{"id":4460,"date":"2015-09-28T12:19:40","date_gmt":"2015-09-28T12:19:40","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=4460"},"modified":"2016-09-09T13:01:19","modified_gmt":"2016-09-09T13:01:19","slug":"drakeskip","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/","title":{"rendered":"Drakeskip"},"content":{"rendered":"

Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n

\"Det<\/a>

Det ble funnet fem dyrehoder i oseberggraven, men ingen av dem h\u00f8rte til selve skipet. Trolig har figurene v\u00e6rt brukt i religi\u00f8se prosesjoner. Disse vakre hodene kan ogs\u00e5 gi oss en pekepinn p\u00e5 hvordan drakehodene som prydet vikingskipene kan ha sett ut. (Foto: Kulturhistorisk museum, Oslo)<\/p><\/div>\n

DRAKE <\/strong>(dreki<\/em> – m.pl. drekar<\/em>)
\nDrakeskipene var store langskip utstyrt med utsk\u00e5rne hoder av draker og andre magiske vesener. Dette var skip for h\u00f8vdinger og konger. N\u00e5r et skip hadde drakehode, var dette et visuelt budskap om eierens status.<\/p>\n

Bl\u00e5 seil ved r\u00e5<\/em>
\n bar de i bl\u00e5sten,<\/em>
\n kongens draker;<\/em>
\n dyr var ferden.<\/em>
\n Og skuter som kom<\/em>
\n vestfra, seilte<\/em>
\n den veg som ledet<\/em>
\n gjennom Limfjords brenning<\/em>
\n(Knutsdr\u00e5pa, Olav den helliges saga)<\/p>\n

FLERE SKIPSTYPER KUNNE KALLES DRAKE<\/strong>
\nDraker var store skip, fra 25 rom og oppover. Betegnelsen drake kunne brukes b\u00e5de om \u00abskeider\u00bb og \u00abbusser\u00bb. Det var forekomsten av et drakehode i stavnen som avgjorde om et skip kunne kalles drake.<\/p>\n

The word dreki for a ship derives from the practice of placing carved dragonheads on ships, and is part of a group of words from the same semantic field used by poets of such ships, but there is no evidence that it was a tecnical term for any particular type of ship.\u00a0<\/em>(Judith Jesch, Ships and men in the late Viking Age, 2001).<\/p>\n

Betegnelsen p\u00e5 denne f\u00f8rste klassen av storskip var i eldste tid drake, senere kommer andre til. Det er all sannsynlighet for at den draken som Harald H\u00e5rfagre bygget p\u00e5 Vestlandet har m\u00e5lt 30 rom. D.v.s. at utviklingen til st\u00f8rre skip enn Gokstadskipet i alle fall p\u00e5 Vestlandet er skjedd lenge f\u00f8r 900.<\/em> (Shetelig&Br\u00f8gger: Vikingeskipene, 1950)<\/p>\n

\"St\u00f8peform<\/a>

St\u00f8peform til metallsmykke av drakehode med mankekr\u00f8ller. (Foto Gyldendals \u00e5bne encyklopedi)<\/p><\/div>\n

\"<\/a>

Mankekr\u00f8ller av jern. Stavnpryd fra Ladebyskipet. ( Foto Wikimedia commons, Malene Thyssen)<\/p><\/div>\n

DRAKEHODET<\/strong> (drekahofud<\/em>)
\nDrakehodet skulle sette st\u00f8kk i fiender, men hadde ogs\u00e5 en magisk funksjon: Det skulle beskytte skip og mannskap mot de onde maktene som fantes b\u00e5de p\u00e5 land og sj\u00f8. I den islandske lovsamlingen Gr\u00e1g\u00e1s<\/em> st\u00e5r det at drakehodet skulle tas av skipet n\u00e5r det n\u00e6rmet seg hjemlige trakter, slik at de hjemlige landevettene ikke ble skremt. (Gr\u00e1g\u00e1s<\/em> ble brukt fra ca 930 og skrevet ned ca 1117)<\/p>\n

Drakehodet gj\u00f8r skipet lett gjenkjennelig. Det viser tydelig hvem som er lederen og hvor lederen er i et slag. Drakehodets symbolske funksjon forsterkes ved at skipet ofte f\u00e5r navn etter det magiske dyrehodet som st\u00e5r i stavnen.<\/p>\n

Draken – ormen – (kanskje modellert etter Midgardsormen?) var et hovedmotiv for de fyrstelige langskipene, men ogs\u00e5 andre magiske vesener fikk plass som drakehoder p\u00e5 enkelte skip. Etter at kristendommen ble innf\u00f8rt, overtok kristne navn og symboler etter hvert den magiske rollen som de gamle norr\u00f8ne vesenene hadde hatt tidligere.<\/p>\n

Sagaer og kvad forteller om drakeskip med vakkert utsk\u00e5rne fabeldyr i stavnen og hale i akterstavnen. Noen skip skal ogs\u00e5 ha hatt drakehoder b\u00e5de i forstavn og akterstavn. Det finnes ogs\u00e5 billedlige framstillinger av drakehoder. I det arkeologiske materialet er det ikke bevart noen drakehoder som vi vet har v\u00e6rt plassert p\u00e5 et skip.<\/p>\n

Fra Ladyskipet er det imidlertid bevart mankekr\u00f8ller av jern som har prydet stavnen. Trolig har selve drakehodet v\u00e6rt av tre. Det er n\u00e5 borte, men vi kan ane hvordan det har v\u00e6rt ved \u00e5 se p\u00e5 et drakehode fra en st\u00f8peform til metallsmykker fra Birka.<\/p>\n

\"Skipsfl\u00f8y<\/a>

Skipsfl\u00f8y fra S\u00f6derala (Foto: Wikimedia commons)<\/p><\/div>\n

SKIPSFL\u00d8Y\/V\u00c6RVISER<\/strong> (ve\u00f0rviti)
\nI Norden har vi bevart 8 skipsfl\u00f8yer fra perioden 1000 – 1300, de fleste laget av forgylt bronse.<\/p>\n

Sagatekstene forteller at forgylte skipsfl\u00f8yer var maktsymbol som markerte store h\u00e6rskip. De var plassert i forstavnen og fungerte som skipseierens merke. Kanskje hadde skipsfl\u00f8yer i stavnen p\u00e5 et skip samme funksjon som et drakehode.<\/p>\n

ORMEN LANGE \u2013 DET MEST KJENTE AV ALLE DRAKESKIP<\/strong>
\nDet er store, kraftige krigsskip som roses h\u00f8yest i sagaen. Det mest sagnomsuste av dem alle er Ormen Lange som Olav Tryggvason lot bygge i 999. Ideen til \u00e5 bygge Ormen Lange fikk Olav i H\u00e5logaland, der han tok skipet fra Raud den Ramme etter \u00e5 ha drept eieren. Det kan virke som det var i Nord Norge disse skipene f\u00f8rst ble utviklet.<\/p>\n

«Den draken som Raud hadde eid, tok kong Olav og styrte sj\u00f8l, for det var et mye st\u00f8rre og finere skip enn Tranen. Framme hadde det et drakehode, og akter en krok som s\u00e5 ut som en hale; begge nakkene og hele stavnen var lagt med gull. Dette skipet kalte kongen Ormen, for n\u00e5r seilene var oppe, kunne de g\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re vingene p\u00e5 draken, og det var det fineste skipet i hele Norge. (…)<\/em><\/p>\n

Skipet var langt og bredt, det var h\u00f8yt opp til relinga og bygd av sv\u00e6rt t\u00f8mmer. (…..) Det var en drake, bygd slik som Ormen, som kongen hadde hatt med fra H\u00e5logaland; men dette skipet var mye st\u00f8rre og mer forseggjort p\u00e5 alle m\u00e5ter. Han kalte det Ormen Lange, det andre for Ormen Stutte. Det var 34 rom p\u00e5 Ormen Lange. Hodet og kroken var helt forgylte; og det var like h\u00f8yt til relinga som et havskip. Det er det beste skip som har v\u00e6rt bygd i Norge og det som har kostet mest\u201d<\/em> (Olav Tryggvasons saga).<\/p>\n

ORMEN LANGE \u2013 BUSSE ELLER SKEID?<\/strong>
\nSagaen beskriver Ormen Lange som et stort havg\u00e5ende drakeskip, der havskipets egenskaper er kombinert med krigsskipets behov for roere og \u00e5rer.<\/p>\n

\"Olav<\/a>

Olav Tryggvasons saga. Eriks menn entrer Ormen Lange. (Ill. Halfdan Egedius)<\/p><\/div>\n

Det store, kraftige langskipet Ormen Lange var verken den raskeste seileren eller det beste rofart\u00f8yet i kongens fl\u00e5te. Likevel forteller sagaen at: «Det er det beste skip som har v\u00e6rt bygd i Norge og det som har kostet mest.»\u009d<\/em> Ut fra beskrivelsene i sagaen virker det som Ormen Lange var en busse, men i et skaldekvad kalles skipet ogs\u00e5 for en skeid.<\/p>\n

ST\u00d8RRELSEN P\u00c5 ORMEN LANGE<\/strong>
\nOrmen Lange hadde 34 rom, dvs. 68 halvrom\/\u00e5rer.<\/p>\n

Om mannskapet sier Snorre at: «Det var \u00e5tte menn i hvert halvrom p\u00e5 Ormen, og de var valgt ut \u00e9n etter \u00e9n. 30 var i forrommet.<\/em>» Skal vi tro Snorre, s\u00e5 hadde Ormen Lange et mannskap p\u00e5 574 mann.<\/p>\n

Det ansl\u00e5s at Ormen Lange har v\u00e6rt mellom 47 m \u2013 48 m langt. Noen mener enda til at skipet har v\u00e6rt opptil 57 m langt, avhengig av hvilket alenm\u00e5l som har v\u00e6rt brukt.<\/p>\n

OM SKIPSNAVN OG DRAKEHODER – NOEN EKSEMPLER<\/strong>
\nHarald H\u00e5rfagres Draken<\/em> hadde orm\/drake i forstavnen og hale i akterstavnen.
\nOlav Tryggvason hadde et skip kalt Tranen<\/em>, trolig fordi den var h\u00f8y i stavnene slik at skipet lignet en langhalset fugl.
\nOlav den helliges Visunden<\/em> hadde et oksehode prydet med gull i forstavnen og i akterstavnen en hale.
\nOlav den helliges Karlshovden<\/em> hadde i forstavnen et mannshode som kongen selv hadde sk\u00e5ret ut, \u201d\u2026 og det hodet ble siden f\u00f8rt p\u00e5 de skip som h\u00f8vdinger styrte\u2026\u201d
\nEiriks Jarls Barden<\/em> (betyr Skjeggen) hadde et Torsbilde i forstavnen, dette ble siden erstattet med et kors.<\/p>\n

\"Foto<\/a>

23.04. 2016. Drakehodet avdekkes p\u00e5 Avaldsnes. Draken Harald H\u00e5rfagre er klar til \u00e5 seile til Vinland. (Video av Drakehodeseremonien p\u00e5 Avaldsnes)<\/a><\/p><\/div>\n

SAGEN FORTELLER OM DRAKESKIP OG ST\u00d8RRELSE<\/strong>
\nH\u00e5kon Jarls skip<\/strong>
\nH\u00e5kon Jarl hadde en drake p\u00e5 40 rom<\/p>\n

Knut den mektiges drakeskip<\/strong>
\nDanskekongen Knut den mektige hadde et skip p\u00e5 hele 60 rom. Dette er det st\u00f8rste vikingskip som er nevnt i sagaen.<\/p>\n

Knut den mektige hadde rustet h\u00e6ren sin til \u00e5 fare fra landet; han hadde en diger h\u00e6r og sv\u00e6re skip. Sj\u00f8l hadde han en drake som var s\u00e5 stor at det var seksti rom<\/span> i den; hodene p\u00e5 den var gull-lagte. H\u00e5kon jarl hadde en annen drake, den hadde f\u00f8rti rom, der var ogs\u00e5 hodene forgylte, og alle seilene p\u00e5 begge var stripete med bl\u00e5tt og gr\u00f8nt og r\u00f8dt. Alle skipene var malt ovenfor vannlinja, og all redskapen p\u00e5 skipene var av fineste slag.<\/em> (Olav den helliges saga)<\/p>\n

Harald Hardr\u00e5des busseskip Ormen<\/strong>
\nHarald Hardr\u00e5de lot bygge en stor busse p\u00e5 35 rom. Kongen valgte selv ut alt utstyr, seil, liner, ankere og ankertau.<\/p>\n

«Han lot bygge et skip om vinteren ute p\u00e5 \u00d8rene; det var et busseskip. Dette skipet ble gjort av samme st\u00f8rrelse som Ormen Lange, og det ble gjort s\u00e5 omhyggelig som mulig p\u00e5 alle m\u00e5ter. Foran var det et dragehode og akter en krok, og nakkene var gullbelagte. Det hadde 35 rom og var stort i forhold til det<\/span>, og meget vakkert. Kongen lot alt utstyret p\u00e5 skipet velge omhyggelig, b\u00e5de seil og rigg, anker og ankertau.» (Harald Hardr\u00e5des saga)<\/em><\/p>\n

Tjodolv skald forteller om hvordan folk stod og s\u00e5 n\u00e5r skipet forlot Nidaros ca 1060:<\/em><\/p>\n

L\u00f8rdag kaster fyrsten<\/em>
\n det lange landtjeldet<\/em>
\n der hvor de fagre kvinner<\/em>
\n kan se Ormen gli fra byen.<\/em>
\n Vest fra Nid styrer<\/em>
\n kongen det nye skipet<\/em>
\n n\u00e5r den f\u00f8rer sytti \u00e5rer.<\/em>
\n Svennenes \u00e5rer faller<\/em>
\n med lyst ned i sj\u00f8en. \u00a0<\/em>(Harald Hardr\u00e5des saga)<\/p>\n

Magnus den gode hadde ei 30 sesse<\/strong>
\n Ut skj\u00f8t du, h\u00f8vding, di snekke,<\/em>
\n og stolt skrei fram p\u00e5 havet<\/em>
\n skipet med tretti benker,<\/span><\/em>
\n i bl\u00e5sten r\u00e6rne knakte.<\/em>
\n Stiveste masta, konge,<\/em>
\n storstormen over deg b\u00f8yde.<\/em>
\n Men djerve hirdmenn firte<\/em>
\n f\u00f8rst i Sigtuna seilet. \u00a0<\/em>(Tjodolv skald, Magnus den godes saga)<\/p>\n

\"Skipsristning<\/a>

Skipsristning fra Bryggen i Bergen<\/strong>
Ristningen kan v\u00e6re en \u00f8yenvitne skildring av H\u00e5kon H\u00e5konssons fl\u00e5te i Bergen, 1233. H\u00e5kon har innkalt Skule jarl til forhandlinger, og har stilt opp skipene sine mens han venter p\u00e5 jarlen. Vi ser to drakeskip og flere skip med skipsfl\u00f8yer i stavnen.<\/p><\/div>\n

Om H\u00e5kon H\u00e5konssons mange storskip:<\/strong>
\nKristsuden\u00a0<\/strong>
\nH\u00e5kon H\u00e5konsson fikk bygget Kristsuden rundt 1260. Skipet er nevnt som det st\u00f8rste bygget i Norge. Kristsuden hadde 37 rom, dvs 74 \u00e5rer. Sagaen forteller at st\u00f8rrelsen gikk ut over sj\u00f8dyktigheten. Det ansl\u00e5s at Kristsuden var ca 52m lang. H\u00e5kon hadde ogs\u00e5 mange andre storskip i fl\u00e5ten sin:<\/p>\n

Draken<\/strong>
\n….det var ei velbudd tjuefem-sesse, med gylte hovud, og hadde namnet Draken….<\/em>. (Soga om H\u00e5kon H\u00e5konsson)<\/p>\n

H\u00e5kon bygget flere skip som var mye st\u00f8rre enn Draken, men dette skipet ble regnet som sv\u00e6rt sj\u00f8dyktig og sv\u00e6rt vakkert. Da kongen seilte Draken til \u00d8st-Norge i 1226, ble det kjent som en av de beste seilerne i kongens fl\u00e5te. Det seilte bort fra alle de andre skipene.<\/p>\n

Mariasuden<\/strong>
\nDet var ein drake p\u00e5 30 rom og det finaste av alle dei skipa som hadde vore bygde i Noreg. Hovuda og svirane var gullagde, seglet var sett med fagre bilete. Kong H\u00e5kon hadde \u00f3g andre storskip som var framifr\u00e5 velbudde. I solskinet var det \u00e5 sj\u00e5 til mest som det brann eld p\u00e5 hovuda og vindfl\u00f8yane og dei gylte skjolda som var ved stamnane.<\/em><\/p>\n

Som Sturla kvad:<\/em>
\n Gull kunne ein sj\u00e5, gjevmilde fyrste<\/em>
\n i seglet p\u00e5 draken din,<\/em>
\n i herlege bilete;<\/em>
\n dei raude hovud lyfte seg.<\/em>
\n Gullet raudfarga alle skjold<\/em>
\n p\u00e5 den gilde fl\u00e5ten.<\/em>
\n Eld tyktes brenne av det storslegne gull<\/em>
\n p\u00e5 alle skjold ved skipsstamnane<\/em> (Soga om H\u00e5kon H\u00e5konsson)<\/p>\n

Krossuden<\/strong>
\nKross-suden skal ha v\u00e6rt p\u00e5 35 rom. Skipet var sv\u00e6rt h\u00f8yborda. Det var 9 alen fribord p\u00e5 Kross-suden.
\n«D\u00e5 Kross-suda kom i leia mellom dei andre skipa, gjekk borda p\u00e5 henne jamh\u00f8gt med tjelds\u00e5sane p\u00e5 dei andre skipa og Olavssuda. Bordet p\u00e5 Kross-suda var ni alner ovafor sj\u00f8en. Dette skipet var mykje st\u00f8rre enn alle dei som var der, og enda sa gamle menn at dei aldri hadde sett s\u00e5 mange store skip i ein leidang.<\/em>» (Soga om H\u00e5kon H\u00e5konsson)<\/p>\n

Andre skip i H\u00e5kon H\u00e5konssons fl\u00e5te<\/strong>
\n«Kong H\u00e5kon hadde d\u00e5 Olavsuda, og unge-kongen Draken, Knut Jarl hadde Draksmarka, herr Sigurd kongsson Rygjabranden, Peter fr\u00e5 Giske Borgundarb\u00e5ten, og Ogmund Kr\u00f8kedans hadde Gunnarsb\u00e5ten. B\u00e5rd av Hestb\u00f8 hadde og eit stort skip, og det var mange andre storskip.»<\/em> (H\u00e5kon H\u00e5konssons saga)
\n————<\/p>\n

FRA UTENLANDSKE KILDER<\/strong>
\nOm Svein Tveskjeggs fl\u00e5te<\/strong>
\nFl\u00e5ten drar til England for \u00e5 hevne massakren p\u00e5 danene.<\/p>\n

This army embarked in tall ships, each of which had a distinctive badge designating its commander. Some had at the prow figures of lions, bulls, dolphins, men, in gilt copper; others bore at their mast-head birds spreading their wings and turning with the wind; the sides of the ships were painted in various colours, and the bucklers of polished steel were suspended along them in rows. (…)<\/em>
\n(Emm\u00e6 regin\u00e6 Encomion, apud Script. rer. Normann. p. 168. Saxon Chron)<\/p>\n

Om bruk av banner<\/strong>
\nOn landing in England, the Danes, falling into battalions, unfurled a mystic standard, termed by them the Raven.<\/em><\/p>\n

It was a flag of white silk, in the centre of which appeared the black figure of a raven, with open beak and outspread wings; three of king Swen\u2019s sisters had worked it in one night, accompanying their labour with magic songs and gestures.\u00a0<\/em>(Emm\u00e6 Encom., p. 170.)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea DRAKE (dreki – m.pl. drekar) Drakeskipene var store langskip utstyrt med utsk\u00e5rne hoder av draker og andre magiske vesener. Dette var skip for h\u00f8vdinger og konger. N\u00e5r et skip hadde drakehode, var dette et visuelt budskap om eierens status. Bl\u00e5 seil ved r\u00e5 bar de i bl\u00e5sten, kongens draker; dyr var […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":20,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nDrakeskip - Dragonships - Viking<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Drakeskip og drakehoder. Ormen Lange og andre drakeskip fra sagaen. Viking Dragonships and dragonheads. Famous Viking dragonships known from the sagas\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Drakeskip - Dragonships - Viking\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Drakeskip og drakehoder. Ormen Lange og andre drakeskip fra sagaen. Viking Dragonships and dragonheads. Famous Viking dragonships known from the sagas\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2016-09-09T13:01:19+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2015\/09\/Oseberg_ship_head_post-foto-Museum-of-Cultural-History-University-of-Oslo-Norway1-271x300.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"23 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/\",\"name\":\"Drakeskip - Dragonships - Viking\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2015\/09\/Oseberg_ship_head_post-foto-Museum-of-Cultural-History-University-of-Oslo-Norway1-271x300.jpg\",\"datePublished\":\"2015-09-28T12:19:40+00:00\",\"dateModified\":\"2016-09-09T13:01:19+00:00\",\"description\":\"Drakeskip og drakehoder. Ormen Lange og andre drakeskip fra sagaen. Viking Dragonships and dragonheads. Famous Viking dragonships known from the sagas\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2015\/09\/Oseberg_ship_head_post-foto-Museum-of-Cultural-History-University-of-Oslo-Norway1-271x300.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2015\/09\/Oseberg_ship_head_post-foto-Museum-of-Cultural-History-University-of-Oslo-Norway1-271x300.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Viking\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Drakeskip\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Drakeskip - Dragonships - Viking","description":"Drakeskip og drakehoder. Ormen Lange og andre drakeskip fra sagaen. Viking Dragonships and dragonheads. Famous Viking dragonships known from the sagas","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Drakeskip - Dragonships - Viking","og_description":"Drakeskip og drakehoder. Ormen Lange og andre drakeskip fra sagaen. Viking Dragonships and dragonheads. Famous Viking dragonships known from the sagas","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2016-09-09T13:01:19+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2015\/09\/Oseberg_ship_head_post-foto-Museum-of-Cultural-History-University-of-Oslo-Norway1-271x300.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"23 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/","name":"Drakeskip - Dragonships - Viking","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2015\/09\/Oseberg_ship_head_post-foto-Museum-of-Cultural-History-University-of-Oslo-Norway1-271x300.jpg","datePublished":"2015-09-28T12:19:40+00:00","dateModified":"2016-09-09T13:01:19+00:00","description":"Drakeskip og drakehoder. Ormen Lange og andre drakeskip fra sagaen. Viking Dragonships and dragonheads. Famous Viking dragonships known from the sagas","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2015\/09\/Oseberg_ship_head_post-foto-Museum-of-Cultural-History-University-of-Oslo-Norway1-271x300.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2015\/09\/Oseberg_ship_head_post-foto-Museum-of-Cultural-History-University-of-Oslo-Norway1-271x300.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/drakeskip\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Viking","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Drakeskip"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4460"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4460"}],"version-history":[{"count":65,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4460\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4805,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4460\/revisions\/4805"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/20"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4460"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}