{"id":492,"date":"2013-07-22T12:28:09","date_gmt":"2013-07-22T12:28:09","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=492"},"modified":"2022-11-24T11:35:24","modified_gmt":"2022-11-24T11:35:24","slug":"merovingertid-550-750-e-kr","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/","title":{"rendered":"Merovingertid (550 – 750 e.Kr)"},"content":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n

\"Detalj<\/a>

Detalj fra borganlegget som ble funnet p\u00e5 Avaldsnes i 2012. Steinmurene er n\u00e5 dekket til igjen. dette for \u00e5 sikre anlegget som ikke ble fullstendig utgravd. (Foto \u00d8rjan Iversen)<\/p><\/div>\n

I det vi g\u00e5r inn i tida som har f\u00e5tt navn etter frankernes konge\u00e6tt, merovingerne, skjer et kulturhistorisk skifte. B\u00e5de tale- og formspr\u00e5k blir enklere. De fleste gravene ligger under sm\u00e5 hauger eller p\u00e5 flatmark, og smykker av edelmetall\u00a0 blir en sjeldenhet. Dette er ogs\u00e5 \u00f8deg\u00e5rdenes tid. Funnfattigdommen er blitt tolket som en nedgangstid for\u00e5rsaket av klimaskifte, pest eller krig.<\/p>\n

BORGANLEGG FRA MEROVINGERTID FUNNET P\u00c5 AVALDSNES<\/strong>
\nI 2012 gjorde Kongsg\u00e5rdprosjektet et spennende funn som kan tyde p\u00e5 at ogs\u00e5 kongene p\u00e5 Avaldsnes ventet seg angrep. De bygget en befestning for \u00e5 beskytte bosettingen som l\u00e5 innenfor murene. Borganlegget p\u00e5 Avaldsnes ble anlagt en gang mellom 600 og 800 e. Kr. Helst var den etablert f\u00f8r vikingtid. Dette tyder p\u00e5 at herskerne p\u00e5 Avaldsnes i denne perioden f\u00f8lte seg truet av angripere. Fortellinger om slike ufredstider finner vi ogs\u00e5 i fornsagaene.<\/p>\n

Avaldsnesborgen er den eneste befestede bosettingen som er funnet i Norge fra f\u00f8r middelalderen. Den l\u00e5 strategisk til p\u00e5 h\u00f8ydedraget \u00f8st for driftsbygningen, med vidt utsyn over Karmsundet. Steinleggingen er knappe 4 meter bred. Den g\u00e5r ut fra gravhaugen vi kaller Kjellerhaugen og fortsetter ca. 30 meter s\u00f8rover langs kanten av skr\u00e5ningen.<\/p>\n

Vi vet ikke hvor stort omr\u00e5de borganlegget opprinnelig omsluttet. I Norge har vi en rekke bygdeborger som ble anlagt i romertid og folkevandringstid.\u00a0 I oppbygning kan avaldsnesborgen minne om disse anleggene som var ubebodde forsvarsanlegg p\u00e5 h\u00f8gdedrag, der folk fra et bestemt omr\u00e5de kunne s\u00f8ke tilflukt om de ble angrepet. Borganlegget p\u00e5 Avaldsnes er imidlertid ikke en bygdeborg. Avaldsnesborgen ble anlagt for \u00e5 beskytte et eksisterende g\u00e5rdsanlegg.<\/p>\n

Steinleggingen har trolig ligget inne i en t\u00f8mmerkasse som har stabilisert en palisade. Palisaden, med oppreiste p\u00e5ler, har v\u00e6rt ytterst. Forsvarerne har st\u00e5tt p\u00e5 tregolvet innenfor. Der kunne de st\u00e5 skjermet og forsvare seg med pil og bue eller spyd mot angripere som strevet seg oppover skr\u00e5ningen.<\/p>\n

\"Omr\u00e5de<\/a>

Omr\u00e5de for h\u00e5ndverk- og matproduksjon. (Foto \u00d8rjan Iversen)<\/p><\/div>\n

VERKSTEDOMR\u00c5DET<\/strong>
\nInnenfor borganlegget ligger produksjonsomr\u00e5det eller det vi kan kalle verkstedomr\u00e5det.\u00a0Her er det funnet mange stolpehull etter sm\u00e5hus og boder, groper, gr\u00f8fter, ovner, ildsteder og esser. Det viser\u00a0at\u00a0dette omr\u00e5det, i alle fall fra \u00e5r 200 til \u00e5r 1000,\u00a0har blir brukt til ulike typer verksteds- og h\u00e5ndverksaktiviteter. Her har det v\u00e6rt smier av ulikt slag, folk har t\u00f8rket korn – noe som var viktig n\u00e5r man skulle br\u00f8df\u00f8 kongens f\u00f8lge og tilreisende gjester- \u00a0\u00a0og de har produsert sort salt ved \u00e5 brenne tang.<\/p>\n

SALHUSHAUGEN (S\u00d8LUSHAUGEN<\/strong>)
\nVi kjenner bare noen sv\u00e6rt f\u00e5 store gravhauger i Norge fra den tidligste delen av merovingertid. En av dem er Raknehaugen p\u00e5 Romerrike (ca 550 e. Kr). En annen er Salhushaugen ved Avaldsnes. (Datert til slutten av 500-tallet\/ begynnelsen av 600-tallet). Det er ikke funnet noen begravelser i disse to merkverdige haugene, og det er mulig at de slett ikke er gravanlegg, men begge er blitt tolket som kenotafer – dvs minnehauger, kanskje over personer som d\u00f8de langt borte fra hjemstedet eller p\u00e5 havet.<\/p>\n

I sin tid var det mange gravhauger langs Karmsundet, og det har v\u00e6rt uklart hvilken av disse fjernede gravhaugene som var den opprinnelige Salhushaugen. P\u00e5 grunn av navnet, er den blitt lokalisert til Salhus like ved Karmsund bru. Trolig er dette feil. De tidligste innberetningene plasserer Salhus p\u00e5 garden Gunnarshaug ved grensen mot Nordb\u00f8.<\/p>\n

\"Salhushaugen<\/a>

Salhushaugen l\u00e5 p\u00e5 et plat\u00e5 p\u00e5 grensa mellom Gunnarshaug og Nordb\u00f8. (Foto Marit Synn\u00f8ve Vea)<\/p><\/div>\n

Arnfrid Opedal skriver f\u00f8lgende: Det er mulig at haugens n\u00e5v\u00e6rende navn bygger p\u00e5 en misforst\u00e5else, kanskje fra tidlig p\u00e5 1900-tallet. De eldre beretningene nevner ikke dette navnet p\u00e5 en stor haug p\u00e5 Gunnarshaug, derimot knyttes navnet \u201dSalhushaugene\u201d til en gruppe mindre hauger p\u00e5 g\u00e5rden Nordb\u00f8.<\/em> I samme omr\u00e5de, tett ved gjerdet som skiller Gunnarshaug fra Nordb\u00f8, l\u00e5 det tidligere en stor og en liten haug tett sammen, if\u00f8lge J.W.K. Christie i 1841. Disse to tilsammen kan ha v\u00e6rt \u201dSalhushaugen\u201d fordi denne store haugen tidligere s\u00e5 ut som to hauger fordi den var delt av en vei som gikk tvers over. Denne haugen nevnes ikke ved navn i 1800-talls kildene, sannsynligvis fordi den ble <\/em>oppfattet som to mindre hauger.<\/em> (Skipsgravene ved Karmsundet. Kongemakt og kongerike i en f\u00f8rstatlig tid, UiO 2005)<\/p>\n

Salhushaugen ble unders\u00f8kt av Shetelig i 1906 og 1912. Br\u00f8gger utf\u00f8rte en mindre graving i 1908. Salhushaugen var f\u00f8r<\/span> unders\u00f8kelsene 43m i diameter og mellom 3.8 – 4,1m h\u00f8g, <\/span>men mye masser var fjernet f\u00f8r oppm\u00e5lingen. Det ble under utgravingen gjettet p\u00e5 at den opprinnelig hadde v\u00e6rt ca 5 meter h\u00f8y. Plasseringen p\u00e5 plat\u00e5et gjorde at den hadde virket enda h\u00f8yere. <\/span> Den nordre del av haugen var bygget\u00a0<\/span> over en mindre haug p\u00e5 13.8m i diameter og 2,7m h\u00f8y. (Shetelig 1912b, oppsummert av Ringstad 1987:66).<\/span><\/p>\n

\"1.<\/a>

1. Storhaug, 2. Salhushaugen. 3. Salhushaugane. En gang l\u00e5 det mange gravhauger langs Karmsundet, bare fra garden Gunnarshaug kjenner vi 13 hauger. (Foto Gunnar Str\u00f8m)<\/p><\/div>\n

Haugen besto av\u00a0 lag av gresstorv og sandjord, nederst mot bunnen ble det funnet kull og sand. Mot \u00d8 og N besto haugens indre av en steinpakning som var opp til 1,5m tykk. Haugen l\u00e5 p\u00e5 fjellgrunn. Bunnen var flat og jevn. Det ble <\/span>gravd flere sjakter inn i haugen, men den ble \u00a0ikke totalgravd. En grav ble ikke funnet, men Shetelig konkluderte med at <\/span>muligheten for en grav i haugen var til stede.<\/span><\/p>\n

DE GLEMTE HELTENE FRA FOLKEVANDRINGSTID OG MEROVINGERTID<\/strong>
\nDe helte- og gudedikt som ble fortalt i vikingtida, forteller om hendelser og personer fra folkevandringstid og merovingertid. Det samme gj\u00f8r fornaldersagaene. Disse er selvsagt farget av tida de ble fortalt i, men vi kan likevel sp\u00f8rre hvorfor ingen gir inntrykk av armod og isolasjon? For menneskene i disse historiene var Nordsj\u00f8en og \u00d8stersj\u00f8en en vanlig tumleplass, og reiser mellom de nordiske land virker like vanlige som v\u00e5re ferjeturer til Hirtshals eller Kiel.<\/p>\n

Kong Augvald var en av disse kongene. Han skal ha levd rundt \u00e5r 600, i overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. Det er han som i f\u00f8lge sagaene skal ha gitt navn til Avaldsnes. Augvald skal ha kommet utenfra og fordrevet de tidligere herskerne. Han slo seg deretter ned p\u00e5 Avaldsnes og gav navnet sitt til stedet.<\/p>\n

I f\u00f8lge de gamle slektstavlene skal kong Augvald ha f\u00e5tt en s\u00f8nn som het J\u00f8sur. J\u00f8sur fikk en s\u00f8nn som het Hj\u00f8r. Da Hj\u00f8r d\u00f8de, ble s\u00f8nnen Hj\u00f8rleiv den kvinnekj\u00e6re konge etter sin far. Hj\u00f8rleiv dro langt mot nord, til Bjarmland. Han vant seg ogs\u00e5 et rike i Danmark. Hj\u00f8rleiv d\u00f8de borte fra landet sitt, mens han var «i viking». Av Hj\u00f8rleivs barn, nevner Halvssaga og Landn\u00e5mabok navnet p\u00e5 to, nemlig Ublaud og Halv. \u00a0Og med denne kong Halv <\/a>er vi kommet inn i vikingtida.<\/p>\n

MEROVINGERTID P\u00c5 FERKINGSTAD<\/strong>
\nP\u00e5 Ferkingstad, som ligger p\u00e5 vestsida av Karm\u00f8y, har vi mange funn fra merovingertid\/tidlig vikingtid. Her finner vi blant annet et gravfelt med fem branngraver p\u00e5 flatmark, uten hauger over. Blant disse er en mannsgrav, to kvinnegraver, en grav der gjenstandsmaterialet ikke kunne si noe sikkert om kj\u00f8nn, samt en b\u00e5tgrav med en dobbelbegravelse. En annen kvinne p\u00e5 Ferkingstad hadde p\u00e5 700-tallet f\u00e5tt en liten haug over seg. Hun hadde blant annet f\u00e5tt med seg to sk\u00e5lspenner av «berdalstypen» og en liten ringspenne.<\/p>\n

\"Ringspenne<\/a>

Ringspenne med to drakehoder fra Ferkingstad. Funnet i en kvinnegrav, trolig fra tiden mellom 725 – 800. (Foto AmS)<\/p><\/div>\n

\"En<\/a>

Sk\u00e5lformet spenne fra kvinnegrav \u00a0funnet p\u00e5 Ferkingstad. Legg merke til ornamentikken med to sittende personer. (Foto AmS)<\/p><\/div>\n

MEROVINGERTIDA – EN OVERGANGSFASE<\/strong>
\nMerovingertida er en overgangsfase mellom folkevandringstid og vikingtid. Vi bruker \u00e5 si at folkevandringstid tilh\u00f8rer eldre jernalder, mens yngre jernalder begynner med merovingertid og fortsetter inn i vikingtida.<\/p>\n

Vikingtida har tradisjonelt v\u00e6rt definert ut fra to historiske hendelser: Angrepet p\u00e5 Lindisfarne kloster i 793 og slaget ved Stamford Bridge i 1066. <\/span>Arkeologisk forskning har imidlertid pekt p\u00e5 at ut fra det arkeologiske materialet, s\u00e5 m\u00e5 vikingtida sies \u00e5 starte rundt 750, noen trekker s\u00e5gar vikingtidas begynnelse helt ned til \u00a0begynnelsen av 700-tallet.<\/span>\u00a0\u00a0
<\/span><\/p>\n

UTE I EUROPA<\/strong>
\nMerovingerne er en frankisk slekt som p\u00e5 500 \u2013tallet har etablert et konged\u00f8mme i det som n\u00e5 er Frankrike og deler av Tyskland. P\u00e5 700-tallet rykker araberne nordover fra Spania. Det er ikke kongen, men kongens hoffsjef Karl Martell, som sl\u00e5r tilbake det arabiske angrepet. Dermed er det ute med merovingernes gamle kongeslekt. Karolingerne overtar makten.<\/p>\n

I Sverige kalles denne overgangstida\u00a0vendeltid etter rike funn gjort i Vendel, Uppland. De store gravhaugene i Uppsala er ogs\u00e5 fra denne tida.<\/p>\n

550<\/b><\/address>\n
Kongeslekten merovingerne har\u00a0makten i Frankerriket<\/address>\n
Salhushaugen anlegges ved Karmsundet<\/span><\/address>\n
600<\/b><\/address>\n
England blir kristnet, klostre og kirker grunnlegges<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 607\u00a0\u00a0\u00a0 <\/b>Roma blir \u201dhovedstad\u201d for den kristne kirken.<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 622<\/b>\u00a0\u00a0\u00a0 Islamsk tidsregning starter med Muhammeds flukt fra Mekka til Medina<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ca 630<\/strong> : Sutton Hoo skipet legges i en rik grav i S\u00f8r- England.<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0632<\/b>\u00a0\u00a0 Muhammed d\u00f8r i Medina, Islam brer seg over store omr\u00e5der<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 639<\/b>\u00a0 Dagobert I, den siste kongen av merovingerdynastiet med reel makt, d\u00f8r.<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0645<\/b>\u00a0\u00a0 Lindisfarne kloster blir grunnlagt i Nord-England<\/address>\n
Borganlegg bygges p\u00e5 Avaldsnes<\/span><\/address>\n
700<\/b><\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 732<\/b>\u00a0\u00a0 Karl Martell sl\u00e5r tilbake et arabisk angrep p\u00e5 Frankerriket<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 734<\/b>\u00a0\u00a0 Danskekongen starter byggingen av forsvarsanlegget Danevirke mot frankerne<\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Ca. 742<\/b> \u00a0\u00a0Karl den store blir f\u00f8dt<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
Sist oppdatert november 2022<\/span><\/address>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea I det vi g\u00e5r inn i tida som har f\u00e5tt navn etter frankernes konge\u00e6tt, merovingerne, skjer et kulturhistorisk skifte. B\u00e5de tale- og formspr\u00e5k blir enklere. De fleste gravene ligger under sm\u00e5 hauger eller p\u00e5 flatmark, og smykker av edelmetall\u00a0 blir en sjeldenhet. Dette er ogs\u00e5 \u00f8deg\u00e5rdenes tid. Funnfattigdommen er blitt tolket […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":5,"menu_order":3,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nMerovingertid (550 - 750 e.Kr) Avaldsnes<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Fornsagaer og kvad forteller om navngitte konger fra merovingertid p\u00e5 Avaldsnes. I 2012 fant vi ogs\u00e5 et forsvarsverk fra denne tida. Dette tyder p\u00e5 at sagaenes historier om ufredstider var sanne..\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Merovingertid (550 - 750 e.Kr) Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Fornsagaer og kvad forteller om navngitte konger fra merovingertid p\u00e5 Avaldsnes. I 2012 fant vi ogs\u00e5 et forsvarsverk fra denne tida. Dette tyder p\u00e5 at sagaenes historier om ufredstider var sanne..\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-11-24T11:35:24+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/storhaug-salhushaugen1-300x225.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"16 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/\",\"name\":\"Merovingertid (550 - 750 e.Kr) Avaldsnes\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/storhaug-salhushaugen1-300x225.jpg\",\"datePublished\":\"2013-07-22T12:28:09+00:00\",\"dateModified\":\"2022-11-24T11:35:24+00:00\",\"description\":\"Fornsagaer og kvad forteller om navngitte konger fra merovingertid p\u00e5 Avaldsnes. I 2012 fant vi ogs\u00e5 et forsvarsverk fra denne tida. Dette tyder p\u00e5 at sagaenes historier om ufredstider var sanne..\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/storhaug-salhushaugen1-300x225.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/storhaug-salhushaugen1-300x225.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Historie\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Merovingertid (550 – 750 e.Kr)\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Merovingertid (550 - 750 e.Kr) Avaldsnes","description":"Fornsagaer og kvad forteller om navngitte konger fra merovingertid p\u00e5 Avaldsnes. I 2012 fant vi ogs\u00e5 et forsvarsverk fra denne tida. Dette tyder p\u00e5 at sagaenes historier om ufredstider var sanne..","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Merovingertid (550 - 750 e.Kr) Avaldsnes","og_description":"Fornsagaer og kvad forteller om navngitte konger fra merovingertid p\u00e5 Avaldsnes. I 2012 fant vi ogs\u00e5 et forsvarsverk fra denne tida. Dette tyder p\u00e5 at sagaenes historier om ufredstider var sanne..","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2022-11-24T11:35:24+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/storhaug-salhushaugen1-300x225.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"16 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/","name":"Merovingertid (550 - 750 e.Kr) Avaldsnes","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/storhaug-salhushaugen1-300x225.jpg","datePublished":"2013-07-22T12:28:09+00:00","dateModified":"2022-11-24T11:35:24+00:00","description":"Fornsagaer og kvad forteller om navngitte konger fra merovingertid p\u00e5 Avaldsnes. I 2012 fant vi ogs\u00e5 et forsvarsverk fra denne tida. Dette tyder p\u00e5 at sagaenes historier om ufredstider var sanne..","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/storhaug-salhushaugen1-300x225.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/storhaug-salhushaugen1-300x225.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/merovingertid-550-750-e-kr\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Historie","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Merovingertid (550 – 750 e.Kr)"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/492"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=492"}],"version-history":[{"count":145,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/492\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6481,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/492\/revisions\/6481"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/5"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=492"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}