{"id":350,"date":"2013-07-19T09:34:56","date_gmt":"2013-07-19T09:34:56","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=350"},"modified":"2022-11-23T14:32:54","modified_gmt":"2022-11-23T14:32:54","slug":"middelalder-1100-1537-e-kr","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/","title":{"rendered":"Middelalder (1100 – 1537 e. Kr.)"},"content":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n

\"Ca<\/a>

Ca 25 m av kongsg\u00e5rdens hovedbygning er avdekket, men den fortsetter inn p\u00e5 kirkeg\u00e5rden. Bygningen er ca 51 m, inkludert t\u00e5rnet. (Foto Marit Synn\u00f8ve Vea)<\/p><\/div>\n

Etter at Sigurd Jorsalfar d\u00f8de i 1130, ble det rivalisering mellom folkegrupper og kongsemner. Avaldsnes var en bastion for birkebeinerne fram til 1205. I 1207 h\u00f8rer vi at baglerne har kontroll over Vestlandet like til Boknafjorden s\u00f8r for Karm\u00f8y. Birkebeinerprinsen H\u00e5kon H\u00e5konsson er da i deres makt.<\/p>\n

1200-TALLET, NORGES STORHETSTID<\/strong>
\nEtter at H\u00e5kon H\u00e5konsson ble tatt til konge i 1217, bare 13 \u00e5r gammel, ble det slutt p\u00e5 borgerkrigene. Norgesveldet var p\u00e5 det st\u00f8rste i hans regjeringstid, landet opplevde en kulturell blomstring, og H\u00e5kon hadde n\u00e6re kontakter med europeiske kongehus. H\u00e5kon var ogs\u00e5 p\u00e5 tale som tysk-romersk keiser.<\/p>\n

H\u00e5kon H\u00e5konsson gjennomf\u00f8rte mange byggearbeider. Han stod ogs\u00e5 for byggingen av et stort kongsg\u00e5rdanlegg p\u00e5 Avaldsnes. Olavskirken, som fremdeles st\u00e5r, er en del av dette kongsg\u00e5rdanlegget. I et pavebrev av 1247 heter det at kong H\u00e5kon H\u00e5konsson selv skal f\u00e5 rett til \u00e5 velge prester til de kirker han og hans forfedre har reist p\u00e5 sine 3 kongsg\u00e5rder, og til dem han selv kommer til \u00e5 grunnlegge. Ved alle andre kirker hadde biskopene denne retten.<\/p>\n

\"Dagfinn<\/a>

Prof. Dagfinn Skre i t\u00e5rnruinen. De fint buede steinene nederst i \u00e5pningen finnes ogs\u00e5 i d\u00f8r\u00e5pningene p\u00e5 Olavskirken. Dette kan tyde p\u00e5 at selve t\u00e5rnet ble bygget av H\u00e5kon H\u00e5konsson samtidig med Olavskirken. (Foto Marit S. Vea)<\/p><\/div>\n

AVALDSNES KONGSG\u00c5RD I MIDDELALDEREN<\/strong>
\nI 2012 fant arkeologene, helt uventet, ruiner\u00a0av middelalderens kongsg\u00e5rd. Ruinen l\u00e5 under to meter p\u00e5kj\u00f8rt matjord, ytterst p\u00e5 brinken av kirkeplat\u00e5et. Inntil ruinen p\u00e5 Avaldsnes ble funnet, trodde man at kongsg\u00e5rdene i Bergen, T\u00f8nsberg og Oslo var de eneste i middelalderens Norge som var bygget i stein.<\/p>\n

Funnet av et befestet kongsg\u00e5rdanlegg p\u00e5 Avaldsnes gj\u00f8r at vi m\u00e5 oppgradere den rollen Avaldsnes spilte for kongemakten i h\u00f8ymiddelalderen. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 oppjustere kongens ambisjoner for \u00e5 bygge opp en statsadministrasjon.<\/p>\n

Juni 2017 begynte Kongsg\u00e5rdprosjektet, ledet av Universitetet i Oslo, \u00e5 grave fram ruinen. Utgravningene fortsatte fram til 13. oktober.<\/p>\n

Utgravningene har bekreftet at det er selve hovedbygningen i middelalderens kongsg\u00e5rdanlegg som n\u00e5 er funnet. \u00a0Ca. 25 m av bygningen er gravd fram utenfor kirkeg\u00e5rden, men den fortsetter fram mot Olavskirken.\u00a0 Inne p\u00e5 kirkeg\u00e5rden er det ogs\u00e5 funnet kraftige murer etter et stort forsvarst\u00e5rn.<\/p>\n

Hovebygningen har hatt tre etasjer i stein, inkludert kjelleren under den s\u00f8rlige delen. Kjelleren ble brukt som lagerrom, kanskje b\u00e5de for skatt innbetalt i naturalia og for handelsvarer. Handel var viktig, og vi vet at kongsg\u00e5rden eide et skip kalla Avaldsnesbussen som seilte p\u00e5 England og drev handel p\u00e5 vegne av kongen.<\/p>\n

\"Digital<\/a>

Digital rekonstruksjon av Kongsg\u00e5rden p\u00e5 Youtube. Arkikon<\/a><\/p><\/div>\n

I etasjen over var det kj\u00f8kken, verksteder og arbeidsrom. I \u00f8verste etasje l\u00e5 den representative hallen og andre rom som kongen brukte n\u00e5r han var p\u00e5 Avaldsnes. Bygningen ender i et h\u00f8gt forvsarst\u00e5rn.<\/p>\n

I tillegg til \u00e5 huse kongelige residenslokaler og administrasjon, hadde hovedbygningen forsvarsfunksjoner. T\u00e5rnet var 2 m bredere enn selve bygningen. Det gjorde at man fra toppen kunne beskyte angripere som kom seg fram til murene.\u00a0Det er mulig at kirkens h\u00f8ye vestt\u00e5rn ogs\u00e5 opprinnelig hadde skytesk\u00e5r til bruk mot angripere.<\/p>\n

Fra t\u00e5rnet g\u00e5r en overbygd gang, kanskje i to etasjer, fram til kirkekoret. Fasadeveggen fra s\u00f8r og fram til kirken er 70 m. Selve hovedbygningen, inkludert t\u00e5rnet, er ca 51 meter.<\/p>\n

\"Avaldsnes<\/a>

Avaldsnes kongsg\u00e5rd sett fra Karmsundet. Rekonstruksjon basert p\u00e5 Kongsg\u00e5rdprosjektets utgravinger i 2017. (ARKIKON)<\/p><\/div>\n

S\u00e5 langt kan det se ut som selve forsvarst\u00e5rnet ble reist av H\u00e5kon H\u00e5konsson samtidig med Olavskirken, og at H\u00e5kon V Magnusson fortsatte med hovedbygningen som stod ferdig en gang rundt 1300.<\/p>\n

Det er bevart flere kongebrev fra\u00a0Avaldsnes. Brevene ble trolig skrevet i denne bygningen.<\/p>\n

I Pakterhagen vest for kongshallruinen ble det under utgravningene i 2012 funnet en hellelagt gangveg.\u00a0 Den g\u00e5r parallelt med veggene i kongsg\u00e5rdruinen. Det var trolig denne gangvegen kongen brukte n\u00e5r han skulle g\u00e5 inn i kirken.\u00a0 D\u00f8ra i vest var kongens inngang.<\/p>\n

Se mer om utgravningene:
\nMinst to sider av norgeshistorien m\u00e5 skrives om. Haugesunds Avis<\/a>
\nKongsg\u00e5rd funnet p\u00e5 Avaldsnes, NRK Kveldsnytt<\/a>
\nEt betydelig bidrag til norgeshistorien, NRK Rogaland<\/a>
\nFant H\u00e5kon H\u00e5konssons kongsg\u00e5rd\u00a0<\/a><\/p>\n

\"Den<\/a>

Den hemmelige gangen. En fluktrute til bruk i ufredstider. I grusen ser du dekkhellene som danner «taket» i gangen.(Foto AmS)<\/p><\/div>\n

HEMMELIG GANG OPPDAGET I 1986<\/strong>
\nDet fantes historier om flere \u201dhemmelige ganger\u201d p\u00e5 Avaldsnes, de fleste mente dette bare var gamle sagn.<\/p>\n

I 1986 foretok Arkeologisk museum i Stavanger en kortvarig arkeologisk unders\u00f8kelse p\u00e5 parkeringsplassen s\u00f8r for kirken. Museet fant da virkelig en hemmelig gang som gikk i retning av kirket\u00e5rnet og b\u00f8yde av mot Karmsundet. Ca 36 m av denne «l\u00f8nngangen» ble avdekket f\u00f8r arbeidet ble avbrutt p\u00e5 grunn av et kraftig regnv\u00e6r. En slik gang er enest\u00e5ende i Norge. Den n\u00e6rmeste parallellen er gangen mellom bispeg\u00e5rden og kirken p\u00e5 Sk\u00e1lholt p\u00e5 Island.<\/p>\n

Unders\u00f8kelsene i 2017 viser at den hemmelige gangen ender inne i den nyoppdagede kongsg\u00e5rdbygningen. Vi antar at gangen har v\u00e6rt en fluktrute til bruk i ufredstider.<\/p>\n

SE DIGITAL REKONSTRUKSJON AV KONGSG\u00c5RDEN FRA MIDDELALDEREN. ARKIKON\u00a0<\/a><\/p>\n

OLAVSKIRKEN BLIR KOLLEGIATKIRKE<\/b>
\nH\u00e5kon V Magnusson, s\u00f8nnes\u00f8n av H\u00e5kon H\u00e5kosson, gjorde\u00a0Olavskirken til\u00a0 en av de fire kongelige kollegiatkirkene i Norge. En kollegiatkirke var et sted der kongen kunne utdanne sine egne kongetro prester og r\u00e5dgivere. De andre kollegiatkirkene l\u00e5 i Oslo, Bergen og T\u00f8nsberg. I dag er Olavskirken p\u00e5 Avaldsnes den eneste kollegiatkirken som fremdeles st\u00e5r.<\/p>\n

\"JOMFRU<\/a>

JOMFRU MARIAS SYN\u00c5L
Sagnet forteller at dommedag kommer n\u00e5r toppen r\u00f8rer kirkeveggen. (Foto Marit S. Vea).<\/p><\/div>\n

OLAVSKIRKEN BYGGET P\u00c5 HEDENSK KULTSTED<\/strong>
\nOlavskirken skal v\u00e6re bygget p\u00e5 et hedensk kultsted med tre eller fem kjempesteiner. Skriftlige kilder forteller at en av steinene var 8.2 m\u00a0 h\u00f8y. I dag st\u00e5r bare den 7,3 m h\u00f8ye bautaen «Jomfru Marias Syn\u00e5l» p\u00e5 sin opprinnelige plass. Navnet kommer av runeinnskriften: «Mikjall Mariu N\u00e6str».\u00a0 (Erkeengelen Mikael nest etter jomfru Maria i rang.)<\/p>\n

Sagnet forteller at dommedag kommer n\u00e5r denne bautasteinen r\u00f8rer kirkeveggen, derfor har avaldsnesprestene i ly av nattem\u00f8rket hogget biter av toppen og slik har de reddet verden fra undergang. Ogs\u00e5 H\u00e5kon H\u00e5konsson hadde respekt for denne steinen: Kirkeveggen ble nemlig skr\u00e5dd for \u00e5 hindre kontakt med bautaen.<\/p>\n

OLAVSKIRKEN SOM PILEGRIMSKIRKE<\/strong>
\nUnder H\u00e5kon H\u00e5konssons kroning ville biskopene at kongen skulle ta landet i len av Olav den hellige og kirken. Men kong H\u00e5kon nektet \u00e5 ha hellige Olav som overkonge. Likevel viet han kirken p\u00e5 Avaldsnes til St. Olav.<\/p>\n

\"Pilegrimsrute

Pilegrimsrute i avaldsnesomr\u00e5det.<\/p><\/div>\n

Fra sagalitteraturen h\u00f8rer vi at H\u00e5kon H\u00e5konsson svarer den gamle birkebeineren Helge at Gud, Jomfru Maria og hellige Olav er hans ombudsmenn. Vi vet at kirken i katolsk tid hadde b\u00e5de et Olavsalter og et alter som var viet til Jomfru Maria. Kanskje hadde kirken ogs\u00e5 et alter for Mikael.<\/p>\n

Adam av Bremen forteller rundt \u00e5r 1075 at den fremste pilegrimsvegen nordover til Nidaros var skipsleden. Olavskirken p\u00e5 Avaldsnes var\u00a0et viktig stoppested for pilegrimer som skulle til St. Olavs gravsted i Nidaros. Et eget s\u00e5lehus ble bygget for \u00e5 huse pilegrimer og andre reisende.<\/p>\n

Men pilegrimene kom ogs\u00e5 til Avaldsnes landevegen, noe navn som «Fegensbrekk\u00e5» (det f\u00f8rste stedet man s\u00e5 kirken) og «Munkaskaret» vitner om. P\u00e5 Torvastad, et par km nord-vest for Olavskirken finnes en egen Olavskilde der pilgrimer satte ned kors og bad om helbredelse. Flere sagn om St. Olav er knyttet til Avaldsnesomr\u00e5det.\u00a0 (Se. Olavssegner<\/a>)<\/p>\n

<\/h2>\n
\"Her<\/a>

Her vises det indre havneomr\u00e5det som kalles Kongens havn. Rester etter sj\u00f8relatert virksomhet i dette omr\u00e5det er trolig eldre enn middelalder. I middelalderen ville det v\u00e6rt for grunt \u00e5 g\u00e5 inn i dette havneomr\u00e5det. (Foto: Marit Synn\u00f8ve Vea)<\/p><\/div>\n

MIDDELALDERHAVNA P\u00c5 AVALDSNES<\/b><\/h2>\n

K<\/b>ONGSGARDENS HAVNEOMR\u00c5DE FUNNET<\/b>
\nI perioden 1998 \u2013 2012 gjennomf\u00f8rte Sj\u00f8fartsmuseet i Stavanger ulike marinarkeologiske unders\u00f8kelser i \u00a0havneomr\u00e5det p\u00e5 Avaldsnes. Ogs\u00e5 Arkeologisk museum bidro med \u00e5 unders\u00f8ke strukturer p\u00e5 land som har sammenheng med havneaktiviteter. I 2000 ble det funnet en meget godt bevart middelalderhavn. Dette er f\u00f8rste gang det er funnet en havn p\u00e5 en kongsg\u00e5rd i Norge. De mest i\u00f8yenfallende sporene var etter hanseatenes virksomhet.<\/p>\n

I 2009 ble havneunders\u00f8kelsene p\u00e5 Avaldsnes koblet sammen med et Hansa prosjekt som foregikk i regi av Universitetet i Wien og Queen\u00b4s University i Belfast.<\/p>\n

Da man i 2012 skulle fors\u00f8ke \u00e5 avgrense hanseatenes havneomr\u00e5de, kom marinarkeologene over\u00a0et eldre havneomr\u00e5de som g\u00e5r tilbake til kong Sverres og H\u00e5kon H\u00e5konssons tid, dvs fra sist p\u00e5 1100-tallet fram til ca 1250.<\/p>\n

Se: Her finn marinarkeologen truleg hamna til kong H\u00e5kon den fjerde<\/a><\/p>\n

\"Marinarkeolog<\/a>

Marinarkeolog Endre Elvestad med en Siegburgkrukke. Blant keramikken er det s\u00e6rlig mye sigburgkeramikk. Siegburgkrukker for vin blir ikke regnet for \u00e5 v\u00e6re handelsvarer, men er beregnet p\u00e5 hanseatene selv. Dette tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at hanseatene har hatt en fast bosetting p\u00e5 Avaldsnes. (Foto Anita Langaker Arn\u00f8y)<\/p><\/div>\n

HANSEATENE P\u00c5 AVALDSNES<\/strong>
\nFra yngre romertid og utover i \u00e5r 1000 gikk samhandelen mellom Norge og Mellom Europa over Nordsj\u00f8landene. Etterhvert ble denne handelen overtatt av «Hansabyene» som hadde stor \u00f8konomisk og milit\u00e6r makt. Benevnelse hansa<\/em> dukker opp i dokumenter fra England, Flandern og tyske handelsbyer p\u00e5 begynnelsen av 1100- tallet, hvor kj\u00f8pmennene organiserte seg i hver sin » Hanse «.<\/p>\n

I sagaen siteres en tale kong Sverre skal ha holdt i Bergen 1186. I talen takker han engelskmennene som kommer hit med \u00ablerret eller lin, voks eller kjeler.\u00bb. Folk fra Orkn\u00f8yene, Hjaltland F\u00e6r\u00f8yene og Island, \u00absom har brakt hit til dette land alle de ting som ikke kan unnv\u00e6res og som dette land har nytte av.\u00bb<\/p>\n

S\u00e5 sier han videre: \u00abMen de tyske menn som har kommet hit i stor mengde og med store skip, vil flytte herfra sm\u00f8r eller skrei – og av den utf\u00f8rsel kommer stor landskade – i stedet kommer det vin som folk har gitt seg til \u00e5 kj\u00f8pe, b\u00e5de mine menn, bymenn og kj\u00f8pmenn. Av dette kj\u00f8p er det kommet meget ondt og ikke noe godt. Mange har for den saks skyld mistet livet, noen lemmene\u2026.\u00bb<\/p>\n

Hanseatene var aldri velsette, men de kom ikke bare med vin. De kom med andre varer Norge hadde behov for, s\u00e5 som korn, malt, mj\u00f8l og salt.<\/p>\n

\"I<\/a>

I mudderet ligger er sv\u00e6rt godt bevart klinkbygget middelalderfart\u00f8y datert til 1395. Skipet var opprinnelig ca. 22 m langt. De \u00f8verste bordgangene er\u00a0\u00f8delagt av\u00a0p\u00e6lemarken. Det er n\u00e5 ca. 18 m langt og 6 m bredt. (Foto Rudolf Svendsen)<\/p><\/div>\n

I boka «Den norske so» fra 1584, skrevet av en tysker, heter det at hanseatene hadde sin f\u00f8rste handelsstasjon i Norge p\u00e5 Nothaw, men fordi de ble ille plaget av sj\u00f8r\u00f8vere ved Nothaw, flyttet de kontoret lenger inn i landet til et tryggere sted, nemlig Bergen.<\/p>\n

SPOR P\u00c5 LAND OG I SJ\u00d8EN<\/strong>
\nI havneomr\u00e5det p\u00e5 Avaldsnes er det mengder av arkeologiske spor, b\u00e5de p\u00e5 land og i sj\u00f8en: Naust, bryggefundament, fort\u00f8yningsr\u00f8yser, ballastr\u00f8yser og mengder av keramikk etc. Det er ogs\u00e5 funne flere skipsvrak, blant annet et ca 22 m langt middelalderfart\u00f8y fra siste del av 1300-tallet. Dette fart\u00f8yet er et av de best bevarte middelalderfart\u00f8yer i Europa.<\/p>\n

S\u00e5 langt har vi bare foretatt en overflatisk unders\u00f8kelse. Det kan ta inntil 20 \u00e5r \u00e5 gjennomf\u00f8re en skikkelig arkeologisk unders\u00f8kelse av havna p\u00e5 Avaldsnes.\u00a0 I sj\u00f8en ligger et ca 2.5 m tjukt mudderlag. I den \u00f8vre delen av mudderet finner vi mengder av keramikk fra middelalderen. Hva som ligger nedover i mudderlaget, vet vi enn\u00e5 ingen ting om.<\/p>\n

\"Marinarkeologisk<\/a>

Marinarkeologiske unders\u00f8kelser 2010. (Foto P\u00e5l Nymoen)<\/p><\/div>\n

NOTHAW<\/strong>
\nGamle dokumenter og kartmateriale plasserer den hanseatiske handelsstasjonen Nothaw\/Notau i Karmsundet, og i hundre \u00e5r har folk spekulert p\u00e5 hvor Nothaw l\u00e5. Folk flest mente at den l\u00e5 ved Bukk\u00f8y like nedenfor kirken, der stedsnavnet Nott\u00e5 og N\u00e5tt\u00e5havn enn\u00e5 er bevart. Dette er i realiteten to gode havner som ble brukt s\u00e5 lenge det gikk seilskuter langs kysten v\u00e5r. Der l\u00e5 de nattestider i d\u00e5rlig v\u00e6r og ventet p\u00e5 at den sterke Salhustr\u00f8mmen to kilometer lenger nord, skulle roe seg.<\/p>\n

NOTHAW\/NOTAU ER FUNNET<\/strong>
\nMengdene av tysk og nederlandsk keramikk som ligger i det \u00f8vre mudderlaget, gj\u00f8r at vi n\u00e5 kan sl\u00e5 fast at den hanseatiske handelsstasjonen Notau\/Nothaw endelig er funnet og ligger inkludert i kongens havneomr\u00e5de p\u00e5 Avaldsnes.
\nSe:\u00a0Hanseatenes Notow og de arkeologiske unders\u00f8kelsene i havneomr\u00e5det p\u00e5 Avaldsnes. 2016<\/a><\/p>\n

\"Kongsg\u00e5rdomr\u00e5det<\/a>

Kongsg\u00e5rdomr\u00e5det har mange gode havner. (Foto Aerophoto Norge AS)<\/p><\/div>\n

AVALDSNES – KONGELIG FRIHAVN?<\/strong>
\nNothaws sentrale plassering midt i skipsleia, kongsg\u00e5rden p\u00e5 Avaldsnes, det kongelige kapellet og Avaldsnes sin funksjon som m\u00f8tested for lagtinget fram til f\u00f8rste halvdel av 1300-tallet, kan ha v\u00e6rt avgj\u00f8rende for at hanseatene overvintret her. Bergen ble etter hvert konsolidert som Norges f\u00f8rste virkelige hovedstad, og det skjedde en byutvikling andre steder i Norge. Samtidig som hanseatene fikk sterkere kontroll med den norske eksporthandelen, ble handelen mer og mer konsentrert om byene.<\/p>\n

Man skulle derfor tro at Avaldsnes kom til \u00e5 miste sin betydning som hanseatisk havn, men den hanseatiske keramikken som er funnet p\u00e5 Avaldsnes opptrer nettopp i store mengder p\u00e5 den tida da vi skulle forvente nedgang. En av \u00e5rsakene til dette kan v\u00e6re at Avaldsnes fikk status som «libero portu Regio»» eller kongelig frihavn.<\/p>\n

HANSEATENE BRENNER KONGSG\u00c5RDEN P\u00c5 AVALDSNES<\/strong>
\nI 1367 kom det til \u00e5pen strid mellom hanseatene og H\u00e5kon VI. \u00c5ret etter satte hanseatene fyr p\u00e5 kongsg\u00e5rden. Hanseatene m\u00e5 likevel siden ha kommet til enighet med kongen, for funnene av hansakeramikk som ligger p\u00e5 sj\u00f8bunnen utenfor Avaldsnes, dateres helt fram til 1500-tallet. Det ser ut som\u00a0hanseatene en gang p\u00e5 1400-tallet overtar den makten kongene tidligere har hatt p\u00e5 Avaldsnes.<\/p>\n

SAMTIDSKILDER<\/strong>
\nVi har bevart noen f\u00e5 skriftlige samtidsopplysninger om kongsg\u00e5rden p\u00e5 Avaldsnes i middelalderen. Det er bevart flere kongebrev skrevet p\u00e5 Avaldsnes. Det eldste er fra 1297, fem ble skrevet i \u00e5rene 1308 – 1314, mens H\u00e5kon V Magnussons var konge. H\u00e5kon V nevner ogs\u00e5 kongskirken p\u00e5 Avaldsnes i sitt testamentet.<\/p>\n

Et annet og mindre hyggelig samtidsdokument er beskrivelsen av at hanseatene brant ned kongsg\u00e5rden,\u00a0s\u00e5lehuset for pilegrimer\u00a0\u00a0og andre g\u00e5rder langs Karmsundet.<\/p>\n

» I fredstid herjet og brente de (hanseatene) kongens g\u00e5rder p\u00e5 Avaldsnes og andre ved Karmsundet, skogene hans ved Selbj\u00f8rn, husene for fattige reisende mellom Bergen og Karmsund foruten g\u00e5rder og hus ved Karmsundet, som tilh\u00f8rte kongens unders\u00e5tter. Kongens tap var mer enn 2000 mark brent s\u00f8lv»<\/i> ( Oversettelse av\u00a0klage nr. 8 som kong H\u00e5kon VI Magnusson retter mot de \u00f8stlige Hansabyane i et brev av sommeren 1370. Etter Frode\u00a0Fyllingsnes.)<\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/p>\n

\"Illustrasjon<\/a>

VIKTIGE HANSEATISKE STEDER. Illustrasjon Dag Frognes. Etter E. Elvestad, A. Opedal og F.Fyllingsnes,<\/p><\/div>\n

Kongsg\u00e5rden p\u00e5 Avaldsnes ble trolig brukt ogs\u00e5 etter hanseatenes herjinger. I alle fall utstedte H\u00e5kon VI et kongebrev p\u00e5 Avaldsnes i 1374. Dette er det siste kjente kongebrevet som er skrevet her i middelalderen. Da Christian I i 1453 f\u00f8rste forhandlinger i Nothaw med den avsatte erkebiskopen av Nidaros, nevnes ikke kongsg\u00e5rden p\u00e5 Avaldsnes. Det ser derfor ut til at Avaldsnes sluttet \u00e5 v\u00e6re kongsg\u00e5rd en gang mellom 1374 og 1453.<\/p>\n

VIKTIGE HENDELSER I MIDDELALDEREN\u00a0 <\/strong><\/p>\n

1096\u00a0\u00a0\u00a0 Det f\u00f8rste korstog mot Jerusalem<\/address>\n
1108\u00a0\u00a0\u00a0 Sigurd Jorsalfar drar til Jerusalem med 60 skip<\/address>\n
1130 \u00a0\u00a0 Borgerkrigstid i Norge fram til 1217<\/address>\n
1179\u00a0\u00a0\u00a0 Snorre Sturlason blir f\u00f8dt<\/address>\n
1194\u00a0\u00a0\u00a0 Kong Sverre blir lyst i bann av paven<\/address>\n
1200\u00a0\u00a0\u00a0 Inkariket grunnlagt i Peru<\/address>\n
1217\u00a0\u00a0\u00a0 H\u00e5kon H\u00e5konsson blir konge i Norge, 17 \u00e5r gammal<\/address>\n
1247\u00a0\u00a0\u00a0 H\u00e5kon H\u00e5konsson kronet i Bergen etter europeisk skikk<\/address>\n
1240\u00a0\u00a0\u00a0 Heimskringla, historien om de norske kongene, av Snorre Sturlason<\/address>\n
1263\u00a0\u00a0\u00a0 H\u00e5kon H\u00e5konsson blir syk og d\u00f8r\u00a0etter slaget mot skottekongen ved Largs<\/address>\n
1274\u00a0\u00a0\u00a0 Magnus Lagab\u00f8te f\u00e5r vedtatt Landsloven, den f\u00f8rste i Norden<\/address>\n
1298\u00a0\u00a0\u00a0 Marco Polo kommer tilbake fra sin reise til Kina<\/address>\n
1299\u00a0\u00a0\u00a0 H\u00e5kon V Magnusson flytter hovedstaden fra Bergen til Oslo<\/address>\n
1319 \u00a0\u00a0 H\u00e5kon V Magnusson d\u00f8r. Norge g\u00e5r inn i personalunion med Sverige<\/address>\n
1349\u00a0\u00a0\u00a0 Svarted\u00f8den<\/address>\n
1368\u00a0\u00a0\u00a0 Hanseatene setter fyr p\u00e5 kongsgarden p\u00e5 Avaldsnes<\/address>\n
1397\u00a0\u00a0\u00a0 Kalmarunion. Personalunion mellom Danmark, Sverige og Norge<\/address>\n
1483\u00a0\u00a0\u00a0 Martin Luther blir f\u00f8dt<\/address>\n
1536\/37\u00a0 \u00a0 Reformasjonen i Danmark\/Norge.<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
Sist oppdatert november 2022<\/span><\/address>\n
\u00a0<\/address>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea Etter at Sigurd Jorsalfar d\u00f8de i 1130, ble det rivalisering mellom folkegrupper og kongsemner. Avaldsnes var en bastion for birkebeinerne fram til 1205. I 1207 h\u00f8rer vi at baglerne har kontroll over Vestlandet like til Boknafjorden s\u00f8r for Karm\u00f8y. Birkebeinerprinsen H\u00e5kon H\u00e5konsson er da i deres makt. 1200-TALLET, NORGES STORHETSTID Etter […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":5,"menu_order":1,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nMiddelalder (1100 - 1536) Avaldsnes<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"H\u00e5kon H\u00e5konsson bygget Olavskirken p\u00e5 Avaldsnes rundt 1250. Kirken ble viet til hellige Olav. I 2012 fant vi rester av en kongshall i stein fra denne tida.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Middelalder (1100 - 1536) Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00e5kon H\u00e5konsson bygget Olavskirken p\u00e5 Avaldsnes rundt 1250. Kirken ble viet til hellige Olav. I 2012 fant vi rester av en kongshall i stein fra denne tida.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-11-23T14:32:54+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/med-reisbue-300x200.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"28 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/\",\"name\":\"Middelalder (1100 - 1536) Avaldsnes\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/med-reisbue-300x200.jpg\",\"datePublished\":\"2013-07-19T09:34:56+00:00\",\"dateModified\":\"2022-11-23T14:32:54+00:00\",\"description\":\"H\u00e5kon H\u00e5konsson bygget Olavskirken p\u00e5 Avaldsnes rundt 1250. Kirken ble viet til hellige Olav. I 2012 fant vi rester av en kongshall i stein fra denne tida.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/med-reisbue-300x200.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/med-reisbue-300x200.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Historie\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Middelalder (1100 – 1537 e. Kr.)\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Middelalder (1100 - 1536) Avaldsnes","description":"H\u00e5kon H\u00e5konsson bygget Olavskirken p\u00e5 Avaldsnes rundt 1250. Kirken ble viet til hellige Olav. I 2012 fant vi rester av en kongshall i stein fra denne tida.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Middelalder (1100 - 1536) Avaldsnes","og_description":"H\u00e5kon H\u00e5konsson bygget Olavskirken p\u00e5 Avaldsnes rundt 1250. Kirken ble viet til hellige Olav. I 2012 fant vi rester av en kongshall i stein fra denne tida.","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2022-11-23T14:32:54+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/med-reisbue-300x200.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"28 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/","name":"Middelalder (1100 - 1536) Avaldsnes","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/med-reisbue-300x200.jpg","datePublished":"2013-07-19T09:34:56+00:00","dateModified":"2022-11-23T14:32:54+00:00","description":"H\u00e5kon H\u00e5konsson bygget Olavskirken p\u00e5 Avaldsnes rundt 1250. Kirken ble viet til hellige Olav. I 2012 fant vi rester av en kongshall i stein fra denne tida.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/med-reisbue-300x200.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/med-reisbue-300x200.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/middelalder-1100-1537-e-kr\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Historie","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/historie\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Middelalder (1100 – 1537 e. Kr.)"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/350"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=350"}],"version-history":[{"count":243,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/350\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6479,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/350\/revisions\/6479"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/5"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=350"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}