![\"Osebergskipet](\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2015\/09\/Osebergskipet-Foto-Wikimedia-Commons.jpg\")
<\/a>Osebergskipet i Vikingskipshuset i Oslo. Skipet ble bygget ca 820. Gravleggingen fant sted i 834. Dendrounders\u00f8kelser fra 2009 viser at Osebergskipet er bygget av eik fra S\u00f8rvestlandet. (Foto Wikimedia commons) Se: Arkeologi i nord: Osebergskipet fra S\u00f8vestlandet.<\/a><\/p><\/div><\/p>\n Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n DE SAGNOMSUSTE VIKINGSKIPENE<\/strong> Skalden Arnor sier:\u00a0N\u00e5r Magnus den gode lar skipene sine seile over havet, er det som himmelkongens engleskarer svever over b\u00f8lgene.<\/em><\/p>\n Vikingene seilte over store avstander med disse skipene, fra Amerika i vest til Lille Asia i \u00f8st, og kanskje enda lenger. Dette skulle tyde p\u00e5 at det er hold i de skriftlige kildene: Vikingskipene var enest\u00e5ende for sin tid.<\/p>\n Det var skipenes sj\u00f8egenskaper sammen med vikingenes kunnskap om navigasjon og sj\u00f8mannskap, som gjorde det mulig for dem \u00e5 erobre havet.\u00a0Vikingenes forst\u00e5else for havet gjenspeiles ogs\u00e5 i det norr\u00f8ne spr\u00e5ket som har rundt 150 ord for b\u00f8lger.\u00a0Denne forst\u00e5elsen var en forutsetning for at vikingskipet ble den fremste teknologiske nyvinningen som skandinavene har klart \u00e5 bringe fram.<\/p>\n Utgravingen av Osebergskipet, 1904. Foto Oldsaksamlingen<\/p><\/div>\n SV\u00c6RT F\u00c5 VIKINGSKIP ER FUNNET<\/strong> Til tross for at det i l\u00f8pet av vikingtida m\u00e5 ha blitt bygget flere tusen vikingskip, er det bare funnet noen f\u00e5 gravskip og skipsvrak fra perioden 750 \u2013 1100. Antallet funn blir ikke stort st\u00f8rre om vi tar med \u00e5rhundrene like f\u00f8r og etter vikingtida.\u00a0Skipsfunnene er heller ikke fullstendige, vi er avhengige av ulike tolkninger n\u00e5r de skal settes sammen og n\u00e5r det lages rekonstruksjoner.<\/p>\n Vi m\u00e5 derfor innr\u00f8mme at det er mye vi ikke vet om vikingskipene; hvordan de ble bygget, hvordan de ble seilt, hvordan de ble rodd, hvordan vikingene navigerte. Vi mangler ogs\u00e5 kunnskap om forskjellen p\u00e5 de ulike typer vikingskip som de norr\u00f8ne kildene beskriver.<\/p>\n Det som skrives her, kan bli forandret etter hvert som nye funn og ny forskning gir oss ny kunnskap.<\/p>\n Skuldelev II. Skipsvrak gravd fram i Roskilde i 1962. Ble bygget i Dublinomr\u00e5det rundt 1042. (Foto Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n «ROM» OG «SESSER»<\/strong><\/p>\n ULIKE TYPER VIKINGSKIP<\/strong> Noen skip var rene fraktefart\u00f8yer beregnet p\u00e5 seilas over store havomr\u00e5der. Disse var kraftige og brede, og hadde kun noen f\u00e5 \u00e5rer som ble brukt under man\u00f8vrering i havn. Det typiske krigsskipet var langt og smalt. Det kunne b\u00e5de ros og seiles, men det fantes ogs\u00e5 kraftige krigsskip kalt storskip<\/em> og busser<\/em>, slik som Olav Tryggvasons sagnomsuste Ormen Lange<\/em> og Harald Hardr\u00e5des Ormen.<\/em><\/p>\n Det ser ut som de danske skeidene generelt sett var smalere enn de kraftigere, norske skipene som var beregnet p\u00e5 r\u00f8ffere havomr\u00e5der. Dette gjelder ogs\u00e5 krigsskipene slik de blir beskrevet i sagaen.<\/p>\n Havhingsten. Replika av Skuldelev II. 30 m long og 3.8 m bred. Er trolig det som sagaene kaller en skei\u00f0.<\/em> (Foto Terje Andreassen)<\/p><\/div>\n Langveisfra langs landet Grovt sett kan vi si at et fart\u00f8y under 15 m blir kalt en b\u00e5t, et fart\u00f8y over 15 m er et skip.<\/p>\n 1. LANGSKIP – KRIGSSKIP:<\/strong> Langskip p\u00e5 over 30 meter som er kjent fra sagaen<\/strong>. Etter Br\u00f8gger og Shetelig «Vikingeskipene», Dreyer 1950.<\/p><\/div>\n Fra og med 1100-tallet ble store og kraftige storskip brukt b\u00e5de som krigsfart\u00f8y og handelsfart\u00f8y<\/p>\n Draken Harald H\u00e5rfagre<\/a>\u00a0C<\/strong>a 35 m lang og 7.5 m bred. En gjenskaping av den skipstypen sagalitteraturen kaller storskip<\/em>.<\/strong> Blant annet skal Harald H\u00e5rfagre ha hatt flere slike storskip. Disse skipene var kraftigere enn «vanlige» leidangsskip. Skip som Draken kan ogs\u00e5 ha blitt kalt busser<\/em>.<\/strong> (Foto Dag Sj\u00f8vold)\u00a0<\/p><\/div>\n 2. HANDELSSKIP:<\/strong> H\u00f8yrde du kor hardt dei Vikingb\u00e5ten Holmrygr. Replika av den st\u00f8rste av de tre b\u00e5tene som ble funnet sammen med Gokstadskipet (Foto Marit Synn\u00f8ve Vea).<\/p><\/div>\n 3. B\u00c5TER<\/strong> LEIDANGSSKIP<\/strong> Det ble ogs\u00e5 bygget et varslingssystem av varder p\u00e5 fjelltoppene. N\u00e5r fienden n\u00e6rmet seg, ble \u00e9n etter \u00e9n av vardene tent. Slik kunne leidangen langs norskekysten utkommanderes p\u00e5 bare noen f\u00e5 dager.<\/p>\n H\u00e5kon den gode f\u00e5r \u00e6ren av \u00e5 ha formet leidangssystemet rundt 950, men lignende ordninger kan ha eksistert f\u00f8r hans tid som et forsvar av sm\u00e5konged\u00f8mmer.<\/p>\n ANTALL LEIDANGSSKIP SOM DE GAMLE FYLKENE SKULLE STILLE MED<\/strong> Full leidang (= 310 skip) har aldri v\u00e6rt budt ut. Les mer:\u00a0Utgjerdsbolken i Gulatingsloven om leidangen<\/a><\/p>\n NOEN GLIMT FRA SAGAEN OM FL\u00c5TER OG LEIDANG<\/strong><\/p>\n Slaget i Hafrsfjord.<\/strong>( Ill. E. Werenskiold)<\/p><\/div>\n Harald H\u00e5rfagres Saga:\u00a0<\/strong>Harald hadde en stor drake og mange storskip i leidangen.<\/strong> Hornklove sier i Glymdr\u00e5pa at kong Harald hadde kjempet med orkd\u00f8lene p\u00e5 Oppdalsskogen f\u00f8r han hadde denne leidangen ute.<\/em><\/p>\n
\nB\u00e5de utenlandske samtidskilder og den norr\u00f8ne litteraturen beskriver vikingskipene som enest\u00e5ende for sin tid.<\/p>\n\n
<\/a>
\nDe gamle norr\u00f8ne kildene forteller at den norske forsvars- og angrepsfl\u00e5ten, leidangen, kunne mobilisere minst 310 skip n\u00e5r fare truet. I tillegg til disse kommer alle de «private» skipene.<\/p>\n<\/a>\n
\nSagaen har en rekke betegnelser p\u00e5 ulike fart\u00f8yer, slik som b\u00e1tr, skip, fer\u00e6ringr, fley, byr\u00f0ingr, sk\u00fata,\u00a0st\u00f3rskip<\/i>, <\/i>dreki,<\/i> karfi, kn\u00f3rr, snekkja, langskip,landvarnarskip, herskip, b\u00fassa, hafskip, s\u00fa\u00f0<\/em>.<\/p>\n<\/a>
\nleidangen glei til kampen,
\nmens de slanke danske
\nskeider skrei i mot den.<\/em>
\n(Eiriksdr\u00e5pa, om slaget i Hj\u00f8rungav\u00e5g. Olav Tryggvasons saga)<\/p>\n
\nSkip med mange \u00e5rer, beregnet b\u00e5de p\u00e5 seiling og roing. Noen krigsskip var lange, smale og flatbunna, f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re gode roskip. Vi regner med at de typiske danske skeidene kan ha v\u00e6rt av denne typen. Andre var store og kraftige, f\u00f8rst og fremst beregnet p\u00e5 seiling, men de kunne ogs\u00e5 ros. Disse var h\u00f8yborda og lettere \u00e5 forsvare. De klarte seg ogs\u00e5 bedre enn skeidene i kraftig sj\u00f8.<\/p>\n<\/a>\n
<\/a>
\nBrede skip beregnet p\u00e5 seiling, f\u00e5 \u00e5rer for man\u00f8vrering i havn, stakk dypt i sj\u00f8en. Et unntak var karvene som var flatbunnet og kunne ha fra 13 – 16 par \u00e5rer.<\/p>\n\n
\ni Havsfjord kjempa,
\nden h\u00f8g\u00e6tta kongen
\nmed Kj\u00f8tve den rike?
\nKnarrar kom austfr\u00e5,
\np\u00e5 kamp var dei lystne,
\nmed gapande kjeftar
\nog krota fl\u00f8yar<\/em>
\n(Haraldskvadet etter Fidjest\u00f8l)<\/p>\n<\/a>
\nSkip var fart\u00f8y for de f\u00e5, mens b\u00e5ter (fart\u00f8y mindre enn 15 m) synes \u00e5 ha v\u00e6rt allemannseie. Dette gjenspeiles i at det kun er funnet 13 skipsgraver i Nord-Europa, mens det er funnet mange b\u00e5tgraver. I Gokstadskipet ble det ogs\u00e5 funnet tre f\u00f8lgeb\u00e5ter; den st\u00f8rste var ca. 9.75 m lang, den minste ca. 6.5 m.<\/p>\n
\nLeidangen (lei\u00f0angr<\/em>) var et forsvarssystem med en kystfl\u00e5te som kongen kunne kalle ut n\u00e5r fare truet. Kongen kunne ogs\u00e5 kalle ut leidangen til offensive angrepstokt. Gjennom leidangen ble kystdistriktene delt inn i skipreider. I ufredstider m\u00e5tte de som bodde i skipreidene stille med et visst antall skip. De m\u00e5tte ogs\u00e5 utruste disse skipene med mannskap, proviant og v\u00e5pen (spyd, skjold og \u00f8ks eller sverd). De gamle norr\u00f8ne kildene forteller at den norske leidangen kunne mobilisere minst 310 skip.<\/p>\n
\nVikverjene: 60 stk 20-sesser
\nGrenene: 1 skip
\nEgdene: 16 stk 25-sesser
\nRygene: 24 stk 25-sesser
\nHordene: 24 stk 25-sesser
\nSygnene: 16 stk 25-sesser
\nFirdene: 20 stk 25-sesser
\nM\u00f8rene: 16 stk 25-sesser
\nRomsd\u00f8lene: 10 stk 20-sesser
\nNordm\u00f8ringene: 20 stk 20-sesser
\nTr\u00f8nderne: 80 stk 20-sesser
\nNamd\u00f8lene: 9 stk 20-sesser
\nH\u00e5l\u00f8ygene: 13 stk 20-sesser + 1 stk 30-sesse<\/p>\n
\n(Etter: Br\u00f8gger og Shetelig: Vikingeskipene<\/em>, Dreyer 1950)<\/p>\n<\/a>
\nHan hadde latt bygge en stor drake <\/em>(dreka mikinn)\u00a0om vinteren, staselig utstyrt, der satte han hirden og berserkene. Han var mest n\u00f8ye i valg av stavnbuer, for de hadde kongens merke. Fra stavnen og bakover til \u00f8serommet het det rausn, der var berserkene. Ingen andre fikk v\u00e6re i kong Haralds hird enn slike som var bedre enn andre i kraft og mot i all sin ferd, bare de fikk v\u00e6re p\u00e5 hans skip; men s\u00e5 hadde han ogs\u00e5 godt utvalg, og kunne velge seg hirdmenn fra alle fylkene. Han hadde en stor h\u00e6r og mange storskip <\/em>(st\u00f3rskip), og mange stormenn fulgte ham.<\/em><\/p>\n