{"id":2287,"date":"2013-10-16T19:16:08","date_gmt":"2013-10-16T19:16:08","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=2287"},"modified":"2022-11-24T11:39:22","modified_gmt":"2022-11-24T11:39:22","slug":"kongshaugen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/","title":{"rendered":"Kongshaugen"},"content":{"rendered":"

Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n

\"Kongshaugen<\/a>

Kongshaugen er eit h\u00f8gdedrag som ligg s\u00f8r-vest for Olavskyrkja<\/p><\/div>\n

KONGSHAUGEN – D\u00c5PSHAUGEN<\/strong>
\nH\u00f8gdedraget Kongshaugen ligg vest for Olavskyrkja. Namnet kjem av at Augvald, kongen som gav namnet sitt til Avaldsnes, skal vera gravlagd her. Andre har meint at namnet Kongshaugen kjem av at ein kongsgardbygning stod p\u00e5 h\u00f8gdedraget.<\/p>\n

Kongshaugen har eit alternerande namn; D\u00e5pshaugen. Etter lokal tradisjon skal Kongshaugen nemleg ha vore kongsgarden sin tingstad, der Olav Tryggvason i 997 kristna og d\u00f8ypte dei f\u00f8rste rogalendingane.<\/p>\n

Opp gjennom tidene har det vore ulike teoriar om at kulturminna som l\u00e5g her kan ha vore etter gravanlegg, bygningar eller ein tingstad. Folk visste at det ein gong hadde st\u00e5tt ein bauta her. Enkelte lausfunn hadde ogs\u00e5 dukka opp p\u00e5 Kongshaugen. Blant desse var eit \u00absimpelt jarnsverd som udgroves af Tingkredsens Midte\u00bb og eit flott hengesmykke av gull fr\u00e5 yngre romartid.<\/p>\n

\"Sjakter<\/a>

Sjakter p\u00e5 Kongshaugen. Skisse: Henriette Hafsaas og Olle Hemdorff<\/p><\/div>\n

Under v\u00e5rpl\u00f8yinga p\u00e5 Kongshaugen i 1934, blei det funne steinar som presten Skadberg meinte m\u00e5tte vera rester etter hus. Same haust kom museumsstyrar Jan Petersen fr\u00e5 Stavanger og gjorde ei kort unders\u00f8king p\u00e5 staden. Han konstanterte at steinane mest sannsynleg var restane etter eit gravanlegg, kanskje ei steinr\u00f8ys av store dimensjonar.<\/p>\n

Sj\u00e5 Kongshaugen p\u00e5 Avaldsnes. \u201dArkeologi i nord, 2005\u201d ( Frans-Arne Stylegar)<\/a><\/p>\n

Geo-radar unders\u00f8king 2004<\/strong>
\nHausten 2004 blei det gjort ei geo-radar unders\u00f8king p\u00e5 Kongshaugen. Radarm\u00e5linga viste at det i den s\u00f8rlige delen var eit omr\u00e5de som truleg bestod av steinar. Dette blei tolka til \u00e5 vera ei menneskeskapt utflating. Denne utflatinga kunne vera fundament til ei bygning. Det blei ogs\u00e5 p\u00e5vist noko som kunne vera ei samling av steinar omtrent midt p\u00e5 haugen.<\/p>\n

Arkeologiske pr\u00f8veunders\u00f8kingar 2005\/2006<\/strong>
\nI 2005\/2006 gjennomf\u00f8rte Arkeologisk museum i Stavanger pr\u00f8vegravingar p\u00e5 Kongshaugen. I forkant av unders\u00f8kingane blei det nytta metalldetektor utan at det d\u00e5 blei funne gjenstandar fr\u00e5 f\u00f8rhistorisk tid. Deretter blei Kongshaugen unders\u00f8kt ved hjelp av maskinell s\u00f8kesjakting.<\/p>\n

Unders\u00f8kingane avdekka fleire gravanlegg p\u00e5 Kongshaugen. Blant desse var ei uopna gravr\u00f8ys fr\u00e5 jarnalder, ei b\u00e5tgrav fr\u00e5 vikingtid og eit stort sirkelforma gravanlegg fr\u00e5 romartid. I dette gravanlegget var det sett inn ei kvinnegrav fr\u00e5 vikingtid. Det blei ogs\u00e5 funne fleire busettingsspor p\u00e5 Kongshaugen.<\/p>\n

\"Dei<\/a>

Dei tre gravene i nord ligg p\u00e5 ein topp, med god sikt mot Karmsundet og andre gravminne i omr\u00e5det. (Foto \u00d8rjan Iversen)<\/p><\/div>\n

NORDRE DEL AV KONGSHAUGEN. SJAKT 3<\/strong>
\nI nordre del av Kongshaugen blei det funne tre graver. Alle gravene synest \u00e5 vera intakte. Ingen av gravene blei opna. Gravene var ikkje registrerte, men Thomas Kvalevaag (f. 1919) synest \u00e5 minnast at det l\u00e5g ein gravhaug som ikkje lenger er synleg, p\u00e5 nordre del av Kongshaugen. (Topografisk arkiv)<\/p>\n

Dei tre gravene ligg p\u00e5 ein topp, med god sikt mot Karmsundet. Det er ogs\u00e5 god sikt mot andre kjente gravminne i omr\u00e5det: Flagghaugen, Kjellarhaugen, Rehaugane, Gr\u00f8nhaug, Storhaug, Salhushaugen og Dei Fem D\u00e5rlege Jomfruer.<\/p>\n

Gravr\u00f8ys\u00a0<\/strong>
\nP\u00e5 det h\u00f8gaste punktet blei det avdekka ei l\u00e5g rundr\u00f8ys med tverrm\u00e5l 10 m. Rundt 20 cm torv og dyrkingsjord blei fjerna. Gravr\u00f8ysa,som for det meste bestod av lokal skiferstein, er fr\u00e5 eldre jarnalder.<\/p>\n

\"In<\/a>

Arkeologar unders\u00f8kjer b\u00e5tgrava. (Foto \u00d8rjan Iversen)<\/p><\/div>\n

B\u00e5tgrav<\/strong>
\nI kanten av gravr\u00f8ysa blei det funne ei b\u00e5tgrav. B\u00e5tgrava m\u00e5 vera yngre enn gravr\u00f8ysa, og er truleg fr\u00e5 vikingtid. Nokre av naglane blei funne p\u00e5 ei rekke, som om dei l\u00e5g langs spanta. Dei f\u00e6rraste av naglane blei p\u00e5viste med detektor, dvs. det magnetiske jarnet var korrodert bort. Det blei ikkje registrert moderande forstyrringar i b\u00e5tgrava.<\/p>\n

Flatmarksgrav<\/strong>
\nLike inntil b\u00e5tgrava blei det funne ei flatmarksgrav. Det blei ikkje funne naglar her, s\u00e5 dette er truleg ei anna form for ubrent gravlegging. Flatmarksgrava er truleg fr\u00e5 tidsrommet 600-900 e. Kr.<\/p>\n

S\u00d8RE DEL AV KONGSHAUGEN. SJAKT 4<\/strong>
\nI s\u00f8re enden av Kongshaugen blei det funne eit sirkelforma gravanlegg med sekund\u00e6re branngraver og ei vikingtidsgrav. Skriftlege kjelder fortel at det p\u00e5 1800-talet blei fjerna steinar fr\u00e5 denne steinlegginga. Det blei d\u00e5 funne «eit simpelt jarnsverd». Ogs\u00e5 Jan Petersen gjorde unders\u00f8kingar her i 1934.<\/p>\n

\"Sirkelforma<\/a>

Sirkelforma gravanlegg med sekund\u00e6re branngraver og ei vikingtidsgrav. (Foto Marit S. Vea)<\/p><\/div>\n

Sirkelforma gravanlegg – prim\u00e6rgrav fr\u00e5 romartid\u00a0<\/strong>
\nDet sirkul\u00e6re gravanlegget hadde ein diameter p\u00e5 mellom 17 – 20 m. Hovudanlegget er truleg i fr\u00e5 yngre romartid. Vi reknar med at prim\u00e6rgrava framleis ligg under steinane.<\/p>\n

Sekund\u00e6re branngraver<\/strong>
\nI s\u00f8re ytterkanten av det sirkelforma anlegget blei det funne brente bein som vi trur er etter fleire branngraver. B\u00e5de brente og ubrente graver blei lagde under steinleggingar i romartid (0 – 400 e. Kr).<\/p>\n

N\u00e5r branngravene ligg slik i ytterkanten av gravanlegget, tyder dette p\u00e5 \u00e6refrykt for den personen som blei gravlagd i prim\u00e6rgrava, dvs. den personen som gravanlegget opphavleg blei laga for.<\/p>\n

Vikingkvinne i romartidsgrav<\/strong>
\nLitt vest for midten av steinlegginga blei det avdekka ei sekund\u00e6rgrav p\u00e5 1.8 x 0,8 m. Sidan denne grava alt var \u00f8ydelagd og forstyrra, fekk me lov \u00e5 unders\u00f8ka ho skikkeleg. Under unders\u00f8kingane i 2005 blei det funne tre glasperler i grava. Under ettergravinga i 2006 fann vi 7 glasperler til. Perlene tyder p\u00e5 at det var ei kvinne som var gravlagd her. Truleg levde ho i vikingtida. D\u00e5 ho d\u00f8ydde, blei grava hennar lagt inne i eit eldre gravanlegg fr\u00e5 romartid.<\/p>\n

\"Grava<\/a>

Kvinnegrava fr\u00e5 vikingtid l\u00e5g inne i det eldre gravanlegget fr\u00e5 romartid. (Foto: Am, UiS)<\/p><\/div>\n

Seinare blei denne kvinnegrava r\u00f8va. Me veit ikkje n\u00e5r dette skjedde, men p\u00e5 1800-talet blei det funne eit \u201dsimpelt jernsverd\u201d s\u00f8r p\u00e5 Kongshaugen. Folk trudde derfor at dette var ei mannsgrav. N\u00e5 trur vi at sverdet kan ha vore eit vevsverd brukt av kvinner. Vevsverd av jarn tyder p\u00e5 h\u00f8g status hos den som er gravlagd.<\/p>\n

Tordenkile med trolldomskrefter<\/strong>
\nI vikinggrava l\u00e5g det ogs\u00e5 ei buttnakka gr\u00f8nsteins\u00f8ks fr\u00e5 eldre steinalder (9000 – 4000 f. Kr.) \u00d8ksa kan ha blitt lagt ned i grava som ei gravg\u00e5ve eller som ein del av gravleggingsritualet, fordi folk trudde slike \u00f8kser hadde trolldomskrefter.<\/p>\n

Det var s\u00e6rleg i vikingtida folk var «overtruiske» og la steinalder\u00f8kser, kalla tordenkilar, i gravene. Dei trudde tordenkilane kom fr\u00e5 lynet som Tor skapte n\u00e5r han kasta hammaren Mj\u00f8lne omkring i torev\u00ear.<\/p>\n

\"I<\/a>

I vikinggrava l\u00e5g det 10 glasperler og ei buttnakka gr\u00f8nsteins\u00f8ks fr\u00e5 eldre steinalder. (Foto Terje Tveit, AmS)<\/p><\/div>\n

Kvifor fekk s\u00e5 kvinna ei \u00abmagisk\u00bb stein\u00f8ks med seg i grava? Skulle ho ha \u00f8ksa med som vern p\u00e5 ferda inn i d\u00f8dsriket? Eller skulle \u00f8ksa beskytta dei gjenlevande og sikra at kvinna ikkje gjekk igjen som ein attgangar, eit sp\u00f8kelse?<\/p>\n

Gullbarre p\u00e5 20 karat<\/strong>
\nP\u00e5 slutten av unders\u00f8kingane blei det p\u00e5 ny brukt metalldetektor over steinlegginga. Det blei d\u00e5 funne ein liten gullbarre under ein stein. Gullbarren vog 1.8 g. Han var 14 mm lang, 4 mm breid og 3 mm tjukk. Barren er ei legering av gull, s\u00f8lv og kopar. Gullinnhald var p\u00e5 20 karat.<\/p>\n

Gullbarren m\u00e5 ha komen til Kongshaugen med p\u00e5f\u00f8rte massar sidan steinlegginga ikkje blei dekka med jord f\u00f8r 1840. Gullbarrar er kjende fr\u00e5 depotfunn. Gullbarren vi fann p\u00e5 Kongshaugen, kan opphavleg ha kome fr\u00e5 eit slikt nedgrove depot ein annan stad p\u00e5 Avaldsnes. Kanskje var barren opphavleg r\u00e5materiale for ein av gullsmedane som hadde verkstad p\u00e5 Avaldsnes i omr\u00e5det ved Kuhaugen?<\/p>\n

Den n\u00e6raste parallellen til gullbarren fr\u00e5 Kongshaugen, er kan hende ein gullbarre fr\u00e5 Fyn i Danmark. Han er datert til 500 e. Kr. Ein annan gullbarre p\u00e5 18 karat, er funnen p\u00e5 Ferkingstad p\u00e5 Karm\u00f8y. Han er datert til romartid\/ folkevandringstid (200 – 550 e. Kr).<\/p>\n

I 1940 blei det funne eit nydeleg hengesmykke av gull i vestskr\u00e5ninga av Kongshaugen. Hengesmykket er datert til yngre romartid. Dette gullsmykket hadde, liksom gullbarren fr\u00e5 Kongshaugen, eit gullinnhald p\u00e5 20 karat. Nokon meiner hengesmykket kjem fr\u00e5 eit nedgrave depot, andre meiner det kan koma fr\u00e5 ei \u00f8ydelagt kvinnegrav p\u00e5 Kongshaugen.<\/p>\n

\"Det<\/a>

Det var ogs\u00e5 spor etter fleire bygningar som hadde st\u00e5tt her i ein lengre periode. (Foto Marit S. Vea)<\/p><\/div>\n

BUSETTINGSSPOR<\/strong>
\nFr\u00e5 midt p\u00e5 Kongshaugen og s\u00f8rover blei det funne stolpehol etter fleire bygningar som me trur ligg i nord-s\u00f8r retning. Stolpehola tyder p\u00e5 at det har st\u00e5tt fleire hus her gjennom ein lengre periode.<\/p>\n

Stolpehola blei ikkje daterte, men sidan det ser ut som bygningane fortset inn under steinlegginga, trur me at dei er eldre enn det sirkelforma gravanlegget.<\/p>\n

Sj\u00e5:
\nAvaldsnesprosjektet. Registreringer av Kongshaug og Gloppe 2005,<\/i>\u00a0Ams. Henriette Hafsaas<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

KVA VISSTE VI OM KONGSHAUGEN FR\u00c5 F\u00d8R?<\/strong>
\nUtdrag fr\u00e5 eldre artiklar:<\/strong><\/p>\n

\"Henriette<\/a>

Henriette viser fram gullbarren. (Foto Haugesunds Avis). Gullbarre funnet.<\/a><\/p><\/div>\n

Koren Christie 1842: Antiqvarisk-historisk Skitse af Augvaldsn\u00e6s. <\/strong>(Urda<\/em> II, s. 322-347):<\/strong>
\n\u201dStedet, hvor Augvald blev h\u00f8isat, har man antaget at v\u00e6re den mellem 3 og 4 hundrede Skridt vestenfor Augvaldsn\u00e6s Pr\u00e6stegaardsbygninger beliggende lange, lave Bjergryg, som endnu ofte ben\u00e6vnes Kongshougen, paa hvis Midte findes en Stump af en liden, halvomfalden Bautasten, som kanske aldrig var Bauta,<\/strong> og hvor f\u00f8r lenger syd saaes en Steenring, en Tingkreds<\/strong>, men som Oldtidsmindernes skaansell\u00f8seste Fiende Ploven har forstyrret\u201d, s. 326.<\/p>\n

\u201dEfter Snorre stode da Bautastene, altsaa mindst to, ved Augvalds Grav. Men Spor af mere end en s\u00f8ger man forgj\u00e6ves paa Kongshougen, og selv dette er usikkert, ligesom helleringen <\/strong>Beskrivelse af denne Houg leder til en saadan Antagelse, idet mindste ikke mig bekjendt. Dersom der da nogetandetsteds n\u00e6rved findes eller har v\u00e6ret at finde de af Snorre omtalte<\/p>\n

\u201dBautastene,\u201d saa har man, ialfald naar ogsaa andre bestyrkende Omst\u00e6ndigheder komme til, Grund til heller at s\u00f8ge Augvaldsh\u00f8ien der, end paa Kongshougen\u201d, s. 327.<\/p>\n

\u201dDenne Kongshoug kan nu if\u00f8lge det her udledede Resultat ikke b\u00e6re sit Navn efter Kong Augvald, og det er ved en ren Forveksling af denne og Flaghougen, at Kirkedepartementet i sin vidtudbredte \u201dVeiledning til at l\u00e6re at l\u00e6se Haandskrivt\u201d af Hr. Provst Bruns Fund i Denne slutter til Augvalds Begravelse i hin.<\/p>\n

Hvad der paa Kongshaugen er fundet, indskr\u00e6nker sig n\u00e6sten alene til et simpelt Jernsv\u00e6rd,<\/strong> som udgroves af Tingkredsens Midte deroppe. Skal her endelig v\u00e6re en Kongegrav, saa er maaske en af Augvalds \u00c6tlinge her jordet\u201d, s. 332.<\/u><\/p>\n

\u201dHj\u00f8r, Hj\u00f8rleif, eller en af deres Efterkommere kan da v\u00e6re begravet paa Kongshougen, hvis vi endelig skulle s\u00f8ge dens Navn af en Drots H\u00f8is\u00e6ttelse her. Men Saadant er vel un\u00f8digt; det hidr\u00f8rer rimeligst derfra, at Kongerne, som den for kort Tid siden endnu synlige Tingkreds viser, her holdt Ting, og navnlig vel fra Olaf Trygvesens Tid, da han 997 her paa Tinge christnede Rogal\u00e6nderne (Rygerne) og d\u00f8bte dem, hvorfor Kongshougen endnu, som meldt, stundom kaldes Daabshougen\u201d, s. 333.<\/p>\n

N. Nicolaysen 1862 – 1866 . (Norske fornlevninger)<\/strong>
\n«Vestenfor kirken er en naturlig forh\u00f8yning kallet Kongshaugen; – og et stykke vestenfor prestegaarden en lav haug, hvorpaa det stod en sterkt hellende bautasten<\/strong> som blev borttagen 1861 – 1863; den stod s\u00e5 dypt nede i jorden, at den m\u00e5tte slaaes i stykker for at faaes bort.\u00a0 Likeledes vestenfor prestegaarden oppdagedes 1863, under et tynnt jordlag, en temmelig udstrakt brolegning af firkantede, temmelig store tett sammensluttende stene med den flade side oppad, og saaledes at der, som det syntes, var et dobbelt lag av saadanne stene.»<\/p>\n

J. Petersen 1934: Innberetning om reise til Avaldsnes 20-22\/11-34. (Topografisk arkiv, AmS)<\/strong>
\n\u201dUnder et opphold i Bergen april d.\u00e5. ble jeg av sogneprest Skadberg i Avaldsnes anmodet om \u00e5 legge veien hjem om Avaldsnes, da man hadde funnet noe som s\u00e5 ut som restene av et hus. Jeg reiste da innom Avaldsnes p\u00e5 tilbakeveien. Det var 12\/4.<\/p>\n

Her var der vestenfor presteg\u00e5rden en bergh\u00f8yde dekket med et jordlag, den strakte seg syd-nord og gikk under navnet Kongshaugen. Man hadde pl\u00f8yet og dyrket der i mange \u00e5r, og nu holdt man p\u00e5 \u00e5 pl\u00f8ye igjen. Det s\u00e5 da ut som her l\u00e5 to rekker av steiner \u00f8st-vest, p\u00e5 tvers av h\u00f8yden, som de kunne danne grunnmurene til langveggene i et hus. Det ble da avtalt at jeg skulle komme tilbake til h\u00f8sten, n\u00e5r innh\u00f8stingen var over og foreta unders\u00f8kelse.<\/p>\n

Det ble ikke f\u00f8r slutten av november at denne unders\u00f8kelse fant sted. Det ble da avdekket et omr\u00e5de 20 m.l. og 6 m.b., der ble dog gravet helt til 11 m. i bredde. Her l\u00e5 ganske tett med steiner i bunnen, men det var ikke mulig \u00e5 f\u00e5 det til at det kunne ha v\u00e6rt grunnmur til veggene i et hus. Det er derimot mulighet for at her engang har ligget en steinr\u00f8ys, kanskje en gravr\u00f8ys<\/strong>. I 1842 skriver J.L. Christie i Urda II om Kongshaugen og sier at her skal ha ligget en steinkreds hvor der var funnet et sverd, men han nevner intet om at her skulle ha ligget et hus. Vi kan sikkert helt slutte at der ingen sannsynlighet er for at der her har ligget noe hus.\u201d<\/p>\n

\u201dDet var ikke murene fra kongsgaarden\u201d.\u00a0 (Dagbladet, 22\/11 1934)<\/strong>
\n\u201dTirsdag begynte museumsdirekt\u00f8r Jan Petersen arbeidet med aa avdekke en del av Kongshaugen paa Avaldsnes for aa bringe paa det rene om den fremsatte formodning at stensetningene der kunne v\u00e6re rester av murene til Avaldsnes Kongsgaard. Arbeidet blev avsluttet igaar.<\/p>\n

Museumsdirekt\u00f8ren oplyser en av vaare medarbeidere at der ved unders\u00f8kelse som er foretatt er avdekket omkring 100 kv.meter av Kongshaugen, og der viser sig sten like op i dagen over hele dette areal. Der er dog ingen antydning til murer. Det hele ser noksaa rotet ut og dette kommer vel av at plogen har gaatt over jordet, at der er blitt arbeidet med jorden, og at man har kj\u00f8rt bort sten derfra gjennem tidene. Det er idetheletatt vanskelig aa si hvad dette kan v\u00e6re, uttaler direkt\u00f8ren, men det er mulig at det er rester av en bronsealderstenr\u00f8is.\u201d<\/p>\n

Sist oppdatert november 22<\/span><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea KONGSHAUGEN – D\u00c5PSHAUGEN H\u00f8gdedraget Kongshaugen ligg vest for Olavskyrkja. Namnet kjem av at Augvald, kongen som gav namnet sitt til Avaldsnes, skal vera gravlagd her. Andre har meint at namnet Kongshaugen kjem av at ein kongsgardbygning stod p\u00e5 h\u00f8gdedraget. Kongshaugen har eit alternerande namn; D\u00e5pshaugen. Etter lokal tradisjon skal Kongshaugen nemleg […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":7,"menu_order":6,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nKongshaugenKongshaugen (King's Hill) - Avaldsnes<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea KONGSHAUGEN - D\u00c5PSHAUGEN H\u00f8gdedraget Kongshaugen ligg vest for Olavskyrkja. Namnet kjem av at Augvald, kongen som gav namnet sitt\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"KongshaugenKongshaugen (King's Hill) - Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea KONGSHAUGEN - D\u00c5PSHAUGEN H\u00f8gdedraget Kongshaugen ligg vest for Olavskyrkja. Namnet kjem av at Augvald, kongen som gav namnet sitt\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-11-24T11:39:22+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/flyfoto-avaldsnes-sept-04-2-300x200.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/\",\"name\":\"KongshaugenKongshaugen (King's Hill) - Avaldsnes\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/flyfoto-avaldsnes-sept-04-2-300x200.jpg\",\"datePublished\":\"2013-10-16T19:16:08+00:00\",\"dateModified\":\"2022-11-24T11:39:22+00:00\",\"description\":\"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea KONGSHAUGEN - D\u00c5PSHAUGEN H\u00f8gdedraget Kongshaugen ligg vest for Olavskyrkja. Namnet kjem av at Augvald, kongen som gav namnet sitt\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/flyfoto-avaldsnes-sept-04-2-300x200.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/flyfoto-avaldsnes-sept-04-2-300x200.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Forskning\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Kongshaugen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"KongshaugenKongshaugen (King's Hill) - Avaldsnes","description":"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea KONGSHAUGEN - D\u00c5PSHAUGEN H\u00f8gdedraget Kongshaugen ligg vest for Olavskyrkja. Namnet kjem av at Augvald, kongen som gav namnet sitt","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"KongshaugenKongshaugen (King's Hill) - Avaldsnes","og_description":"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea KONGSHAUGEN - D\u00c5PSHAUGEN H\u00f8gdedraget Kongshaugen ligg vest for Olavskyrkja. Namnet kjem av at Augvald, kongen som gav namnet sitt","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2022-11-24T11:39:22+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/flyfoto-avaldsnes-sept-04-2-300x200.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/","name":"KongshaugenKongshaugen (King's Hill) - Avaldsnes","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/flyfoto-avaldsnes-sept-04-2-300x200.jpg","datePublished":"2013-10-16T19:16:08+00:00","dateModified":"2022-11-24T11:39:22+00:00","description":"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea KONGSHAUGEN - D\u00c5PSHAUGEN H\u00f8gdedraget Kongshaugen ligg vest for Olavskyrkja. Namnet kjem av at Augvald, kongen som gav namnet sitt","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/flyfoto-avaldsnes-sept-04-2-300x200.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/flyfoto-avaldsnes-sept-04-2-300x200.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/kongshaugen\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Forskning","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Kongshaugen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2287"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2287"}],"version-history":[{"count":72,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2287\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6483,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2287\/revisions\/6483"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2287"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}