{"id":2294,"date":"2013-10-16T19:20:15","date_gmt":"2013-10-16T19:20:15","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=2294"},"modified":"2020-09-07T07:54:58","modified_gmt":"2020-09-07T07:54:58","slug":"tormod-torfaeus","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/","title":{"rendered":"Tormod Torf\u00e6us"},"content":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n

\"Stangelandsgarden<\/a>

Stangelandsgarden 1866 med stuen til Torf\u00e6us i midten. Her satt Torf\u00e6us og kopierte gamle islandske originalmanuskript f\u00f8r han sendte dem videre til K\u00f8benhavn der mange ble \u00f8delagt av brann.
Torf\u00e6us hadde sin egen brannsikre innretning mens manuskriptene var p\u00e5 Karm\u00f8y, nemlig jordkjelleren du ser i forgrunnen p\u00e5 tegningen. (Ill. i Skilling-Magazin, 1867)<\/p><\/div>\n

Tormod Torf\u00e6us (Tormudur Torfason)\u00a0(1636 \u2013 1719) \u00a0ble f\u00f8dt p\u00e5 Engey ved Reykjavik p\u00e5 Island. Han levde de 50 siste \u00e5r av sitt liv levde p\u00e5 Stangeland i Kopervik som danskekongens arkivar og historieskriver.<\/p>\n

Kopervik \u2013 \u00abNorges f\u00f8rste universitet\u00bb<\/strong>
\nAllerede i 1660, mens Torf\u00e6us var i K\u00f8benhavn, fikk han arbeid som kongelig oversetter av norr\u00f8ne h\u00e5ndskrifter. Han var da 24 \u00e5r gammel og hadde fritt husrom p\u00e5 slottet. Kong Fredrik III (1648-70) opps\u00f8kte ham ofte. Det var likevel p\u00e5 Karm\u00f8y han kom til \u00e5 utf\u00f8re sitt storverk som kongelig dansk historiograf, og i juli 1704 fikk han bes\u00f8k av oppdragsgiveren; kong Fredrik IV. Kongens skip la til i Stangelandsv\u00e5gen, og kongen red den korte veien fra havnen og opp til Torf\u00e6us’ hus. For \u00e5 gj\u00f8re stas p\u00e5 kongen, hadde Torf\u00e6us lagt tepper over den grusbelagte veien.<\/p>\n

P\u00e5 garden Stangeland hadde Torf\u00e6us Norges f\u00f8rste vitenskapelige institusjon med flere skrivere. Her skrev han sitt hovedverk Historia rerum Norvegicarum, og han forfattet ogs\u00e5 historien til F\u00e6r\u00f8yene, Orkn\u00f8yene, Gr\u00f8nland og Vinland.<\/p>\n

Torf\u00e6us reddet middelalder dokumenter<\/strong>
\nTorf\u00e6us gjorde mye for \u00e5 berge gamle middelalder dokumenter. Han samlet inne norr\u00f8ne h\u00e5ndskrifter p\u00e5 Island, og tok dem med hjem. Torf\u00e6us gikk n\u00f8ye gjennom skiftene og gav dem navn som Morkinskinna<\/em>, Fagrskinna<\/em> og Hrokkinskinna<\/em>. P\u00e5 Stangeland ble h\u00e5ndskriftene kopiert av skrivere, f\u00f8r han sendte originalene til K\u00f8benhavn. Mange av originalene gikk tapt under bybrannen i K\u00f8benhavn i 1728. Blant verkene Torf\u00e6us kopierte og reddet p\u00e5 denne m\u00e5ten, er den norske kongesagaen Fagerskinna.<\/p>\n

\"Torgrim<\/a>

Torgrim Titlestad med Flat\u00f8yboka. I 22 \u00e5r oppbevarte Torf\u00e6us denne boka p\u00e5 Stangeland i Kopervik. (Foto Sagabok Forlag)<\/p><\/div>\n

Nevnes m\u00e5 ogs\u00e5 at Torf\u00e6us hadde originalen av Flat\u00f8yboka liggende p\u00e5 Stangeland i hele 22 \u00e5r.<\/p>\n

Torf\u00e6us ble en pioner i \u00e5 tolke og benytte de norr\u00f8ne skriftene han hadde til r\u00e5dighet som kildemateriale. I sin historieskriving gjorde han ogs\u00e5 bruk av mange latinske historiske skrifter.<\/p>\n

Historia rerum Norvegicarum<\/strong>
\nTorf\u00e6us hovedverk, Historia rerum Norvegicarum<\/em>, ble publisert i 1711. Verket bestod opprinnelig av fire bind. Det var den f\u00f8rste omfattende presentasjonen av norgeshistorien siden Snorre, og g\u00e5r fra den mytiske sagntid og fram til 1387. Torf\u00e6us brukt 30 \u00e5r p\u00e5 verket. Historia rerum Norvegicarum er skrevet p\u00e5 latin \u2013 datidens engelsk – og var derfor egnet til \u00e5 spre kunnskap om norsk historie til et stort publikum blant l\u00e6rde folk i Europa. Det som i det neste \u00e5rhundret ble skrevet om norsk historie, baserte seg i hovedsak p\u00e5 Torf\u00e6us firebindsverk.<\/p>\n

Ludvig Holberg kalte verket: \u00ab\u2026en av de pr\u00e6gtigste og anseeligste Historier, som nogensinde er komne for Lyset<\/em>.\u00bb<\/p>\n

\u00abFord det skal ikke straks holdes for usant\u2026\u00bb<\/strong>
\nTorf\u00e6us sensurerer ikke, han overleverer det han har lest i de gamle skiftene, og han tar med mye av det mytiske og halvmytiske stoffet som samtidige og senere historieskrivere utelot. Derfor er han ogs\u00e5 blitt kritisert for ukritisk bruk av kilder, blant annet fornaldersagaene som har inspirert Tolkien og andre fantacy forfattere.<\/p>\n

\"Torf\u00e6us-Stiftelsen<\/a>

Torf\u00e6us-Stiftelsen har brukt 13 \u00e5r p\u00e5 \u00e5 oversette Historia rerum Norvegicarum fra latin til norsk. 24. november 2014 ble de to siste bindene av verket Tormod Torf\u00e6us. Norges Historie I \u2013 VII<\/strong> lansert p\u00e5 Nasjonalbiblioteket i Oslo. Kong Harald var til stede. Foto Per L\u00f8sland)<\/p><\/div>\n

Torf\u00e6us var selv klar over at ikke alt i disse sagaene kunne regnes for sannhet. Han velger likevel \u00e5 ta dem med i sitt hovedverk. I sitt forord til Historia rerum Norvegicarum begrunner Torf\u00e6us dette slik: For det skal ikke straks holdes for \u00e5 v\u00e6re usant, det som ikke stemmer overens med skikkene og tids\u00e5nden i v\u00e5rt eget \u00e5rhundre. Ofte gjemmer ogs\u00e5 en skjult sannhet seg under et dekke av fabler. Videre sier Torf\u00e6us at leseren selv skal f\u00e5 vurdere hva som kan v\u00e6re sant og usant. Dermed f\u00e5r vi overlevert en del av det mytiske materialet som Snorre og andre historieskrivere bare hintet om eller utelot.<\/p>\n

I sin norgeshistorie setter Torf\u00e6us norsk historie inn i en europeisk kontekst p\u00e5 en m\u00e5te som verken Snorre Sturlason eller seinere historikere gjorde. Han refererer til klassiske historieskrivere og kilder som omhandler europeisk historie. Ja, han bruker til og med bibelen som en historiebok og trekker v\u00e5r historie like tilbake til den bibelske fortellingen om Babels t\u00e5rn. P\u00e5 den m\u00e5ten illustrerer han ogs\u00e5 datidens historieforst\u00e5else som er ganske annerledes enn den historieforst\u00e5else vi har i dag.<\/p>\n

Historia Vinlandiae antiqvae \u2013 Historien om det gamle Vinland<\/strong>
\nTorf\u00e6us gav ut sin Historia Vinlandiae antiqvae<\/em> i 1705. Dette er det f\u00f8rste verket som diskuterer oppdagelsen av Vinland vitenskapelig, og som fors\u00f8ker \u00e5 beregne hvor det kan ha ligget. Kildene hans er de gamle norr\u00f8ne sagaene som forteller om oppdagelsen av Vinland.<\/p>\n

\"I<\/a>

I 2004 gav Tormod Torf\u00e6us-Stiftelsen ut en norsk oversettelse av verket Historia Vinlandiae antiqvae<\/em>: Historien om det gamle Vinland.<\/strong> Boken har lenge v\u00e6rt utsolgt.<\/p><\/div>\n

Torf\u00e6us var den f\u00f8rste som p\u00e5 et verdensspr\u00e5k opplyste at det var folk med utgangspunkt i Norge som oppdaget Amerika, eller som Torf\u00e6us selv sier: «Dermed overlater vi til gr\u00f8nlendingene og islendingene, nordmennenes \u00e6tlinger, en sikker og uinnskrenket \u00e6re for f\u00f8rst \u00e5 ha oppdaget Vinland …».<\/em><\/p>\n

Torf\u00e6us sine betraktninger om Vinland ble lenge ansett for \u00e5 bygge p\u00e5 tomme fabler fra sagaene. Helge Ingstad var en av dem som trodde at sagamaterialet om Vinland var mer enn ren diktning.
\nAnne Stine og Helge Ingstads funn av norr\u00f8ne tufter p\u00e5 L’Anse aux Meadows i Canada, endret ogs\u00e5 andres syn p\u00e5 Vinlands-sagaene. Ingstads arkeologiske funn p\u00e5 L’Anse aux Meadows stemmer ogs\u00e5 godt med Torf\u00e6us\u2019 anvisninger.<\/p>\n

Torf\u00e6us \u2013 en stridbar mann<\/strong>
\nTorf\u00e6us m\u00e5 ha v\u00e6rt en fargerik kar. Noen beskriver han som sjarmerende, hjelpsom og l\u00e6rd. Andre sier han var p\u00e5st\u00e5elig, kranglevoren og stridslysten. Han begikk to drap, men hevdet selv det var i selvforsvar. F\u00f8rste gang kom Torf\u00e6us i skade for \u00e5 sl\u00e5 en mann ihjel p\u00e5 et vertshus da han skulle hjelpe en slektning i n\u00f8d. Denne saken f\u00f8rte ikke til noen rettsak. Andre gang var i 1671 da han overnattet p\u00e5 Sams\u00f8. Her kom han i klammeri med en av gjestene, trakk k\u00e5rden sin og drepte motstanderen. For dette drapet ble Torf\u00e6us d\u00f8mt til d\u00f8den. Etter ett \u00e5r i fengsel, ble han ben\u00e5det og dro hjem til Kopervik.<\/p>\n

Torf\u00e6us m\u00e5 dessuten ha v\u00e6rt en kvinnekj\u00e6r mann. I et brev av 1780, skriver Kansellir\u00e5d Deichmann at Torf\u00e6us var \u00abEn Mand av st\u00e6rk Helbr\u00e6d og en helt in Venere<\/em>\u00bb (en helt i elskov)<\/p>\n

Torf\u00e6us p\u00e5 Karm\u00f8y<\/strong>
\nTil Karm\u00f8y kom Torf\u00e6us da han giftet seg med enken Anna Stangeland. Anna var 16 \u00e5r eldre enn Torf\u00e6us. De levde godt sammen i 30 \u00e5r, men var barnl\u00f8se.<\/p>\n

\"Torf\u00e6us<\/a>

Torf\u00e6us ble gravlagt i koret like utenfor alterringen i Olavskirken p\u00e5 Avaldsnes. Her kan vi fremdeles se gravhella hans. (Foto B\u00e5rd Titlestad)<\/p><\/div>\n

73 \u00e5r gammel giftet Torf\u00e6us seg p\u00e5 nytt med husholdersken sin, Anna Hansdotter. De fikk heller ingen barn sammen. P\u00e5 folkemunne heter det likevel at Torf\u00e6us etterlot seg mange svarth\u00e5ra etterkommere i Kopervik.<\/p>\n

Se Torf\u00e6us p\u00e5 Youtube: Tormod Torf\u00e6us. En kongelig historieskriver p\u00e5 Karm\u00f8y<\/a><\/p>\n

Torf\u00e6us som lokal forsvarsadvokat<\/strong>
\nTorf\u00e6us bodde 50 \u00e5r p\u00e5 Stangeland og engasjerte seg i lokale forhold. Blant annet fikk han frikjent Turid (Tyri) Litlasund fra Sk\u00e5re som var anklaget for trolldom og risikerte \u00e5 bli d\u00f8mt for hekseri (1680 \u2013 81) Torf\u00e6us p\u00e5viste at anklagene mot Tyri var basert p\u00e5 laust snakk, bygdesladder eller var uttalt i alkoholrus. Torf\u00e6us sine rettshistoriske kunnskaper om norr\u00f8n lov var til nytte for han i forsvaret av Tyri.<\/p>\n

Torf\u00e6us gravlagt i Olavskirken<\/strong>
\nTorf\u00e6us og de to konene hans ble gravlagt i koret like utenfor alterringen i Olavskirken p\u00e5 Avaldsnes. Her kan vi fremdeles se gravhella hans, men under restaureringen p\u00e5 1800-talet, ble levningene etter Torf\u00e6us og hans to hustruer tatt ut og lagt i en massegrav p\u00e5 kirkeg\u00e5rden. Selve hodeskallen ble tatt med til Bergen.<\/p>\n

N. Nicolaysen skriver i «Norske Fornlevinger» (1866). «Ved kirken kan merkes, at der nederst i koret endnu finnes den marmorligsten, som las over historieskriveren Thormod Torf\u00e6i grav; de 3 kranier der fantes under stenen, borttok biskop Neumann ved kirkens restauration og medf\u00f8rte dem til Bergens Museum, de \u00f8vrige ben bleve formodentlig bortkastede.»<\/em><\/p>\n

\"Byste<\/a>

Byste av Torf\u00e6us st\u00e5r i parken i Kopervik. Bysten er utf\u00f8rt av billedhogger Erik Haugland. Reist 6. september 1936 p\u00e5 300-\u00e5rsdagen for Torf\u00e6us f\u00f8dsel. Foto Marit S. Vea<\/p><\/div>\n

Torf\u00e6us m\u00e5 ha v\u00e6rt en holden mann siden han kunne kj\u00f8pe seg et s\u00e5 prominent gravsted i kirkekoret. Olavskirken fikk ogs\u00e5 gaver av Torf\u00e6us. I 1700 \u2013 1703 donerte han en tolvarmet lysekrone av messing til kirken. Den var opprinnelig laget for levende lys. Lysekronen henger fortsatt n\u00e6rmest galleriet i s\u00f8ndre rekke. Flere kopier av lysekronen er blitt laget og disse henger i kirken sammen med den originale. P\u00e5 gamle bilder fra f\u00f8r restaureringen av kirken ser vi at den opprinnelige lysekronen henger alene.<\/p>\n

I 1702 donerte Torf\u00e6us ogs\u00e5 to vegglysestaker til kirken. Kopier av disse ble satt opp i 1998. P\u00e5 eldre foto ser vi de opprinnelige lysestakene montert i korbuen. De opprinnelige lysestakene er i dag hos Haugalandsmuseene.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea Tormod Torf\u00e6us (Tormudur Torfason)\u00a0(1636 \u2013 1719) \u00a0ble f\u00f8dt p\u00e5 Engey ved Reykjavik p\u00e5 Island. Han levde de 50 siste \u00e5r av sitt liv levde p\u00e5 Stangeland i Kopervik som danskekongens arkivar og historieskriver. Kopervik \u2013 \u00abNorges f\u00f8rste universitet\u00bb Allerede i 1660, mens Torf\u00e6us var i K\u00f8benhavn, fikk han arbeid som kongelig […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":7,"menu_order":1,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nTormod Torf\u00e6us<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Tormod Torf\u00e6us (Tormudur Torfason)\u00a0(1636 \u2013 1719) \u00a0ble f\u00f8dt p\u00e5 Engey ved Reykjavik p\u00e5 Island. Han levde de 50 siste \u00e5r av sitt liv levde p\u00e5 Stangeland i Kopervik som danskekongens arkivar og historieskriver.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Tormod Torf\u00e6us\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Tormod Torf\u00e6us (Tormudur Torfason)\u00a0(1636 \u2013 1719) \u00a0ble f\u00f8dt p\u00e5 Engey ved Reykjavik p\u00e5 Island. Han levde de 50 siste \u00e5r av sitt liv levde p\u00e5 Stangeland i Kopervik som danskekongens arkivar og historieskriver.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2020-09-07T07:54:58+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2014\/08\/STANGALANDSGARDEN-lite-300x211.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"8 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/\",\"name\":\"Tormod Torf\u00e6us\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2014\/08\/STANGALANDSGARDEN-lite-300x211.jpg\",\"datePublished\":\"2013-10-16T19:20:15+00:00\",\"dateModified\":\"2020-09-07T07:54:58+00:00\",\"description\":\"Tormod Torf\u00e6us (Tormudur Torfason)\u00a0(1636 \u2013 1719) \u00a0ble f\u00f8dt p\u00e5 Engey ved Reykjavik p\u00e5 Island. Han levde de 50 siste \u00e5r av sitt liv levde p\u00e5 Stangeland i Kopervik som danskekongens arkivar og historieskriver.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2014\/08\/STANGALANDSGARDEN-lite-300x211.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2014\/08\/STANGALANDSGARDEN-lite-300x211.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Forskning\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Tormod Torf\u00e6us\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Tormod Torf\u00e6us","description":"Tormod Torf\u00e6us (Tormudur Torfason)\u00a0(1636 \u2013 1719) \u00a0ble f\u00f8dt p\u00e5 Engey ved Reykjavik p\u00e5 Island. Han levde de 50 siste \u00e5r av sitt liv levde p\u00e5 Stangeland i Kopervik som danskekongens arkivar og historieskriver.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Tormod Torf\u00e6us","og_description":"Tormod Torf\u00e6us (Tormudur Torfason)\u00a0(1636 \u2013 1719) \u00a0ble f\u00f8dt p\u00e5 Engey ved Reykjavik p\u00e5 Island. Han levde de 50 siste \u00e5r av sitt liv levde p\u00e5 Stangeland i Kopervik som danskekongens arkivar og historieskriver.","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2020-09-07T07:54:58+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2014\/08\/STANGALANDSGARDEN-lite-300x211.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"8 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/","name":"Tormod Torf\u00e6us","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2014\/08\/STANGALANDSGARDEN-lite-300x211.jpg","datePublished":"2013-10-16T19:20:15+00:00","dateModified":"2020-09-07T07:54:58+00:00","description":"Tormod Torf\u00e6us (Tormudur Torfason)\u00a0(1636 \u2013 1719) \u00a0ble f\u00f8dt p\u00e5 Engey ved Reykjavik p\u00e5 Island. Han levde de 50 siste \u00e5r av sitt liv levde p\u00e5 Stangeland i Kopervik som danskekongens arkivar og historieskriver.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2014\/08\/STANGALANDSGARDEN-lite-300x211.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2014\/08\/STANGALANDSGARDEN-lite-300x211.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/tormod-torfaeus\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Forskning","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Tormod Torf\u00e6us"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2294"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2294"}],"version-history":[{"count":23,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2294\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6064,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2294\/revisions\/6064"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2294"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}