![\"Hj\u00f8r](\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Hj\u00f8r-si-reise-til-Bjarmeland.jpg\")
<\/a>Hj\u00f8r si reise til Bjarmeland.
(Ill. Bergsveinn Birgisson \u201dDen Svarte Vikingen\u201d)<\/p><\/div><\/p>\n
Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n Hj\u00f8r Halvsson og Ljufvina var konge og dronning p\u00e5 Avaldsnes d\u00e5 Harald H\u00e5rfagre tok makta ca 870. Hj\u00f8r var dermed den siste av Augvald si slekt som var konge p\u00e5 Avaldsnes.\u00a0Ljufvina var ei mongolsk\u00e6tta prinsesse, m\u00f8rkhuda og annleis – men like fullt dronning over det norr\u00f8ne folket ved Karmsundet.<\/p>\n Hj\u00f8r og Ljufvina hadde to s\u00f8ner; tvillingane H\u00e5mund og Geirmund. Dei var m\u00f8rke i huda, og blei derfor kalla heljarskinn; m\u00f8rkhuda.<\/p>\n Geirmund Heljarskinn, den svarte vikingen, blei aldri konge p\u00e5 Avaldsnes. Kjeldene kallar han ein sj\u00f8konge som f\u00f8rst allierte seg med dublinkongane f\u00f8r han drog til Island og blei \u00abden fremste av alle landn\u00e5msmenn\u00bb.<\/p>\n Hj\u00f8r si slekt; kongane som kontrollerte Nordvegen<\/strong> I 2012 fann vi rester av eit borganlegg p\u00e5 Avaldsnes. Det blei bygd ein gong mellom 600 og 800 e. Kr. Slike anlegg vitnar om urolege tider. Var det Augvald eller etterkomarane hans som bygde borga? (Foto. \u00d8. Iversen)<\/p><\/div>\n Grunnlaget for avaldsneskongane si makt var kontroll med handel og skipstrafikk langs Nordvegen. Sagaene fortel at avaldsneskongane ogs\u00e5 sj\u00f8lve drog p\u00e5 langferder. Det heiter seg at allereie Hj\u00f8r sin bestefar, Hj\u00f8rleiv den kvinnekj\u00e6re, drog til Bjarmeland.<\/p>\n Kong Hj\u00f8r dreg til Bjarmeland etter kvalross og finn dronninga si<\/strong> Hj\u00f8r dreg heilt til Bjarmeland etter kvalross. Her finn han bjarmelandsprinsessa Ljufvina som skal bli dronning p\u00e5 Avaldsnes og mor til arvingane hans.<\/p>\n Folket Ljufvina reiste fr\u00e5<\/strong> Sikhirtya folket levde av \u00e5 fanga sj\u00f8pattedyr, og dei var s\u00e6rs dyktige kvalrossjegerar. Dei skilte seg ut fr\u00e5 andre samojedar ved at dei hadde m\u00f8rkare hud og snakka eit anna spr\u00e5k. Russiske utgravingar viser at det fanst ein avansert, maritim kultur i Nord-Sibir.<\/p>\n Kart over samojedane sitt landomr\u00e5de. Skriftlige kjelder fr\u00e5 1500-talet fortel om to typar samojedar. Sikhirtya folket blir omtala som \u201ddei andre, svarte samojedane\u201c. Ordet shikhirtya er nenetsisk og tyder \u201dfolk med svart andlet\/ utsj\u00e5nad\u201d. I dag er sikhirtya folket assimilert av nenetsarane.<\/p>\n Giftarm\u00e5let mellom Hj\u00f8r og Ljufvina<\/strong> I vikingtida var ekteskapet ei familieaff\u00e6re som skulle skapa band og alliansar. Motiva kunne vera praktiske, \u00f8konomiske eller politiske. Kj\u00e6rleik tydde lite n\u00e5r det skulle gjerast avtaler om ekteskap. Likevel fann folk kj\u00e6rleiken, b\u00e5de i og utafor ekteskapet.<\/p>\n Ljufvina, ei m\u00f8rkhuda dronning p\u00e5 Avaldsnes<\/strong> Samojedkvinner. Fr\u00e5 Nansen sin ekspedisjon til Sibir tidleg p\u00e5 1900-talet. Nansen skriv at nokre av dei m\u00f8rke samojedane han m\u00f8tte minna om kinesarar av utsj\u00e5nad. Korleis hadde Ljufvina det som ei framand, m\u00f8rkhuda kvinne p\u00e5 Avaldsnes? Hadde ho andre av folket sitt med seg hit? Namnet hennar, Ljufvina, tyder \u201dden blide venninne\u201d.<\/p>\n Ljufvina byter tvillingane sine bort med sonen til ei tr\u00e6lkvinne<\/strong> Kvifor gjer Ljufvina dette? Er ho redd for at Hj\u00f8r skal bli skuffa og ikkje godta gutane som sine arvingar fordi dei ser mongolske ut? Vil ho sikra sin egen posisjon?<\/p>\n D\u00e5 gutane er tre \u00e5r gamle, avsl\u00f8rer skalden Brage Den Gamle ombytinga. Han gjenkjenner \u201dkongelige\u201d kvalitetar hos tvillingane: Dei er ordvisir<\/em>, flinke med ord, og dei er leiartypar, som krev sin rett.<\/p>\n To er her inne, D\u00e5 Hj\u00f8r kjem heim, fortel Ljufvina om ombytinga. Hj\u00f8r f\u00e5r sj\u00e5 s\u00f8nnene sine og kallar dei heljarskinn \u2013 m\u00f8rkhuda. Gutane f\u00e5r likevel sin rette status som kongss\u00f8ner.<\/p>\n Nenetsarar framf\u00f8re teltet. Likna Geirmund og H\u00e5mund desse barna vi ser her? (Foto: Fr\u00e5 Nansen si bok: Gjennom Sibir)<\/p><\/div>\n Korleis var kjenslene mellom Hj\u00f8r og Ljufvina?<\/strong> Ljufvina sine s\u00f8ner er m\u00f8rke og liknar p\u00e5 mor si. Ingen ting tyder p\u00e5 at dei har arva noko av utsj\u00e5naden til far sin. Likevel stoler Hj\u00f8r p\u00e5 Ljufvina. Han aksepterer dei m\u00f8rke tvillingane som sine s\u00f8ner og arvingar.<\/p>\n Vi vet ikkje kva som skjedde med Hj\u00f8r og Ljufvina d\u00e5 Harald H\u00e5rfagre slo seg ned p\u00e5 Avaldsnes. Vi veit meir om kva som skjedde med s\u00f8nene deira, s\u00e6rlig Geirmund Heljarskinn,<\/p>\n Geirmund Heljarskinn. Den svarte vikingen<\/strong> N\u00e5r Geirmund kjem attende til heimtraktene, f\u00e5r han h\u00f8yra at Harald H\u00e5rfagre har tatt makta over Nordvegen. Geirmund kan ikkje dra til slektsgarden p\u00e5 Avaldsnes og krevja odelsrett og kongemakt, i alle fall ikkje enn\u00e5. Geirmund dreg til Irland og s\u00f8kjer lukka i vesterveg.<\/p>\n Geirmund Heljarskinn i Irland<\/strong> Nenetsarar. Kan Geirmund ha sett ut som mannen til venstre? (Foto: Fr\u00e5 Nansens bok: Gjennom Sibir)<\/p><\/div>\n Kong Hj\u00f8r har allereie etablert kontakt med makteliten i Irland. Der vest har Geirmund mange kjente og allierte. Blant disse er tvillingbroren H\u00e5mund og Ulv Skjalge.<\/p>\n Dublinkongane treng kvalross og storsel til den store skipsfl\u00e5ten sin. Harald H\u00e5rfagre har n\u00e5 tatt over handelen med nordomr\u00e5da og Bjarmeland. Dublinkongane m\u00e5 f\u00e5 desse ressursane fr\u00e5 ein annen stad eller underkaste seg Harald.<\/p>\n Geirmund kjenner til at det finst kvalross p\u00e5 ei nyoppdaga \u00f8y i havet: Island. Han allierer seg med dublinkongane, og skaffar dei reip, olje og kvalrosstenner fr\u00e5 Island. Som betaling f\u00e5r han tr\u00e6lar. Han treng arbeidskraft, ikkje gull, i det nye ressurslandet.<\/p>\n Geirmund Heljarskinn p\u00e5 Island<\/strong> Geirmund sitt landn\u00e5m var ved Breidafjordur i vest og nordvest p\u00e5 Island. Det blir sagt at han reid mellom gardane sine med eit f\u00f8lgje p\u00e5 80 mann. Til samanlikning hadde Harald H\u00e5rfagre eit f\u00f8lgje p\u00e5 60 mann i fredstider.<\/p>\n Kvalrossfangst var grunnlaget for Geirmund si makt. Kunnskap om tilverking og bruk av kvalrossprodukt har Geirmund f\u00e5tt blant slektningane sine i Bjarmeland. Kanskje blei nokre av dei ogs\u00e5 med han til Irland og Island?<\/p>\n
\nKong Hj\u00f8r kom fr\u00e5 den fremste kongeslekta p\u00e5 Vestlandet. Gjennom stamfaren Augvald kunne han rekna slekta si tilbake til guddommelege vesen. Far til Hj\u00f8r var den ber\u00f8mte vikinghelten Halv.<\/p>\n<\/a>
\nHj\u00f8r kjente til Bjarmeland og ressursane som fanst i landet langt mot nord. Kvalross var den viktigaste rikdomskjelda. P\u00e5 grunn av uaktsam fangst, forsvinn kvalrossen fr\u00e5 Nordvegen. Samstundes aukar etterspurnaden. I tillegg til olja og dei verdfulle tennene kalla \u201dNordens elfenbein\u201d, treng vikingane kvalross hud (svar\u00f0reip) til rigging av skipa som n\u00e5 blir st\u00f8rre og fleire.<\/p>\n
\nSikhirtya folket som Ljufvina kom fr\u00e5, var opphavleg eit mongolsk urfolk i Sibir. Dei heldt til ved kysten, p\u00e5 den austlege grensa i det omr\u00e5det norr\u00f8ne folk kalla Bjarmeland.<\/p>\n<\/a>
(Ill. B. Birgisson \u201dDen svarte vikingen\u201d)<\/p><\/div>\n
\nGiftarm\u00e5let mellom Hj\u00f8r og Ljufvina var ei allianseavtale for \u00e5 sikra kontroll over handelen med kvalross.<\/p>\n
\nLjufvina dreg fr\u00e5 slekta si, heimen sin og folket sitt i Sibir. Ho kjem til ein framand kultur. Sagaene fortel at Hj\u00f8r, mannen hennar, ofte er borte p\u00e5 reiser.<\/p>\n<\/a>
(Foto: Fr\u00e5 Nansens bok: Gjennom Sibir)<\/p><\/div>\n
\nLjufvina f\u00e5r tvillingane Geirmund og H\u00e5mund ca. 850. Hj\u00f8r er d\u00e5 p\u00e5 reise. Tvillingane liknar mor si. Dei blir omtale som \u201dstygge, m\u00f8rke og storvaksne\u201d. Ljufvina byter s\u00f8nene sine bort med den lyse Leiv, barn av ei tr\u00e6lkvinne, og seier til Hj\u00f8r at dette er hans son.<\/p>\n
\njeg tror godt om begge,
\nH\u00e5mund og Geirmund,
\nHj\u00f8rs s\u00f8nner.
\nDen tredje er Leiv,
\nLodhotts s\u00f8nn,
\ngir du ham mat, kvinne,
\nblir det verre neste \u00e5r. (Brage den Gamle)<\/p>\n<\/a>
\nKanskje kom dei til \u00e5 elska kvarandre? Det er ting som tyder p\u00e5 det: Vi h\u00f8yrer ikkje at Hj\u00f8r tar seg andre hustruer enn Ljufvina, slik som mange andre kongar i vikingtida. Vi h\u00f8yrer heller ikkje at han fekk barn med andre enn henne.<\/p>\n
\nKjeldene kallar Geirmund for ein sj\u00f8konge. Han er p\u00e5 reise n\u00e5r Harald H\u00e5rfagre fjernar Hj\u00f8r fr\u00e5 h\u00f8gsetet. Kanskje var Geirmund p\u00e5 ein ekspedisjon til Island under slaget i Hafrsfjord? Kanskje var han p\u00e5 handelsferd til Bjarmeland?<\/p>\n
\nGeirmund blir kalla den mest vidgjetne vikingen \u00abfyrir vestan haf\u00bb; i vesterveg. Arkeologiske funn viser at Rogaland er det skandinaviske omr\u00e5det som har tettast kontakt med Dublin p\u00e5 800-tallet.<\/p>\n<\/a>
\nGeirmund blir kalla den fremste av alle landn\u00e5msmenn p\u00e5 Island. Han drog fr\u00e5 Irland med mange folk, fleire av desse var fr\u00e5 Rogaland. Dei blir sentrale personar i det vi kallar \u00abGeirmundveldet\u00bb. Geirmund hadde ogs\u00e5 med seg mange tr\u00e6lar fr\u00e5 Irland.<\/p>\n