{"id":412,"date":"2013-07-21T15:27:21","date_gmt":"2013-07-21T15:27:21","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=412"},"modified":"2022-11-23T14:11:30","modified_gmt":"2022-11-23T14:11:30","slug":"vikingtid-750-1100-e-kr","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/","title":{"rendered":"Vikingtid (750 – 1100 e.Kr)"},"content":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n

\"OVERTROISKE<\/a>

OVERTROISKE VIKINGER
I 2006 fant AmS en kvinnegrav fra vikingtid p\u00e5 Kongshaugen. I graven l\u00e5 blant annet 10 glassperler og en \u00f8ks fra eldre steinalder. Slike \u00f8kser kalles tordenkiler. Vikingene trodde disse \u00f8ksene hadde trolldomskrefter, og kvinnen fikk den med seg som beskyttelse mot onde makter. (Foto AmS) Se: The Thunderstone Mystery<\/a><\/p><\/div>\n

KONGESETET AVALDSNES<\/b>
\nAvaldsnes blir kalt Norges eldste kongesete fordi Harald H\u00e5rfagre la hovedg\u00e5rden sin her etter slaget i Hafrsfjord ca 870. Men da Harald H\u00e5rfagre slo seg ned p\u00e5 Avaldsnes, hadde stedet i realiteten v\u00e6rt sete for sj\u00f8konger helt siden yngre romertid.<\/p>\n

Noen av kongene kjenner vi bare fra arkeologien, andre er omtalt \u00a0i gamle skriftlige kilder som heltesagaer, kvad og islandske Land\u00e5mabok. Disse kongene kjenner vi av navn,\u00a0selv om genealogien ikke alltid er \u00e5 stole p\u00e5 og flere generasjoner kan ha falt bort i \u00e6ttetavlene.<\/p>\n

VIKINGKONGENE F\u00d8R HARALD H\u00c5RFAGRE<\/b>
\nI det vi trer inn i vikingtida rundt 750, heter kongen p\u00e5 Avaldsnes trolig Hj\u00f8rleiv den kvinnekj\u00e6re<\/a>. Deretter f\u00f8lger hans s\u00f8nn Halv<\/a>, som har f\u00e5tt en egen saga diktet om seg; \u201dSagaen om Halv og Halvsrekkene\u201d. Navnet hans kan komme av GN h\u00e1-alfr<\/em>; h\u00f8g alv.\u00a0De gamle, skriftlige kildene forteller at kong Halv fikk en s\u00f8nn som het Hj\u00f8r<\/a>.<\/p>\n

Denne kong Hj\u00f8r seilte langt mot nord, helt til Bjarmland. Her giftet han seg med bjarmlandsprinsessen Ljufvina som var av mongolsk avstamning.\u00a0 Han tok henne med til Avaldsnes. Slik gikk det til at en mongolsk prinsesse ble dronning p\u00e5 Avaldsnes. Hj\u00f8r og Ljufvina fikk et tvillingpar; Geirmund og H\u00e5mund. Begge fikk tilnavnet \u00a0Hejlarskinn som betyr \u201dm\u00f8rk i huden\u201d.<\/p>\n

Trolig var det Hj\u00f8r og Ljufvina som hersket p\u00e5 Avaldsnes rundt 870, da Harald H\u00e5rfagre slo seg ned her. Vi vet ikke hva som hendte med det gamle \u201dkongeparet\u201d, men s\u00f8nnen Geirmund Heljarskinn var i vesterled p\u00e5 denne tiden. Han \u00a0samlet seg store rikdommer i Irland. Siden dro han til Island, og han blir i Landn\u00e5mabok kalt \u201dden fremst av alle landn\u00e5msmennene p\u00e5 Island.\u201d<\/p>\n

\"Bosettingssporene<\/a>

Bildet viser stedene for produksjon, boliger og politiske\/religi\u00f8se handlinger\u00a0i de omr\u00e5dene som til n\u00e5 er unders\u00f8kt.<\/p><\/div>\n

KONGSG\u00c5RDEN(E) P\u00c5 AVALDSNES<\/strong>
\nDet har st\u00e5tt en rekke kongsg\u00e5rder p\u00e5 Avaldsnes\u00a0opp gjennom tidene. Og hver kongsg\u00e5rd har hatt mange bygninger til ulike aktiviteter. I de omr\u00e5dene som Kongsg\u00e5rdprosjektet\u00a0unders\u00f8kte i 2011 og 2012, er det funnet spor etter flere av disse kongsg\u00e5rdene. Det er ogs\u00e5 funnet bosettingsspor fra b\u00e5de f\u00f8rste, midtre og siste del av vikingtida. Grovt sett kan vi si at verkstedomr\u00e5det gjennom hele jernalderen, inkludert vikingtid, har ligget \u00f8st for n\u00e5v\u00e6rende driftsbygning. «Boligomr\u00e5det» har ligget der\u00a0Pakterhagen er i dag,\u00a0p\u00e5 plat\u00e5et mellom kirken og n\u00e5v\u00e6rende driftsbygning. Hallen for\u00a0religi\u00f8se og politiske handlinger, har ligget\u00a0ytterst p\u00e5 plat\u00e5et, like s\u00f8r for kirken.<\/p>\n

Vi b\u00f8r imidlertid huske p\u00e5 at bare en liten del av kongsg\u00e5rdomr\u00e5det er utgravd. Noen bygninger kan ha ligget i omr\u00e5der som enn\u00e5 ikke er unders\u00f8kt, andre er helt sikkert blitt \u00f8delagt gjennom \u00e5rhundrene, uten \u00e5 etterlate seg spor. Vi vil dermed kun f\u00e5 et lite hint av hvordan kongsg\u00e5rden(e) p\u00e5 Avaldsnes kan ha sett ut.<\/p>\n

KONGSG\u00c5RDENS HAVNEOMR\u00c5DE<\/strong>
\nDen var den strategiske plasseringa ved Karmsundet som gjorde kongsg\u00e5rden Avaldsnes s\u00e5 viktig for de gamle, riksbyggende kongene.\u00a0 N\u00e5r de satt p\u00e5 Avaldsnes, hadde kongemakten ferdselen langs kysten i sitt grep. De kunne kreve inn avgifter og kontrollere fiendtlige skip, og Avaldsnes var et glimrende utgangspunkt n\u00e5r skipene skulle sendes over havet p\u00e5 vikingtokt eller handelsferder. Ressursene p\u00e5 kongsg\u00e5rdene gjorde det ogs\u00e5 mulig \u00e5 holde mange krigere.<\/p>\n

Det er mange gode havneomr\u00e5der like ved kongsg\u00e5rden. Vi vet at hele den kongelige krigsfl\u00e5ten i perioder l\u00e5 ved Avaldsnes. Da m\u00e5 hver krik og krok ha v\u00e6rt fylt med skip.\u00a0 Til vanlig regner vi med at vikingtidens konger benyttet samme havn som kongene i middelalder; fra omr\u00e5det like nedenfor Nordvegen Historiesenter til omr\u00e5det s\u00f8r for Bukk\u00f8y. Her finner vi mange spor etter sj\u00f8relatert virksomhet.<\/p>\n

\"Seidmennene<\/a>

Seidmennene p\u00e5 Skrattaskj\u00e6r. Illustrasjon av H. Egedius til Snorres kongesagaer<\/p><\/div>\n

DRAMATISKE HENDELSER P\u00c5 AVALDSNES.<\/b>
\nFra Harald H\u00e5rfagres tid og framover, er Avaldsnes historie tett knyttet til historien om de norske rikskongene. Fra kongesagaene kjenner vi flere dramatiske hendelser som foregikk p\u00e5 kongsg\u00e5rden:<\/p>\n

OLAV TRYGGVASON OG ODIN<\/b>
\nSnorre forteller at Olav Tryggvason en gang fikk bes\u00f8k av en gammel, en\u00f8yd mann som blant annet kunne fortelle om kong Augvald, folkevandringskongen som hadde gitt navnet sitt til Avaldsnes. Etter denne samtalen hadde kong Olav problemer med \u00e5 sove, han stod derfor opp for \u00e5 se etter den gamle. Da han kom ned til kokken, fikk han vite at den en\u00f8yde hadde fors\u00f8kt \u00e5 forgifte maten som skulle settes fram for kongen. Olav Tryggvason forstod da at det var selveste Odin som hadde v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k.<\/p>\n

OLAV TRYGGVASON OG SEIDMENNENE<\/strong>
\nEn annen gang, p\u00e5sken 998,\u00a0 kom et fullastet skip med seidmenn\u00a0(magikere) og annet trollpakk inn til Avaldsnes. Lederen deres var \u00d8yvind Kjelda, og de kom for \u00e5 kaste trolldom over kongen fordi han brakte kristendommen til landet. Seidmennene mante fram ei tykk, svart skodde, men skodda vendte seg i stedet mot seidmennene som virret omkring i blinde. Kongen grep inn og bandt seidmennene fast p\u00e5 et skj\u00e6r. Da sj\u00f8en fl\u00f8dde, druknet seidmennene. Skj\u00e6ret ble siden kalt Skrattaskj\u00e6r. (Skratte = trollmann)<\/p>\n

\"Asbj\u00f8rn<\/a>

Asbj\u00f8rn Selsbane g\u00e5r mot kongsgarden p\u00e5 Avaldsnes. (Olav den Helliges saga, Ill. E. Werenskiold)<\/p><\/div>\n

\u00a0OLAV DEN HELLIGE OG ERLING SKJALGSSON<\/strong>
\nOgs\u00e5 Olav den hellige opplevde dramatikk p\u00e5 Avaldsnes. Det var p\u00e5sken 1023. Olav hadde nettopp d\u00f8mt Asbj\u00f8rn Sigurdson fra Trondenes til d\u00f8den fordi Sigurd begikk den uh\u00f8rte handling \u00e5 hogge hodet av konges \u00e5rmann, Tore Sel.<\/p>\n

Mens kongen var til messe, gikk det bud til Erling Skjalgsson om hva som var i ferd med \u00e5 skje. Avaldsnes var p\u00e5 denne tida kongemaktens bastion p\u00e5 Vestlandet, den reelle makthaver var likevel Erlings Skjalgsson – Asbj\u00f8rn Sigurdsons morbror.<\/p>\n

Erling kom til Avaldsnes med 1500 arge j\u00e6rbuer for \u00e5 redde s\u00f8sters\u00f8nnen fra d\u00f8den. Og Olav kunne ikke gj\u00f8re annet enn \u00e5 ben\u00e5de drapsmannen, som siden ble kalt Asbj\u00f8rn Selsbane. Denne hendelsen p\u00e5 Avaldsnes satte ondt blod mellom slektene og ledet fram til slaget p\u00e5 Stiklestad der en annen av Asbj\u00f8rns onkler, Tore hund, drepte Olav den hellige.<\/p>\n

\"Ringspenne<\/a>

Ringspenne fra Blodheia, 900-tallet. (Foto AmS)<\/p><\/div>\n

SLAGET P\u00c5 BLODHEIA – REHEIA<\/strong>
\nI 953 kom en dansk\/norsk h\u00e6r ledet av Eirik Blod\u00f8ks sine s\u00f8nner opp Karmsundet. De gikk i land ved Avaldsnes der de m\u00f8tte onkelen H\u00e5kon den Gode til et blodig slag, antatt \u00e5 v\u00e6re ved de store bronseladerhaugene p\u00e5 Reheia. Agrip sier at tre av Eirik Blod\u00f8ks sine s\u00f8nner falt i dette slaget, men Snorre nevner bare Guttorm Eiriksson. Navnet Blodheia kommer fra dette slaget.<\/p>\n

SKIPSGRAVENE VED KARMSUNDET<\/b>
\nTo av Europas 14 kjente skipsgraver, Storhaug og Gr\u00f8nhaug, \u00a0ligger ved Avaldsnes. Dendrokronologiske unders\u00f8kelser fra 2009, viser at ogs\u00e5 Osebergskipet ble bygget i dette omr\u00e5det. Se:
\n Osebergskipet fra S\u00f8rvestlandet. Arkeologi i nord<\/a>
\nFra Avaldsnes til Oseberg. Dendrokronologiske unders\u00f8kelser av skipsgravene Storhaug og Gr\u00f8nhaug p\u00e5 Karm\u00f8y. Academia<\/a>
\nSkipsgraver i Osebergs skygge. Arkeologi i nord<\/a>
\nBetween Sutton Hoo and Oseberg \u2013 dendrochronology and the origins of the ship burial tradition<\/a><\/p>\n

Storhaug (Gunnarshaug) og Gr\u00f8nhaug ble \u00e5pnet i 1886 og i 1902. Gr\u00f8nhaug hadde v\u00e6rt utsatt for gravr\u00f8vere kort tid etter haugleggingen, mens Storhaug graven var blitt utsatt for jordhungrige b\u00f8nder i nyere tid. Likevel viste det gravgodset som enn\u00e5 fantes, at skipene hadde v\u00e6rt like rikt utstyrt som de mer kjente skipsbegravelsene Oseberg og Gokstad. Man tok det derfor som et tegn p\u00e5 at Harald H\u00e5rfagre hadde brakt ynglinge\u00e6ttens gravskikk med seg da han slo seg ned p\u00e5 Avaldsnes. Haakon Shetelig antydet til og med at Harald H\u00e5rfagre selv kunne v\u00e6re gravlagt i en av disse haugene.<\/p>\n

\"To<\/a>

To store halsringer av s\u00f8lv, vikingtid, funnet i sj\u00f8kanten,Nordre Eike. Muligens allianseringer gitt til personer som utf\u00f8rte viktige oppgaver for kongemakten (Foto M.S. Vea)<\/p><\/div>\n

Ny\u00a0 forskning som baserer seg p\u00e5 kilder eldre enn Snorre, har liten tro p\u00e5 at Harald H\u00e5rfagre kommer fra ynglinge\u00e6tten.\u00a0Han regnes som en vestlandskonge. Moren er fra Sogn og, han selv hadde S\u00f8r-Vestlandet som sitt kjerneomr\u00e5de.\u00a0Det\u00a0viser seg ogs\u00e5 at b\u00e5de Storhaug og Gr\u00f8nhaugskipet er eldre enn \u00a0ynglinge\u00e6ttens gravskip i Vestfold.<\/p>\n

GR\u00d8NHAUGSKIPET (790 – 795)<\/b>
\nSkipsgraven Gr\u00f8nhaug ligger i utkanten av Blodheia som har f\u00e5tt navn etter slaget mellom H\u00e5kon den gode og s\u00f8nnene til Eirik Blod\u00f8ks. Haugen var ca 30m i diameter og 4m h\u00f8y.\u00a0Haugen har trolig v\u00e6rt h\u00f8yere. En skildring fra 1800-talet forteller at det h\u00f8yt oppe i haugen var en fordypning etter ei \u00abhellekiste, som maa ha staaet h\u00f8it opp i haugen.\u00bb<\/p>\n

Da graven ble \u00e5pnet i 1902, fant man skip som var 15m langt og 3m bredt hvor h\u00f8vdingen var lagt p\u00e5 dundyner. Ved \u00e5 unders\u00f8ke skjelettrestene, har vi f\u00e5tt vite at den d\u00f8de var en stor, kraftig mann.<\/p>\n

Graven hadde tydeligvis blitt forstyrret av gravplyndrere, men de gjenstandene som fremdeles fantes, slik som billedtepper og engelsk glass, viste at den opprinnelig m\u00e5 ha v\u00e6rt sv\u00e6rt rik.<\/p>\n

Gr\u00f8nhaugskipet ble i 1998 datert til ca 930 e Kr. C-14 pr\u00f8vene ble utf\u00f8rt p\u00e5 sv\u00e6rt bra materiale av store neverflak. Denne dateringen f\u00f8rte til at forskerne s\u00e5 Gr\u00f8nhaug som et mulig gravsted for Harald H\u00e5rfagre. Snorre skriver at Harald ble \u00a0\u00a0\u201cheyg\u00f0r \u00e1 Haugum vi\u00f0 Karmtsund\u201d<\/em>, og Gr\u00f8nhaug ligger nettopp ved garden Haugo p\u00e5 Torvastad. Gr\u00f8nhaug ble ogs\u00e5 nevnt som et mulig gravsted for Harald H\u00e5rfagres s\u00f8nnes\u00f8nn Gutorm Eiriksson, en av dem som kjempet mot H\u00e5kon den Gode i slaget p\u00e5 Blodheia ved Avaldsnes ca 953.<\/p>\n

I 2009 ble det s\u00e5 foretatt dendrokronologiske dateringer av selve skipst\u00f8mmeret. Denne unders\u00f8kelsen viser at tr\u00e6rne til skipst\u00f8mmeret ble felt ca. 780. Selve gravleggingen skjedde en gang mellom\u00a0790 – 795.<\/p>\n

De ulike dateringene kan tyde p\u00e5 at det er foretatt flere gravlegginger i haugen. Hvis Harald H\u00e5rfagre eller Guttorm Eiriksson er gravlagt i Gr\u00f8nhaug, m\u00e5 de i s\u00e5 fall ha blitt gravlagt i en allerede eksisterende gravhaug.<\/p>\n

\"Gr\u00f8nhaug<\/a>

Gr\u00f8nhaug og Storhaug i forhold til kongsg\u00e5rden. Foto KIB media<\/p><\/div>\n

RITUELT HAUGBROTT KORT TID ETTER GRAVLEGGINGEN<\/strong>
\nGr\u00f8nhauggraven hadde v\u00e6rt utsatt for haugbrott som fant sted langt tilbake i tida. Haugens plassering, i god synsavstand fra kongsg\u00e5rden p\u00e5 Avaldsnes, tilsier at ingen kunne ta seg inn i haugen for \u00e5 r\u00f8ve i hemmelighet. Det s\u00e5 videre ut som om noen hadde fors\u00f8kt \u00e5 trekke den d\u00f8de med seg ut av gravhaugen, og bare deler av skjelettet ble funnet.\u00a0 Hva var s\u00e5 motivet bak dette haugbrottet? Fra Jelling i Danmark vet vi at Harald Bl\u00e5tann tok foreldrene Gorm og Tyra ut av gravhaugene og gravla dem inne i Jelling kirke.\u00a0 Kanskje har noen villet gj\u00f8re det samme med den d\u00f8de i Gr\u00f8nhaug, og slik «kristne» ham etter hans d\u00f8d?<\/p>\n

Eller var det et nytt dynasti som gikk inn i gravhaugen for \u00e5 markere sin makt over fortidas (hedenske?) herskere. Inne i Gr\u00f8nhaug ble det funnet et vokslys, en tydelig kristen mark\u00f8r. Ogs\u00e5 i sagaene h\u00f8rer vi at vokslys ble brukt for \u00e5 uskadeliggj\u00f8re den d\u00f8de under haugbrott.<\/p>\n

I f\u00f8lge sagaen ble haugbrott foretatt for \u00e5 hindre gjengangeri. Helt for seg selv st\u00e5r fortellingen hos Odd Munk (1190-tallet) om Olav Tryggvasons graving i kong Augvalds gravhaug p\u00e5 Avaldsnes. Da kongen bodde p\u00e5 Avaldsnes fikk han bes\u00f8k av den forkledde Odin som fortalte om haugene der Augvald og hans hellige ku l\u00e5 begravd. I den ene haugen fant Olav Tryggvason mannebein, i den andre fant han kubein.<\/p>\n

\"Sagaen<\/a>

Sagaen forteller at Olav Tryggvasson \u00e5pnet flere gravhauger p\u00e5 Avaldsnes. Var det han som gjorde haugbrott i Gr\u00f8nhaug en gang p\u00e5 900-tallet? (Illustrasjon Dag Frogn\u00e6s)<\/p><\/div>\n

STORHAUGSKIPET (779)<\/strong>
\nDen andre skipsgraven, Storhaug p\u00e5 g\u00e5rden Gunnarshaug, ligger et stykke nord for kongsg\u00e5rden. F\u00f8r b\u00f8ndene begynte \u00e5 kj\u00f8re jord fra haugen, var den mellom 40 og 50m i dm og 5 – 6 m h\u00f8y . Slik den l\u00e5, p\u00e5 et plat\u00e5 der Karmsundet er p\u00e5 det smaleste, virket den enda h\u00f8yere. B\u00f8ndenes gravinger hadde frambrakt ulike jernsaker, men av dette er det bare bevart et spyd og en sammenrustet bunt av 24 jernpiler i et kogger. Ogs\u00e5 selve utgravingen, ledet av Lorange, \u00a0ble foretatt i stort tempo, og funn s\u00e5 sent som i 1970 \u00e5rene, vitner om at det fremdeles er rester igjen i haugen. Vi kan likevel si ganske mye og Storhaugfyrsten og hans skip.<\/p>\n

Da Storhaug ble \u00e5pnet i 1886, hadde fyrsten fremdeles to sverd og to spyd, fyrst\u00e5l og en bronsering, tenger, filer og andre redskaper til fiske og matlaging. Han hadde ogs\u00e5 med seg i graven en vakker armring av gull og to sett kostbare brettspill eller Hnefatafl, ett med spillebrikker av rav, ett med spillebrikker av bl\u00e5tt og gult glass. H\u00f8vdingen hadde i tillegg f\u00e5tt med seg en mindre b\u00e5t og en hest. Et interessant trekk er at vi inne i Storhauggraven finner det kristne korssymbolet prikket inn i et vokslys.<\/p>\n

Dendrokronologiske dateringer foretatt i 2009 viser at Storhaugskipet ble bygget i 771 og gravlagt i 779 e. Kr. Fyrsten er gravlagt i et nordisk skip, men han er utstyrt som en frankisk aristokrat. Bl.a. var hans to sverd av en type laget i omr\u00e5det rundt Aachen, Karl den stores hovedsete. Storhauggraven, som er Norges eldste, kjente gravskip, har tegn p\u00e5 kristen innflytelse ca 200 \u00e5r \u00e5r f\u00f8r kristendommen ble innf\u00f8rt i Norge. Graven b\u00e6rer tydelige bud om at en mektig \u00e6tt med internasjonale kontakter, bodde p\u00e5 Avaldsnes i \u00e5rhundrene f\u00f8r rikssamlingen. Den viser ogs\u00e5 at man p\u00e5 Avaldsnes allerede sist p\u00e5 700-tallet ser begynnelsen p\u00e5 en statsdannelse som senere ledet opp til samlingen av Norge. (Se: Storhaugkongen<\/a>)<\/p>\n

\"Armring<\/a>

Armring av gull funnet i Storhaug. Gullarmringer regnes som verdighetstegn. Dette er den eneste armringen av gull som er funet i en grav fra denne tidesepoken. (Foto Historisk museum, Bergen)<\/p><\/div>\n

SKIPSTEKNOLOGISKE DETALJER<\/strong>
\nStorhaugskipet er et sv\u00e6rt kraftig og robust havskip. Det er helt tydelig laget for \u00e5 ferdes over \u00e5pne havstrekninger og t\u00e5le sterk sj\u00f8gang.<\/p>\n

Skipsrestene fra Storhaug inneholder en rekke vesentlige data om konstruksjonsdetaljer som ikke kjennes annensteds fra. Det ble ikke funnet spor av mast eller mastefisk, noe som kan skyldes tidligere \u00f8deleggelser. En annen forklaring kan v\u00e6re at dette er et stort roskip,\u00a0 en slags «missing link» mellom folkevandringstidas roskip og vikingtidas fullendte seilskip.<\/p>\n

I sin publikasjon nevner Lorange at han har funnet deler av kj\u00f8len som er laget av et 7 cm tykt eikestykke. Kj\u00f8len var ca 22 m. Selve skipet m\u00e5 derfor ha v\u00e6rt\u00a0minst 27 m langt.<\/p>\n

Styrbord side var den delen av skipet som var best bevart.<\/p>\n

Beskrivelse av styrbord side, Sitat fra Loranges dagbok:<\/strong>
\nOmtr. 2 1\/2 m. fra St\u00e6ven f. en Flake af styrbord side saavidt bevaret, at R\u00e6lingsbordet og sex planke l\u00e5 i Dagen. Efter opptagelsen er fire sammenhengende men af 5te og 6te Planke kun et stykke. Det \u00f8verste R\u00e6lingsbord er betydelig tyndere en de egentlige skipsplanker, men i dette \u00f8verste bord ere \u00e5rehullene anbrakte i en Meters Afst. fra hinanden. Skipsplankene ere kraftigere end Gogstadskipets, 6 cm tykke og 13 cm brede indvendig. Af udhugne Klamper i forbindelse med Spanterne sees ingen spor, derimot sidder et par store ankerformede Nagler igjennom de to bevarede Spantspidser.<\/em><\/p>\n

SKIPSSTAVNER\u00a0FUNNET P\u00c5 GARD, HAUGESUND<\/b>
\nShetelig og Br\u00f8gger skriver i sin bok Vikingskipene<\/i> om\u00a0at det i Stavanger Museum er:\u00a0\u00a0«.. tre uferdige b\u00e5tstavner av ek, funnet i myr p\u00e5 g\u00e5rden Gard i Sk\u00e5re.»<\/i><\/p>\n

Museumsstyrer N.H. Tuastad ved Karmsund Folkemuseum\u00a0\u00a0skriver i en artikkel f\u00f8lgende om dette funnet: «For 30 \u00e5r siden fann dei p\u00e5 Gard materialene til stevn og kj\u00f8l til ein st\u00f8rre b\u00e5t. <\/i>Dei har vore nedlagde i ein vassh\u00f8l eller eit myrhol og er sidan blitt liggjande. Dei er n\u00e5 p\u00e5 museet i Haugesund. B\u00e5tar som kunne g\u00e5 over havet har dei bygd her, og dei har brukt dei. Det er sikkert nok at leia har vore den store allfarvegen for folket her, fr\u00e5 dei eldste tider. ..»<\/i><\/p>\n

\"Sverd<\/a>

Sverd fra Rossab\u00f8 i Haugesund vitner om kontakt med England p\u00e5 900-tallet.<\/p><\/div>\n

KARM\u00d8Y OG HAUGESUND<\/b>
\nDet eksisterte ingen kommunegrenser i vikingtid. I historisk sammenheng m\u00e5 Nord-Karm\u00f8y\u00a0og Haugesund sees p\u00e5 som en enhet. De gamle g\u00e5rdsgrensene gikk tvers over sundet, og enn\u00e5 i dag finner vi\u00a0 stedsnavn som Storasund og Litlasund p\u00e5 begge sider av Karmsundet.<\/p>\n

Nord-Karm\u00f8y\u00a0 og Haugesund er ett av de (om ikke det) omr\u00e5dene i landet som har den tetteste konsentrasjonen av krongods og senere kirkegods. Her var det f\u00e5 selveiende b\u00f8nder, kongemakten hadde kontroll med mesteparten av eiendommene.<\/p>\n

STEINKORSET P\u00c5 GARD I HAUGESUND<\/strong>
\nP\u00e5 Gard i Haugesund st\u00e5r det et steinkors. Vi vet at det ogs\u00e5 har st\u00e5tt andre steinkors langs Karmsundet, blant annet p\u00e5 Storasund p\u00e5 Karm\u00f8y. Her ligger det en rekke gravhauger og en av disse kalles Krosshaug, «fordi det indtil omtrent 1750 stod et stort stenkors derpaa» skriver Nicolaysen i «Norske Fornlevninger».<\/p>\n

Steinkors ble reiste p\u00e5 Vestlandet mellom 950 -1050. Rogaland og Sunnhordland er det omr\u00e5det utenfor England der det st\u00e5r flest steinkors fra tidlig kristen tid. Alle disse korsene st\u00e5r godt synlige, vendt mot skipsleia. De vitner om p\u00e5virkning fra de britiske \u00f8yer.<\/p>\n

\"Steinkors<\/a>

Steinkors p\u00e5 Gard, Haugesund. Et av flere kors som markerer en tidlig kristen kongsorganisasjon. (Foto Cathrine Glette)<\/p><\/div>\n

Disse store, frittst\u00e5ende steinkorsene markerer det som var Gulatingets kjerneomr\u00e5de: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er ikke funnet noen i Agder eller p\u00e5 Sunnm\u00f8re.<\/p>\n

Steinkorset p\u00e5 Gard, sammen med ett kors p\u00e5 Kvits\u00f8y og tre kors i Sogn og Fjordane, er alle hogget ut av Hyllestad stein. Alle disse korsene er mellom 2.49 – 3.90 m\u00a0 <\/span>h\u00f8ye. Prof. Knut Helle mener at disse steinkorsene ser ut til \u00e5 markere en tidlig kristen kongsorganisasjon. Det krevdes b\u00e5de en bestemt vilje og en klar organisering for \u00e5 frakte s\u00e5 store steinkors over s\u00e5 store avstander.<\/p>\n

AVALDSNES OG VESTSIDA AV KARM\u00d8Y <\/b>
\nFram til slutten av 700-tallet er det mange funn fra Ferkingstadomr\u00e5det, vi regner med at h\u00f8vdingen p\u00e5 Ferkingstad er i et allianseforhold med kongemakten p\u00e5 Avaldsnes. Men idet vi g\u00e5r inn i vikingtida, dukker \u00c5kra opp p\u00e5 den historiske arenaen. Fra n\u00e5 av er det f\u00e5 funn fra Ferkingstad. \u00c5kra har overtatt den ledene rollen p\u00e5 Karm\u00f8ys vestside.<\/p>\n

Dette har trolig sammenheng med politiske hendelser ved Karmsundet. Kanskje har det v\u00e6rt kamp om kongemakten p\u00e5 Avaldsnes, der h\u00f8vdingen p\u00e5 Ferkingstad har st\u00e5tt p\u00e5 den siden som tapte maktkampen, mens \u00c5kra har valgt «riktig» side.<\/p>\n

Dette kan ha f\u00f8rt til at storbonden p\u00e5 \u00c5kra f\u00e5r privilegier p\u00e5 bekostning av Ferkingstad. \u00c5kra blir et h\u00f8vdingsete i allianse med kongene p\u00e5 Avaldsnes. Dette gjenspeiles ogs\u00e5 i eiendomsforholdene. Storgarden \u00c5kra framst\u00e5r fra n\u00e5 av som et sete for selveiere, f\u00f8rst for h\u00f8vdinger senere for storb\u00f8nder. Andre steder p\u00e5 Karm\u00f8y ser vi opp gjennom middelalderen en stor\u00a0 konsentrasjon av kirkegods.<\/p>\n

KVINNEN I B\u00c5TGRAVEN<\/strong>
\n\u00c5kra ligger p\u00e5 vestsiden av Karm\u00f8y. Her er det funnet tre b\u00e5tgraver. Disse er en mer beskjeden variant av de store skipsgravene Storhaug og Gr\u00f8nhaug ved Karmsundet. Likevel er det klart at tre slike b\u00e5tgraver som ligger tett sammen m\u00e5 ha hatt en spesiell betydning. Et viktig trekk ved b\u00e5tgravene p\u00e5 \u00c5kra er at de ligger p\u00e5 toppen av naturlige hauger som allerede i utgangspunktet s\u00e5 ut som gravhauger. En slik forst\u00f8rrelse av de naturlige haugene m\u00e5 ha v\u00e6rt et sv\u00e6rt monumentalt blikkfang i det ellers flate landskapet p\u00e5 \u00c5kra. Gravhaugene var godt synlige b\u00e5de fra land og fra sj\u00f8en.<\/p>\n

\"Sverd<\/a>

Sverd funnet p\u00e5 \u00c5kra. Vitner om kontakt med England p\u00e5 900-tallet. Samme type som Gillingsverdet. (Foto AmS)<\/p><\/div>\n

B\u00e5tgraver og sj\u00f8 blir ofte satt i forbindelse med vanene som var fruktbarhetsguder. De mest kjente blant vanene var Njord, Fr\u00f8y og Fr\u00f8ya.\u00a0 I en av b\u00e5tgravene p\u00e5 \u00c5kra, l\u00e5 en kvinne. Kanskje var hun prestinne for Fr\u00f8ya? Den ofrede hunden og hesten i graven hennes gir assosiasjoner til en frutbarhetskultus. Det samme gj\u00f8r b\u00e5tgravens beliggenhet ved \u00c5kra, (\u201dhellig\u201d \u00e5ker). I tillegg til \u00e5 v\u00e6re fruktbarhetsgudinne, var Fr\u00f8ya ogs\u00e5 valkyrje.\u00a0 Som valkyrje kom hun ridende til slagmarken i en vogn trukket av katter. Her plukket hun ut halvparten av de falne mennene og tok dem med hjem til Folkvang. Den andre halvparten, de som Fr\u00f8ya ikke ville ha, fikk Odin hente hjem til Valhall. (Se: FUNNLISTE. B\u00c5TGRAVENE P\u00c5 \u00c5KRA<\/a>)<\/p>\n

RIKSSAMLINGEN<\/b>
\nDet maktapparatet vi ser kimen til gjennom Storhaugbegravelsen, visste Harald H\u00e5rfagre \u00e5 benytte seg av da han startet rikssamlingen med utgangspunkt i Nord-Rogaland\/Sunnhordland. Det kraftige maktsenteret p\u00e5 Avaldsnes, med sine mange kontakter langs norskekysten og over Nordsj\u00f8en, skaper de politiske og \u00f8konomiske forholdene som la grunnlaget for at rikssamlingen hadde sitt utspring rundt dette omr\u00e5det i vikingtida. Om Harald H\u00e5rfagre kom til Avaldsnes som erobrer eller om han fra f\u00f8r hadde «odelsrett» til dette omr\u00e5det, er mer usikkert.<\/p>\n

\"HARALD<\/a>

HARALD H\u00c5RFAGRES GRAVF\u00d8LGE FORLATER AVALDSNES
Harald H\u00e5rfagre d\u00f8r p\u00e5 Avaldsnes. Han gravlegges «.. \u201dp\u00e5 Haug ved Karmsund\u201d. (Illustrasjon Dag Frogn\u00e6s)<\/p><\/div>\n

Historikere som Claus Kragh og Knut Helle har omtolket kildene om ynglinge\u00e6tta og Harald H\u00e5rfagre. Det blir hevdet at Harald opprinnelig var en vestlandskonge, enten fra Sogn, Kvinnherad i Sunnhordland eller Avaldsnes i Rogaland. Haralds mor var Ragnhild, datter av sognekongen Harald Gullskjegg, men hvor kom s\u00e5 Haralds far fra?<\/p>\n

Alle Harald H\u00e5rfagres kongsg\u00e5rder l\u00e5 i Rogaland eller Hordaland. Andre steder i landet ble styrt av jarler p\u00e5 Haralds vegne, og siden s\u00f8r-vestlandet var Haralds kjerneomr\u00e5de, virker det sannsynlig at han ogs\u00e5 har hatt slektsr\u00f8tter i Rogaland og Hordaland.<\/p>\n

RIKSSAMLING OG KRISTNING<\/b>
\nSamlingen av Norge til ett rike begynte i vikingtida, og det var i vikingtida Norge ble kristnet. Kontakt med andre nasjoner var viktig for etablering av den nye norske staten, og p\u00e5 sine reiser fikk vikingene kristne impulser som ogs\u00e5 spiller en stor rolle i rikssamlingsprosessen. Kristne mark\u00f8rer i vikingtidsgraver s\u00e5 langt tilbake som f\u00f8r Harald H\u00e5rfagres tid, viser kristen innflytelse f\u00f8r vi hadde en etablert kirke. Rikssamling og kristning\u00a0 blir p\u00e5 mange m\u00e5ter to sider av samme sak.<\/p>\n

VIKTIGE 900-TALLS FUNN FRA KARM\u00d8Y OG HAUGESUND<\/strong><\/strong><\/address>\n
\"Viktige<\/a>

Viktige 900-talls funn, Etter Arnfrid Opedal. (Ill Steinar Iversen)<\/p><\/div>\n

1.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Steinkors, Storesund<\/address>\n
2.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Skipsgraven \u201cGr\u00f8nhaug\u201d, B\u00f8 (N\u00e5 nydatert til 795)<\/address>\n
3.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Ringspenne, ukjent sted p\u00e5 \u201cBlodheia\u201d<\/address>\n
4.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Bosetningsspor, Avaldsnes<\/address>\n
5.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Mulig sekund\u00e6rgrav i eldre gravhaug (\u201cFlagghaugen\u201d), Avaldsnes<\/address>\n
6.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn, Skeie<\/address>\n
7.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av \u00f8ks, Kolst\u00f8<\/address>\n
8.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av \u00f8ks, Eide-g\u00e5rdene<\/address>\n
9.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn, \u00c5kra<\/address>\n
10.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Skattefunn av s\u00f8lvinger, Nordre Eike<\/address>\n
11.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn, Rossab\u00f8<\/address>\n
12.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Steinkors, Gard<\/address>\n
13.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn, Gard<\/address>\n
14.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av to spenner, ukjent sted i Haugesund<\/address>\n
15.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av sverd, ukjent sted iHaugesund<\/address>\n
16.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av fingerring av gull, muligskattefunn, S\u00f8rhaug<\/address>\n
17.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av fingerring av gull, muligskattefunn, Storesund<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
FUNN FRA PERIODEN 600 \u2013 900 E. KR \u00a0<\/span>– <\/strong><\/address>\n
samt funn som generelt er datert til yngre jernalder fra Karm\u00f8y og Haugesund<\/strong>.<\/address>\n
\"Funn<\/a>

Funn 600 – 900, fra Karm\u00f8y – Haugesund.Etter Arnfrid Opedal. 2010, (Ill. Steinar Iversen)<\/p><\/div>\n

1.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av kleberkar og fal p\u00e5 Torvastad, fra vikingtid<\/address>\n
2.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn fra Gunnarshaug, fra yngre jernalder<\/address>\n
3.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med to sk\u00e5lformede spenner fra Gunnarshaug, fra sent 700-tall eller tidlig 800-tall<\/address>\n
4.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn, skipsgraven \u201cStorhaug\u201d fra Gunnarshaug, fra 700-tall<\/address>\n
5.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Haug, kanskje uten grav, \u201cSalhushaugen\u201d\/\u201dS\u00f8leshaugen\u201d fra Gunnarshaug, fra sent 500-tall eller tidlig 600-tall<\/address>\n
6.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av klebergryte p\u00e5 \u00d8vrab\u00f8, fra vikingtid<\/address>\n
7.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av kvartsittbryne fra B\u00f8, fra yngre jernalder<\/address>\n
8.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Mulig gravfunn med sverd og \u00f8ks fra Haugo nedre, fra 700-tallet eller tidlig 800-tall<\/address>\n
9.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av \u00f8ks p\u00e5 Haugo nedre, mulig fra 700-tallet<\/address>\n
10.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av to fingerringer av bronse fra Avaldsnes, fra vikingtid<\/address>\n
11.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med b\u00e5t fra Avaldsnes, fra tiden 600-900<\/address>\n
12.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn under flat mark fra Avaldsnes, fra yngre jernalder<\/address>\n
13.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn, plyndret grav med perler, fra Avaldsnes,\u00a0 <\/span>mulig yngre jernalder<\/address>\n
14.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Bosetningsspor fra Avaldsnes, flere perioder, inkludert yngre jernalder<\/address>\n
15.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Kulturlag p\u00e5 Avaldsnes, mulig yngre jernalder\/middelalder<\/address>\n
16.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av sverd og bissel fra Kongsheia p\u00e5 V\u00e5ge, mulig yngre jernalder<\/address>\n
17.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Mulig sekund\u00e6rgrav med spydspiss i eldre gravhaug, (\u201cOlshaugen\u201d, fra Kolst\u00f8), fra andre halvdel av 700-tallet<\/address>\n
18.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med v\u00e5pen, bissel og mulig b\u00e5t fra V\u00e5r\u00e5, fra merovingertid<\/address>\n
19.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med \u00f8ks og kniv fra V\u00e5r\u00e5, fra merovingertid<\/address>\n
20.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av ringn\u00e5l av bronse med s\u00f8lvdekor fra Byggnes, fra yngre jernalder<\/address>\n
21.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av hengebryne fra en av Eide-g\u00e5rdene, mulig vikingtid<\/address>\n
22.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av \u00f8ks fra Ytre Eide eller Asaldalen, merovingerid eller tidlig vikingtid<\/address>\n
23.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av \u00f8ks fra Kopervik, sannsynligvis 600-tallet<\/address>\n
24.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med importert sverd og \u201cjernspiss\u201d fra Dale, fra 800-tallet<\/address>\n
25.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av mosaikkperle som kan komme fra ryggknappspenne fra Nedre Vik, fra merovingertid eller tidlig vikingtid<\/address>\n
26.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Aktivitetsomr\u00e5de med flere kulturlag og enkelte stolpehull, fra yngre jernalder, bl.a. 660-775<\/address>\n
27.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Mulig gravfunn med bl.a. sverd og spydspiss fra Long\u00e5ker, vikingtid<\/address>\n
28.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med jernkjel og skjelett fra Lang\u00e5ker, vikingtid<\/address>\n
29.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn fra Lang\u00e5ker, vikingtid<\/address>\n
30.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>C14-datering fra nausttuft fra Nes, fra 650-810<\/address>\n
31.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn eller gravfunn med to sk\u00e5lformede spenner og ringn\u00e5l fra Ferkingstad, 700-tallet<\/address>\n
32.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med sk\u00e5lformet spenne og kleberkar fra Ferkingstad, fra 700-tallet eller tidlig 800-tall<\/address>\n
33.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av ringspenne av bronse fra Ferkingstad, fra yngre jernalder<\/address>\n
34.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med bl.a. v\u00e5pen fra Ferkingstad, fra slutten av 600-tallet til slutten av 700-tallet<\/address>\n
35.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med oval spenne og pilespisser i b\u00e5t fra Ferkingstad, fra ca. 700 eller begynnelsen av 700-tallet<\/address>\n
36.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med fugleformet bronsespenne, perler og sigd fra Ferkingstad, fra tidlig p\u00e5 600-tallet eller ca 700<\/address>\n
37.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av to ovale spenner fra Ferkingstad, fra sent p\u00e5 700-tallet eller tidlig 800-tall<\/address>\n
38.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Funn av bryne og brente bein, mulig grav, p\u00e5 Ferkingstad, fra yngre jernalder<\/address>\n
39.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn i b\u00e5t med hest og hund og flere gjenstander i stor gravhaug p\u00e5 \u00c5kra, fra 800-tallet, helst f\u00f8rste halvdel<\/address>\n
40.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med tre bissel og mulig b\u00e5t fra Medhaug, vikingtid<\/address>\n
41.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Gravfunn med v\u00e5pen, mulig to ulike graver i samme haug, fra Myklebust, nr. 1 fra 800-tallet og nr. 2 fra 700-tallet eller tidlig 800-tallet<\/address>\n
42.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Myrfunn av leirkar fra Gard, fra vikingtid<\/address>\n
43.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av bryne fra Gard, fra yngre jernalder<\/address>\n
44.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av \u00f8ks fra Haugesund, fra merovingertid eller tidlig vikingtid<\/address>\n
45.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av armring av bronse fra Haugesund, fra 800-tallet eller litt eldre<\/address>\n
46.\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>L\u00f8sfunn av spinnehjul fra Haugesund, fra vikingtid<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
Sist oppdatert november 2022<\/span> <\/address>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea KONGESETET AVALDSNES Avaldsnes blir kalt Norges eldste kongesete fordi Harald H\u00e5rfagre la hovedg\u00e5rden sin her etter slaget i Hafrsfjord ca 870. Men da Harald H\u00e5rfagre slo seg ned p\u00e5 Avaldsnes, hadde stedet i realiteten v\u00e6rt sete for sj\u00f8konger helt siden yngre romertid. Noen av kongene kjenner vi bare fra arkeologien, andre […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":5,"menu_order":2,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nVikingtid Avaldsnes Harald H\u00e5rfagres kongsg\u00e5rd<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"I vikingtid var Avaldsnes kongsg\u00e5rd for de norske kongene kjent fra kongesagaene. Arkeologiske utgravinger viser spor etter kongsg\u00e5rden. Her ler ogs\u00e5 to 13 kjente skipsgraver.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Vikingtid Avaldsnes Harald H\u00e5rfagres kongsg\u00e5rd\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"I vikingtid var Avaldsnes kongsg\u00e5rd for de norske kongene kjent fra kongesagaene. Arkeologiske utgravinger viser spor etter kongsg\u00e5rden. Her ler ogs\u00e5 to 13 kjente skipsgraver.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-11-23T14:11:30+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/TORDENKILE-OG-GLASSPERLER-1-300x250.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"47 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/\",\"name\":\"Vikingtid Avaldsnes Harald H\u00e5rfagres kongsg\u00e5rd\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/TORDENKILE-OG-GLASSPERLER-1-300x250.jpg\",\"datePublished\":\"2013-07-21T15:27:21+00:00\",\"dateModified\":\"2022-11-23T14:11:30+00:00\",\"description\":\"I vikingtid var Avaldsnes kongsg\u00e5rd for de norske kongene kjent fra kongesagaene. Arkeologiske utgravinger viser spor etter kongsg\u00e5rden. Her ler ogs\u00e5 to 13 kjente skipsgraver.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/TORDENKILE-OG-GLASSPERLER-1-300x250.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/TORDENKILE-OG-GLASSPERLER-1-300x250.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Historie\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Vikingtid (750 – 1100 e.Kr)\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Vikingtid Avaldsnes Harald H\u00e5rfagres kongsg\u00e5rd","description":"I vikingtid var Avaldsnes kongsg\u00e5rd for de norske kongene kjent fra kongesagaene. Arkeologiske utgravinger viser spor etter kongsg\u00e5rden. Her ler ogs\u00e5 to 13 kjente skipsgraver.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Vikingtid Avaldsnes Harald H\u00e5rfagres kongsg\u00e5rd","og_description":"I vikingtid var Avaldsnes kongsg\u00e5rd for de norske kongene kjent fra kongesagaene. Arkeologiske utgravinger viser spor etter kongsg\u00e5rden. Her ler ogs\u00e5 to 13 kjente skipsgraver.","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2022-11-23T14:11:30+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/TORDENKILE-OG-GLASSPERLER-1-300x250.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"47 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/","name":"Vikingtid Avaldsnes Harald H\u00e5rfagres kongsg\u00e5rd","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/TORDENKILE-OG-GLASSPERLER-1-300x250.jpg","datePublished":"2013-07-21T15:27:21+00:00","dateModified":"2022-11-23T14:11:30+00:00","description":"I vikingtid var Avaldsnes kongsg\u00e5rd for de norske kongene kjent fra kongesagaene. Arkeologiske utgravinger viser spor etter kongsg\u00e5rden. Her ler ogs\u00e5 to 13 kjente skipsgraver.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/TORDENKILE-OG-GLASSPERLER-1-300x250.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/TORDENKILE-OG-GLASSPERLER-1-300x250.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/vikingtid-750-1100-e-kr\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Historie","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Vikingtid (750 – 1100 e.Kr)"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/412"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=412"}],"version-history":[{"count":166,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/412\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":414,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/412\/revisions\/414"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/5"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=412"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}