{"id":2285,"date":"2013-10-16T19:15:02","date_gmt":"2013-10-16T19:15:02","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=2285"},"modified":"2022-11-24T11:41:03","modified_gmt":"2022-11-24T11:41:03","slug":"havneundersokelser","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/","title":{"rendered":"Havneunders\u00f8kelser"},"content":{"rendered":"

Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span>
\n<\/span><\/p>\n

\"Marinarkeolog<\/a>

Marinarkeolog Endre Elvestad
med Siegburgkrukke. Slike krukker
finnes det mange av i det \u00f8vre mudderlaget. Foto. Rudolf Svensen<\/p><\/div>\n

AVALDSNES HAVNEPROSJEKT<\/strong>
\nP\u00e5 70- og 80-tallet ble det tatt noen sm\u00e5 sjakter i havbunnen p\u00e5 Avaldsnes. I perioden 1998 \u2013 2012 gjennomf\u00f8rte s\u00e5 Stavanger maritime museum (tidl. Stavanger Sj\u00f8fartsmuseum) en rekke marinarkeologiske unders\u00f8kelser i havneomr\u00e5det. Arkeologisk museum, Stavanger var involvert i \u00e5 unders\u00f8ke strukturer p\u00e5 land som kan ha sammenheng med havneaktiviteter.<\/p>\n

I 2009 ble Avaldsnes Havneprosjekt<\/em> koblet sammen med prosjektet Hanseatic Trade in the North Atlantic<\/em>, et samarbeid mellom Universitetet i Wien og Queen\u00b4s University i Belfast.<\/p>\n

Se: German trade in the North Atlantic (c. 1400-1700).<\/em> Eds.\u00a0 N. Mehler, M. Gardiner, E. Elvestad <\/a>(2019)<\/p>\n

Unders\u00f8kelsene viser at det finnes uber\u00f8rte og unikt bevarte funn i kongsg\u00e5rdens havneomr\u00e5de, s\u00e6rlig fra den hanseatiske perioden. Hanseatenes tilstedev\u00e6relse p\u00e5 Avaldsnes var fra ca. 1350 \u2013 1500.<\/p>\n

Det ble ogs\u00e5 funnet et sv\u00e6rt godt bevart vrak i mudderet i det indre havneor\u00e5det. Forel\u00f8pige studier viser at dette middelalderskipet ble bygget omkring 1395 i Gdansk-omr\u00e5det. Kun en liten del av vraket er unders\u00f8kt, men vi kan fastsl\u00e5 at dette er et av de best bevarte vrakene i Nord-Europa fra perioden.<\/p>\n

Les mer om havneunders\u00f8kelsene:<\/strong>
\nNotau \u2013 the Hanseatic harbour at Avaldsnes, south-west Norway- written sources, maps and place-names.<\/a> Frode Fyllingsnes, 2019
\nMaritime-archaeological investigations of the Hanseatic harbour at Avaldsnes<\/a>. Endre Elvestad and Arnfrid Opedal, 2019<\/p>\n

\"Rester<\/a>

Det er en mengde spor etter sj\u00f8relatert virksomhet i den indre havna. Disse kan v\u00e6re fra middelalderen eller eldre.\u00a0 (Foto: Marit Synn\u00f8ve Vea)<\/p><\/div>\n

Kanskje skjuler mudderet rundt Avaldsnes ogs\u00e5 flere vrak? Det kan finnes spor etter tidligere perioder i havneomr\u00e5det. Hva med de rike periodene i jernalderen med fyrster og sj\u00f8konger? Er det mulig \u00e5 spore rester etter byggingen av langskipene? Kan det finnes havnestrukturer, vrak eller avsetningslag fra disse periodene ogs\u00e5?<\/p>\n

For \u00e5 unders\u00f8ke dette, tok Stavanger maritime museum initiativ til et nytt forskningsprosjekt kalt Avaldsnes \u2013 Maktens havn.<\/em><\/p>\n

AVALDSNES – MAKTENS HAVN<\/strong>
\nForskningsprosjektet Avaldsnes \u2013 Maktens havn<\/em>, etablert i 2019, er et samarbeid mellom Stavanger maritime museum, Arkeologisk museum, UiS, Avaldsnesprosjektet, Saga Subsea og Geopluss.<\/p>\n

Prosjektet kombinerer arkeologi og teknologi fra offshoreindustrien i en forskningsunders\u00f8kelse som skal f\u00e5 fram ny kunnskap om hvilken rolle havneomr\u00e5det spilte for det maritime maktsenteret Avaldsnes gjennom 3000 \u00e5r.
\nSe egne nettsider: Avaldsnes – Maktens havn<\/a><\/p>\n

\"Avaldsnes<\/a>

Avaldsnes i romertid. P\u00e5 plat\u00e5et; langhus og hallbygning, nedenfor et naust. P\u00e5 samme sted er det ogs\u00e5 funnet et naust datert til merovingertid. Ill Arkikon<\/p><\/div>\n

BAKGRUNN: AVALDSNES – ET MARITIMT MAKTSENTER<\/strong>
\nAvaldsnes kongsg\u00e5rdomr\u00e5de ligger p\u00e5 et nes ved Karmsundet, helt s\u00f8r ved skipsleia Nor\u00f0vegr – Nordvegen. Den som kontrollerte Avaldsnes, kunne kontrollere forbindelsen med resten av verden b\u00e5de for folk som skulle oppover og nedover norskekysten. Det var denne strategiske beliggenheten ved skipsleia som gjorde at det vokste fram et maktsenter p\u00e5 Avaldsnes allerede i eldre bronsealder.<\/p>\n

Avaldsnes var en base for sj\u00f8konger fra ca. 200 fram til rundt \u00e5r 900 da Harald H\u00e5rfagre tok makten. Sj\u00f8kongene hadde sj\u00f8en som sitt domene, og de bygget opp en suveren kompetanse p\u00e5 skipsteknologi, maritime ferdigheter og maritim krigf\u00f8ring.<\/p>\n

Harald H\u00e5rfagre startet sin karriere som sj\u00f8konge, men i l\u00f8pet av sin lange regjeringstid ble han ogs\u00e5 landkonge, og han la dermed grunnlaget for konged\u00f8mmet Norge. Avaldsnes regnes som Harald H\u00e5rfagres viktigste kongsg\u00e5rd.<\/p>\n

\"Det<\/a>

Det smale Karmsundet med Avaldsnes og Salhus, der skip m\u00e5tte vente til str\u00f8mmen skulle snu. Foto Norsk Flyfoto AS<\/p><\/div>\n

I 2017 avdekket Kongsg\u00e5rdprosjektet Avaldsnes, UiO <\/em> en gedigen kongsg\u00e5rd i stein fra h\u00f8ymiddelalderen. Det viser at ogs\u00e5 middelalderkongene hadde storsatsing p\u00e5 Avaldsnes. I 1368 satt hanseatene fyr p\u00e5 Avaldsnes kongsg\u00e5rd, og etter 1400 merker vi lite til kongelig n\u00e6rv\u00e6r. I stedet ser det ut som hanseatene har overtatt den makten kongene tidligere hadde p\u00e5 Avaldsnes.<\/p>\n

KONTROLL OVER KARMSUNDET <\/strong>
\nArkeologiske unders\u00f8kelser viser at herskerne p\u00e5 Avaldsnes fra romertid til h\u00f8ymiddelalderen hadde sine bygninger p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende kirkeplat\u00e5et. Plat\u00e5et ligger h\u00f8yt og er lett \u00e5 forsvare mot fiender. Herfra er det god sikt b\u00e5de s\u00f8rover og nordover langs skipsleia Karmsundet.<\/p>\n

Havstrekningen utenfor Karm\u00f8y er et av de styggeste og mest ureine farvann p\u00e5 hele s\u00f8r-vestkysten. Derfor ble skipstrafikken tvunget gjennom det lange og smale Karmsundet.<\/p>\n

Karmsundet er lett \u00e5 kontrollere, b\u00e5de ved selve kongesetet og ved Salhus, som er sundets smaleste punkt. Den sterke Salhusstr\u00f8mmen gjorde at fart\u00f8y ofte m\u00e5tte ligge og vente til str\u00f8mmen skulle snu. Dette gjorde det ekstra lett for vaktmannskapet p\u00e5 kongesetet.<\/p>\n

Herskerne p\u00e5 Avaldsnes var avhengige av sine skip, b\u00e5de n\u00e5r de skulle kontrollere norskekysten, og n\u00e5r de dro ut i verden for \u00e5 skaffe seg internasjonale alliansepartnere eller sl\u00e5ss mot fiender. Derfor var det ogs\u00e5 avgj\u00f8rende at omr\u00e5det ved Avaldsnes hadde mange gode havner.<\/p>\n

\"Havner<\/a>

Havner p\u00e5 Avaldsnes. Den r\u00f8de streken viser sj\u00f8omr\u00e5det unders\u00f8kt av marinarkeologer.<\/p><\/div>\n

KONGSG\u00c5RDENS HAVNEOMR\u00c5DER<\/strong>
\nN\u00e5r vi i dag snakker om den historiske havna p\u00e5 Avaldsnes, bruker vi ofte betegnelsene den indre havna og den ytre havna. Den indre havna<\/em> omfatter det lune, grunne omr\u00e5det \u00f8st for Nordvegen Historiesenter og fram til Gloppeneset. Den ytre havna<\/em> brukes helst om omr\u00e5det fra Gloppeneset, forbi Bukk\u00f8y og utover mot Karmsundet.<\/p>\n

Et annet havneomr\u00e5de ligger nord for Olavskirken. Her g\u00e5r flere hulveger ned mot sj\u00f8en ved B\u00f8v\u00e5gen. Dette viser at det har v\u00e6rt en velbrukt, men v\u00e6rutsatt havn i dette omr\u00e5det. Her er ogs\u00e5 stedsnavnene Lahammar<\/em> (GN La\u00f0hamarr,<\/em> lasteplass for skip) og Karvagrovene<\/em> (GN karfi,<\/em> skipstype i vikingtid).<\/p>\n

Ved Bukk\u00f8y finner vi havner som knyttes til det hanseatiske Notau\/Nothaw<\/em>. Her finnes stedsnavnene Nora N\u00e5tt\u00e5<\/em>, S\u00f8ra Nott\u00e5\/<\/em>Nottehavn. <\/em>Navnet S\u00f8ra Nott\u00e5<\/em> skal ogs\u00e5 ha v\u00e6rt brukt om et omr\u00e5de ved Stut\u00f8y.<\/p>\n

\"Landhevningen<\/a>

Landhevningen p\u00e5 Avaldsnes. Il. Kjell Persson<\/p><\/div>\n

Kongshavna p\u00e5 Avaldsnes kan likevel, b\u00e5de i middelalderen og i de forutg\u00e5ende tidsepokene, ha hatt en mye st\u00f8rre utstrekning og inkludert B\u00f8v\u00e5gen og sj\u00f8omr\u00e5det fra F\u00e5r\u00f8y til H\u00f8yevarde.<\/p>\n

LANDHEVNING<\/strong>
\nFram til middelalderen var det to utl\u00f8p fra den indre havna. Etter som landet hevet seg, bygde det seg opp en landtunge mot nord ved Gloppeneset. Den hindret gjennomstr\u00f8mmingen av vann som kunne skylle bort sporene av menneskelig aktivitet. Dette f\u00f8rte til at det la seg et ekstra tykt mudderlag i det indre havneomr\u00e5det. Slike mudderlag gir sv\u00e6rt gode bevarinngsforhold for organisk materiale. Formudringen f\u00f8rte ogs\u00e5 til at den indre havna trolig ikke kunne brukes etter middelalderen.<\/p>\n

\"Registreringer<\/a>

Registreringer i havneomr\u00e5det. Etter Elvestad og Opedal<\/p><\/div>\n

Den ytre havna har v\u00e6rt i bruk gjennom hele middelalderen. Det er her vi finner de st\u00f8rste mengdene med hanseatisk keramikk. Bare en liten del av havneomr\u00e5dene er s\u00e5 langt arkeologiske unders\u00f8kt, men resultatet har v\u00e6rt overveldende.<\/p>\n

HVA ER FUNNET?<\/strong>
\nP\u00e5 sj\u00f8bunnen mellom Gloppe, F\u00e5r\u00f8y og Bukk\u00f8y, ligger det store mengder av keramikk. Dateringen av keramikken spenner over en periode fra 1100-tallet til 1500-tallet, men med et markert h\u00f8ydepunkt p\u00e5 slutten av 1300-tallet og 1400-tallet. Keramikkmaterialet kan grovt deles i to hovedkategorier. Den ene er kokekar fra Nederland\/Nord-Tyskland og S\u00f8r-Skandinavia og den andre er drikke- og skjenkekanner fra Siegburg.<\/p>\n

I samme omr\u00e5det ligger ogs\u00e5 ballast, dyrebein og trerester som er p\u00e5fallende. Det er ogs\u00e5 funnet mer spesielle ting som et stempel med bumerke, kammer, skol\u00e6r, fiskes\u00f8kker, emne til en b\u00e5tstevn, et pilegrimshorn osv. Noen av disse gjenstandene er unike og finnes bare her.<\/p>\n

\"Avaldsnesskipet<\/a>

Avaldsnesskipet ligger godt gjemt i mudderet i den indre havna. Foto. Stavanger maritime museum<\/p><\/div>\n

I den indre delen av havna ligger det godt bevarte middelaldervraket kalt Avaldsnesskipet. Her er det ogs\u00e5 registrert bryggekonstruksjoner og brofundament.<\/p>\n

Mange steder i strandsonen og p\u00e5 land er det\u00a0 funnet en rekke strukturer som har sammenheng med havneaktivitet, slik som hulveger, fort\u00f8yningsr\u00f8yser, b\u00e5topptrekk, nausttufter og hustufter.
\nse:
\nHANSEATER AVSL\u00d8RT AV AVFALLET. <\/a>(Aftenposten 2011)
\nUNIKE KULTURMINNER VASKES BORT\u00a0<\/a>(Stavanger Aftenblad 2010)<\/p>\n

AVALDSNESSKIPET<\/strong>
\nEt godt bevart middelaldervrak ligger skjult i mudderet i det indre havneomr\u00e5det p\u00e5 Avaldsnes. Ca. 18 meter av skipet er bevart, men det har opprinnelig v\u00e6rt ca. 22 m langt, 6 m bredt og 5 m h\u00f8yt. Dendrodateringer viser at skipet ble bygget i 1395, trolig i Gdansk, Polen.<\/p>\n

\"Slik<\/a>

Slik kan Avaldsnesskipet ha sett ut. Skipet er tegnet med akterkastell. Det kan i tillegg ogs\u00e5 ha hatt et forkastell. Ill. Hege Vatnaland<\/p><\/div>\n

Det er kun foretatt noen f\u00e5 unders\u00f8kelser av skipet. S\u00e5 langt kan vi si at skipet har trekk av skipsbyggingstradisjoner b\u00e5de fra Skandinavia og \u00d8stersj\u00f8omr\u00e5det.<\/p>\n

Avaldsnesskipet er klinkbygd slik vi kjenner det fra vikingskipene. Bord og garnering er kl\u00f8yvd, siden \u00f8kset og h\u00f8vlet. Dette var vanlig i vikingtida og ut i middelalderen i Norden, men metoden var sv\u00e6rt ressurskrevende fordi man fikk f\u00e5 bord ut av en stokk. Til gjengjeld ble bordene sv\u00e6rt solide og spenstige siden fibrene ikke ble \u00f8delagt.<\/p>\n

Hudbord, spant og garnering har kraftige dimensjoner og alt t\u00f8mmeret er av eik. S\u00f8mmen som fester hudbordene har firkantete roer, noe som ikke er vanlig p\u00e5 kogger. Mellom hudborda er det brukt dyreh\u00e5r som tetningsmateriale (nordisk trekk), men der borda er festet til stevnene, er det brukt mose (baltisk trekk).<\/p>\n

Avaldsneskipet har en karakteristisk form, forut er skroget bredt og fyldig, men mot akterstavnen blir det sv\u00e6rt smalt. Dette kan forklares ved at man fors\u00f8kte \u00e5 kombinere lasteegenskaper med gode seilingsegenskaper.<\/p>\n

\"Det<\/a>

Det er funnet mange hanseatiske krukker som plukkes opp fra sj\u00f8bunnen p\u00e5 Avaldsnes. Trolig er til mye mer nedover i mudderet. Foto P\u00e5l Nymoen<\/p><\/div>\n

St\u00f8rrelse og konstruksjon indikerer at dette var et solid handelsskip bygget for langdistanseseilas. Trolig var det av den skipstypen som kaltes holk i middelalderen. Dette var hanseatenes fineste og mest p\u00e5kosta frakteskuter.<\/p>\n

DET G\u00c5TEFULLE NOTHAW (NOTAU, NOTOW)<\/strong>
\nHanseatene, eller hansaforbundet, var en sammenslutning av i hovedsak tyske byer som oppsto p\u00e5 1200-tallet. P\u00e5 1300 \u2013 1400-tallet dominerte de handelen i Nord-Europa. Hansaforbundet ble s\u00e5 \u00f8konomisk og politisk mektige, at de kan regnes som en stormakt i Europa p\u00e5 denne tiden. I denne perioden hadde de ogs\u00e5 stor innflytelse i Norge, og de hadde n\u00e6rmest monopol p\u00e5 den norske utenrikshandelen.<\/p>\n

I boka \u00abDen norske so\u00bb fra 1584, skrevet av en tysker, heter det at hanseatene hadde sin f\u00f8rste handelsstasjon i Norge p\u00e5 Nothaw, men fordi de ble ille plaget av sj\u00f8r\u00f8vere her, flyttet de kontoret lenger inn i landet til et tryggere sted, nemlig Bergen.<\/p>\n

\"Den<\/a>

Den hanseatiske kj\u00f8pmannen Georg Gisze. Legg merke til stempelet han har p\u00e5 bordet. Et tilsvarende stempel er funnet p\u00e5 Avaldsnes. (Maleri av Hans Holbein).<\/p><\/div>\n

Gamle kart og skriftlige kilder plasserer Nothaw i Karmsundet. Helt siden 1800-tallet er det blitt diskutert hvor Nothaw l\u00e5g. Et hollandsk kart fra 1663 plasserer \u00abNotu\u00bb p\u00e5 Avaldsnes, og etter hvert ble det fokusert p\u00e5 \u00f8yene nedenfor kongsg\u00e5rden. Her finnes fremdeles stedsnavnene Nora Nott\u00e5, S\u00f8ra Nott\u00e5 og Nottehavn.<\/p>\n

De store mengdene med arkeologisk material etter hanseatene som kom fram under unders\u00f8kelsene fra 1970 \u2013 2012, sannsynliggj\u00f8r at Nothaw n\u00e5 er funnet. Mengdene med funn i sj\u00f8en m\u00e5 komme fra en bosetting p\u00e5 land. Skriftlige kilder nevner ogs\u00e5 at hanseatene hadde hus og infrastruktur her.<\/p>\n

Det er i dag synlige ruiner etter flere hus, naust, fort\u00f8yningsr\u00f8yser osv. flere steder p\u00e5 \u00f8yene s\u00f8r for Avaldsnes, bl.a F\u00e5r\u00f8y og Stut\u00f8y. Trolig er det ogs\u00e5 slike spor p\u00e5 Bukk\u00f8y, men den tette granskogen gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 foreta registreringer.<\/p>\n

HANSEATISK HUSTUFT P\u00c5 F\u00c5R\u00d8Y<\/strong>
\nI 2011 unders\u00f8kte prosjektet Hanseatic Trade in the North Atlantic<\/em> (Mehler, Gardiner, Elvestad) en tuft p\u00e5 F\u00e5r\u00f8y. Tuftens innvendige m\u00e5l er 8,7 x 4,9 m, og den har kraftige vegger av stein. Bygningen er gravet delvis ned i bakken, men skiller seg ellers ut fra den tradisjonelle byggeskikken p\u00e5 S\u00f8rvestlandet.<\/p>\n

Den s\u00f8rvestlige delen har en smal veranda med en innvendig d\u00f8r mot \u00f8st og en utvendig d\u00f8r mot s\u00f8r. D\u00f8r\u00e5pningene er ganske smale, ca 0,9 m. Reparasjoner p\u00e5 \u00f8stveggen tyder p\u00e5 at bygningen har v\u00e6rt i bruk en stund. Antagelig har b\u00e5de langvegger og kortvegger v\u00e6rt bygget av stein til full takh\u00f8yde. En mur inne i tuften kan tyde p\u00e5 at den har v\u00e6rt delt i to rom.<\/p>\n

\"Unders\u00f8kelser<\/a>

Unders\u00f8kelse av en hanseatisk hustuft p\u00e5 F\u00e5r\u00f8y i 2010. En liknende tuft finnes ogs\u00e5 p\u00e5 Stut\u00f8y. Foto Marit S. Vea<\/p><\/div>\n

Under utgravningene ble tuften datert til midten av 1400-tallet. Vi regner med at bygningen har sammenheng med den markante hanseatiske aktiviteten som fant sted i omr\u00e5det p\u00e5 denne tiden. P\u00e5 hanseatiske boplasser p\u00e5 Shetland og Island er det registrert rester etter steinbygninger som antagelig var lagerhus og i noen tilfeller bolighus for kj\u00f8pmennene. Som p\u00e5 Avaldsnes l\u00e5 disse bygningene n\u00e6r sj\u00f8en med gode landingsplasser i fj\u00e6ra og gode ankringsforhold utenfor.<\/p>\n

Det er ble ikke funnet noe ildsted i bygningen p\u00e5 F\u00e5r\u00f8y, derfor var den neppe et bolighus. De smale inngangene gj\u00f8r at bygningen trolig heller ikke var brukt som oppholdssted for dyr eller til lagring av varer. Det er mulig bygningen har hatt en administrativ funksjon eller fungert som vaktbod. Fra stedet var det godt utsikt til Karmsundet og skip som passerte forbi eller l\u00e5 ankret opp i havna.<\/p>\n

En lignende bygning finnes ogs\u00e5 p\u00e5 Stut\u00f8y. Den er ikke unders\u00f8kt. Se 3D modell av tufta p\u00e5 Stut\u00f8y<\/a><\/p>\n

KONGENS YTRE HAVN<\/strong>
\nI november 2012 skulle marinarkeologene for\u00f8ke \u00e5 avgrense hanseatenes havneomr\u00e5de. De kom da over en eldre havn som g\u00e5r tilbake til kong Sverres og H\u00e5kon H\u00e5konssons tid, dvs. fra sist p\u00e5 1100-tallet og 1200-tallet..<\/p>\n

\"I<\/a>

I dette omr\u00e5det fant arkeologene i 2012 tykke kulturlag etter havna fra 1200-tallet. Foto Cathrine Glette.<\/p><\/div>\n

Funnene av sv\u00e6rt godt bevarte kulturlag med treflis og dyrebein, dukket opp da det ble gravd to sjakter p\u00e5 et avgrenset omr\u00e5de mellom Bukk\u00f8y og F\u00e5r\u00f8y. De to sjaktene ble gravd et stykke fra hverandre. Bevarte kulturlag fra 1200-talls havnen m\u00e5 derfor dekke et omr\u00e5de p\u00e5 minst 7000 kvadratmeter, men det har v\u00e6rt st\u00f8rre. Kulturlagene strekker seg nemlig inn under det omr\u00e5det hvor hanseatenes aktivitet er registrert.<\/p>\n

Funnene fra 1200-tallet har en helt annen karakter enn de senere funnene fra hansatiden. Dette viser at havna ble brukt p\u00e5 en annen m\u00e5te. Treflisene er hugde spon, enten fra byggearbeider p\u00e5 land eller skipsreparasjoner\/skipsbygging. Dyrebeina ligner p\u00e5 avfall kastet over bord fra daglig forbruk, og ligner ikke den n\u00e6rmest industrielle slaktingen i stor skala som man ser etter den hanseatiske aktiviteten.<\/p>\n

Se
\nHER FINN ARKEOLOGANE TRULEG HAMNA TIL H\u00c5KON H\u00c5KONSSON <\/a>(NRK 2012)
\nFANT HAVNEN TIL AVALDSNESKONGSG\u00c5RDEN<\/a> (Aftenposten 2012)<\/p>\n

Sist oppdatert november 22<\/span><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea AVALDSNES HAVNEPROSJEKT P\u00e5 70- og 80-tallet ble det tatt noen sm\u00e5 sjakter i havbunnen p\u00e5 Avaldsnes. I perioden 1998 \u2013 2012 gjennomf\u00f8rte s\u00e5 Stavanger maritime museum (tidl. Stavanger Sj\u00f8fartsmuseum) en rekke marinarkeologiske unders\u00f8kelser i havneomr\u00e5det. Arkeologisk museum, Stavanger var involvert i \u00e5 unders\u00f8ke strukturer p\u00e5 land som kan ha sammenheng med […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":7,"menu_order":5,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nHavneunders\u00f8kelserSurveys of the harbour area - Avaldsnes<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea AVALDSNES HAVNEPROSJEKT P\u00e5 70- og 80-tallet ble det tatt noen sm\u00e5 sjakter i havbunnen p\u00e5 Avaldsnes. I perioden 1998 \u2013 2012\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Havneunders\u00f8kelserSurveys of the harbour area - Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea AVALDSNES HAVNEPROSJEKT P\u00e5 70- og 80-tallet ble det tatt noen sm\u00e5 sjakter i havbunnen p\u00e5 Avaldsnes. I perioden 1998 \u2013 2012\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-11-24T11:41:03+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Rudolf-Svensen-bilde-5-198x300.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/\",\"name\":\"Havneunders\u00f8kelserSurveys of the harbour area - Avaldsnes\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Rudolf-Svensen-bilde-5-198x300.jpg\",\"datePublished\":\"2013-10-16T19:15:02+00:00\",\"dateModified\":\"2022-11-24T11:41:03+00:00\",\"description\":\"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea AVALDSNES HAVNEPROSJEKT P\u00e5 70- og 80-tallet ble det tatt noen sm\u00e5 sjakter i havbunnen p\u00e5 Avaldsnes. I perioden 1998 \u2013 2012\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Rudolf-Svensen-bilde-5-198x300.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Rudolf-Svensen-bilde-5-198x300.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Forskning\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Havneunders\u00f8kelser\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Havneunders\u00f8kelserSurveys of the harbour area - Avaldsnes","description":"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea AVALDSNES HAVNEPROSJEKT P\u00e5 70- og 80-tallet ble det tatt noen sm\u00e5 sjakter i havbunnen p\u00e5 Avaldsnes. I perioden 1998 \u2013 2012","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Havneunders\u00f8kelserSurveys of the harbour area - Avaldsnes","og_description":"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea AVALDSNES HAVNEPROSJEKT P\u00e5 70- og 80-tallet ble det tatt noen sm\u00e5 sjakter i havbunnen p\u00e5 Avaldsnes. I perioden 1998 \u2013 2012","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2022-11-24T11:41:03+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Rudolf-Svensen-bilde-5-198x300.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/","name":"Havneunders\u00f8kelserSurveys of the harbour area - Avaldsnes","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Rudolf-Svensen-bilde-5-198x300.jpg","datePublished":"2013-10-16T19:15:02+00:00","dateModified":"2022-11-24T11:41:03+00:00","description":"Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea AVALDSNES HAVNEPROSJEKT P\u00e5 70- og 80-tallet ble det tatt noen sm\u00e5 sjakter i havbunnen p\u00e5 Avaldsnes. I perioden 1998 \u2013 2012","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Rudolf-Svensen-bilde-5-198x300.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Rudolf-Svensen-bilde-5-198x300.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/havneundersokelser\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Forskning","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Havneunders\u00f8kelser"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2285"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2285"}],"version-history":[{"count":88,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2285\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6484,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2285\/revisions\/6484"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2285"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}