{"id":2321,"date":"2013-10-16T19:36:46","date_gmt":"2013-10-16T19:36:46","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=2321"},"modified":"2020-05-11T16:12:50","modified_gmt":"2020-05-11T16:12:50","slug":"olav-tryggvason","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/","title":{"rendered":"Olav Tryggvason"},"content":{"rendered":"

\"The<\/a>

Kongsgarden sitt hamneomr\u00e5de. Nede til venstre ser du Skrattaskj\u00e6r der Olav Tryggvason drukna ein flokk med seidmenn. (Ill. KIB Media)<\/p><\/div><\/p>\n

Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n

(\u00d3l\u00e1fr Tryggvason) (968 ? – 1000). Konge i Noreg fr\u00e5 ca 995 – 1000<\/strong>
\nOlav Tryggvason var sonesonsson til Harald H\u00e5rfagre. Faren var Tryggve Olavsson, ein sm\u00e5konge fr\u00e5 Viken, men alt d\u00e5 Olav levde, stilte folk sp\u00f8rsm\u00e5l ved farsskapet. Mora var Astrid fr\u00e5 Obrestad p\u00e5 J\u00e6ren.<\/p>\n

Olav vaks opp hos den russiske kongen, drog p\u00e5 vikingtokter, blei kristen og avslutta livet sitt som konge i Noreg. Av si eiga samtid blei Olav sett p\u00e5 som ein stor helt.<\/p>\n

Olav den beste i alle idrettar<\/strong>
\nOlav Tryggvasons saga fortel slik om Olav:
\n\u00abKong Olav var den beste i alle slags idretter av alle de menn det er fortalt om i Norge; han var sterkere enn noen annen mann, og det er skrevet frasagn om det….<\/em><\/p>\n

Kong Olav kunne g\u00e5 p\u00e5 \u00e5rene utabords mens mennene hans rodde p\u00e5 Ormen. (\u2026.) Kong Olav var glad i moro og likte godt leik, han var blid og liketil; han dreiv hardt med alle ting, og var rent storveis til \u00e5 gi bort, han var sv\u00e6rt n\u00f8ye p\u00e5 kl\u00e6rne; han var foran alle andre menn n\u00e5r det gjaldt \u00e5 v\u00e6re djerv i kamp; stygg og grusom som f\u00e5 n\u00e5r han ble sint, og pinte uvennene sine f\u00e6lt. (.\u2026) Derfor var vennene hans glade i ham, men uvennene var redd ham.\u00bb<\/em><\/p>\n

\"The<\/a>


Etter tradisjonen skal det vera Olav Tryygvason som bygde den f\u00f8rste kyrkja p\u00e5 Avaldsnes. Denne kyrkja bygde han inne i den heidenske kultstaden av tre eller fem kjempesteinar. P\u00e5 det viset vigsla han den gamle kultstaden til Kvitekrist. Bildet viser korleis kyrkja kan ha sett ut mellom kjempesteinane. (Ill. Steinar Iversen)<\/p><\/div>\n

Olav sin barndom: Fr\u00e5 tr\u00e6ldom til det russiske kongehuset<\/strong>
\nSagaen fortel ei eventyraktig historie om Olav sine f\u00f8rste barne\u00e5r. H\u00e5kon den gode hadde sett Tryggve Olavsson til \u00e5 styra i Viken. Trygve blir drepen av ein slektning, og kona Astrid m\u00e5 flykta med Olav fordi Gunnhild, enka etter Eirik Blod\u00f8ks, vil ha tak i guten som d\u00e5 er tre \u00e5r gammal.<\/p>\n

Under flukta blir Olav r\u00f8va fr\u00e5 mor si av estiske sj\u00f8r\u00f8varar. Desse sj\u00f8r\u00f8varane sel Olav til ein estisk bonde, og han veks opp som tr\u00e6l til han er 9 \u00e5r gammal. D\u00e5 blir han funnen av ein morbror som kj\u00f8per han fri.<\/p>\n

Olav gifter seg med kongsdottera Geira av Vendland<\/strong>
\nEtter dette bur Olav hos den russiske kongen til han er 18 \u00e5r gamal. D\u00e5 gifter han seg med Geira, dotter av kong Burislav av Vendland. Sagaen fortel at dei elska kvarandre sv\u00e6rt h\u00f8gt. Etter tre \u00e5r d\u00f8yr Geira. Olav s\u00f8rgjer sv\u00e6rt og vil ikkje vera i landet lenger .<\/p>\n

Olav dreg i viking<\/strong>
\nOlav dreg n\u00e5 ut p\u00e5 vikingferder og vinn seg eit stort gjetord. Han dreg p\u00e5 tokt til blant anna Frisland og Saksland, England og Suder\u00f8yane, Man og Irland. Han herjar hardt og vinn seg store rikdommar.<\/p>\n

Olav er truleg den kong Anlaf<\/em> som angelsaksiske kr\u00f8niker seier gjekk til \u00e5tak p\u00e5 London saman med danskekongen Svein Tjugeskjegg. Anlaf\/Olaf og Svein fekk 16.000 pund av engelskmennene for \u00e5 halda fred. Seinare skifter Olav side og g\u00e5r i den engelske kongen si teneste.<\/p>\n

Olav blir kristen og let seg d\u00f8ypa<\/strong>
\nI England m\u00f8ter Olav ein kristen munk som kan sp\u00e5 om framtida, og Olav let seg kristna. Han siglar s\u00e5 til Noreg med fem langskip for \u00e5 la seg hylla til konge. I 995 kjem han fram til norskekysten. Han g\u00e5r f\u00f8rst i land p\u00e5 Moster i Sunnhordland. Her byggjer Olav for fyrste gong ei kyrkje i Noreg.<\/p>\n

Olav dreg rundt i landet for \u00e5 la seg hylla som konge<\/strong>
\nOlav dreg opp til Tr\u00f8ndelag der han drep Erlend, son til H\u00e5kon jarl. Etter dette blir han «tatt til konge\u201d p\u00e5 tinget i Trondheim. Der blir det sagt at \u201dHan skal ha landet slik som Harald H\u00e5rfagre hadde hatt det\u201d<\/em>.<\/p>\n

P\u00e5 Vestlandet inng\u00e5r Olav forlik med b\u00f8ndene. Det inneber blant anna at b\u00f8ndene let seg kristna. Her gifter Olav bort Astrid, syster si, til den mektige hovdingen Erling Skjalgsson av Sola.<\/p>\n

\""The<\/a>

H\u00f8gdedraget Kongshaugen. Kongsgarden sin tingstad. Her skal Olav Tryggvason ha kristna dei f\u00f8rste rogalendingane. (Foto \u00d8rjan Iversen)<\/p><\/div>\n

Olav Tryggvason skal ha kristna dei f\u00f8rste rogalendingane p\u00e5 Kongshaugen\/D\u00e5pshaugen<\/strong>
\nDet blir sagt at Kongshaugen p\u00e5 Avaldsnes har f\u00e5tt namnet sitt fordi kong Augvald skal vera gravlagd p\u00e5 dette h\u00f8gdedraget. H\u00f8gdedraget blir ogs\u00e5 kalla D\u00e5pshaugen.<\/p>\n

Etter lokal tradisjon og segner skal Olav Tryggvason ha kristna dei f\u00f8rste rogalendingane her p\u00e5 Kongshaugen. Dette skal opphavleg ha vore kongsgarden sin tingstad, men etter Olav si d\u00e5pshandling, blei h\u00f8gdedraget ogs\u00e5 kalla D\u00e5pshaugen.<\/p>\n

Kongshaugen – D\u00e5pshaugen<\/strong>
\nKongshaugen er fra naturens side en sv\u00e6r jordbakke like ved Avaldsnes kirke og presteg\u00e5rd. Det kan imidlertid se ut som om noen p\u00e5 et eller annet tidspunkt har jevnet ut toppen av haugen, slik at det oppstod et noks\u00e5 stort, flatt plat\u00e5. Rent topografisk inntar Kongshaugen en majestetisk posisjon i landskapet rundt ett av landets mest tettpakkede fornminneomr\u00e5der.\u00a0<\/em>Ikke s\u00e5 rent lite tradisjonsstoff p\u00e5 Karm\u00f8y er knyttet til Kongshaugen. Men hva er den egentlig \u2013 og er det noe arkeologi i eller p\u00e5 den?<\/em><\/p>\n

Historisk sett, har det versert flere tolkninger av hvordan haugen fikk sitt navn. J. K. Christie skrev i 1842 en \u201dantiqvarisk- historisk Skitse af Augvaldsn\u00e6s\u201d i det antikvariske tidsskriftet Urda. Han opplyser at Kongshaugen har et alternerende navn \u2013 D\u00e5pshaugen. Christie mener at begge disse navnene viser at det var p\u00e5 dette stedet Olav Tryggvason holdt ting med rogalendingene da de tok imot kristendommen en gang i 990-\u00e5rene<\/em>\u2026 (Fr\u00e5 \u00a0Konghaugen p\u00e5 Avaldsnes, <\/a>\u201dArkeologi i nord, 2005\u201d av fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar)<\/p>\n

I 2005\/2006 blei det funne fleire gravanlegg p\u00e5 Kongshaugen, mellom anna ei uopna gravr\u00f8ys fr\u00e5 jarnalder, ei b\u00e5tgrav fr\u00e5 vikingtid og eit stort sirkul\u00e6rt gravanlegg, truleg fr\u00e5 yngre romartid der det i ettertid var sett inn ei kvinnegrav fr\u00e5 vikingtid, og i vikingtidsgrava l\u00e5g det ei steinalder\u00f8ks – ein tordenkile. Det blei ogs\u00e5 funne fleire busettingsspor p\u00e5 Kongshaugen.<\/p>\n

Kristningskongen Olav Tryggvason<\/strong>
\nH\u00e5kon den gode, Olav Tryggvason og Olav Haraldson blir kalla kristningskongane i Noreg. Fleire gonger m\u00e5tte Olav Tryggvason bryna seg med heidenske krefter p\u00e5 Avaldsnes.<\/p>\n

\"Seidmennene<\/a>

Seidmennene p\u00e5 Skrattaskj\u00e6r<\/strong>
P\u00e5 Skrattaskj\u00e6r let Olav Tryggvason drukne ein flokk med seidmenn som kom til Avaldsnes for \u00e5 drepa kongen.( Ill: H. Egedius sin versjon av Seidmenenne med ramn)<\/p><\/div>\n

Seidmennene p\u00e5 Skrattaskj\u00e6r<\/strong>
\nEin gong kom eit fullasta langskip med seidmenn inn til Avaldsnes. Dei ville kasta\u00a0trolldom over Olav fordi han kristna landet. Seidmennene mana fram ei tjukk, svart skodde slik at kongen ikkje kunne sj\u00e5 dei. Men trolldommen slo attende p\u00e5 dei sj\u00f8lve. Dei blei blinda av m\u00f8rket, og vaktene til kongen kunne fanga dei.<\/p>\n

Kongen let seidmennene setje ut p\u00e5 eit skj\u00e6r i sj\u00f8en p\u00e5 Avaldsnes. D\u00e5 sj\u00f8en fl\u00f8dde, drukna\u00a0seidmennene. Sidan er dette skj\u00e6ret blitt heitande Skrattaskj\u00e6r . (Skratte = seidmann)<\/p>\n

Historia om seidmennene som kom til Avaldsnes, finn vi i fleire av dei gamle kjeldene. Versjon fr\u00e5 Snorre si Heimskringla finn du her:\u00a0SEIDMENNENE P\u00c5 SKRATTASKJ\u00c6R\u00a0<\/a><\/p>\n

Odin kjem til Olav Tryggvason p\u00e5 Avaldsnes<\/strong>
\nUlike kjelder fortel ogs\u00e5 om den gongen Odin sj\u00f8lv vitja Olav Tryggvason p\u00e5 Avaldsnes. Dette skal ha hendt ein julekveld i 997 eller 998. Her er den korte versjon slik vi finn den hos Snorre:<\/p>\n

«Det blir fortalt at en gang kong Olav var i gjestebud p\u00e5 Avaldsnes, kom det en gammel mann til ham en kveld; han talte overm\u00e5te klokt for seg, hadde ei sid hette og var en\u00f8yd.\u00a0<\/em>Han visste \u00e5 fortelle fra alle land. Han fikk tale med kongen; kongen syntes det var moro med fortellingene hans og spurte ham om mange ting, gjesten kunne svare p\u00e5 alt mulig, og kongen ble sittende lenge utover kvelden. S\u00e5 spurte kongen om han visste hvem den Ogvald hadde v\u00e6rt, som neset og garden var oppkalt etter.<\/em><\/p>\n

Gjesten sa at Ogvald hadde v\u00e6rt konge og en stor h\u00e6rmann. Mest dyrket han ei ku, og hadde henne med seg overalt hvor han kom; han trodde det var helsebot \u00e5 drikke mj\u00f8lka hennes.\u00a0<\/em>Kong Ogvald sloss med en konge som het Varin, i den kampen falt kong Ogvald, og han ble hauglagt like ved garden, der ble satt bautasteiner, og de st\u00e5r her enn\u00e5. Kua ble hauglagt et annet sted ikke langt herfra.\u201d<\/em><\/p>\n

Dette og mye annet fortalte han om konger og gamle hendinger. Da de hadde sittet til langt p\u00e5 natt, minte biskopen kongen om at n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 og legge seg, og s\u00e5 gjorde kongen det. Men da han hadde kledd av seg og lagt seg til sengs, satte gjesten seg p\u00e5 fottrinnet og snakket med kongen lenge enn\u00e5.\u00a0<\/em>N\u00e5r et ord var sagt, stundet kongen etter neste. Da talte biskopen til kongen og sa at n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 sove; og kongen gjorde s\u00e5, og gjesten gikk ut.<\/em><\/p>\n

Litt senere v\u00e5knet kongen og spurte etter gjesten, bad folk kalle ham til seg, men gjesten var ikke \u00e5 finne noen steder. Morgenen etter lot kongen kalle til seg kokken og han som stelte med drikken, og spurte om det var kommet noen fremmed mann til dem.\u00a0<\/em>De sa at da de skulle stelle til maten, kom det en mann og sa at det var f\u00e6lt s\u00e5 d\u00e5rlig slakt de kokte til kongens bord, og s\u00e5 gav han dem to digre feite oksesider, som de hadde kokt sammen med det andre kj\u00f8ttet.<\/em><\/p>\n

Da sa kongen at all denne maten skulle de ‘\u00f8delegge, han sa at dette hadde nok ikke v\u00e6rt\u00a0<\/em>noe menneske, det m\u00e5tte ha v\u00e6rt Odin, som hedenske folk hadde trodd p\u00e5 s\u00e5 lenge; han sa at Odin skulle ikke komme noen veg med \u00e5 f\u00e5 sveket de<\/em>m<\/p>\n

Olav Tryggvason opnar gravhaugar p\u00e5 Avaldsnes<\/strong>
\nI sagamanuskriptet etter Odd Munk blir denne historia utdjupa. Her blir det fortalt at Olav Tryggvason om morgonen etter m\u00f8tet gjekk ut og grov i nokre av gravhaugane p\u00e5 Avaldsnes. I ein av gravhaugane fann han mannebein etter kong Augvald, i den andre fann han kubein etter kong Augvald si heilage ku.<\/p>\n

\"Plassering<\/a>

Plassering av Gr\u00f8nhaug i h\u00f8ve til kongsgarden p\u00e5 Avaldsnes. Gr\u00f8nhaug markert med raudt.<\/p><\/div>\n

Gjorde Olav rituelt haugbrott i skipsgrava Gr\u00f8nhaug?<\/strong>
\nVed Avaldsnes er det funne to skipsgraver. Ei av desse er Gr\u00f8nhaug. D\u00e5 Gr\u00f8nhaug blei opna i 1902, viste det seg at haugen hadde vore utsett for haugbrott kort tid etter gravlegginga som var rundt 795. Nokon hadde freista \u00e5 dra den d\u00f8de ut av gravhaugen. Haugen er godt synleg fr\u00e5 kongsgarden p\u00e5 Avaldsnes, og ingen kunne ta seg inn i grava for \u00e5 r\u00f8va. Haugbrottet m\u00e5 derfor ha vore godkjent av kongemakta.<\/p>\n

Gravskipet som skulle segla den d\u00f8de fyrsten inn i den neste verda, var ca. 15m langt og 3m bredt. Fyrsten sj\u00f8lv var plassert p\u00e5 dundyner midt i skipet, kledd i raude klesplagg, omgjeven av biletvev med figurar. Ogs\u00e5 engelske glasbeger vitna om h\u00f8g status, men tradisjonelle maktsymbol som sverd og gullring, var borte fr\u00e5 grava. Enda til mesteparten av skjellettet var fjerna.<\/p>\n

Kven hadde g\u00e5tt inn i haugen for \u00e5 ta den d\u00f8de ut av grava, – og kvifor? Var det eit nytt dynasti som skulle markera makt over tidlegare herskarar? Eller blei haugbrottet gjort for \u00e5 \u201dkristna\u201d ein d\u00f8d \u00e6ttefar, parallelt med det som skjedde i Jellinge der den danske kristningskongen Harald Bl\u00e5tann tok leivningane etter foreldra sine, Gorm og Tyra, ut av gravhaugane for \u00e5 gravleggje dei under golvet i kyrkja si?<\/p>\n

Eit vokslys, eit kristent teikn, som var sett inn i grava etter haugbrottet, kan tyde p\u00e5 det siste.<\/p>\n

D\u00e5 Olav Tryggvason blei konge, var det mange som tvilte p\u00e5 at han var av H\u00e5rfagreslekta. Kan det vera at Olav Tryggvason gjekk inn i gravhaugen og henta ut dei viktigaste herskarteikna og leivningane av den d\u00f8de for \u00e5 bevisa slektskapen med Harald? \u00a0(Sj\u00e5:\u00a0\u00c5 rane de d\u00f8de:<\/a> Frans-Arne Stylegar, arkeologi i nord)<\/p>\n

Ormen Lange<\/strong>
\nOlav Tryggvason bygde Ormen Lange, det mest sagnomsuste av alla skipa vi h\u00f8yrer om i sagaen.\u00a0Ideen om \u00e5 byggja Ormen Lange fekk Olav i H\u00e5logaland, der han tok eit uvanleg stort og flott skip fr\u00e5 Raud den Ramme etter \u00e5 ha drepe eigaren. Det kan virke som det var i Nord- Norge desse kraftige storskip f\u00f8rst blei utvikla.<\/p>\n

Olav Tryggvason si saga fortel slik om Ormen Lange:
\n\u00abDen vinteren etter at kong Olav var kommet fra H\u00e5logaland, lot han bygge et stort skip inne under Ladehammeren; det var mye st\u00f8rre enn noen av de andre skipene som fantes i landet den gang (\u2026). Skipet var b\u00e5de langt og bredt, det var h\u00f8yt opp til relinga og bygd av sv\u00e6rt t\u00f8mmer.<\/em>(\u2026)<\/p>\n

Det var en drake, bygd slik som Ormen, som kongen hadde hatt med fra H\u00e5logaland; men dette skipet var mye st\u00f8rre og mer forseggjort p\u00e5 alle m\u00e5ter. Han kalte det Ormen Lange, det andre for Ormen Stutte. Det var 34 rom p\u00e5 Ormen Lange. Hodet og kroken var helt forgylte; og det var like h\u00f8yt til relinga som et havskip. Det er det beste skip som har v\u00e6rt bygd i Norge og det som har kostet mest\u201d<\/em> (Olav Tryggvasons saga).<\/p>\n

Sagaen omtalar Ormen Lange som eit stort drakeskip, der kvalitetane til eit havg\u00e5ande seglskip blir kombinert med krigsskipet sitt behov for \u00e5rer og roarar: \u201d..langt og bredt, det var h\u00f8yt opp til relinga og bygd av sv\u00e6rt t\u00f8mmer.\u201d<\/em><\/p>\n

Det store, kraftige langskipet Ormen Lange var verken den raskaste seglaren eller det beste roskipet i kongen sin fl\u00e5te. Likevel fortel sagaen at: «Det er det beste skip som har v\u00e6rt bygd i Norge og det som har kostet mest.<\/em>«\u009d<\/p>\n

Ut fr\u00e5 skildringane i sagaen verker det som Ormen Lange var ei busse<\/em>, men i eit skaldekvad blir skipet ogs\u00e5 kalla for ei skeid.<\/em><\/p>\n

Storleiken p\u00e5 Ormen Lange<\/strong>
\nSagaen fortel at Ormen Lange hadde 34 rom, dvs. 68 halvrom\/\u00e5rer.<\/p>\n

Om mannskapet seier Snorre at: «Det var \u00e5tte menn i hvert halvrom p\u00e5 Ormen, og de var valgt ut \u00e9n etter \u00e9n. 30 var i forrommet<\/em>.» Om vi skal vi tru Snorre, s\u00e5 hadde Ormen Lange eit mannskap p\u00e5 574 mann.<\/p>\n

Ormen Lange skal ha vore mellom 47m \u2013 48m langt. Nokre meiner enda til at skipet har vore opp til 57m langt, avhengig av kva slag alenm\u00e5l som har vore brukt.<\/p>\n

\"Erik<\/a>

Erik sine menn entrar Ormen Lange. Olav Tryggvasons saga. Ill. Halfdan Egedius<\/p><\/div>\n

Slaget \u00a0ved Svolder (\u00e5r 1000)<\/strong>
\nTyra, s\u00f8ster til danskekongen, flyktar til Olav fr\u00e5 ekteskapet med vendelkongen Borislav, Olav sin tidlegare svigerfar. Olav gifter seg s\u00e5 med Tyra. I \u00e5r 1000 dreg Olav for \u00e5 henta medgifta hennar hos Borislav. Dette g\u00e5r bra, og Olav seglar heimover. Han har ein fl\u00e5te p\u00e5 11 skip med seg. Ved Svolder blir\u00a0Olav angripen av ein allianse mellom danskekongen Svein Tjugeskjegg, svenskekongen Olof Sk\u00f6tkonung og den norske ladejarlen Eirik H\u00e5konsson. Denne alliansen r\u00e5dde over 70 skip.<\/p>\n

I Olav Tryggvasons saga kan me lesa:
\n«Da kong Olav s\u00e5 flokkene ordne seg, og merkene kom opp foran h\u00f8vdingene, spurte han : \u201dHvem er h\u00f8vding for den h\u00e6ren som er beint mot oss ?» De sa ham at der var kong Svein Tjugeskjegg med daneh\u00e6ren. Kongen svarte: \u201dDe blautingene er jeg ikke redd for, det er ikke noe mot i danene.<\/em><\/p>\n

Men hva er det for en h\u00f8vding som f\u00f8lger merket der ute p\u00e5 h\u00f8yre hand ?\u201d De svarte at det var kong Olav med sveah\u00e6ren. Kong Olav sa: \u201dDet var bedre for svearne om de satt hjemme og slikket blotbollene sine, enn at de g\u00e5r her mot Ormen under v\u00e5pnene til dere.<\/em><\/p>\n

Men hvem eier de store skipene som ligger der ute til babord for danene ?\u201d \u201dDer,\u201d sa de, \u201dder er Eirik H\u00e5konsson jarl\u201d. Da svarte kong Olav: \u201dHan synes vel han har god grunn til \u00e5 m\u00f8te oss, og der kan vi vente oss en kvass strid. De er nordmenn som vi sj\u00f8lv\u201d.\u00a0SLAGET VED SVOLDER. OLAV TRYGGVASONS SAGA<\/a><\/em><\/p>\n

Overlevde Olav Tryggvason slaget ved Svolder?<\/strong>
\nOlav m\u00e5tte gi tapt for overmakta ved Svolder. Han blei s\u00e5ra og hoppa over bord med brynje p\u00e5. Det var ei sj\u00f8lvsagd ting at brynja ville trekkja han til botnars. Likevel byrja det g\u00e5 rykter om at Olav hadde vrengt av seg ringbrynja og symt under vatn bort til eit ventande skip. Ogs\u00e5 Snorre nemner desse rykta.<\/p>\n

Tormod Torf\u00e6us fortel at Olav drog til Roma og Jerusalem<\/strong>
\nI sitt verk Historia Rerum Norvegicarum<\/em> fortel Tormod Torf\u00e6us om rytene som seier at Olav skal ha overlevd slaget i Svolder, og om kva som seinare skjedde med han.<\/p>\n

Utdrag fr\u00e5 Historia Rerum Norvegicarum:<\/p>\n

OM HISTORIENE OM ASTRID OG DE ANDRE, SOM VISER FORL\u00d8PET AV OLAVS REISER ETTER AT HAN HADDE OVERLEVD SLAGET.<\/strong><\/em>
\n«Det finnes fortellinger som p\u00e5st\u00e5r at kongen overlevde slaget. For at disse og forklaringene som de st\u00f8tter seg p\u00e5, ikke skal forbli skjulte, synes det riktig \u00e5 gjennomg\u00e5 dem slik som Flat\u00f8ybok forteller dem, bare noe mer kortfattet. For det fortelles at da han med mye strev hadde sv\u00f8mt til det vendiske skipet, ble det oppdaget at han var s\u00e5ret, med to alvorlige og flere lette s\u00e5r. Det ene var fra et slag mot hodet med en stein. Det andre hadde han f\u00e5tt i armen fra en pil. Det f\u00f8rste ble Einar Tambarskjelve oppmerksom p\u00e5, da han s\u00e5 blod som rant ned mot kinnene, det andre merket Kolbein stallar, slik som det er sagt.<\/em><\/p>\n

Det sies at han ble frisk ved Astrids pleie, og ble gjenkjent av flere. Videre sies det at han avslo tilbud om hjelp og penger fra flere stormenn for \u00e5 bringe ham tilbake til kongeriket. Det gjorde han fordi han fryktet at noe i hans styresett hadde mishaget Gud. Han kunne ikke med god samvittighet angripe sine \u00e5ndelige s\u00f8nner i en krig, sa han.<\/em><\/p>\n

Deretter ble han tilbudt Astrids rike medgiftseiendommer i Vendland til sitt livsopphold, med den samme rausheten fra hennes side. Eiendommene, som var unntatt Sigvalds styre, takket han forst\u00e5elig nok nei til. Han kunne heller ikke overtales til \u00e5 la seg utstyre med reisepenger for \u00e5 bes\u00f8ke Englands kong Adalr\u00e5d, eller Ethelred, som var en n\u00e6r venn av ham. Fra ham kunne han lett f\u00e5tt hva han enn ba om. Kun forslaget om \u00e5 dra til Roma falt i smak. S\u00e5 Astrid fulgte ham helt til elven Rhinen med tretten riddere.<\/em><\/p>\n

Da de dro, ga hun ham s\u00e5 mye s\u00f8lv som hestene kunne b\u00e6re, og en stor mengde dyrebare ting. Hun holdt av fem f\u00f8lgesmenn til seg selv, men lot de \u00f8vrige \u00e5tte v\u00e6re igjen for \u00e5 f\u00f8lge ham p\u00e5 reisen. Fullpakket med dette dro han til Roma, og fungerte som tolk for den store mengden av pilgrimer som str\u00f8mmet dit fra alle kanter. Han ga seg ut for \u00e5 v\u00e6re en norsk handelsmann. Astrids beretning strekker seg ikke utover at han hadde n\u00e5dd fram til paven i Roma.<\/em><\/p>\n

Deretter fortelles det at han dro over havet med kurs for Jerusalem, og kom til patriarken og kongen i byen, eller snarere i regionen. (Om den p\u00e5 den tiden var under tyrkisk styre, sies ikke, og jeg vet slett ikke om det var innsatt noen annen konge spesielt for Judea.) Han ble sv\u00e6rt vennlig mottatt av dem, rosverdig som han var for sin karakterstyrke. I tillegg utviste han de kongelige dydene med verdighet, og var vakker og h\u00f8yreist.<\/em><\/p>\n

Da de fikk vite at han var en konge, tilb\u00f8d de ham et stort landomr\u00e5de. Dette avslo han beskjedent, og det sies at han mottok deres gave kun i form av tre borger, som han ledet i munkedrakt. For meg synes patriarkens enighet med kongen, s\u00e5 vel i makt som i religion (som det g\u00e5r frem av dette) ganske enkelt suspekt. Likevel sier den rosverdige boken at dette var allment kjent blant folk. Den gjengir beretningene fra engelskmenn som vendte tilbake fra det hellige land, som begynte pilgrimsferden det femte \u00e5ret etter slaget ved Svolder.<\/em><\/p>\n

Til disse skal han selv ha overlevert en bok som skulle gis videre til kong Adalr\u00e5d. Den inneholdt hans egen livshistorie og beskrivelsene av sju andre hellige menn, og alt dette ble n\u00f8ye fortalt. Og han la til at han ble v\u00e6rende i to dager sammen med Astrid og Dixin, etter r\u00e5d fra hans kone Geira, i byen Bustensis. (De kaller den Bustaborg. Byen er ogs\u00e5 nevnt i Knitlinga saga, som forteller at den var beleiret av Valdemar, Danmarks f\u00f8rste konge. Den synes \u00e5 ha ligget ved Julinum.) Der r\u00e5dslo de seg imellom.<\/em><\/p>\n

Det fortelles at det p\u00e5 den samme tiden kom en annen og sv\u00e6rt vis mann til Norge. (Hans navn er ikke bevart.) Han sa at han var sendt av Olav Tryggvason, som levde i et kloster p\u00e5 den andre siden av middelhavet, til Erling Skjalgson. Han beviste sine ord ved hjelp av en kniv og et sverdbelte som Olav hadde sendt til sin s\u00f8ster Astrid. Hun erkjente at gjenstandene engang hadde tilh\u00f8rt kongen.<\/em><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea (\u00d3l\u00e1fr Tryggvason) (968 ? – 1000). Konge i Noreg fr\u00e5 ca 995 – 1000 Olav Tryggvason var sonesonsson til Harald H\u00e5rfagre. Faren var Tryggve Olavsson, ein sm\u00e5konge fr\u00e5 Viken, men alt d\u00e5 Olav levde, stilte folk sp\u00f8rsm\u00e5l ved farsskapet. Mora var Astrid fr\u00e5 Obrestad p\u00e5 J\u00e6ren. Olav vaks opp hos den […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":22,"menu_order":5,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nOlav TryggvasonOlaf Tryggvason - Avaldsnes<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Olav Tryggvason var sonesonsson til Harald H\u00e5rfagre. Olav vaks opp hos den russiske kongen, drog p\u00e5 vikingtokter, blei kristen og avslutta livet sitt som konge i Noreg. Olaf Tryggvason was the grandson of Harald Hairfair. Olaf grew up at the court of the Russian king, went on Viking raids, converted to Christianity and ended his life as the king of Norway.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Olav TryggvasonOlaf Tryggvason - Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Olav Tryggvason var sonesonsson til Harald H\u00e5rfagre. Olav vaks opp hos den russiske kongen, drog p\u00e5 vikingtokter, blei kristen og avslutta livet sitt som konge i Noreg. Olaf Tryggvason was the grandson of Harald Hairfair. Olaf grew up at the court of the Russian king, went on Viking raids, converted to Christianity and ended his life as the king of Norway.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2020-05-11T16:12:50+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/kultsted-999-stort-300x193.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"34 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/\",\"name\":\"Olav TryggvasonOlaf Tryggvason - Avaldsnes\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/kultsted-999-stort-300x193.jpg\",\"datePublished\":\"2013-10-16T19:36:46+00:00\",\"dateModified\":\"2020-05-11T16:12:50+00:00\",\"description\":\"Olav Tryggvason var sonesonsson til Harald H\u00e5rfagre. Olav vaks opp hos den russiske kongen, drog p\u00e5 vikingtokter, blei kristen og avslutta livet sitt som konge i Noreg. Olaf Tryggvason was the grandson of Harald Hairfair. Olaf grew up at the court of the Russian king, went on Viking raids, converted to Christianity and ended his life as the king of Norway.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/kultsted-999-stort-300x193.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/kultsted-999-stort-300x193.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Kongene\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Olav Tryggvason\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Olav TryggvasonOlaf Tryggvason - Avaldsnes","description":"Olav Tryggvason var sonesonsson til Harald H\u00e5rfagre. Olav vaks opp hos den russiske kongen, drog p\u00e5 vikingtokter, blei kristen og avslutta livet sitt som konge i Noreg. Olaf Tryggvason was the grandson of Harald Hairfair. Olaf grew up at the court of the Russian king, went on Viking raids, converted to Christianity and ended his life as the king of Norway.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Olav TryggvasonOlaf Tryggvason - Avaldsnes","og_description":"Olav Tryggvason var sonesonsson til Harald H\u00e5rfagre. Olav vaks opp hos den russiske kongen, drog p\u00e5 vikingtokter, blei kristen og avslutta livet sitt som konge i Noreg. Olaf Tryggvason was the grandson of Harald Hairfair. Olaf grew up at the court of the Russian king, went on Viking raids, converted to Christianity and ended his life as the king of Norway.","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2020-05-11T16:12:50+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/kultsted-999-stort-300x193.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"34 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/","name":"Olav TryggvasonOlaf Tryggvason - Avaldsnes","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/kultsted-999-stort-300x193.jpg","datePublished":"2013-10-16T19:36:46+00:00","dateModified":"2020-05-11T16:12:50+00:00","description":"Olav Tryggvason var sonesonsson til Harald H\u00e5rfagre. Olav vaks opp hos den russiske kongen, drog p\u00e5 vikingtokter, blei kristen og avslutta livet sitt som konge i Noreg. Olaf Tryggvason was the grandson of Harald Hairfair. Olaf grew up at the court of the Russian king, went on Viking raids, converted to Christianity and ended his life as the king of Norway.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/kultsted-999-stort-300x193.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/07\/kultsted-999-stort-300x193.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/olav-tryggvason\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Kongene","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/informasjon\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Olav Tryggvason"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2321"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2321"}],"version-history":[{"count":67,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2321\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6009,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2321\/revisions\/6009"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/22"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2321"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}