havflata. Tjernet heter Hoptjern fra det gammalnorske \u00abhop\u00bb som betyr ei smal vik av sj\u00f8en<\/p>\n B\u00e5tnaust, b\u00e5tst\u00f8 og b\u00e5topptekk p\u00e5 Hop, Ferkingstad. (Foto AmS)<\/p><\/div>\n Nausta ligger i ei lun havn, trygt bak steinknauser som verner mot storhavet. Herfra kunne man sende ut skip og huke skattesnytere som p\u00e5 godv\u00e6rsdager seilte p\u00e5 utsida av Karm\u00f8y for \u00e5 lure seg unna skattleggingen i Karmsundet.<\/p>\n Les mer om naustanlegget p\u00e5 Kulturminnes\u00f8k.no.<\/a><\/p>\n KONGSBORGEN<\/strong> Biskop Neumann satte bygningsrestene i sammenheng med Kong Ferkings borg og det gamle lokalet sagnet om kong Ferking og kong Augvald.<\/p>\n Da J. Neumann bes\u00f8kte Ferkingstad, ble det tegnet en grunnskisse av tuftene p\u00e5 Hedlabakkane.<\/p>\n KONGSBORGEN P\u00c5 FERKINGSTAD KONGSBORGEN \u2013 EN LANDSBY FRA FOLKEVANDRINGSTID?<\/strong> I 1923 foretok Jan Petersen noen sm\u00e5 pr\u00f8vegravinger i tuftene etter Kongsborgen. Han fant keramikk som kunne dateres til folkevandringstid. Petersen tolket anlegget som rester av en landsby fra folkevandringstid.<\/p>\n FERKING \u2013 TITTEL ELLER NAVN?<\/strong> «Helder ikke framviser nogen Gard i Prestegj\u00e6ldet (Skudesn\u00e6s) saa mange Oldtidsminder, som denne og Nabogaarden Stave. Betydelige levninger av Bygninger, Gravh\u00f8ie, Offer- og Thingsteder findes her. Navnet Jarl har ogsaa, if\u00f8lge kirkebogen, henved 2 Aarhundreder, og enn den Dag idag, vedligeholdt sig blandt b\u00f8nderne paa denne Gaard.»<\/em><\/p>\n Ei av «Skjoldm\u00f8yane» p\u00e5 Stavasletta. (Foto Marit S. Vea)<\/p><\/div>\n SKJOLDM\u00d8YAR \u2013 VALKYRIER<\/strong> Skjoldm\u00f8yar var kvinnelige krigere som kunne \u201dri vinden over land og hav\u201d. De kunne ogs\u00e5 v\u00e6re en slags skjebnegudinner, i slekt med nornene. Odin sendte skjoldm\u00f8yar til valplassen for \u00e5 plukke ut de som skulle bli einherjar i Valhall, skjoldm\u00f8yane blir derfor ogs\u00e5 kalt \u201dOdins m\u00f8yar\u201d.<\/p>\n Sagnet forteller at Augvalds skjoldm\u00f8yar ble gravlagt p\u00e5 Stavasletta. Her st\u00e5r det fremdeles to bautasteiner som blir kalt Skjoldm\u00f8yane. Disse to bautasteinene var opprinnelig del av et stjerneformet gravminne lignende gravanlegget\u00a0 <\/span>«De Fem D\u00e5rlige Jomfruer» p\u00e5 Norheim. Gravanlegget p\u00e5 Stavasletta har n\u00e5 kun to gjenv\u00e6rende steiner, men s\u00e5 seint som i 1965, ble det registrert i alt 5 bautasteiner her. To var da falt ned og en l\u00e5 i en steingard.<\/p>\n Biskop Neumanns skisse over gravfeltet p\u00e5 Stavasletta<\/p><\/div>\n GRAVFELTET P\u00c5 STAVASLETTA<\/strong> Biskop Neumanns skisse over gravfeltet p\u00e5 Stavasletta<\/strong> Naust p\u00e5 Stavasletta. NAUST P\u00c5 STAVASLETTA<\/strong> Relieffspenne fra Syre. Ornamentikken viser dyr som griper inn i hverandre. (Foto AmS)<\/p><\/div>\n RELIEFFSPENNE FRA SYRE<\/strong> Hektespenner som dette finnes p\u00e5 begge sider av Nordsj\u00f8en, b\u00e5de i Norge og p\u00e5 de Britiske \u00f8yer. Og de finnes i et slikt antall at det tyder p\u00e5 direkte kontakt over havet lenge f\u00f8r vikingtoktene.<\/p>\n KONTAKT OVER NORDSJ\u00d8EN LENGE F\u00d8R VIKINGTID<\/strong> Det er ting som tyder p\u00e5 kontakt over Nordsj\u00f8en lenge f\u00f8r vikingtid. I \u00d8st-England finnes det arkeologiske spor som viser tilknytning til Vestlandet s\u00e5 langt tilbake som 400 e. Kr. N\u00e5r begynte s\u00e5 den direkte kontakten med Vesterhavs\u00f8yene Skottland, Irland og England? Vi vet at vestlendingene i lange tider hadde krysset Skagerak i store roskip, m\u00e5tte de da ha seilskip for \u00e5 v\u00e5ge ferden over Nordsj\u00f8en?<\/p>\n
\nI 2012 avdekket Kongsg\u00e5rdprosjektet et stort langhus i «Pakterhagen», omr\u00e5det like s\u00f8r for Olavskirken. Dette var herskernes \u00abbolighus\u00bb i romertid\/folkevandringstid. \u00a0Kanskje var det her de bodde, de herskerne som Augvald overvant? Kanskje har han ogs\u00e5 selv hatt tilhold i denne bygningen.Langhuset har hatt tverrg\u00e5ende vegger som delte det inn i rom med ulike funksjoner. Stolpehullene viser at langhuset har v\u00e6rt ombygd flere ganger, og vi tror det var i bruk i flere \u00e5rhundrer innenfor perioden 300 \u2013 600 e. Kr.<\/p>\n<\/a>
\nUnder utgravingene i 2012 dukket det opp et ganske unnselig spannforma leirkar. Leirkaret var fra siste del av 300-tallet, dvs rett f\u00f8r folkevandringstida som er de spannforma leirkarenes glansperiode. Etter hvert kom disse karene ogs\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 en sv\u00e6rt vakker dekor. Det hadde ikke leirkaret vi fant p\u00e5 Avaldsnes. Dette var ganske enkelt dekorert, men selve leirgodset var merkelig.<\/p>\n<\/a>
\nDet er mange bygdeborger i Norge. Bygdeborger var defensive forsvarsverk til bruk i urolige tider. Det ble reist bygdeborger i romertid, men vi regner med at de fleste ble grunnlagt i folkevandringstida. De kan likevel ha blitt brukt i lang tid framover. P\u00e5 Karm\u00f8y er det kun registrert tre bygdeborger, kanskje fordi folket her ikke f\u00f8lte seg s\u00e6rlig truet?<\/p>\n
\nAvaldsnes st\u00e5r sentralt i den vestnorske historien som er nedfelt i fornaldersagaer og kvad. I disse fortellingene m\u00f8ter vi legendariske konger og helter fra \u00e5rhundrene f\u00f8r vikingtida. En av disse er Augvald, eller Ogvaldr, folkevandringskongen som skal ha gitt navn til Avaldsnes.<\/p>\n<\/a>
\nSnorre Sturlason sier at Odin selv kommer til Avaldsnes og forteller Olav Tryggvason historien om kong Augvald og den kua han blotet til. \u00a0<\/span>I f\u00f8lge Snorre ble b\u00e5de Augvald og den hellige kua hauglagt p\u00e5 Avaldsnes, og i et gammelt h\u00e5ndskrift etter Odd Munk, fortelles det at Olav Tryggvason gravde i to av gravhaugene p\u00e5 Avaldsnes. I den ene haugen fant han mannebein etter kong Augvald, i den andre kubein etter Augvalds gudommelige ku.<\/p>\n<\/a>
\nEt eldgammelt, lokalt sagn forteller at kong Augvald falt i et slag mot kong Ferking (uttales Farking) fra Ferkingstad. Ulikt kong Augvald, s\u00e5 er ikke Ferking nevnt i skriftlige historiske kilder, men sagnet har v\u00e6rt levende p\u00e5 Karm\u00f8y fram til v\u00e5re dager, og kong Ferking er blitt knyttet til bygningsrester kalt «Kongsborgen» og til store b\u00e5tnaust p\u00e5 Ferkingstad.\u00a0 \u00a0 (Se: Sagnet om kong Augvald og kong Ferking 3<\/a>)<\/p>\n
\nFerkingstad (av far\u00feegn = reisende herre) ligger p\u00e5 vestsida av Karm\u00f8y ytterst mot storhavet. Her finnes en grav, b\u00e5topptrekk, b\u00e5tst\u00f8, veg og tre b\u00e5tnaust. Det ene naustet er 33 m langt og 8 m bredt p\u00e5 midten. Det andre er 30 m langt og 6 m bredt p\u00e5 midten. Veggene p\u00e5 disse to nausene er bygget av store steinblokker som er lagt opp\u00e5 hverandre til en fin mur med loddrette sider. Det tredje naustet kan s\u00e5 vidt skimtes under de andre to.<\/p>\n<\/a>
\nP\u00e5 Ferkingstad var det i tillegg til gravhauger og steinsettinger, ogs\u00e5 rester av store bygningsanlegg som lokalbefolkningen kaller for «Kongsborgen». P\u00e5 grunnlag av keramikkfunn er bygningsrestene datert til folkevandringstid. I 1837 var biskop Neumann p\u00e5 Karm\u00f8y og registrerte fornminner. Han omtalte da disse bygningsrestene slik:\u00a0«De bygningstomte her findes overgaae i Storartethed alt Andet hvad Tiden har levnet oss av Hedenolds Kraft og Herlighed, i den Grad at de uden Tvivl staae ene, uden at kunne sammenlignes med nogensomhelst Monumenter (…).»<\/em><\/p>\n<\/a>
Etter Neumanns grunnskisse ble dette forslaget til rekonstruksjon laget. Samlet areal for bosted 3.300kvm. 1. Gildesaler ca. 60m lange, 2. stabbur, 3. badstu, 4. fj\u00f8s\/love, 5 ildhus, 6 frustove, 7. jomfrubur, 8. jomfrubur, 9. talestove. (Ill.Hult\/Svendsen)<\/p><\/div>\n
\nBygningsrestene og alle bautasteinene p\u00e5 Ferkingstad ble sakte men sikkert fjernet og nyttet til steingarder og gjerdep\u00e5ler. Men p\u00e5 fine sommerdager viser gule striper i gresset at det enn\u00e5 finnes rester igjen i jorda.<\/p>\n
\nVi vet ikke om Ferking var en tittel eller navnet p\u00e5 den eller de personene som reiste bygninger og naust p\u00e5 Ferkingstad, men biskop Neumann skriver f\u00f8lgende i sin arikkel i\u00a0 <\/span>Urda «Oldtidsminder paa Karm\u00f8en»:<\/p>\n<\/a>
\nEt gammelt lokalt sagn forteller at Augvald hadde to d\u00f8tre som var skjoldm\u00f8yar. De kjempet sammen med sin far i alle slag.<\/p>\n<\/a>
\n«Skjoldm\u00f8yane» var en del av et st\u00f8rre gravfelt som l\u00e5 p\u00e5 Stava. Da biskop Neumann i 1838 registrerte kulturminner p\u00e5 Karm\u00f8y, var det fremdelvis delvis inntakt.<\/p>\n
\nSj\u00f8en til venstre p\u00e5 skissen kalles i dag B\u00e5svika, (av «b\u00e5ts-vika). \u00d8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne, gravanlegget som «Skjoldm\u00f8yane» var en del av. Skissen viser at gravfeltet har en sjelden variasjon i gravformene. P\u00e5 grunn av andre funn fra omr\u00e5det, tror vi gravene strekker seg over perioden folkevandringstid\/merovingertid.<\/p>\n1.\u00a0 En rund gravhaug. Den ble plyndret i 1680 \u00e5rene. Neumann skriver at den som plyndret \u00a0haugen ble «Paa en gang lam og afsindig». Ved foten av denne haugen st\u00e5r en bautastein.<\/address>\n2.\u00a0 En liten gravhaug<\/address>\n<\/a>
Tufta var i 1979 35m lang og 10 meter bred. (Foto Marit Synn\u00f8ve Vea)<\/p><\/div>\n
\n11. En bautastein.<\/address>\n12. En stjerneformet grav. Her ligger 2 omstyrtede steiner som sikkert har v\u00e6rt en del av\u00a0 gravanlegget.<\/address>\n\u00a0<\/address>\nSe gravfeltet p\u00e5 Kulturminnes\u00f8k.no<\/a><\/address>\n
\nLike nord-\u00f8st for gravfeltet ligger en lite p\u00e5aktet nausttuft, som i dag er delvis \u00f8delagt.\u00a0 Tufta ligger ca 50 meter opp fra B\u00e5svika. Veggene g\u00e5r nesten i ett med terrenget. S\u00f8re langveggen er best bevart. Veggene ellers best\u00e5r av jordvoll med en del synlige steiner. Tuften var i 1979 35m lang (\u00f8st-vest) og 10 meter bred (nord-s\u00f8r). Den\u00a0 blir oversk\u00e5ret av en veg, og kan ha v\u00e6rt enda lenger. Jan Pettersen ved Arkeologisk museum, m\u00e5lte i 1923 tuften til \u00e5 v\u00e6re ca 40 m lang.\u00a0Til sammenligning kan nevnes at det st\u00f8rste naustet p\u00e5 Hop, Ferkingstad er 33m langt.<\/p>\n<\/a>
\nP\u00e5 Syre ved Skudeneshavn, ble det i 1964 funnet en stor, vakker draktspenne nedgravd sammen med to sett agraffknapper. Spenna og knappene er fra 600-tallet, fra overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. Kanskje ble spenna gjemt bort fordi det var urolige tider. Hva hendte s\u00e5 med eieren som aldri kom og hentet spenna?<\/p>\n
\nEn historisk hendelse, angrepet p\u00e5 Lindisfarne kloster i 793, blir regnet som det f\u00f8rste kjente vikingtoktet. Likevel refser biskop Alcuin menneskene i Northumbria for at de etterligner de hedenske angriperne i kl\u00e6r og h\u00e5rfrisyre. Vitner ikke dette om at folket her kjente angriperne fra f\u00f8r, men da kanskje som sj\u00f8folk og handelsmenn?<\/p>\n