{"id":2723,"date":"2013-12-03T09:17:29","date_gmt":"2013-12-03T09:17:29","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=2723"},"modified":"2021-06-09T11:15:47","modified_gmt":"2021-06-09T11:15:47","slug":"glemte-kongeslekter","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/","title":{"rendered":"Glemte kongeslekter"},"content":{"rendered":"

\u00a0DEN FABELAKTIGE KONG AUGVALD OG HANS \u00c6TT<\/strong><\/p>\n

Av Marit Synn\u00f8ve Vea<\/p>\n

I dag er det f\u00e5 som kjenner til at Vestlandet har bevart en sagnkrets om tida forut for vikingtid. Mens den muntlige tradisjonen fra flere andre landsdeler ble en del av v\u00e5rt nasjonale felleseie fordi den ble presentert av S\u00e6mund Frode, Agrip, Tjodrek og Snorre m. fl.,(*1) s\u00e5 er den vestlandske tradisjonen f\u00f8rst og fremst bevart i fornaldersagaer og kvad.<\/p>\n

Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille ut hva som er \u201chistorisk korrekt\u201d i dette stofftilfanget, derfor har forskerne helst latt slike kilder bli liggende ur\u00f8rt som historisk materiale. Vi m\u00e5 likevel tro at disse fortellingene ogs\u00e5 har en historisk kjerne. Om vi tar bort det overnaturlige elementet, kombinerer ulike kilder og sammenligner med arkeologisk materiale, s\u00e5 b\u00f8r denne delen av v\u00e5r kulturarv ogs\u00e5 kunne gi ny historisk kunnskap. Mest spennende blir det likevel om vi beholder de magiske overtonene, fordi fortellingene da gir bedre innblikk i v\u00e5re forfedres immaterielle kultur og i deres forestillingsverden.<\/p>\n

I sitt forord til sin latinske norgeshistorie,\u00a0Historia rerum Norvegicarum,<\/em> skriver Tormod Torf\u00e6us:<\/p>\n

For det skal ikke straks holdes for \u00e5 v\u00e6re usant, det som ikke stemmer overens med skikkene og tids\u00e5nden i v\u00e5rt eget \u00e5rhundre. Ofte gjemmer ogs\u00e5 en skjult sannhet seg under et dekke av fabler. Og mange ganger blandes \u00e5pent det usanne med det sanne. Noen ganger er det en lett jobb \u00e5 skille dem fra hverandre, andre ganger er det knapt nok mulig selv med stor anstrengelse<\/em>. (*1)<\/p>\n

Videre sier Torf\u00e6us:
\nDet finnes eksempler i rikelige mengder, men jeg skal anf\u00f8re kun ett av dem. Sagaene om kongen Half Hero og Olav Tryggvason forteller om to slike steiner som ble reist til minne om Rygen Ogvald og kua. Han dyrket denne kua da han levde, og befalte at den skulle hauglegges sammen med ham n\u00e5r den d\u00f8de. Den ene steinen kan i v\u00e5r tid sees p\u00e5 Karm\u00f8y, hvor jeg selv bor, p\u00e5 presteg\u00e5rden Avaldsnes, og det er ingenting som ikke svarer til den gamle fortellingen. Dette gir en utvilsom troverdighet, ikke bare til at denne Ogvald har eksistert, men ogs\u00e5 at de ting som leses om ham i de nylig nevnte historier, er sanne.<\/em> (*1)<\/p>\n

I denne artikkelen har jeg tenkt \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 denne sagnkongen Augvald eller Ogvald og hans \u00e6tt, inspirert av Per Hern\u00e6s og Arnfrid Opedal som jeg har f\u00e5tt lov til \u00e5 diskutere stoffet med, og som gener\u00f8st har delt av sine kunnskaper. Begge to har for \u00f8vrig tatt dette emnet opp i b\u00f8kene \u201dKarm\u00f8ys historie, b.1\u201d (Hern\u00e6s) og \u201dDe glemte skipsgravene\u201d (Opedal). S\u00e5 kan vi h\u00e5pe at ogs\u00e5 andre g\u00e5r inn i fortellingene og blir kjent med de personene som en gang ble omtalt rundt sprakende ildsteder og i glansen fra den lydl\u00f8se torvilden ved \u00e5ren.<\/p>\n

PERSONIFISERTE NATURKREFTER<\/strong>
\nAlle norr\u00f8ne kongeslekter m\u00e5tte legitimere sin rett til \u00e5 herske. Dette gjorde de blant annet ved \u00e5 regne \u00e6tta si tilbake til guddommelige vesener. Ynglinge\u00e6tta skal stamme fra den svenske Yngve Frey av vane\u00e6tt. Lejrekongene i Danmark \u00e6ttet fr\u00e5 Odins s\u00f8nn Skjold av \u00e6sestammen, den lille guten som kom voggende til Danmarks strender i en b\u00e5t uten \u00e5rer.<\/p>\n

Men de vestnordiske kongeslekter som Augvald tilh\u00f8rte, regnet \u00e6tta si tilbake til Fornjot av jotunslekta, de eldste og frykteligste av alle guddommelige vesener. Som navnet tilsier, er Fornjot trolig et annet navn p\u00e5 urjotnen Ymir.(*2) Sammen med urkua Audhumla ble Ymir skapt da verden oppstod i m\u00f8tet mellom ild og is i Ginnungagap, og Audhumlas livgivende melk var Ymirs f\u00f8de.<\/p>\n

Fra den tvekj\u00f8nna Ymir\/Yme ble jotnene skapt, mens urkua Audhumla slikket vesenet Bure fram fra en salt rimstein. Bures s\u00f8nn Bor fikk sammen med jotunkvinna Bestla, s\u00f8nnene Odin, Vilje og Ve – de f\u00f8rste \u00e6ser. Odin og hans to br\u00f8dre drepte senere urjotnen. Av kroppen hans skapte de himmelen, havet og jorda. Senere fant de to trestokker p\u00e5 ei strand. Av disse skapte br\u00f8drene de to f\u00f8rste menneskene Ask og Embla.<\/p>\n

Urjotnen m\u00f8ter vi ogs\u00e5 i myten om de vestnordiske kongenes opprinnelse. Her har han f\u00e5tt navnet Fornjot, konge lengst mot nord, ved verdens ende. Han fikk s\u00f8nnene K\u00e5re (vinden) – Loge (ilden) og \u00c6gir (havet). K\u00e5re fikk s\u00f8nnen Frost som fikk s\u00f8nnen Sn\u00f8 som fikk s\u00f8nnen Thorre. Alle disse er personifiserte naturkrefter. Thorre fikk s\u00e5 s\u00f8nnene Nor og Gor og datteren Goe.<\/p>\n

GEOGRAFIEN GIR KONGENE NAVN<\/strong>
\nGoe ble bortf\u00f8rt av en jotun, og br\u00f8drene dro for \u00e5 lete etter henne. Gor dro med skip p\u00e5 sj\u00f8en, mens Nor ventet til sn\u00f8en falt. Da dro han og mennene p\u00e5 ski over fjellet mot nord til de kom dit elvene rant mot vest. De fulgte elvene mot kysten, og der m\u00f8tte de Gor. Br\u00f8drene fant ut at landet var bebygd fra f\u00f8r, men de la det likevel under seg. De fant ogs\u00e5 Goe og jotnen Rolf som hadde bortf\u00f8rt henne. F\u00f8rst ble det strid, siden sluttet de fred. Goe ble gift med jotnen og Nor ble gift med hans s\u00f8ster. Fra disse stammer alle nordmennene, og navnet Norge betyr – i f\u00f8lge denne myten \u2013 Nor sitt rike.<\/p>\n

Nor fikk s\u00f8nnen Gard Agde. P\u00e5 grunn av navnet har noen tenkt at hans opprinnelige tilholdssted var Agderfylkene, men p\u00e5 denne tida betydde flertallsformen Agder rett og slett kyststr\u00f8kene. (*2) Vi kan oversette \u201dGard Agde\u201d navnet til \u201dKystvokteren\u201d. Gard Agde fikk flere s\u00f8nner som ble knyttet til enkeltfylker. Blant disse er Rugalf som fikk s\u00f8nnen Rognvald. Disse ble konger i Rogaland. Rognvald fikk s\u00e5 s\u00f8nnen Augvald som Avaldsnes har f\u00e5tt navn etter.<\/p>\n

I slektsrekka fra Nor og framover ser det ut til at personene har sluttet \u00e5 v\u00e6re guddommelige. De er blitt mennesker. Historien fra Nor fram til Rognvald, virker ogs\u00e5 mye yngre enn den f\u00f8rste beretningen som handler om verdens skapelse og om naturkrefter. Det virker i denne siste delen som om noen har fors\u00f8kt \u00e5 skaffe forbindelseslinjer fra gamle kongeslekter til guddommelige vesener. Disse linjene har de funnet i geografiske steder som tenkte konger har gitt sitt navn til. Hva s\u00e5 med kongen som kalles Augvald?<\/p>\n

AUGVALD<\/strong>
\nDet norr\u00f8ne navnet for Augvald var Ogvaldr<\/em>. Sisteleddet –valdr<\/em> betyr \u201den som hersker\u201d. F\u00f8rsteleddet i navnet hans kan komme av det vestnordiske agi<\/em> som betyr uro, redsel. Ogvaldr<\/em> kan da tolkes som \u201dherskeren som holder folk i age.\u201d F\u00f8rsteleddet kan ogs\u00e5 komme av det gammelnorske ogn<\/em> som betyr farlig\/skremmende, ofte i forbindelse med vann slik som i Ogn\u00f8y og i elvenavnet Ogn. Like sannsynlig er det at ogs\u00e5 Ogvaldr<\/em> er knyttet opp mot et geografisk omr\u00e5de, og at f\u00f8rsteleddet kommer av og\u00f0<\/em> (indoeur. *ak). Opprinnelig betydde og\u00f0<\/em> skarp\/utstikkende, men etter hvert kom ordet til \u00e5 karakterisere landet langs kysten. (Jfr. flertallsformen Agder som i f\u00f8lge P.A. Munch kom til \u00e5 bety \u201dkyststrekninger\u201d og Agdenes i Trondheim som har betydningen \u201dneset som stikker ut i havet\u201d. Etter denne tolkningen kan Og(\u00f0)valdr v\u00e6re det samme som \u201cKystherskeren\u201d.<\/p>\n

Vi h\u00f8rer om Ogvaldr<\/em> eller Augvald i Flateyjarbok, Landn\u00e5mabok og i sagaen om Halv og halvsrekkene. Snorre skriver om Augvald i Olav Tryggvasons saga, og vi finner ham omtalt i h\u00e5ndskrifter etter Odd Munk.\u00a0 Det st\u00e5r ogs\u00e5 om Augvald i Avaldsnes kallsbok.\u00a0I tillegg er der et gammalt karm\u00f8ysagn om kong Augvald og kong Ferking. Se: Sagnet om kong Augvald og kong Ferking 3<\/a><\/p>\n

SAGNET OM AUGVALD<\/strong>
\nAugvald er f\u00f8rst og fremst kjent gjennom Snorres beretning i sagaen om Olav Tryggvason,\u00a0men Odd Munks latinske Olavssaga har flere utfyllende detaljer. Her er et lite resym\u00e9.<\/p>\n

En gang ved juletider da Olav Tryggvason var p\u00e5 Avaldsnes, fikk han bes\u00f8k av en gammel, en\u00f8yd mann som kunne fortelle om mange ting. Den en\u00f8yde visste ogs\u00e5 beskjed om kong Augvald som blotet til ei ku og som hadde gitt navn til stedet. Da gamlekaren forsvant utp\u00e5 morgenparten, forstod Olav Tryggvason at det var Odin selv som hadde v\u00e6rt p\u00e5 Avaldsnes og fortalt om kong Augvald. Olav gikk da ut for \u00e5 unders\u00f8ke gravhaugene den en\u00f8yde hadde fortalt om. I den ene haugen fant kongen mannebein, i den andre fant han kubein.<\/em><\/p>\n

Kong Augvald skal i f\u00f8lge tradisjonen ha levd i folkevandringstida, rundt \u00e5r 600, selv om Torf\u00e6us plasserer han p\u00e5 200-tallet. Halvssaga og Avaldsnes kallsbok forteller at han opprinnelig kun var konge p\u00e5 fastlandet, men ved hjelp av flere heldige sj\u00f8slag klarte han \u00e5 legge under seg holmrygenes land. Deretter slo han seg ned p\u00e5 det beste stedet som siden ble kalt Avaldsnes.<\/p>\n

Kong Augvald var en stridslysten kar som ofte dro i viking til fremmede land og vant seg rikdom og \u00e6re. Han hadde ei hellig ku som han blotet til. Denne kua tok Augvald med seg alle steder, og han drakk kuas melk for \u00e5 f\u00e5 livskraft og styrke. Augvald hadde en s\u00f8nn som het J\u00f8sur. I f\u00f8lge det gamle karm\u00f8ysagnet hadde han flere d\u00f8tre, og to av disse var skjoldm\u00f8yer som kjempet sammen med far sin i alle slag.<\/p>\n

Flere personer har f\u00e5tt \u00e6ren av \u00e5 ha tatt livet av kong Augvald. Tormod Torf\u00e6us mener at flere h\u00e6rf\u00f8rere eller konger kjempet sammen mot Augvald, men at ingen forfattere har nevnt navnene p\u00e5 alle. Snorre kaller Augvalds banemann for Varin. Flateyjarbok sier han ble drept av Dixin. Halvssaga forteller at Augvald ble drept av \u201cH\u00e6klings menner\u201d, men dette kan like gjerne bety kappekledde menn\/stridsmenn.<\/p>\n

For lenge sidan<\/em>
\n lagde av stad<\/em>
\n mange hundrad<\/em>
\n H\u00e6klings menner;<\/em>
\n siglde den salte<\/em>
\n sildaraaki,<\/em>
\n d\u00e5 vart eg husbond<\/em>
\n i haugen her<\/em> ( Halvssaga etter A.A. Joleik).<\/p>\n

Karm\u00f8ysagnet sier at kong Augvald stadig l\u00e5 i strid med kong Ferking\/Kverke fra vestsida av Karm\u00f8y. Til sist kom det til et slag p\u00e5 Ferkingstad der b\u00e5de kong Augvald og hans hellige ku ble drept. Da skjoldm\u00f8yene s\u00e5 dette, kastet de seg i ei elv og druknet. Kong Augvald og kua hans ble hauglagt p\u00e5 Avaldsnes, mens Augvalds d\u00f8tre ble gravlagt p\u00e5 Stavasletta der steiner ble reist over gravene deres.<\/p>\n

YMIR OG AUGVALD<\/strong>
\nHistorien om Augvald har et sv\u00e6rt gammelt preg med tilknytningspunkt direkte til myten om Ymir og verdens opprinnelse. I historiske kilder forbindes Augvald, liksom urjotnen, med ei hellig ku, og begge f\u00e5r livskraft ved \u00e5 drikke kuas melk. Ellers er forholdet konge\/ku kjent i historien om Sigurd F\u00e5vnesbane der vi m\u00f8ter den svenske kong Eystein som tilber ei ku.<\/p>\n

Vi har grunn til \u00e5 tro at opprinnelsesmytene ogs\u00e5 ble uttrykt i rituelle handlinger. I boka \u201dDe glemte skipsgravene\u201d diskuterer Arnfrid Opedal skipsgravene som ritualiserte myter, og hun antyder at gravleggingen i Storhaug kan v\u00e6re en tolkning av Augvalds\u00e6ttens opphavsmyte. (*3) Selv om vi ikke har arkeologisk materiale \u00e5 forholde oss til n\u00e5r det gjelder sagnets Augvaldsfigur, kan vi sp\u00f8rre om den fyrsten som til enhver tid hersket p\u00e5 Avaldsnes, ogs\u00e5 hadde rituelle oppgaver.<\/p>\n

AUGVALD\/ODIN<\/strong>
\nAugvald kan ogs\u00e5 settes i forbindelse med Odin som drepte Ymir og skapte verden av urjotnens kropp. Det er Odin selv som forteller Olav Tryggvason historien om kong Augvald og hans hellige ku. Dette skjer rundt jul, en h\u00f8ytid som tradisjonelt ble forbundet med Odin. Jolnir er da ogs\u00e5 ett av Odins mange navn. Det var ellers vanlig \u00e5 tro at folk som var hauglagt p\u00e5 g\u00e5rden, kunne komme ut av haugene sine rundt juletider. I dette tilfellet er det ikke Augvald som kommer, men Odin selv. Eller er det kanskje Augvald likevel? (*4)<\/p>\n

I riter kan Odin (i Augvalds skikkelse?) ha blitt sett p\u00e5 som den maskuline krafta\/uroksen, som en kontrast til den kvinnelige krafta\/urkua. Sutton Hoo- hjelmen har over h\u00f8yre \u00f8yenbryn en figur med horn. Denne hjelmen ble sannsynligvis brukt under seremonier, og den er omtalt som \u201cen hjelm lik den Odin skal ha brukt\u201d. En bronseplakett fr\u00e5 500-talet, Torslunda p\u00e5 \u00d8land, viser to krigere som deltar i en slags rituell dans. En av krigerne har hjelm med horn, den andre har en ulvemaske. Det er sagt at plaketten avspeiler et ritual som har med Odin \u00e5 gj\u00f8re. (*5)<\/p>\n

Som en kontrast til Odin\/oksen st\u00e5r urkua som symboliserer den feminine delen av helheten.\u00a0Urkua kan v\u00e6re det rituelle uttrykk for feminin fruktbarhet i videste forstand. Odin var gift med Frigg. Han er sannsynligvis ogs\u00e5 den Od som Fr\u00f8ya er gift med. Det antas at Frigg og Fr\u00f8ya er sprunget ut av ei opprinnelig jordgudinne. Da denne jordgudinna ble spaltet i flere skikkelser, fikk Frigg de moderlige verdiene, mens Fr\u00f8ya ble b\u00e6rer av erotiske egenskaper. Gjennom Fr\u00f8yas rolle som d\u00f8dsgudinne – hun deler halvparten av slagmarkens falne med Odin \u2013 aner vi ogs\u00e5 naturens kretsl\u00f8p og sammenhengen mellom f\u00f8dsel, d\u00f8d og ny f\u00f8dsel.\u00a0Ogs\u00e5 her ser vi trekk som kan ha v\u00e6rt en del av riter knyttet til Augvald og hans kudyrkelse.<\/p>\n

ODIN OG AUGVALDS SKJOLDM\u00d8YAR<\/strong>
\nOdin er forbundet med valkyrjer. Om vi skal v\u00e5ge \u00e5 tro det gamle karm\u00f8ysagnet, s\u00e5 hadde ogs\u00e5 Augvald to d\u00f8tre som var skjoldm\u00f8yer. Tradisjonelt var skjoldm\u00f8yer eller valkyrjer en slags \u201dskjebnegudinner\u201d, n\u00e6rt beslektet med nornene. Disse skjoldm\u00f8yene ble sendt av Odin for \u00e5 plukke opp de falne krigerne som skulle bli einherjer i Valhall. Skjoldm\u00f8yer ble derfor ogs\u00e5 kalt \u201cOdins m\u00f8yer\u201d. Noen var himmelske skjoldm\u00f8yer, andre var halvt jordiske\/halvt himmelske. Disse levde ei stund p\u00e5 jorda som d\u00f8delige mennesker og kom siden til Valhall som kvinnelige einherjer.<\/p>\n

AUGVALD – EN HISTORISK PERSON ELLER EN KULTFIGUR?<\/strong>
\nN\u00e5 kan det tenkes at det engang levde en bestemt kong Augvald p\u00e5 Avaldsnes. Det kan ogs\u00e5 tenkes at han hadde to kj\u00f8delige d\u00f8tre som kjempa saman med far sin i alle slag. Like sannsynlig kan det v\u00e6re at Augvald kun var et tilnavn p\u00e5 den herskeren som til enhver tid satt p\u00e5 det utstikkende kystneset og kontrollerte skipstrafikken opp og ned langs Nordvegen, en person som b\u00e5de hadde politiske og rituelle funksjoner. Kanskje var det en av disse \u201cAugvaldene\u201d som utmerket seg p\u00e5 en slik m\u00e5te at historien ble spunnet nettopp omkring ham. Eller kanskje reflekterer historien episoder fra flere \u201cAugvalders\u201d liv og levned. Hva s\u00e5 med den hellige kua og skjoldm\u00f8yene? Ogs\u00e5 disse kan ha v\u00e6rt av kj\u00f8tt og blod. Men de kan like gjerne ha v\u00e6rt en del av den kultus som folk brukte for \u00e5 komme i kontakt med gudene.<\/p>\n

\"AUGVALDS<\/a>

AUGVALDS RIKE
Sammenligning mellom det riket som Storhaugfyrsten hersket over p\u00e5 700-tallet og det kildene forteller om \u201dAugvalds rike\u201d, gir et overraskende sammenfall.
R\u00f8de prikker<\/span> viser steder med sentrale funksjoner p\u00e5 700-tallet
Gr\u00f8nne omr\u00e5der<\/span> viser steder nevnt i forbindelse med kong Augvald. Stedsnavn hentet fra dr. Hansens beretning fra 1799. Geografisk omr\u00e5de-avgrensning basert p\u00e5 skipreideinndelingen etter skattematrikkelen fra 1647.
(Kart fra \u201dKongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-omr\u00e5dets politiske rolle 600 \u2013 100.( A. Opedal, Oslo 2010)<\/p><\/div>\n

AUGVALDS RIKE I ROGALAND OG HORDALAND<\/strong>
\nDe gamle kildene forteller at Augvald kom utenfra og slo seg ned p\u00e5 Avaldsnes p\u00e5 Kormt som var den st\u00f8rste \u00f8ya i Ryfylke. Et forholdsvis ukjent skrift, Archiv for Skolev\u00e6senets og Oplysnings Utbredelse av Dr. P. Hansen fra 1800, beskriver ogs\u00e5 den geografiske utbredelsen av Augvalds rike. Dr. Hansen oppgir ikke kildene, men han referer flere ganger til Torf\u00e6us i sitt skrift, og sier dessuten at han har f\u00e5tt noen historiske og topografiske opplysninger fra prosten Krogh i Skudenes. Fra ordlyden er det tydelig at han har hentet mye av stoffet fra Halvvsaga. Dr. Hansen skriver:<\/p>\n

Siden har han (Augvald) udbredet sit Herred\u00f8mme p\u00e5 det \u00f8vrige faste Land af Rogaland, efter at have forjaget Karmens og de andre \u00d8ers Regentere fra deres Eiendele, s\u00e5 som det var hans Lyst idelig at v\u00e6re i Krig og Vikinge-Tog. P\u00e5 begge sider av \u00d8en, som og af sin Residense, havde han Udl\u00f8b til Nords\u00f8en, saasom: Hinderager-Vaagen og Vikingstad-Vaagen, udenfor hvilke F\u00e6r\u00f8en og flere \u00d8er ligge.<\/em> (\u2026.)<\/p>\n

Til Augvalds Rige henh\u00f8rte Moster\u00f8en og Stor\u00f8en, samt af det ganske Land den st\u00f8rste del av Fieldberg, nemlig Vige eller Vide Sogn, Aulunds Sogn, \u00c6thne, Vallerstrand og Sveens Sogne. Over den nordre Deel af disse hordelandske Provindser havde han sat Gundvold til Jarl, som opfostrede hans S\u00f8n Josur.<\/em><\/p>\n

Dr. Hansen gjenforteller Halvssagas beretning om hvordan J\u00f8sur Augvaldson blir drept av Vikar mens han er p\u00e5 gjestebud i Kvinnherrad..\u2026<\/p>\n

\u2026..og alt Mandki\u00f8nnet som havde grebet til Vaapen for J\u00f8sur blev dr\u00e6bt; og da ingen af den forbittrede Fiende blev skaanet uden Quinder, fik denne Landstr\u00e6kning det Navn Qvina, eller Qvindherred. Vikar blev igien skilt ved disse Erobringer af J\u00f8surs S\u00f8n Hior, som efter sin Faders D\u00f8d blev Konge paa Rogaland, og var en viis og m\u00e6ktig Regent, som igjen forende Hordaland med Rogaland.<\/em><\/p>\n

HISTORISKE KONGER?<\/strong>
\nI generasjonene etter Augvald ser vi at personene f\u00e5r virkelige navn. Selv om enkelt hendelser har et eventyrlig preg, er det sannsynlig at disse etterkommerne av Augvald virkelig har eksistert. Augvald f\u00e5r s\u00f8nnen J\u00f8sur, som blir konge av Rogaland og deler av Hordaland. Samtidig dukker den mektige Harald Agdekonge opp i historien. Gautrekssaga forteller at denne Harald er far til J\u00f8surs banemann Vikar, mens Halvssaga p\u00e5st\u00e5r at Alrek av Hordaland er Vikars far.<\/p>\n

J\u00f8surs s\u00f8nn er Hj\u00f8r, som ble konge i Rogaland og Hordaland. Han ble hauglagt i Rogaland. Hj\u00f8r fikk en s\u00f8nn som het Hj\u00f8rleiv \u201cden kvinnekj\u00e6re\u201d, konge i Rogaland og Hordaland. Han vant seg ogs\u00e5 et rike i Danmark. Hj\u00f8rleiv hadde to dronninger. Den ene var \u00c5sa den lyse fra Valdres, den andre var Hild den Mj\u00e5e fra M\u00f8re. Med Hild hadde Hj\u00f8rleiv to s\u00f8nner. En av disse var kong Halv.<\/p>\n

KONG HALV – DEN EDLE HELTEN<\/strong>
\nHalv er etter all sannsynlighet en historisk person. I Ynglingatal blir Halvs bane brukt som kenning for ilden. (Halv ble brent inne av sin stefar). Dette tyder p\u00e5 at Halv var godt kjent i \u00e5rhundrene etter sin d\u00f8d. Hyndluljod sier, alt etter hvilke oversettelser vi ser p\u00e5: og Hild haver Haalfr avlet\/ Hild var Halv si mor\/<\/em> men den eldste broren var nemnd (H)Alv<\/em>. I den forne Gudrunkvida st\u00e5r det at Gudrun etter Sigurd F\u00e5vnesbanes d\u00f8d, sorgfull g\u00e5r fra fjellet i fem dager til h\u00f8ge halli \u00e5t Halv eg fekk sj\u00e5. Det f\u00e6r\u00f8yske diktet Alfur kongur handler ogs\u00e5 om Halv<\/p>\n

Sagaen om Halv og halvsrekkene forteller at Halv ville dra i viking da han var 12 \u00e5r gammel. Snart hadde han samlet sammen de 60 beste krigerne fra 11 fylker. Sammen med Halv dro disse i viking i austerveg i 18 \u00e5r.<\/p>\n

Om Halv og krigerne hans blir det sagt at de minket aldri seilet og s\u00f8kte aldri havn, men l\u00e5 ved ytterste neset. En gang kom storstormen over dem p\u00e5 havet, men de slapp \u00e5 kaste lodd om hvem som skulle hoppe overbord. Hver mann sl\u00e5ss om \u00e5 hoppe f\u00f8rst mens de ropte: «Str\u00e5l\u00f8st er det framfor stokkene». Halv og krigerne hans bandt ikke s\u00e5r de hadde f\u00e5tt f\u00f8r det var g\u00e5tt ett d\u00f8gn, og de brukte korte, enegga saksiske sverd for \u00e5 komme n\u00e6r innp\u00e5 fienden. Det sies likevel om Halv og halvsrekkene at aldri h\u00e6rtok dei kvinner eller barn. Det blir ogs\u00e5 sagt at Halv gav det p\u00e5budet til mennene sine at dei skulle ekte kvinna med g\u00e5ve. Halv var konge i Rogaland og Hordaland. En gang han kom hjem til riket sitt, hadde stefaren \u00c5smund gjort seg til konge i Hordaland. Med svik satte \u00c5smund fyr p\u00e5 hallen der Halv og hans menn var i gjestebud. Denne ilden ble Halvs bane.<\/p>\n

Innstein, en av Halvs betrodde menn, d\u00f8r sammen med kongen sin mens han dikter f\u00f8lgende vers:<\/p>\n

Her lyt Innstein<\/em>
\n halla seg ned,<\/em>
\n ved hovudet<\/em>
\n aat husbonden sin;<\/em>
\n sidan vert det<\/em>
\n segjande s\u00f8gn<\/em>
\n at Halv lagdest<\/em>
\n og l\u00e6ande do.<\/em> ( Halvssaga etter A.A. Joleik).<\/p>\n

Innstein er for\u00f8vrig far til den Ottar som er hovedperson i kvadet Hyndluljod. I dette kvadet tar Fr\u00f8ya sin yngling Ottar med p\u00e5 en reise til gygra Hyndla og lar henne regne opp Ottars fornemme slekt, mens hun stadig gjentar: \u00a0Alt det er \u00e6tta di, Ottar heimske.<\/em><\/p>\n

AUGVALDS SLEKTSTAVLE<\/strong>
\nI det gamle sagnstoffet er s\u00e6rlig Rogalands, Hordalands og delvis Agders historie flettet sammen i hverandre. Med utgangspunkt i Augvalds \u00e6ttetavle kan vi fors\u00f8ke \u00e5 sette opp ei tidsrekke for noen av de personene som opptrer i dette sagnstoffet. Tidsangivelsene er kun omtrentlige, i f\u00f8rste rekke regnet ut fra at Geirmund og H\u00e5mund Heljarskinn dro til Island rett etter slaget i Hafrsfjord ca 870. Landn\u00e5mabok sier at Geirmund var heller gammel da han dro ut. Jeg har satt Geirmunds alder til 40 \u00e5r, og \u00e5ret for utreise til 880. Hver generasjon regnes her gjennomsnittlig til 30 \u00e5r, men kanskje hadde det v\u00e6rt riktigere \u00e5 sette 25 \u00e5r mellom generasjonene.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
\n
HORDALAND\/ROGALAND<\/b><\/span><\/address>\n<\/td>\n
\n
NORD M\u00d8RE<\/b><\/span><\/address>\n<\/td>\n
\n
ROGALAND\/AGDER<\/b><\/span><\/address>\n<\/td>\n
\n
HORDALAND<\/b><\/span><\/address>\n<\/td>\n
\n
(ROGALAND<\/span>)<\/b><\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
\u00a0<\/b>Augvald<\/b><\/b><\/address>\n<\/td>\n
\n
Hild<\/b><\/address>\n<\/td>\n
\n
Vikar<\/b><\/address>\n<\/td>\n
\n
Innstein<\/b><\/address>\n<\/td>\n
\n
\u00a0<\/b><\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
Fornjot<\/address>\n<\/td>\n
\n
\u00a0<\/address>\n<\/td>\n
\n
\u00a0<\/address>\n<\/td>\n
\n
\u00a0<\/address>\n<\/td>\n
\n
\u00a0<\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
(\u00c6gir\/ Loge\/) K\u00e5re<\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
600<\/address>\n<\/td>\n
\n
Frost<\/address>\n
Sn\u00f8<\/address>\n
Thorre<\/address>\n
Nor<\/address>\n
Gard Agde<\/address>\n
Rugalf<\/address>\n
Rognvald<\/address>\n
Augvald<\/b><\/address>\n<\/td>\n
\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
Grjotgard<\/address>\n
Salgard<\/address>\n
Grjotgard<\/address>\n<\/td>\n
\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
Harald Agdekonge<\/address>\n<\/td>\n
\n
\u00a0<\/address>\n<\/td>\n
\n
\u00a0<\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
630<\/address>\n<\/td>\n
\n
J\u00f8sur (1)<\/address>\n<\/td>\n
\n
S\u00f8lve<\/address>\n<\/td>\n
\n
Vikar (5)<\/address>\n<\/td>\n
\n
S\u00e6fare<\/address>\n<\/td>\n
\n
Klypp<\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
660<\/address>\n<\/td>\n
\n
Hj\u00f8r<\/address>\n<\/td>\n
\n
H\u00f8gne i Njard\u00f8<\/address>\n<\/td>\n
\n
Vatnar<\/address>\n<\/td>\n
\n
Ulv<\/address>\n<\/td>\n
\n
Kjetil<\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
690<\/address>\n<\/td>\n
\n
Hj\u00f8rleiv\u00a0 gift med Hild<\/address>\n<\/td>\n
\n
Snall\/Hjall<\/address>\n<\/td>\n
\n
Alv<\/address>\n<\/td>\n
\n
Friund<\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
720<\/address>\n<\/td>\n
\n
Ublaud<\/address>\n<\/td>\n
\n
Halv (og Hj\u00f8rolv)<\/address>\n<\/td>\n
\n
————-<\/address>\n<\/td>\n
\n
Innstein gift med Ledis<\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
750<\/address>\n<\/td>\n
\n
Utrygg<\/address>\n<\/td>\n
\n
Hj\u00f8r<\/span>\u00a0(3)<\/address>\n<\/td>\n
\n
————-<\/address>\n<\/td>\n
\n
Ottar (7)<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
780<\/address>\n<\/td>\n
\n
H\u00f8gne<\/address>\n<\/td>\n
\n
Flein<\/span> (3)<\/address>\n<\/td>\n
\n
————-<\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
810<\/address>\n<\/td>\n
\n
Ulf (4)<\/address>\n<\/td>\n
\n
Hj\u00f8r<\/address>\n<\/td>\n
\n
———–\/Orlyg<\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n
\n
840<\/address>\n<\/td>\n
\n
\u00a0<\/address>\n<\/td>\n
\n
Geirmund Heljarskinn (2)<\/address>\n<\/td>\n
\n
Tormod(6)\/Valtjof<\/address>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n
\u00a0<\/address>\n

KOMMENTARER TIL SLEKTSREKKENE<\/strong>
\n1. Flateyjarbok regner opp Hord som stamfar til den hordalandske konge\u00e6tt og kaller Hords s\u00f8nn for J\u00f8sur. Halvssaga kaller J\u00f8sur en s\u00f8nn av Augvald. P.A Munch sier at Halvssagas versjon m\u00e5 v\u00e6re den rette: Halfssaga, der meddeler Sagnet fuldst\u00e6ndigt, kalder J\u00f8sur en S\u00f8n af Augvald, Rogalands konge, hvilket maa v\u00e6re mere overeensstemmende med Sagnets \u00e6gte Form.<\/p>\n

Ogs\u00e5 Torf\u00e6us sl\u00e5r kategorisk fast at Flateyjarbok tar feil og at J\u00f8sur er s\u00f8nn av Augvald.
\nTorf\u00e6us flytter Hord bakover i tid, og sier at han er far til Rugalf, og at Gard Agde dermed ikke er Rugalfs far, men hans farfar.<\/p>\n

2. Skalden Brage den gamle tillegges et kvad om Geirmund og H\u00e5mund. Brages datters\u00f8nn var i f\u00f8lge Landn\u00e5mabok Tore herse som oppfostret Eirik Blod\u00f8ks.<\/p>\n

3 Flein Hj\u00f8rson og Hj\u00f8r Fleinson er ikke tatt med i \u00e6tteoversikter, blant annet i Lann\u00e5mabok, som regner slik: Halv \u2013 Hj\u00f8r Halvson gift med Ljufvina – Geirmund og H\u00e5mund Heljarskinn. Bergsveinn Birgisson tar utgangspunkt i disse slektstavlene.\u00a0 P.A. Munch mener det kan ha falt bort to generasjoner der de to \u201cHj\u00f8rer\u201d er sammenblandet. Han mener \u00e5 finne disse tapte generasjonene et annet sted i Landn\u00e5mabok:<\/p>\n

Hj\u00f8r Halvson g.m. Hagny, datter av Hake H\u00e5mund\u00f8nns (Halvssaga)
\nFlein Hj\u00f8rson (skald) gift med danskekongen Eysteins datter (Landn\u00e5ma).
\nHj\u00f8r Fleinson g.m. Ljufvina, prinsesse fra Bjarmeland (Landn\u00e5ma)<\/p>\n

4. I Landn\u00e5ma kalles Ulf Skjalge en tidlig landn\u00e5msmann. Det kan ha falt ut en generasjon i slektsrekken mellom Utrygg Ublaudson og Ulf Skjalge. Landn\u00e5ma regner slik: Utrygg \u2013 Ublaud – H\u00f8gne.<\/p>\n

5. Halvssaga og Flateyjarbok kaller Vikars far for Alrek Hordakonge. Gautrekssaga og Landn\u00e5mabok sier at Harald Agdekonge er Vikars far. P.A. Munch tillegger Gautrekssaga og Landn\u00e5mabok st\u00f8rst sannhetsverdi. Munch anser det som mest trolig at Vikar er s\u00f8nn av Harald. Han betviler eksistensen til Alrek hordakonge. Halvssaga, som P.A.Munch ellers ser p\u00e5 som troverdig, konsentrerer seg om Halvs \u00e6tt og nevner bare Vikar i forbifarten.<\/p>\n

6. Landn\u00e5mabok forteller at landn\u00e5msmannen Thormod Skafte er Snjalls \u00e6tling i femte ledd. Orlyg Gamle og hans s\u00f8nn Valtjof dro sammen til Island og er Hjalls \u00e6tlinger i fjerde og femte ledd.<\/p>\n

7. Innstein er far til den Ottar som f\u00e5r vite sin og andres slektshistorie i kvadet Hyndluljod. Br\u00f8drene Innstein og Utstein og deres fettere Rok den svarte og Rok den kvite var blant Halvs krigere.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n
\n

Berserken Hromund (H\u00e5mund?)<\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n

H\u00e5mund herse\u00a0 \u00a0 (bror av)<\/td>\nGunnlad\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 (s\u00f8ster av)<\/td>\nHake Hromundson<\/td>\n<\/tr>\n
Rok den svarte og Rok den hvite<\/b><\/td>\nUtstein og Innstein<\/td>\nSj\u00f8kongen H\u00e5mund<\/td>\n<\/tr>\n
\u00a0<\/b><\/td>\n\u00a0<\/b><\/td>\nHake H\u00e5mundson<\/b><\/td>\n<\/tr>\n
\u00a0<\/b><\/td>\n\u00a0<\/b><\/td>\nHagny (gift med Hj\u00f8r Halvson)<\/b><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

SAMMENBLANDING ELLER HISTORIEFORFALSKNING?<\/strong>
\nSlektsrekken ovenfor er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 systematisere noen opplysninger om rygske, hordske og egdske konge\u00e6tter ut fra opplysninger som finnes i den eldste litteraturen. Vi kan lage mange fortidsscenarier om hva som har hendt ut fra de opplysningene som foreligger. Det er vanskelig \u00e5 si hva som er historisk korrekt. Alle uklarhetene kan skyldes<\/p>\n

– at hendelsene ligger langt tilbake i tid n\u00e5r historien fortelles,
\n– historien(e) kan v\u00e6re ren diktning,
\n– ulike versjoner kan i realiteten v\u00e6re like \u201csanne\u201d fordi samme person opptrer med ulikt (til)navn,
\n– det kan v\u00e6re en bevisst t\u00e5kelegging for \u00e5 skjule uheldige omstendigheter,
\n– det kan skyldes en bevisst historieforfalsking der \u201dseierherrene\u201d raderer de beseirede bort fra historien og knytter seg egen slektsgrein til herskergenealogien i et bestemt omr\u00e5de.<\/p>\n

I sagnkretsen om de vestlandske konge\u00e6ttene m\u00f8ter vi i generasjonene etter Augvald to stridende \u201ckonge\u00e6tter\u201d som ser ut til \u00e5 kjempe om samme omr\u00e5de: \u201cVikars\u00e6tta\u201d med utgangspunkt i Agder og Rogaland og \u201cJ\u00f8sur\u00e6tta\u201d med utgangspunkt i Rogaland\/ Hordaland. Disse to \u201ckonge\u00e6ttenes\u201d historie finner vi f\u00f8rst og fremst i sagaen om Halv og halvsrekkene og i Gautrekssaga.<\/p>\n

Det er motsetninger knyttet til hvem som er J\u00f8surs og hvem som er Vikars far, og det er usikkert hvor de ulike \u201ckonged\u00f8mmer\u201d i Hordaland, Rogaland og Agder har sine grenser eller tyngdepunkt. Halvssaga kaller J\u00f8sur en s\u00f8nn av Augvald, mens Flateyjarbok sier J\u00f8sur er s\u00f8nn av Hord som Hordaland har f\u00e5tt navn etter.<\/p>\n

Torf\u00e6us, som kategorisk avviser at Hord er J\u00f8surs far, flytter i sine kommentar til slektsrekkene Hord bakover i tid og sier at han er far til Rugalf, som Rogaland har f\u00e5tt navn etter. Hvis Torf\u00e6us har rett, kan dette tyde p\u00e5 en forestilling om at Rogalands kongeslekt har sprunget ut fra Hordaland, eller at Rogaland og Hordaland en gang har v\u00e6rt et \u201drike\u201d. Dette riket er det fornsagaenes rygske og hordske herskerslekter senere kjemper om.<\/p>\n

HARALD AGDEKONGE FORSVINNER FRA HISTORIEN<\/strong>
\nHalvssaga forteller at J\u00f8sur, s\u00f8nn av Augvald, ble drept av Vikar. B\u00e5de Halvssaga og Flateyjarbok kaller Vikar s\u00f8nn av en viss Alrek av Hordaland. Flateyjarbok lar til og med Agders kongeslekt via Trym, d\u00f8 ut etter noen f\u00e5 slektsledd. I Gautrekssaga og i Landn\u00e5mabok h\u00f8rer vi derimot at Vikars far var den mektige Harald Agdekonge.<\/p>\n

I f\u00f8lge Gautrekssaga blir Harald Agdekonge drept av kong Hertjov av Hordaland som underlegger seg riket og tar hans s\u00f8nn Vikar og Vikars fosterbror Starkad med til Hordaland. Vikar hevner sin far, dreper Hertjov og blir konge over Agder, J\u00e6ren, Hordaland og Hardanger og \u201dhele det riket som Hertjof hadde hatt\u201d. Senere la Vikar ogs\u00e5 under seg Telemark og Oppland. Vikar blir senere drept av sin venn Starkad. Den rygske (*2) Starkad m\u00f8ter vi senere som sl\u00e5sskjempe og skald hos bl.a. Frode den fr\u00f8kne og Aale den fr\u00f8kne. Gautrekssaga nevner navnet p\u00e5 to av Vikars s\u00f8nner; Harald, som etter farens d\u00f8d arver riket, og Nere som blir konge i Oppland og Telemark.<\/p>\n

Gautrekssaga, som i store trekk konsentrerer seg om Vikar, har trolig den rette versjonen av hvem som er Vikars far. Alrek av Hordaland m\u00e5 v\u00e6re en oppkonstruert person som har f\u00e5tt navn etter fjellrekka Ulriken. (*2). Det er ogs\u00e5 lite trolig at Vikar, som senere ble konge i \u201csin fars gamle rike\u201d Agder og Rogaland, skulle v\u00e6re s\u00f8nn av en hordalandskonge kalt Alrek.<\/p>\n

Vi m\u00e5 ha lov til \u00e5 sp\u00f8rre etter motivet for \u00e5 radere Harald Agdekonge bort fra historien. Harald Agdekonge var tross alt den kongen som Gautrekssaga gir \u00e6ren for \u00e5 ha laget et storrike av Hordaland, Rogaland og Agder. Aner vi her en historieforfalskning der den sagnomsuste Vikar, oldefar til blant annet Harald H\u00e5rfagres dronning Gyda, flyttes inn i en hordsk\/rygsk kongetradisjon og f\u00e5r guddommelige forfedre? Den \u00e6ren ble aldri Harald Agdekonge til del. Selv ikke Gautrekssaga sier noe om Haralds forfedre.<\/p>\n

VIKAR \u2013 OFRET TIL ODIN<\/strong>
\nI Halvssaga finner vi en profeti om at Vikar allerede i mors liv ble lovet Odin. I Gautrekssaga blir denne profetien oppfylt n\u00e5r Vikar, p\u00e5 en ferd fra Agder til Hordaland, svikefullt blir drept av sin beste venn, den sagnomsuste Starkad. Dette drapet skjer p\u00e5 Odins befaling. Her ser vi da at Hordaland ogs\u00e5 i Gautrekssaga opptrer som Vikars landomr\u00e5de n\u00e5r det sies at: For dette verket blei Starkad sterkt hata av folket, og for dette verket blei han lyst fredlaus fr\u00e5 Hordaland. Fylt av anger dikter Starkad senere kvadet \u201cVikarsbolken\u201d om hendelsen:<\/p>\n

Eg irra seinare
\np\u00e5 ville vegar
\nhata av Hordalands folk;
\nutan gullring,
\n\u00e6relaus,
\nutan fyrsten min
\ni endelaust mismot<\/em><\/p>\n

Vi har dermed den situasjonen at Vikar, konge av Agder og Rogaland, drepte J\u00f8sur, konge av Rogaland og Hordaland. N\u00e5r Vikar d\u00f8r, h\u00f8rer vi at Hordalands folk reagerer sterkt p\u00e5 denne hendelsen. Lignende forhold m\u00f8ter vi blant Vikars og J\u00f8surs etterkommere, som vekselvis og p\u00e5 samme tid blir kalt konger av Agder, Rogaland og Hordaland. Det er slike motsetninger i de gamle h\u00e5ndskriftene som har f\u00e5tt forskerne til \u00e5 se p\u00e5 fornaldersagaene som uegnet historisk kildemateriell.<\/p>\n

STRID MELLOM KONGESLEKTER ELLER KONGSEMNER?<\/strong>
\nDet hele kan imidlertid gi en mening hvis vi forutsetter at J\u00f8sur og Vikar og deres etterkommere var av felles \u00e6tt og hadde samme \u201codelsrett\u201d til de nevnte omr\u00e5dene. Vi kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l som: Er Augvald og Harald Agdekonge samme person? Kan Vikar og J\u00f8sur ha hatt samme opphav? Var de nev\u00f8er som begge f\u00f8lte de hadde odelsrett til visse omr\u00e5der i Hordaland, Rogaland og Agder? Var kampen om herred\u00f8mmet over disse omr\u00e5dene i realiteten en kamp mellom br\u00f8dre og deres etterkommere og tilhengere, slik vi ser det i den maktkampen som senere finner sted i vikingtid og i borgerkrigstida?<\/p>\n

Fra kongesagaene kjenner vi veitslesystemet der kongene reiste rundt og hadde tilhold p\u00e5 ulike g\u00e5rder. Asgaut Steinnes mente at det p\u00e5 S\u00f8rvestlandet eksisterte en s\u00e6regen skatteordning kalt utskyld som ble organisert f\u00f8r rikssamlingen.(*7) Vi kan anta at sm\u00e5kongene i \u00e5rhundrene f\u00f8r vikingtida ogs\u00e5 hadde flere g\u00e5rder spredt over et st\u00f8rre omr\u00e5de. Det er derfor ikke sikkert at \u00e9n konge\u00e6tt kun hadde en bestemt \u201d\u00e6tteg\u00e5rd\u201d p\u00e5 ett bestemt sted. Men vi m\u00e5 tro at det \u00e5 ha kontroll over Avaldsnes, var en forutsetning for den som til enhver tid \u00f8nsket \u00e5 p\u00e5berope seg herskertittelen over kysten.<\/p>\n

AUGVALDSNES \u2013 «KYSTENS BORG»<\/strong>
\nDet er mulig vi m\u00e5 se for oss Avaldsnes som det strategisk viktigste stedet som ulike konge\u00e6tter eller kongsemner kjempet om. I s\u00e5 fall beh\u00f8ver det ikke v\u00e6re snakk om en karm\u00f8y- eller avaldsnes\u00e6tt som ekspanderte og la under seg tilgrensende omr\u00e5der. Tvert imot kan Avaldsnes bli det stedet som ulike motstandere erobret. Avaldsnes blir kystens borg eller \u201dVestnorges Lejre\u201d som Magnus Olsen kaller det. Den som til enhver tid hadde kontroll over Avaldsnes, hadde kontroll over kysten. Han var \u201dOgvaldr\u201d. Og den posisjonen s\u00f8kte han \u00e5 beholde ved \u00e5 etablere allianser langs kystleia gjennom giftem\u00e5l og gaver.<\/p>\n

Avaldsnes og Karmsundet har gjennom historien ogs\u00e5 v\u00e6rt et viktig mytisk sted for kongemakten, knyttet til dynastigrunnlegging og kongenes slektskap med gudene. Dette ser vi blant annet gjennom opprinnelsesmytene, tolkningen av skipsgravene som ritualiserte opprinnelsesmyter, Harald H\u00e5rfagres gravlegging ved Karmsundet og Olav Tryggvason som \u00e5pner gravhauger p\u00e5 Avaldsnes, kanskje for \u00e5 bevise sitt (tvilsomme) slektskap med Harald H\u00e5rfagre.<\/p>\n

Striden som fornaldersagaene beretter om, kan ogs\u00e5 avspeile en kamp mellom politisk og religi\u00f8s makt. I Karm\u00f8ys historie, b.1 beskriver Per Hern\u00e6s det germanske styresettet slik at en person av kongelig \u00e6tt ble valgt av stammens r\u00e5d til \u00e5 styre i fredstid. I krigssituasjoner valgte r\u00e5det en forel\u00f8pig h\u00e6rkonge som skulle gi fra seg makten n\u00e5r freden var gjenopprettet. Det er grunn til \u00e5 tro at flere av disse h\u00e6rkongene var lite villige til \u00e5 gi fra seg kongeverdigheten.(*8) Dette kunne f\u00f8re til at to \u201dkonge\u00e6tter\u201d opererte i samme omr\u00e5de. Kanskje fors\u00f8kte h\u00e6rkongen ogs\u00e5 \u00e5 befeste sin posisjon ved \u00e5 p\u00e5ta seg rituelle oppgaver?<\/p>\n

I fornaldersagaene h\u00f8rer vi om en hordsk\/rygsk konge\u00e6tt og en rygsk\/egdsk konge\u00e6tt. Vi m\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke omr\u00e5der i Hordaland, Rogaland og Agder det her er snakk om, og om hvor andre omtalte \u201ckonger\u201d som Harald Agdekonge og Hertjov av Hordaland, finner sin plass? Hvor gikk grensene for sm\u00e5konged\u00f8mmene, og hvor hadde de sine tyngdepunkt? Er det sikkert at de omtalte omr\u00e5dene f\u00f8lger n\u00e5v\u00e6rende fylkesgrenser? Kan vi f\u00e5 ny kunnskap ved \u00e5 sammenholde arkeologisk funnmateriale med opplysninger fra den eldste litteraturen? Kan opplysninger om utskyld- og veitslesystemet v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 lokalisere sm\u00e5konged\u00f8mmene og deres eventuelle samling i en st\u00f8rre enhet?<\/p>\n

KONG HALV OG HANS ETTERKOMMERE<\/strong>
\nDet er ikke motsetninger i den eldste litteraturen med hensyn til arvef\u00f8lgen og personenes kongetittel fra J\u00f8sur til Halv. De blir alle beskrevet som konger av Rogaland og Hordaland. Med Hj\u00f8r Halvson er vi kommet fram til ca 750, og n\u00e5 begynner uklarhetene i arvef\u00f8lgen. Landn\u00e5msmennene Geirmund og H\u00e5mund Heljarskinn nevnes som Hj\u00f8rs s\u00f8nner. Disse m\u00e5 imidlertid v\u00e6re Hj\u00f8r Halvsons s\u00f8nnes\u00f8nner. (Jfr. P.A Munch)<\/p>\n

Vi har dermed en Hj\u00f8r som er s\u00f8nn av Halv og en Hj\u00f8r som er far til Geirmund og H\u00e5mund Heljarskinn. Uansett, kildene sier at Hj\u00f8rs s\u00f8nner er rogalendinger, men gir dem ikke kongenavn. Geirmund kalles kun for h\u00e6rkonge som har et \u201drike\u201d i Rogaland.<\/p>\n

Uklarhetene starter n\u00e5r kong Halv d\u00f8r. Hvem var s\u00e5 denne kong Halv som vi kjenner fra sagaen om Halv og halvsrekkene?<\/p>\n

I sagaen fortelles det om Halv og hans menn at de dro i austerveg og kjempet med korte,
\nenegga saksiske sverd, noe som passer godt med arkeologiske funn fra merovingertid. Halvs far var Hj\u00f8rleiv \u201dden kvinnekj\u00e6re\u201d, konge av Rogaland og Hordaland. Hans mor var Hild den Mj\u00e5ve fra Nord M\u00f8re. Kanskje aner vi her en alliansebygging langs kysten? Sagaen forteller at Halv d\u00f8de 30 \u00e5r gammel. I f\u00f8lge v\u00e5r gjennomsnittlige \u00e6ttetavle, skal Halv ha levd omkring 720 – 750. Om vi regner 25 \u00e5r mellom hver generasjon, vil Halv ha levd fra 740 – 770. Med 20 \u00e5r mellom generasjonene, kan vi sette Halvs levetid fra 760 – 790.<\/p>\n

SKIPSGRAVENE GR\u00d8NHAUG OG STORHAUG<\/strong>
\nI Avaldsnesomr\u00e5det er det funnet to skipsgraver \u2013 Gr\u00f8nhaug og Storhaug. I Storhaug ble det ogs\u00e5 funnet en b\u00e5t.
\nDendrokronologiske unders\u00f8kelser publisert i 2009, utf\u00f8rt av Frans-Arne Stylegar og Niels Bonde, har vist at Osebergskipet stammer fra det samme samme omr\u00e5det som Gr\u00f8nhaugskipet, Storhaugskipet og Storhaugb\u00e5ten.\u00a0(*9). Oseberg skipet ble bygget omkring 820, mens selve begravelsen fant sted i 834.<\/p>\n

For f\u00f8rste gang har vi dermed en arkeologisk forbindelse mellom ynglinge\u00e6tta i Vestfold og avaldsneskongene p\u00e5 Vestlandet. Stylegar foresl\u00e5r at Osebergskipet kan ha endt opp i Vestfold fordi en kongsdatter fra avaldsnesomr\u00e5det brukte det som reiseskip da en hun giftet seg med en vestfoldkonge.<\/p>\n

De dendrokronologiske unders\u00f8kelsene gir Gr\u00f8nhaugskipet en datering til 780. Selve gravleggingen skjedde en gang mellom 790 – 795. Storhaugskipet, n\u00e5 datert til 779, inneholdt restene av en konge gravlagt i et stort, nordisk skip. Gravgavene viser at han hadde n\u00e6r kontakt med frankerne.<\/p>\n

HVEM VAR GRAVLAGT I STORHAUG?<\/strong>
\nSkipsgraver er aristokratiske graver. Kanskje kan vi komme med gjetninger om hvem som kan v\u00e6re gravlagt i disse haugene? Etter den oppsatte \u00e6ttetavla med 30 \u00e5r mellom generasjonene, levde Halv fra 720 \u2013 750, (alternativt innenfor tidsrommet 720-790). Halvs far Hj\u00f8rleiv \u201dden kvinnekj\u00e6re\u201d, konge av Rogaland og Hordaland, levde fra ca 690- 740. Han d\u00f8de i viking. Halvs farfar Hj\u00f8r J\u00f8surson, konge av Rogaland og Hordaland, levde fra ca 660- 700. Hj\u00f8r ble hauglagt i Rogaland.<\/p>\n

Etter v\u00e5r slektstavle med 30 \u00e5r mellom generasjonen, finner vi Hj\u00f8r, Hj\u00f8rleiv og Halv som tre navngitte konger i Rogaland\/Hordaland i tidsrommet 690 -790. En av disse kan v\u00e6re gravlagt i Storhaug eller Gr\u00f8nhaug. Ved \u00e5 sette 20 \u00e5r mellom generasjonene, slik Arnfrid Opedal gj\u00f8r, kan selveste dynastigrunnleggeren Augvald v\u00e6re gravlagt i en av disse haugene. (*3)<\/p>\n

HARALD H\u00c5RFAGRE \u2013 ARVING ELLER EROBRER?<\/strong>
\nSamtidig vet vi at gravhauger ble reist i urolige tider for \u00e5 demonstrere (ny) makt. Den enorme skipsgraven Storhaug kan kanskje indikere at et nytt dynasti har overtatt makten p\u00e5 Avaldsnes. Kanskje var Halv den siste av Augvalds\u00e6tta som hersket over Rogaland og Hordaland? Dette kan ogs\u00e5 stemme med de skriftlige kildene, for Halvs etterkommere blir ikke rost p\u00e5 samme m\u00e5te som forgjengerne, selv om Halvs s\u00f8nn Hj\u00f8r kalles konge.<\/p>\n

Hvor kom s\u00e5 dette eventuelle nye dynastiet fra? Ny forskning sier at Harald H\u00e5rfagre neppe tilh\u00f8rte Ynglinge\u00e6tta i Vestfold. Det pekes p\u00e5 at Harald hadde sin opprinnelige maktbase i Sogn eller i Nord Rogaland\/Sunnhordland. Andre har antydet at Ynglinge\u00e6tta slo seg ned p\u00e5 Avaldsnes f\u00f8r Harald H\u00e5rfagres tid, og at Harald H\u00e5rfagre hadde en maktbase p\u00e5 Avaldsnes f\u00f8r han gjorde stedet til sitt hovedsete etter slaget i Hafrsfjord. De nye dendrokronologiske unders\u00f8kelsene som viser til forbindelsen mellom avaldsneskongene og yngling\u00e6tta kan kanskje bringe nye elementer inn i denne diskusjonen.<\/p>\n

\u201dOFTE GJEMMER OGS\u00c5 EN SKJULT SANNHET SEG UNDER ET DEKKE AV FABLER\u2026.\u201d<\/strong>
\nHistorien endrer seg alt etter som vi f\u00e5r ny kunnskap og nye forskningsmetoder. Det vi i dag kaller «historie» er v\u00e5r egen tids tolkning av fortiden. Vi kan spekulere over hvem som er gravlagt i Gr\u00f8nhaug og Storhaug, men visshet f\u00e5r vi aldri<\/p>\n

Fem bind av islendingen Tormod Torf\u00e6us’ norgeshistorie, Historia rerum Norvegicarum<\/em>, er n\u00e5 oversatt fra latin til norsk. I de f\u00f8rste bindene tar Torf\u00e6us for seg hendelser fra «den m\u00f8rke sagntid», der vi finner kong Augvalds etterkommere i Rogaland, Hordaland (og Agder?). Torf\u00e6us lar oss ogs\u00e5 f\u00e5 innblikk i genealogi og hendelser fra andre steder i landet, slik at vi alle kan f\u00e5 ta del i disse fantastiske historiene.<\/p>\n

Derfor, la oss igjen gi de siste ord til Torf\u00e6us: For det skal ikke straks holdes for \u00e5 v\u00e6re usant, det som ikke stemmer overens med skikkene og tids\u00e5nden i v\u00e5rt eget \u00e5rhundre. Ofte gjemmer ogs\u00e5 en skjult sannhet seg under et dekke av fabler. Og mange ganger blandes \u00e5pent det usanne med det sanne. Noen ganger er det en lett jobb \u00e5 skille dem fra hverandre, andre ganger er det knapt nok mulig selv med stor anstrengelse.<\/em> (*1)<\/p>\n

——-<\/p>\n

Dette er en artikkel satt sammen av utdrag fra to artikler jeg har skrevet tidligere:<\/em>
\n– \u201dDen fabelaktige Augvald og hans \u00e6tt\u201d (Et hus med mange rom. Vennebok for Bj\u00f8rn Myhre, AmS 1999)<\/em>
\n– \u201dTorf\u00e6us p\u00e5 kong Augvalds grunn\u201d\u00a0 (Den nordiske histories fader, Karm\u00f8yseminaret 2002)<\/em><\/p>\n

NOTER:<\/strong>
\n1. \u201dHistoria rerum Norvegicarum\u201d 1711, (f\u00f8rste ukast av oversettelsen etter \u00c5slaug Ommundsen)
\n2 .P. A. Munch: \u201dDet norske folks Historie\u201d b.1 Christiania, 1852
\n3. Arnfrid Opedal, \u201dDe glemte skipsgraverne\u201d AmS 1998
\n4. Odd Nordland: \u201dKarmsundet og Avaldsnes\u201d, Haugesund museums \u00e5rshefte, 1950
\n5. Brian Branston: \u201dGods of the North\u201d, 1970
\n6. Albert A. Joleik \u201dSoga um Halv\u201d, Oslo 1917.
\n7. Asgaut Steinnes, \u201dUtskyld\u201d, i \u201dRikssamling og kristendom\u201d, red. A. Holmsen og J. Simonsen
\n8. Per Hern\u00e6s \u201dKarm\u00f8ys historie, b. 1, Dreyer, 1997
\n9. Osebergskipet fra S\u00f8rvestlandet. Arkeologi i Nord, 02.03.09 Frans-Arne Stylegar<\/p>\n

Annen litteratur<\/strong>
\nFlateyjarbok, Christiania 1860
\nFornaldersogur Nordurlanda, Gudni Jonsson, 1954
\nG\u00f8triks saga, Samspr\u00e5ks forlag AB 1990
\nHalfs saga ok Halfsrekka, v. A. Le Roy Andrews
\nFagerskinna v J. Schreiner, Oslo 1972
\nKong Olaf Tryggves\u00f8ns saga af Odd Munk, Kbh. 1836
\nLandn\u00e1mab\u00f3k, Kbh.1900,
\nFort\u00e6llinger fra Landnamabok, v. Jon Helgason, 1975
\nHeimskringla, v Finnur Jonsson, Universitetsforlaget. 1966
\nNorr\u00f8ne bokverk, Edda Kvede, Ivar Mortensson-Egnund, 1974
\nLandn\u00e5msboken, v. K. Schei, Thorleif Dahls kulturbibliotek 1997
\nL. Skadberg; \u201dOlavskyrkja og kongsgarden p\u00e5 Avaldsnes\u201d 1950
\nSkjoldungernes saga , v. D. Erlingson og P. Springberg, Det arnamagn\u00e6anske inst.
\nGammalnorsk ordbok, Det norske samlaget 1958.
\nNorsk stadnamnleksikon, Samlaget 1997
\nArchiv for Skolev\u00e6senets og Oplysnings Utbredelse i Christiansands Stift, Dr. P. Hansen, K\u00f8benhavn 1800<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00a0DEN FABELAKTIGE KONG AUGVALD OG HANS \u00c6TT Av Marit Synn\u00f8ve Vea I dag er det f\u00e5 som kjenner til at Vestlandet har bevart en sagnkrets om tida forut for vikingtid. Mens den muntlige tradisjonen fra flere andre landsdeler ble en del av v\u00e5rt nasjonale felleseie fordi den ble presentert av S\u00e6mund Frode, Agrip, Tjodrek og […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":22,"menu_order":1,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nGlemte kongeslekter - Augvald og hans slekt<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"I dag er det f\u00e5 som kjenner til at Vestlandet har bevart en sagnkrets om tida forut for vikingtid. - Few people today are aware that the Western Norway has preserved a body of legends from the period before the Viking Age.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Glemte kongeslekter - Augvald og hans slekt\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"I dag er det f\u00e5 som kjenner til at Vestlandet har bevart en sagnkrets om tida forut for vikingtid. - Few people today are aware that the Western Norway has preserved a body of legends from the period before the Viking Age.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2021-06-09T11:15:47+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/12\/Augvald-sitt-rike-2-207x300.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"70 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/\",\"name\":\"Glemte kongeslekter - Augvald og hans slekt\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/12\/Augvald-sitt-rike-2-207x300.jpg\",\"datePublished\":\"2013-12-03T09:17:29+00:00\",\"dateModified\":\"2021-06-09T11:15:47+00:00\",\"description\":\"I dag er det f\u00e5 som kjenner til at Vestlandet har bevart en sagnkrets om tida forut for vikingtid. - Few people today are aware that the Western Norway has preserved a body of legends from the period before the Viking Age.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/12\/Augvald-sitt-rike-2-207x300.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/12\/Augvald-sitt-rike-2-207x300.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Kongene\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Glemte kongeslekter\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Glemte kongeslekter - Augvald og hans slekt","description":"I dag er det f\u00e5 som kjenner til at Vestlandet har bevart en sagnkrets om tida forut for vikingtid. - Few people today are aware that the Western Norway has preserved a body of legends from the period before the Viking Age.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Glemte kongeslekter - Augvald og hans slekt","og_description":"I dag er det f\u00e5 som kjenner til at Vestlandet har bevart en sagnkrets om tida forut for vikingtid. - Few people today are aware that the Western Norway has preserved a body of legends from the period before the Viking Age.","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2021-06-09T11:15:47+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/12\/Augvald-sitt-rike-2-207x300.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"70 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/","name":"Glemte kongeslekter - Augvald og hans slekt","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/12\/Augvald-sitt-rike-2-207x300.jpg","datePublished":"2013-12-03T09:17:29+00:00","dateModified":"2021-06-09T11:15:47+00:00","description":"I dag er det f\u00e5 som kjenner til at Vestlandet har bevart en sagnkrets om tida forut for vikingtid. - Few people today are aware that the Western Norway has preserved a body of legends from the period before the Viking Age.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/12\/Augvald-sitt-rike-2-207x300.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/12\/Augvald-sitt-rike-2-207x300.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/glemte-kongeslekter\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Kongene","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Glemte kongeslekter"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2723"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2723"}],"version-history":[{"count":73,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2723\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6259,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2723\/revisions\/6259"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/22"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2723"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}