{"id":2281,"date":"2013-10-16T19:11:13","date_gmt":"2013-10-16T19:11:13","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=2281"},"modified":"2019-05-09T10:50:35","modified_gmt":"2019-05-09T10:50:35","slug":"skriftlige-kilder","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/","title":{"rendered":"Skriftlige kilder"},"content":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n

\"Kongebrev<\/a>

Kongebrev utstedt av H\u00e5kon V p\u00e5 Avaldsnes i 1308. Det er eit vernebrev for domkapitlet i Nidaros og viser at kongen tok seg av regjeringsaker medan han var p\u00e5 Avaldsnes. \/Foto Riksarkivet)<\/p><\/div>\n

SKRIFTLEGE KJELDER – \u00a0SOM KAN SEIA NOKO OM KONGSGARDEN-<\/strong>
\nKongsgarden Avaldsnes er omtala i kongesagaer, fornsagaer og gamle kvad. Desse kjeldene tar for seg hendingar som gjekk f\u00f8re seg p\u00e5 Avaldsnes og kan nemna bautasteinar, gravhaugar og bygningar. For eksempel st\u00e5r det i\u00a0den forne Gudrunkvida\u00a0at <\/em>Gudrun etter Sigurd F\u00e5vnesbanes d\u00f8d, sorgfull g\u00e5r fra fjellet i fem dager til h\u00f8ge halli<\/span> \u00e5t Halv eg fekk sj\u00e5. <\/em>\u00a0Likevel er det lite informasjon \u00e5 henta i den gamle norr\u00f8ne litteraturen om\u00a0kvar kongsgardbygningane l\u00e5g eller korleis dei s\u00e5g ut.<\/p>\n

Snorre vitja Avaldsnes p\u00e5 1200-talet. N\u00e5r han skildrar hendingar som fann stad p\u00e5 Avaldsnes i vikingtida, er nok bygningane han nemner sterkt prega av dei kongsgardbygningane som stod p\u00e5 Avaldsnes i mellomalderen.<\/p>\n

SAMTIDSKJELDER<\/strong>
\nVi har berre bevart nokre f\u00e5 skriftlege samtidskjelder fr\u00e5 kongsgarden p\u00e5 Avaldsnes i middelalderen.<\/p>\n

\"2017:<\/a>

2017: Kongsg\u00e5rdprosjektet graver fram middelalderens kongsg\u00e5rd som ble funnet i 2012. Foto: Linsaa, Tommy Olsen<\/p><\/div>\n

H\u00e5kon H\u00e5konssons saga:<\/strong>
\nH\u00e5kon H\u00e5konssons saga blei skriven p\u00e5 1260 talet av Sturla Tordsson p\u00e5 oppdrag fra H\u00e5kon sin son Magnus lagab\u00f8te. P\u00e5 slutten av sagaen st\u00e5r dette:<\/p>\n

\u00abP\u00e5 Avaldsnes let han<\/em> (H\u00e5kon H\u00e5konson) gjera ei steinkyrkje som er den fjerde st\u00f8rste landskyrkja i Noreg\u00bb<\/em><\/p>\n

Sagaen fortel at det har vore kyrkjer p\u00e5 Avaldsnes f\u00f8r Olavskyrkja som H\u00e5kon H\u00e5konsson bygde. Me veit ikkje om desse har vore av stein.<\/p>\n

I eit pavebrev av 19.des. 1247 skriv pave Innocens at H\u00e5kon har tre kyrkjer p\u00e5 kongsgardane sine. To av stein og ei av tre:
\n\u00abDa v\u00e5r kj\u00e6reste s\u00f8nn i Kristus, H\u00e5kon, Norges ber\u00f8mte konge, slik det er framstilt for oss av den samme, har kirker i tre av sine g\u00e5rder, hvorav to av stien, som han selv og hans forgjengere har bygg, og har til hensikt \u00e5 bygge andre i dem, befaler vi at dersom han er villig til \u00e5 gi dem tilstrekkelige inntekter av sitt eget gods, skal dere velvillig motta dem som han presenterer for dere til disse kirkene, dette til tross for at det sies at den samme konges forgjengere frivillig har avgitt patronatsretten til kirkene i Norges rike.\u00bb (<\/em>Etter Knut Helle, Kongskyrkje ved Nordvegen,<\/em> 1999)\u00a0<\/em><\/p>\n

\"Avaldsnes<\/a>

Avaldsnes kongsg\u00e5rd sett fr\u00e5 Karmsundet. Rekonstruksjon basert p\u00e5 Kongsg\u00e5rdprosjektet sine utgravinger I 2017. (ARKIKON)<\/p><\/div>\n

Kongebrev<\/strong>
\nDet f\u00f8rste kongebrevet vi kjenner til fr\u00e5 Avaldsnes, blei skrive av kong Eirik Magnusson i 1297. <\/strong><\/p>\n

H\u00e5kon V Magnusson\u00a0skreiv to kongebrev i 1308, eitt i 1309 og eitt i 1313. Eit av breva er utsteda p\u00e5 Avaldsnes 10. april 1308 med Balte klerk som skrivar. Det er eit vernebrev for domkapitlet i Nidaros, og viser at kongen tok seg av l\u00f8pande regjeringssaker n\u00e5r han var p\u00e5 Avaldsnes.<\/p>\n

H\u00e5kon V Magnusson sin svigerson, Hafthor Jonsson, utsteda eit kongebrev p\u00e5 Avaldsnes i 1314.<\/p>\n

Eit kongebrev skrive i 1922 viser at lov-tinget d\u00e5 var samla p\u00e5 Avaldsnes. Magnus VII \u00a0Eiriksson skreiv ogs\u00e5 eit kongebrev her i 1355.<\/p>\n

H\u00e5kon VI Magnusson skreiv det siste kjende kongebrevet fr\u00e5 Avaldsnes i 1374 – 6 \u00e5r etter hanseatane brann ned kongsgarden.<\/p>\n

Meir informasjon i:
\n\u00abAvaldsnes \u2013 A Sea-Kings\u2019 Manor in First-Millennium Western Scandinavia\u00bb.<\/a><\/p>\n

I Historia Rerum Norvegicarum<\/strong>, fortel Tormod Torf\u00e6us at H\u00e5kon V refsar islendingane, og at det kongelige kanselli var p\u00e5 Avaldsnes i 1313. Torf\u00e6us hadde truleg originalbrevet d\u00e5 han skreiv dette:
\n«Det er fortalt at det kom utsendinger fra kongen av Armenia til Norge, med gaver til kongen. Kongen refset folk p\u00e5 Island i et skarpt brev, fordi de hadde unnlatt \u00e5 holde tingsamlinger i mange \u00e5r (ni, tror jeg), med skadelige f\u00f8lger for allmuen, og han truet dem med sin harme dersom de drev p\u00e5 slik lenger. I tillegg til den vanlige mulkten, forb\u00f8d han lovsigemannen \u00e5 ta opp saker for guvern\u00f8rene eller deres fullmektiger, eller biskopens g\u00e5rdsbestyrere, neste \u00e5r bortsett fra ved slike tingsamlinger. Dette brevet ble skrevet p\u00e5 Avaldsnes hellige Trefoldighets s\u00f8ndag i \u00e5ret 1313.»<\/em><\/p>\n

\"Kyrkja<\/a>

Kyrkja og prestegarden p\u00e5 Avaldsnes om lag midt p\u00e5 1800-talet. Rekonstruksjonsteikning av arkitekt Arne Berg etter tilfang samla av N.H. Tuastad. Ved kyrkja er det rivne t\u00e5rnet markert. Teikning i Norsk Folkemuseum.<\/p><\/div>\n

Fr\u00e5 H\u00e5kon V Magnusson sitt testamente<\/strong>
\nH\u00e5kon V nemner ogs\u00e5 kongskyrkja p\u00e5 Avaldsnes i testamentet sitt:
\n\u00abMen til den s\u00e6le Olav si kyrkje p\u00e5 Avaldsnes som er kongeleg kapell, testamenterer me alle klede, b\u00f8ker og relikvier, som finst i denne kyrkja, og alle kl\u00e6desvaror av raudfarga silke, som ligg samanrulla, til \u00e5 laga <\/em>(fleire) kl\u00e6de av, dei som finnst i kista v\u00e5r, og av det silketyet som det er vove gulltr\u00e5d i, so mykje som trengst til \u00e5 pryda dei nemnde kl\u00e6de, og ein kvit messehakel av silke og dertil to dalmatikar <\/em>(messeskjorter), tri kork\u00e5per og eit antependium <\/em>(forheng framfor altarbordet) og ei sylvmork\u00e5pe for Kristi likam og so ei stor klokke som vart st\u00f8ypt i England av Sigvalus. Og med dette stadfestar me for nemnde kyrkja alle dei fyremuner og fridomar som er gjevne av oss og dronning Eufemina, v\u00e5r avlidne ektemake, til viljug \u00e5minning.<\/em>\u00a0*1)Og til byggjing og muring av denne kyrkja testamenterer me alle inntektene v\u00e5re p\u00e5 Karm\u00f8y like til denne byggingen vert heilt og fullt ferdig. N\u00e5r so denne bygning er ferdigbygd, lyt dei f\u00f8renemnde inntektene av Karm\u00f8y g\u00e5 attende til kruna.\u00bb<\/em> \u00a0(Etter Lars Skadberg: Olavskyrkja og Kongsgarden p\u00e5 Avaldsnes. 1950)<\/p>\n

*1. Ut fr\u00e5 testamentet ser ein at det framleis er byggjearbeider som skal utf\u00f8ras p\u00e5 Olavskyrkja. Det har vore gissa p\u00e5 at dette kan vera ferdigstilling av det \u00e5ttekanta kapitelhuset, eventuelt at t\u00e5rnet ikkje var heilt fullf\u00f8rd.<\/p>\n

Klagebrev fra H\u00e5kon mot hanseatane<\/strong>
\n» I fredstid herjet og brente de <\/em>(hanseatene) kongens g\u00e5rder p\u00e5 Avaldsnes og andre ved Karmsundet, skogene hans ved Selbj\u00f8rn, husene for fattige reisende mellom Bergen og Karmsund foruten g\u00e5rder og hus ved Karmsundet, som tilh\u00f8rte kongens unders\u00e5tter. Kongens tap var mer enn 2000 mark brent s\u00f8lv<\/em>» ( Omsetting av klage nr. 8 som kong H\u00e5kon VI Magnusson rettar mot dei austlege Hansabyane i eit brev av sommaren 1370. Etter Frode\u00a0 Fyllingsnes.)<\/p>\n

Avaldsnes kan ha vore i bruk som kongsgard ogs\u00e5 etter hanseatane sine herjingar i 1368 med tanke p\u00e5 at det blei skrive eit kongebrev her i 1374. Men d\u00e5 Christian I i 1453 forhandla med den avsette erkebiskopen av Nidaros i Nothaw, blir ikkje kongsgarden p\u00e5 Avaldsnes nemnd. Det ser derfor ut til at Avaldsnes slutta \u00e5 v\u00e6re kongsgard ein gong mellom 1374 og 1453.<\/p>\n

\"Arkivar<\/a>

Arkivar Lars Svedsen si skisse over den \u00e5ttekanta kyrkja p\u00e5 Avaldsnes og kvar tre av dei store bautasteinane kan ha st\u00e5tt. Svendsen baserer seg her p\u00e5 opplysningar fr\u00e5 Koren Christie og P.C. Friis.<\/p><\/div>\n

GAMLE INNBERETNINGAR, ARTIKLAR, MALERI ETC<\/strong>
\nGamle innberetningar og artiklar, nedskrive materiale etter munnlege overleveringar, kallsb\u00f8ker, gamle maleri, foto og anna arkiv, kan gi visse opplysningar om bygningsrester p\u00e5 Avaldsnes.<\/p>\n

Her er nokre eksempel:
\n K. Christie 1842. Urda II\u00a0<\/strong>(om kongsg\u00e5rden)
\nSp\u00f8rge vi etter kongsgaarden (\u2026) s\u00e5 hadde vi i Snorre s\u00e5 meget Hint, at den er at s\u00f8ge n\u00e6rved h\u00f8iene. (\u2026) Dog leder Snorre os til en noget n\u00e6rmere Bestemmelse, idet han i Olaf Haraldsons Saga, Kap 123 siger: \u201dOppe paa \u00d8en Kormt, kort fra S\u00f8en, stander der en stor Gaard, der er en Kongsgaard, og et ypperlig Jordbrug\u201d. Vi s\u00f8ger den alts\u00e5 snarere nede ved h\u00f8iene enn l\u00e6nger oppe p\u00e5 Sletten.<\/em><\/p>\n

I samme sagas 127de Kapitel fort\u00e6lles, at Erling Skjalgs\u00f8n her opstillede sine Folk \u201dpaa begge Sider at det str\u00e6de, som gikk fra Kirken til Stuen.\u201d Af et saadant Str\u00e6de findes endu Spor paa Augvaldsn\u00e6s Kirkegaard, hvor man seer en muret Vei nede i Grunden, f\u00f8rende lige mod Syd og i retning mod \u00d8stsiden af den Tomt, hvorpaa Prestegaardsbygningerne nu staae.<\/span> Da nu kirken, som siden n\u00e6rmere omtales, stod lidt sydligere, end den nustaaendes Kor, og Erling Skjalgs\u00f8ns oppstillede Mannskap utgjorde 1500 Mand, hvilke tun vilde faaet usselt rom mellom Kirken og Prestehusene, er det rimelig, at vi s\u00f8ge kongsgaardens Tomt i samme H\u00f8yde fra S\u00f8en som Prestegaardens, men lidt lenger Syd, p\u00e5 den store Plan bak haven, hvis \u00f8stre Kant er snorlige affskaaren og ovenpaa er den j\u00e6vn som et Gulv med sin l\u00e6ngste utstrekning fra Syd mot Nord, I denne mindre s\u00e6dvanlige retning havde da vel huserne staaet p\u00e5 denne Tomt. <\/em><\/p>\n

Nicolaysen 1862 – 1866 . Norges fortidslevninger<\/strong>
\nVestenfor kirken er en naturlig forh\u00f8yning kallet Kongshaugen; – og et stykke vestenfor prestegaarden en lav haug, hvorpaa det stod en sterkt hellende bautasten som blev borttagen 1861 – 1863; den stod s\u00e5 dypt nede i jorden, at den m\u00e5tte slaaes i stykker for at faaes bort. Likeledes vestenfor prestegaarden oppdagedes 1863, under et tynnt jordlag, en temmelig udstrakt brolegning af firkantede, temmelig store tett sammensluttende stene med den flade side oppad, og saaledes at der, som det syntes, var et dobbelt lag av saadanne stene.<\/span><\/em><\/p>\n

\""Avaldsnes<\/a>

«Avaldsnes Kirke 1710». Til venstre Kuhaugen. Kuhaugen skal opprinneleg ha vore like h\u00f8g som den ber\u00f8mte Flagghaugen, dvs 5 m. Kuhaugen m\u00e5 i 1847 framleis ha v\u00e6rt ganske intakt for K. Christie skriv om Kuhaugen som den «overmaade store, nu saakaldte Kjelderhoug». (Kunstnar ukjent. Foto O.V\u00e6rings \u00a0Eftf.)<\/p><\/div>\n

\u00c5ttekanta kyrkje og bautasteinar<\/strong>
\nDet har st\u00e5tt minst 3, truleg 5, bautasteinar p\u00e5 Avaldsnes.
\n16 skritt s\u00f8r for Olavskyrkja skal det ogs\u00e5 ha st\u00e5tt ei lita, \u00e5ttekanta kyrkje, 34 alen i omkrins.<\/p>\n

Arkivar Lars Svedsen si skisse over den \u00e5ttekanta kyrkja p\u00e5 Avaldsnes og\u00a0kvar tre av dei store bautasteinane kan ha st\u00e5tt. Svendsen baserer seg her p\u00e5 opplysningar fr\u00e5 Koren Christie og P.C. Friis.<\/p>\n

P.C.A Friis \u00a0ca 1600,<\/strong>
\nP.C.A Friis skriv, ca 1600, at den vesle kyrkja framleis st\u00e5r, og at ho blei bygd av Olav Tryggvason. «Derhos staar en liden Kircke, kaldis Kongens Capel, oc er en av de 4 f\u00f8rste Kirker som K. Olaff Tr\u00f8gves\u00f8n lod bygge her i Norrige. (..) <\/em><\/p>\n

Dept, «Veiledning til at l\u00e6re etc, ca 1840:<\/strong>
\nEt skrift fra 1840 (K. Dept, «Veiledning til at l\u00e6re etc..») sier f\u00f8lgende: \u00a0«Da kong Olaf Trygves\u00f8n her christnede Folket paa et Sted som Sagnet endu ben\u00e6vner Daabshaugen, opf\u00f8rtes en Kirke, hvoraf der findes Levninger tilbake paa den nuv\u00e6rende Kirkegaard, omtrent 16 \u00a0Skridt s\u00f8ndenfor Kirken, hvor man, ved at grave omkring Grundvolden, har fundet, at den var bygget ottekantet, omtrent 34 Alen i Omkreds.»<\/em><\/p>\n

Etter munnleg informasjon fr\u00e5 gamle folk, blei dei siste steinane fr\u00e5 denne kyrkja fjerna rundt 1900. Steinane blei nytta i\u00a0 steinmuren\u00a0 til driftsbygningen som d\u00e5 var under bygging.\u00a0 Men – det skal framleis vera kyrkjerestar att i jorda.<\/p>\n

\"D\u00e5<\/a>

D\u00e5 det i 1994 blei bygd ny driftsbygning, tok ein vare p\u00e5 den delen av steinmuren fr\u00e5 den gamle l\u00e5ven som tradisjonen fortalde kom fr\u00e5 det \u00e5ttekanta kapellet. (Foto M.S.Vea)<\/p><\/div>\n

Truleg var den \u00e5ttekanta kyrkja bygd i samband med Olavskyrkja, og ikkje p\u00e5 Olav Tryggvason si tid.<\/p>\n

K. Christie: Antikvarisk historisk tidsskrift, «Urda» 1847<\/strong>
\nOm Kjellerhaugen\/Kuhaugen
\n\u2026uden en uhjemlet Beretning om, at h\u00f8ien skal v\u00e6re kaldt Kohougen eller Kjyrehougen.(..) Koh\u00f8ien maa nu blive at s\u00f8ge etandetsteds, men i N\u00e6rheden, og er maaske den \u2013 knappe tohundre Skridt sydenfor Augvaldsh\u00f8ien (Flagghaugen) beliggende overmaade store, nu saakaldte Kjelderhoug, hvori for en del \u00e5r siden groves en Potetkjelder, ved hvilket Arbeide man paastaar en Bonde, der foretog Gravningen, skal v\u00e6re bliven rig; idetmindste var hans pludselige Overgang fra Armod til velstand etter Kjeldergravningen Folk paafaldende.\u00bb J. K. Christie: Antikvarisk historisk tidsskrift, \u00abUrda\u00bb 1847)<\/em><\/p>\n

<\/h4>\n

UTDRAG FR\u00c5 SAGALITTERATUREN DER KONGSGARDBYGNINGANE ER NEMNDE:<\/strong><\/h4>\n

HEIMSKRINGLA, OLAV TRYGGVASONS SAGA<\/strong><\/p>\n

Olav Tryggvason og seidmennene:<\/em><\/strong>
\n Da det ble v\u00e5r, drog Olav vestover i Viken og gjestet p\u00e5 storgardene sine; han sendte bud over hele Viken at han ville ha h\u00e6r ute om sommeren og dra nord i landet. Siden drog han nord til Agder. Da det lei ut i langfasta, tok han nord til Rogaland og kom til Avaldsnes p\u00e5 Karm\u00f8y p\u00e5skeaften. Der var det laget p\u00e5skegjestebud for ham, han hadde nesten tre hundre mann.<\/em><\/p>\n

\"Seidmennene<\/a>

Seidmennene p\u00e5 Skrattaskj\u00e6r (Ill. Halfdan Egedius i Olav Tryggvasons saga)<\/em><\/p><\/div>\n

Samme natt kom \u00d8yvind Kelda dit til \u00f8ya, han hadde et langskip med fullt mannskap, det var bare seidmenn og annet trollpakk alt i hop. \u00d8yvind og flokken hans gikk i land fra skipet og tok til \u00e5 trolle av alle krefter. \u00d8yvind gjorde dem usynlige, og laget slik svart t\u00e5ke at kongen og hans folk ikke skulle kunne se dem.<\/em><\/p>\n

Men da de kom like opp til garden p\u00e5 Avaldsnes, ble det lys dag. Da gikk det helt annerledes enn \u00d8yvind hadde tenkt; det m\u00f8rket, som han hadde f\u00e5tt laget med trolldommen, kom over ham sj\u00f8l og kameratene hans, slik at de s\u00e5 ikke mer med \u00f8ynene enn med nakken, og gikk bare rundt i ring hele tida. Vaktmennene til kongen s\u00e5 dem, de kunne ikke skj\u00f8nne hva dette var for slags folk. Det ble sagt fra til kongen, og han og f\u00f8lget hans stod opp og kledde p\u00e5 seg. Da kongen fikk se \u00d8yvind og folkene hans g\u00e5 der, sa han til mennene sine at de skulle ta v\u00e5pen og g\u00e5 bort og finne ut hva dette var for folk. Kongsmennene kjente igjen \u00d8yvind, og s\u00e5 tok de ham til fange, ham og alle de andre, og leidde dem til kongen. S\u00e5 m\u00e5tte \u00d8yvind fortelle hvordan alt hadde g\u00e5tt for ham. Etterp\u00e5 lot kongen ta alle sammen og sette dem ut p\u00e5 et skj\u00e6r som sj\u00f8en gikk over i flotid, og lot dem binde der. Slik mistet \u00d8yvind og alle disse folkene livet. Siden heter skj\u00e6ret Skratteskj\u00e6r.<\/em><\/p>\n

Olav Tryggvason og Odin.<\/strong><\/em>
\n Det blir fortalt at engang kong Olav var i gjestebud p\u00e5 Avaldsnes, kom det en gammel mann til ham en kveld; han talte overm\u00e5te klokt for seg, hadde ei sid hette og var en\u00f8yd. Han visste \u00e5 fortelle fra alle land. Han fikk tale med kongen; kongen syntes det var moro med fortellingene hans og spurte ham om mange ting, gjesten kunne svare p\u00e5 alt mulig, og kongen ble sittende lenge utover kvelden. S\u00e5 spurte kongen om han visste hvem den Ogvald hadde v\u00e6rt, som neset og garden var oppkalt etter. Gjesten sa at Ogvald hadde v\u00e6rt konge og en stor h\u00e6rmann. Mest dyrket han ei ku, og hadde henne med seg overalt hvor han kom; han trodde det var helsebot \u00e5 drikke mj\u00f8lka hennes. «Kong Ogvald sloss med en konge som het Varin, i den kampen falt kong Ogvald, og han ble hauglagt like ved garden, der ble satt bautasteiner, og de st\u00e5r her enn\u00e5. Kua ble hauglagt et annet sted ikke langt herfra. <\/em><\/p>\n

\"According<\/a>

Sagaen etter Odd Munk fortel at Olav Tryggvasson opna \u00a0flere gravhauger p\u00e5 Avaldsnes.I ein haug fann han mannebein etter Augvald, i en annan fann han kubein etter Augvald si heilage ku. (Illustrasjon Dag Frognes)<\/em><\/p><\/div>\n

Dette og mye annet fortalte han om konger og gamle hendinger. Da de hadde sittet til langt p\u00e5 natt, minte biskopen kongen om at n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 og legge seg, og s\u00e5 gjorde kongen det. Men da han hadde kledd av seg og lagt seg til sengs, satte gjesten seg p\u00e5 fottrinnet og snakket med kongen lenge enn\u00e5. N\u00e5r et ord var sagt, stundet kongen etter neste. Da talte biskopen til kongen og sa at n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 sove; og kongen gjorde s\u00e5, og gjesten gikk ut. Litt seinere v\u00e5knet kongen og spurte etter gjesten, bad folk kalle ham til seg, men gjesten var ikke \u00e5 finne noen steder.<\/em><\/p>\n

Morgenen etter lot kongen kalle til seg kokken og han som stelte med drikken, og spurte om det var kommet noen fremmed mann til dem. De sa at da de skulle stelle til maten, kom det en mann og sa at det var f\u00e6lt s\u00e5 d\u00e5rlig slakt de kokte til kongens bord, og s\u00e5 gav han dem to digre feite oksesider, som de hadde kokt sammen med det andre kj\u00f8ttet. Da sa kongen at all denne maten skulle de \u00f8delegge, han sa at dette hadde nok ikke v\u00e6rt noe menneske, det m\u00e5tte ha v\u00e6rt Odin, som hedenske folk hadde trodd p\u00e5 s\u00e5 lenge; han sa at Odin skulle ikke komme noen veg med \u00e5 f\u00e5 sveket dem.<\/em><\/p>\n

I sagaen etter Odd Munk<\/strong> st\u00e5r det meir utfyllande om desse hendingane. Odd Munk fortel at Olav Tryggvason gjekk ut og grov i haugane der Augvald og kua skulle vera gravlagde; i ein haug fann han mannebein etter Augvald, i en annna fann han kubein etter Augvald si heilage ku.<\/p>\n

HEIMSKRINGLA, OLAV DEN HELLIGES SAGA<\/strong><\/em>
\n Asbj\u00f8rn Sigurdson drar s\u00f8rover for \u00e5 kj\u00f8pe korn:<\/em>
\n Asbj\u00f8rn gav seg av sted og hadde tjue mann med, de seilte nordfra om sommeren, og det er ikke fortalt noe fra ferden f\u00f8r de kom til Karmsund en dag mot kvelden og la til ved Avaldsnes.<\/em><\/p>\n

Det er en stor gard der ikke langt oppe p\u00e5 Karm\u00f8y som heter Avaldsnes. Det var en kongsgard, en fin gard, og der r\u00e5dde Tore Sel, han var \u00e5rmann der. Tore var en mann av lav \u00e6tt, men han hadde kommet seg opp, han var en god arbeidskar, talte godt for seg, sv\u00e6r til \u00e5 skryte, p\u00e5g\u00e5ende og stri. Det hjalp han godt siden at han fikk hjelp av kongen. Han var snar til \u00e5 si fra og uv\u00f8ren i munnen.<\/em><\/p>\n

Asbj\u00f8rn og folkene hans l\u00e5 der natta over. Om morgenen da det ble lyst, kom Tore og noen andre ned til skipet. Han spurte hvem som eide dette staselige skipet. Asbj\u00f8rn sa hvem han var og nevnte sin far. Tore spurte hvor han skulle hen som lengst, og hva \u00e6rend han hadde. Asbj\u00f8rn sa han ville kj\u00f8pe seg korn og malt; han sa som sant var, at det var sv\u00e6rt u\u00e5r nord i landet. «Men vi har h\u00f8rt at det skal v\u00e6re godt \u00e5r her. Vil du, bonde, selge oss korn? Jeg ser dere har store stakker her; det ville v\u00e6re en hjelp for oss om vi ikke trengte fare lenger.» Tore svarte: «Jeg skal hjelpe deg s\u00e5 du ikke trenger \u00e5 reise p\u00e5 kornkj\u00f8p lenger, verken her i Rogaland eller videre. Jeg skal fortelle deg at du like godt kan snu her og ikke seile lenger, for du f\u00e5r ikke korn, verken her eller andre; steder kongen har forbudt \u00e5 selge korn herfra nord i landet. Reis hjem igjen, h\u00e5l\u00f8yg. Det blir det beste for deg.<\/em><\/p>\n

\"\u201cAsbj\u00f8rn<\/a>

Asbj\u00f8rn g\u00e5r mot kongsgarden p\u00e5 Avaldsnes. Olav den heilags saga. (Ill. I Werenskiold)<\/em><\/p><\/div>\n

Asbj\u00f8rn sa: «Om det er som du sier, bonde, at vi ikke kan f\u00e5 kj\u00f8pt korn, s\u00e5 har jeg et annet \u00e6rend som ikke er mindre, jeg vil hilse p\u00e5 venner p\u00e5 Sola og se hvordan Erling, min frende, har det hjemme.» Tore sa: «Hvor n\u00e6rt frendskap er det mellom deg og Erling?» Han sa: «Mor mi er s\u00f8ster hans.» Tore sa: «N\u00e5 har jeg visst v\u00e6rt litt fort til \u00e5 snakke, siden du er s\u00f8sters\u00f8nn til rygekongen !» S\u00e5 tok Asbj\u00f8rn inn teltene og styrte ut med skipet. Tore ropte etter dem: «Far vel da, og kom innom her p\u00e5 hjemvegen !» Asbj\u00f8rn sa at det skulle han gj\u00f8re.<\/em><\/p>\n

Asbj\u00f8rn kj\u00f8per korn fra Erling Skjalgsons treller<\/strong><\/em>
\n S\u00e5 drog de videre og kom til J\u00e6ren mot kvelden. Asbj\u00f8rn og ti mann gikk i land, de andre ti ble igjen p\u00e5 skipet. Da Asbj\u00f8rn kom til garden, ble han godt mottatt, og Erling var sv\u00e6rt blid mot ham. Erling satte ham ved sida av seg og spurte ivrig etter nytt nord fra landet. Asbj\u00f8rn fortalte ham alt om det \u00e6rend han var ute i. Erling sa det var ingen lett sak, for kongen nektet dem alt kornsalg. «Jeg tror ikke det fins noen mann her,» sa han, ‘som v\u00e5ger seg til \u00e5 bryte kongens ord. Jeg m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8ye med \u00e5 f\u00f8lge kongens sinn, for det er s\u00e5 mange som vil \u00f8delegge vennskapet mellom oss.» Asbj\u00f8rn sa: ‘Sannheten f\u00e5r en sist h\u00f8re. Helt fra barnsbein har jeg alltid l\u00e6rt at mor mi var frib\u00e5ren i alle \u00e6ttgreiner, og videre at Erling p\u00e5 Sola n\u00e5 var den mekttigste av frendene hennes. Men n\u00e5 h\u00f8rer jeg du sier at du er ikke mer fri for kongens treller enn at du ikke kan gj\u00f8re det du har lyst til med kornet ditt.» Erling s\u00e5 p\u00e5 ham og smilte, han sa: «Dere h\u00e5l\u00f8yger kjenner nok mindre til kongens makt enn vi ryger, og du bruker vel lett store ord hjemme; du har godt \u00e5 slekte p\u00e5 i det stykket. La oss f\u00f8rst drikke, frende, s\u00e5 f\u00e5r vi se p\u00e5 det i morgen hva vi kan gj\u00f8re med \u00e6rendet ditt.» De gjorde det, og var glade om kvelden.<\/em><\/p>\n

Dagen etter talte Erling og Asbj\u00f8rn med hverandre. Erling sa: «Jeg har tenkt ut noe med kornkj\u00f8pet ditt, Asbj\u00f8rn. Men er du sv\u00e6rt n\u00f8ye med hvem du handler med?» Han sa at han brydde seg aldri det grann om hvem han kj\u00f8pte korn av, n\u00e5r bare den som solgte, hadde rett til det. Erling sa: «Jeg skulle tro trellene mine hadde s\u00e5 mye korn \u00e5 selge at du kan f\u00e5 kj\u00f8pt det du trenger. De st\u00e5r ikke under lov og landsrett som andre folk.» Asbj\u00f8rn sa at dette ville han ta imot. S\u00e5 ble det sagt fra til trellene om kj\u00f8pet; de fant fram korn og malt og solgte det til Asbj\u00f8rn, og han lastet skipet s\u00e5 mye han ville. Da han var ferdig til \u00e5 seile, fulgte Erling ham ut og gav ham vennegaver; de skiltes som kj\u00e6re venner.<\/em><\/p>\n

Tore Sel konfiskerer Asbj\u00f8rns kornlast og tar seilet hans<\/strong><\/em>
\n Asbj\u00f8rn fikk god b\u00f8r og la til ved Avaldsnes p\u00e5 Karm\u00f8y om kvelden, og ble der natta over. Tore Sel fikk straks h\u00f8re at Asbj\u00f8rn var kommet, og likes\u00e5 at skipet hans var fullastet. Tore stevnte til seg folk om natta, s\u00e5 han hadde seksti mann f\u00f8r det var dag. S\u00e5 snart det ble litt lyst, gikk han ned til Asbj\u00f8rn, han og mennene gikk like ut p\u00e5 skipet. Da var Asbj\u00f8rn og hans folk alt kledd, og Asbj\u00f8rn hilste p\u00e5 Tore. Tore spurte hva slags last Asbj\u00f8rn hadde p\u00e5 skipet. Han sa det var korn og malt. Tore sa: ‘S\u00e5 har Erling gjort som han er vant til og tatt alt det kongen har sagt for \u00e5 v\u00e6re bare l\u00f8st snakk. Han har enn\u00e5 ikke blitt lei av \u00e5 st\u00e5 imot ham i alle ting. Det er et under at kongen finner seg i allting av ham.»<\/em><\/p>\n

Tore brukte seg f\u00e6lt en stund. Da han tidde, sa Asbj\u00f8rn at det var Erlings treller som hadde eid kornet. Tore svarte skarpt at han brydde seg ikke om hans og Erlings krokveger. «N\u00e5 er det ikke annet \u00e5 gj\u00f8re for dere enn \u00e5 g\u00e5 i land, Asbj\u00f8rn, ellers hiver vi dere over bord. Vi vil ikke ha noe br\u00e5k med dere mens vi rydder skipet.» Asbj\u00f8rn s\u00e5 at han hadde ikke folk nok mot Tore, og s\u00e5 gikk Asbj\u00f8rn og folkene hans i land, og Tore lot hele ladningen flytte i land fra skipet. Da skipet var ryddet, gikk Tore bortover skipet. Han sa: «Det var sv\u00e6rt s\u00e5 godt seil de har disse h\u00e5l\u00f8ygene, ta det gamle seilet fra lasteb\u00e5ten v\u00e5r og gi dem det! Det er fullt ut godt nok til dem n\u00e5r de seiler med tom b\u00e5t.» Dette ble gjort, seilene ble byttet. S\u00e5 seilte Asbj\u00f8rn og folkene hans sin veg etter dette, og han styrte nordover langs kysten og stanset ikke f\u00f8r han kom hjem f\u00f8rst p\u00e5 vinteren. Denne reisen snakket folk mye om.<\/em><\/p>\n

Asbj\u00f8rn fikk ikke noe strev med \u00e5 lage gjestebud den vinteren. Tore (Hund) bad Asbj\u00f8rn og mor hans til julegjestebud med s\u00e5 mange menn som de ville ta med seg. Asbj\u00f8rn ville ikke reise, s\u00e5 han satt hjemme. Det viste seg at Tore syntes Asbj\u00f8rn hadde tatt imot innbydelsen p\u00e5 en lite hedrende m\u00e5te, og s\u00e5 gav Tore fantord fra seg om denne reisen til Asbj\u00f8rn. «Det var nok s\u00e5,» sa han, «at det er stor forskjell p\u00e5 oss frendene til Asbj\u00f8rn, men Asbj\u00f8rn viser det n\u00e5 ogs\u00e5 tydelig, slikt strev som han tok for \u00e5 hilse p\u00e5 Erling p\u00e5 J\u00e6ren i sommer, og s\u00e5 vil han ikke komme hit til meg som bor i det n\u00e6rmeste huset. Eller kanskje det er s\u00e5 at han tror det bor en Sel-Tore p\u00e5 hver holme.»<\/em><\/p>\n

Slike ord fikk Asbj\u00f8rn h\u00f8re fra Tore, og flere til av samme slag. Asbj\u00f8rn var helt ute av seg for denne reisen, og verre ble det da han h\u00f8rte den var til latter og spott. Han ble hjemme hele vinteren og gikk ikke i noen gjestebud.<\/em><\/p>\n

\"Asbj\u00f8rn<\/a>

Asbj\u00f8rn h\u00f8gg hovudet av Tore Sel.(Ill. Theodor Kittelsen. Olav den heilages saga)<\/em><\/p><\/div>\n

Asbj\u00f8rn kommer til Avaldsnes og dreper Tore Sel<\/strong><\/em>
\n Asbj\u00f8rn hadde et langskip; det var ei snekke med tjue tofter, og den stod i det store naustet. Etter kyndelsmess lot han sette fram skipet og bar all redskap ut p\u00e5 det og lot det gj\u00f8re seilklart. S\u00e5 stevnte han til seg vennene sine og fikk nesten nitti mann, alle vel v\u00e6pnet. Da han var ferdig og han fikk b\u00f8r, seilte han s\u00f8rover langs land; de seilte av sted, men fikk noks\u00e5 seint b\u00f8r. Da de kom s\u00f8r i landet, seilte de den ytre leia mer enn den vanlige skipsleia. Det hendte dem ikke noe f\u00f8r de kom inn til Karm\u00f8y om kvelden torsdag etter p\u00e5ske. Denne \u00f8ya er slik laget; det er ei stor \u00f8y, lang, men for det meste ikke brei; den ligger p\u00e5 utsida av den vanlige skipsleia. Det er ei stor bygd der, men ellers er store deler av \u00f8ya ubygd, de som ligger ut mot havet. Asbj\u00f8rn og hans folk landet p\u00e5 utsida av \u00f8ya, der det var ubygd.<\/em><\/p>\n

Da de hadde f\u00e5tt opp teltene, sa Asbj\u00f8rn: «N\u00e5 skal dere bli igjen her og vente p\u00e5 meg; jeg vil g\u00e5 opp p\u00e5 \u00f8ya og f\u00e5 greie p\u00e5 hvordan det st\u00e5r til her, fordi vi har ikke h\u00f8rt noe om det i forvegen.» Asbj\u00f8rn var d\u00e5rlig kledd og hadde ei sid hette p\u00e5, en b\u00e5tshake i handa, men et sverd ved sida under kl\u00e6rne. Han gikk i land og innover \u00f8ya. Da han kom opp p\u00e5 en h\u00f8yde der han kunne se garden p\u00e5 Avaldsnes og ut i Karmsund, s\u00e5 han det kom en mengde folk dit b\u00e5de p\u00e5 sj\u00f8 og p\u00e5 land, og alle drog til garden p\u00e5 Avaldsnes; det syntes han var merkelig. S\u00e5 gikk han opp p\u00e5 garden og inn der tjenestefolkene holdt p\u00e5 \u00e5 lage til maten; da h\u00f8rte han straks s\u00e5 pass at han skj\u00f8nte p\u00e5 det de sa, at kong Olav var kommet dit p\u00e5 veitsle, og dessuten at kongen hadde g\u00e5tt til bords.<\/em><\/p>\n

Asbj\u00f8rn gikk inn i stua, og da han kom i forstua, gikk det folk ut og inn, s\u00e5 det var ingen som la merke til ham. Stued\u00f8ra stod \u00e5pen, og han s\u00e5 at Tore Sel stod foran h\u00f8gsetebordet. Det var langt p\u00e5 kvelden. Asbj\u00f8rn h\u00f8rte at folk spurte Tore om hvordan det gikk for seg mellom ham og Asbj\u00f8rn, og videre at Tore hadde en lang historie om de, og Asbj\u00f8rn syntes han lot den helle sterkt til den ene sida. S\u00e5 h\u00f8rte han en som sa: «Hvordan tok han Asbj\u00f8rn det da dere ryddet skipet?» Tore sa: «Han bar seg da noenlunde mens vi ryddet skipet, men likevel ikke helt godt, men da vi tok seilet fra ham, gr\u00e5t han.»<\/em><\/p>\n

Da Asbj\u00f8rn h\u00f8rte dette, drog han sverdet hardt og fort og l\u00f8p inn i stua, og hogg til Tore med en gang; hogget kom i halsen bakfra p\u00e5 ham, og hodet falt ned p\u00e5 bordet foran kongen og kroppen over f\u00f8ttene hans, borddukene fl\u00f8t i bare blod b\u00e5de oppe og nede. Kongen sa de skulle ta ham, og s\u00e5 ble gjort; Asbj\u00f8rn ble tatt til fange og f\u00f8rt ut, s\u00e5 tok de bordstellet og dukene og bar dem ut, og s\u00e5 liket til Tore, som ogs\u00e5 ble b\u00e5ret bort, og s\u00e5 sopte de alt det som var blitt blodig. Kongen var f\u00e6lt harm, men han styrte seg n\u00e5r han talte, som han alltid brukte.<\/em><\/p>\n

\"Asbj\u00f8rn<\/a>

Asbj\u00f8rn st\u00e5r bunden i svalen p\u00e5 Avaldsnes. (Ill E. Werenskiold. Olav den heilages saga)<\/em><\/p><\/div>\n

Kong Olav d\u00f8mmer Asbj\u00f8rn til d\u00f8den<\/strong><\/em>
\n Skjalg Erlingsson stod opp og gikk fram for kongen og sa: «N\u00e5 g\u00e5r det som ofte ellers, konge, vi m\u00e5 vende oss til Dem for \u00e5 finne en r\u00e5d ut av dette. Jeg vil by b\u00f8ter for denne mannen, s\u00e5 han skal f\u00e5 ha liv og lemmer; men De, konge, skal r\u00e5 for alt annet.» Kongen sa: «Er ikke det en d\u00f8dssak, Skjalg, om en mann bryter p\u00e5skefreden? Og en til om en mann dreper en annen i kongens hus? Og en tredje, som riktignok du og far din vel synes har lite \u00e5 si, han brukte f\u00f8ttene mine til hoggestabbe?» Skjalg svarte: «Det var leit, konge, at De ikke likte dette; ellers var det ikke d\u00e5rlig gjort. Men om De, konge, synes det er et verk som g\u00e5r Dem imot, og at det har mye \u00e5 si, s\u00e5 venter jeg likevel \u00e5 f\u00e5 mye igjen for min tjeneste hos Dem. Mange vil si at dette kan De godt gj\u00f8re.» Kongen sa: «Du er nok mye verdt, Skjalg, men jeg vil ikke for din skyld bryte loven og minke kongens verdighet.»<\/em><\/p>\n

Skjalg vendte seg bort og gikk ut av stua. Det hadde v\u00e6rt tolv mann i f\u00f8lge med Skjalg, og de fulgte ham alle sammen, og det var mange andre som gikk bort med ham ogs\u00e5. Skjalg sa til Torarin Nevjolvsson: «Om du vil ha vennskap med meg, s\u00e5 gj\u00f8r du alt du kan for at mannen ikke skal bli drept f\u00f8r s\u00f8ndag.»<\/em><\/p>\n

S\u00e5 gikk Skjalg og mennene hans av sted; de tok en rob\u00e5t han hadde, og rodde s\u00f8rover s\u00e5 hardt de kunne, og kom til J\u00e6ren i gr\u00e5lysningen. Der gikk de opp p\u00e5 garden og til det loftet Erling sov i. Skjalg l\u00f8p mot d\u00f8ra, s\u00e5 den knakk i naglene. Av dette v\u00e5knet Erling og de andre som var der inne, han kom seg opp i en fart, greip skjold og sverd og l\u00f8p til d\u00f8ra og spurte hvem det var som hadde slikt hastverk. Skjalg sa hvem han var, og bad ham lukke opp. Erling sa: «Jeg kunne tenke det var du som farer s\u00e5 uvettig; har dere noen etter dere?» S\u00e5 ble d\u00f8ra lukket opp. N\u00e5 sa Skjalg: «Du synes kanskje jeg har hastverk, men jeg tenker ikke Asbj\u00f8rn, din frende, synes jeg farer for fort der han sitter i lenker nord p\u00e5 Avaldsnes. Det er mer mandig \u00e5 ta av sted og hjelpe ham.» S\u00e5 skiftet far og s\u00f8nn noen ord, Skjalg fortalte Erling hvordan alt hadde g\u00e5tt for seg da Sel-Tore ble drept.<\/em><\/p>\n

Kong Olav satte seg i h\u00f8gsetet igjen da de hadde ryddet opp i stua. Han var f\u00e6lt harm. Han spurte hva de hadde gjort med drapsmannen, det ble sagt at han stod ute i svalgangen og var tatt i forvaring. Kongen sa: «Hvorfor er han ikke drept?» Torarin Nevjolvsson sa: «Herre, rekner De det ikke for mord \u00e5 drepe folk om natta?» Da sa kongen: ‘Sett ham i lenker og drep ham i morgen.» S\u00e5 ble Asbj\u00f8rn lenket og lukket inne i et hus natta over.<\/em><\/p>\n

\"Olav<\/a>

Olav den Hellige kjem ut av kyrkja og g\u00e5r gjennom manngarden til Erling sine menn. (Ill. E Werenskild. Olav den heilages saga)<\/em><\/p><\/div>\n

Dagen etter h\u00f8rte kongen morgenmesse, s\u00e5 gikk han til m\u00f8ter og satt der til h\u00f8ymessen; da han gikk fra messen, sa han til Torarin: «N\u00e5 st\u00e5r vel sola h\u00f8yt nok til at Asbj\u00f8rn , vennen din, kan bli hengt.» Torarin b\u00f8yde seg for kongen og sa: «Herre, sist fredag sa biskopen at den kongen som har all makt, han t\u00e5lte likevel pr\u00f8velser; og salig er den som kan likne p\u00e5 ham mer enn p\u00e5 dem som d\u00f8mte ham til d\u00f8den, eller p\u00e5 dem som drepte ham. N\u00e5 er det ikke lenge til i morgen, og da er det hverdag.» Kongen s\u00e5 p\u00e5 ham og sa: «Du skal f\u00e5 din vilje, han skal ikke bli drept i dag. Men n\u00e5 skal du overta ham og ta vare p\u00e5 ham, og det skal du vite for visst at du setter livet p\u00e5 spill om han kommer bort p\u00e5 noen m\u00e5te.»<\/em><\/p>\n

S\u00e5 gikk kongen sin veg, og Torarin gikk dit hvor Asbj\u00f8rn satt i lenker. N\u00e5 tok Torarin av ham lenkene og fulgte ham bort i ei lita stue og lot ham f\u00e5 mat og drikke, og fortalte ham hva kongen hadde lovt om Asbj\u00f8rn l\u00f8p bort. Asbj\u00f8rn sa at Torarin trengte ikke v\u00e6re redd for det. Torarin satt hos ham lenge om dagen og sov der om natta ogs\u00e5.<\/em><\/p>\n

L\u00f8rdagen stod kongen opp og gikk til morgenmessen, s\u00e5 gikk han til m\u00f8tet, der var det kommet en mengde b\u00f8nder, og de hadde mange ting de skulle ha avgjort. Kongen satt der lenge utover dagen, og det ble seint f\u00f8r han gikk til h\u00f8ymesse. Etterp\u00e5 gikk kongen og spiste, og da han hadde spist, ble han sittende \u00e5 drikke en stund f\u00f8r bordene ble tatt ned.<\/em><\/p>\n

Torarin gikk til den presten som hadde \u00e5 gj\u00f8re med kirken der, og gav ham to \u00f8re i s\u00f8lv for at han skulle ringe inn helgen med en gang de tok bort bordet for kongen. Da kongen hadde drukket en stund s\u00e5 han syntes det var nok, ble bordene tatt bort. Da sa kongen at n\u00e5 var det best trellene tok med seg drapsmannen og drepte ham. I det samme ringte de helgen inn. S\u00e5 gikk Torarin fram for kongen og sa: «Mannen f\u00e5r da f\u00e5 grid helgen over, enda s\u00e5 galt han har gjort.» Kongen sa: «Du f\u00e5r gjete ham, Torarin, s\u00e5 han ikke kommer bort.» S\u00e5 gikk kongen til kirken og h\u00f8rte nonsmesse, og Torarin satt hos Asbj\u00f8rn resten av dagen.<\/em><\/p>\n

S\u00f8ndag kom biskopen til Asbj\u00f8rn og skriftet ham og gav ham lov til \u00e5 h\u00f8re h\u00f8ymessen. Da gikk Torarin til kongen og bad ham finne folk til \u00e5 holde vakt over Asbj\u00f8rn. «N\u00e5 vil jeg ikke ha mer med hans sak \u00e5 gj\u00f8re,» sa han. Kongen sa han skulle ha takk for det. S\u00e5 satte han folk til \u00e5 holde vakt over Asbj\u00f8rn, og da satte de lenker p\u00e5 ham. Da folk gikk til h\u00f8ymesse, ble Asbj\u00f8rn leidd til kirken; han og de som holdt vakt over ham, stod utenfor kirken. Kongen og hele allmuen h\u00f8rte messen st\u00e5ende.<\/em><\/p>\n

N\u00e5 m\u00e5 vi g\u00e5 videre der vi sluttet f\u00f8r. Erling og Skjalg, s\u00f8nn hans, r\u00e5df\u00f8rte seg med hverandre om vanskelighetene, og da Skjalg og de andre s\u00f8nnene r\u00e5dde sterkt til det, ble de st\u00e5ende ved det at de samlet folk og skar h\u00e6rpil: det kom snart en stor h\u00e6r sammen, og de gikk om bord i skipene; s\u00e5 holdt de manntall, og der var innp\u00e5 femten hundre mann. Med denne h\u00e6ren drog de av sted, og om s\u00f8ndagen kom de til Avaldsnes p\u00e5 Karm\u00f8y og gikk opp til garden med hele h\u00e6ren; de kom dit nettopp da evangeliet var lest. De gikk straks opp til kirken, tok Asbj\u00f8rn og br\u00f8t lenkene av ham. Ved dette st\u00e5ket og ved larmen av v\u00e5pen l\u00f8p alle de inn i kirken som f\u00f8r stod ute, og de som var inne i kirken, s\u00e5 ut alle sammen uten kongen, han ble st\u00e5ende og s\u00e5 seg ikke om. Erling og s\u00f8nnene stilte opp h\u00e6ren sin p\u00e5 begge sider av den vegen som gikk fra kirken til stua, og s\u00f8nnene hans stod n\u00e6rmest stua.<\/em><\/p>\n

Da hele messen var sunget, gikk kongen like ut av kirken, han gikk foran gjennom manngarden, og s\u00e5 fulgte den ene etter den andre av hans menn. Da han kom hjem til huset, gikk Erling framfor d\u00f8ra, b\u00f8yde seg for kongen og hilste ham. Kongen svarte og bad Gud hjelpe ham. S\u00e5 tok Erling ordet: «Jeg har h\u00f8rt at Asbj\u00f8rn, min frende, har kommet i skade for \u00e5 gj\u00f8re en stor ugjerning, og det er leit om det har hendt noe slikt, konge, som De er misforn\u00f8yd med. Jeg kommer for her n\u00e5 for \u00e5 by forlik og b\u00f8ter for ham, s\u00e5 store som De sj\u00f8l vil fastsette, men til gjengjeld vil jeg han skal f\u00e5 ha liv og lemmer og rett til \u00e5 v\u00e6re i landet.»<\/em><\/p>\n

Kongen svarte: «Jeg synes det ser ut til at du mener du har Asbj\u00f8rns sak helt i di hand n\u00e5, Erling. Jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor du later som du byr forlik for ham; du har vel dradd sammen denne folkeh\u00e6ren fordi du tenker at denne gangen vil du r\u00e5 mellom oss.» Erling sa: «De skal r\u00e5, men r\u00e5 slik at vi skilles forlikte.» Kongen sa: «Tenker du \u00e5 skremme meg, Erling? Er det derfor du har s\u00e5 mye folk?» «Nei,» sa han. «Ja ligger det noe annet under, s\u00e5 kommer ikke jeg til \u00e5 flykte n\u00e5.»<\/em><\/p>\n

Erling sa: «Du trenger ikke \u00e5 minne meg om at hver gang vi har m\u00f8ttes hittil, s\u00e5 har jeg hatt lite folk \u00e5 sette mot deg. Men jeg vil ikke legge skjul p\u00e5 hva jeg har i sinne; jeg vil vi skal skilles forlikte. Eller skulle jeg tro jeg ikke kommer til \u00e5 pr\u00f8ve flere m\u00f8ter mellom oss.» Da var Erling r\u00f8d som blod i ansiktet. N\u00e5 gikk biskop Sigurd fram og sa til kongen: «Herre, jeg ber Dem h\u00f8re p\u00e5 meg for Guds skyld, og forlike Dem med Erling p\u00e5 de vilk\u00e5r han byr Dem, slik at denne mannen f\u00e5r ha fred p\u00e5 liv og lemmer, men De alene skal r\u00e5 for alle fredsvilk\u00e5rene.» Kongen svarte: «De skal r\u00e5.»<\/em><\/p>\n

Da sa biskopen: «Erling, gi kongen den trygd han vil ha, og siden skal Asbj\u00f8rn gi seg i kongens makt og be om grid.» Erling gav trygd, og kongen tok imot. S\u00e5 gikk Asbj\u00f8rn og bad om grid og gav seg i kongens makt og kysset kongen p\u00e5 handa. Da gikk Erling bort med h\u00e6ren sin; de hilste hverandre ikke.<\/em><\/p>\n

N\u00e5 gikk kongen inn i huset, og Asbj\u00f8rn fulgte ham; der satte kongen opp forliksvilk\u00e5rene og sa s\u00e5: «F\u00f8rste vilk\u00e5r i forliket, Asbj\u00f8rn, er det at du skal f\u00f8lge den landsens lov som byr at den mann som dreper kongens tjenestemann, skal sj\u00f8l p\u00e5ta seg samme tjeneste, om kongen vil. N\u00e5 vil jeg at du skal p\u00e5ta deg den \u00e5rmannsstillingen som Sel-Tore har hatt, og styre garden for meg her p\u00e5 Avaldsnes.» Asbj\u00f8rn sa det skulle bli som kongen ville. «Men jeg m\u00e5 likevel f\u00f8rst hjem til garden min og ordne opp der.» Kongen gikk gjerne med p\u00e5 det. Han drog derfra til et annet gjestebud som ble gjort for ham.<\/em><\/p>\n

Asbj\u00f8rn gav seg p\u00e5 veg hjem med f\u00f8lget sitt, som hadde ligget gjemt i ei vik hele tida mens Asbj\u00f8rn var borte; de hadde f\u00e5tt h\u00f8re hva det var p\u00e5 ferde med ham og ville ikke seile bort f\u00f8r de visste hva enden ble p\u00e5 det. S\u00e5 gav Asbj\u00f8rn seg i veg og stanset ikke f\u00f8r han kom nordp\u00e5 til garden sin ut p\u00e5 v\u00e5ren. Han ble kalt Asbj\u00f8rn Selsbane.<\/em><\/p>\n

Asbj\u00f8rn hadde ikke v\u00e6rt lenge hjemme f\u00f8r de m\u00f8ttes, han og frenden hans, Tore, og de talte med hverandre. Tore spurte Asbj\u00f8rn n\u00f8ye ut om ferden, og om alt som hadde hendt der, og Asbj\u00f8rn fortalte alt som det hadde g\u00e5tt for seg. Da sa Tore: «Du synes vel du er kvitt den skammen n\u00e5, at du ble ranet i h\u00f8st?» «Ja, det er s\u00e5,» sa Asbj\u00f8rn, » eller hva synes du, frende?» «Det skal jeg snart si,» sa Tore. «Forrige gang du seilte s\u00f8r i landet, ble det til stor skam, men det stod da til \u00e5 rette p\u00e5. Men denne ferden blir til skam for b\u00e5de deg sj\u00f8l og frendene dine, om det skal bli til det at du blir kongens trell og jamngod med slik en usling som denne Tore Sel. V\u00e6r n\u00e5 s\u00e5 mye til kar at du heller blir sittende her p\u00e5 eiendommen din! Vi, dine frender, skal hjelpe deg, s\u00e5 du aldri kommer i en slik knipe mer.»<\/em><\/p>\n

Asbj\u00f8rn syntes det h\u00f8rtes lovende, og f\u00f8r de skiltes, han og Tore, hadde de sl\u00e5tt fast dette; han skulle bli boende p\u00e5 garden sin og aldri komme til kongen mer og heller ikke g\u00e5 i hans tjeneste. Og det gjorde han, ble hjemme p\u00e5 gardene sine.<\/em><\/p>\n

Etter at kong Olav og Erling Skjalgsson hadde m\u00f8tt hverandre p\u00e5 Avaldsnes, tok stridighetene mellom dem til igjen, og de vokste slik at det til slutt var fullt fiendskap mellom dem<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea SKRIFTLEGE KJELDER – \u00a0SOM KAN SEIA NOKO OM KONGSGARDEN- Kongsgarden Avaldsnes er omtala i kongesagaer, fornsagaer og gamle kvad. Desse kjeldene tar for seg hendingar som gjekk f\u00f8re seg p\u00e5 Avaldsnes og kan nemna bautasteinar, gravhaugar og bygningar. For eksempel st\u00e5r det i\u00a0den forne Gudrunkvida\u00a0at Gudrun etter Sigurd F\u00e5vnesbanes d\u00f8d, sorgfull […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":7,"menu_order":7,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nSkriftlige kilder Avaldsnes kongsg\u00e5rd<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Kongsgarden Avaldsnes er omtala i kongesagaer, fornsagaer og gamle kvad. Desse kjeldene tar for seg hendingar som gjekk f\u00f8re seg p\u00e5 Avaldsnes og kan nemna bautasteinar, gravhaugar og bygningar.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Skriftlige kilder Avaldsnes kongsg\u00e5rd\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kongsgarden Avaldsnes er omtala i kongesagaer, fornsagaer og gamle kvad. Desse kjeldene tar for seg hendingar som gjekk f\u00f8re seg p\u00e5 Avaldsnes og kan nemna bautasteinar, gravhaugar og bygningar.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2019-05-09T10:50:35+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Kongebrev-utstedt-av-Hakon-V-pa-Avaldsnes-i-1308.-1-300x149.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"65 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/\",\"name\":\"Skriftlige kilder Avaldsnes kongsg\u00e5rd\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Kongebrev-utstedt-av-Hakon-V-pa-Avaldsnes-i-1308.-1-300x149.jpg\",\"datePublished\":\"2013-10-16T19:11:13+00:00\",\"dateModified\":\"2019-05-09T10:50:35+00:00\",\"description\":\"Kongsgarden Avaldsnes er omtala i kongesagaer, fornsagaer og gamle kvad. Desse kjeldene tar for seg hendingar som gjekk f\u00f8re seg p\u00e5 Avaldsnes og kan nemna bautasteinar, gravhaugar og bygningar.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Kongebrev-utstedt-av-Hakon-V-pa-Avaldsnes-i-1308.-1-300x149.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Kongebrev-utstedt-av-Hakon-V-pa-Avaldsnes-i-1308.-1-300x149.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Forskning\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Skriftlige kilder\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Skriftlige kilder Avaldsnes kongsg\u00e5rd","description":"Kongsgarden Avaldsnes er omtala i kongesagaer, fornsagaer og gamle kvad. Desse kjeldene tar for seg hendingar som gjekk f\u00f8re seg p\u00e5 Avaldsnes og kan nemna bautasteinar, gravhaugar og bygningar.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Skriftlige kilder Avaldsnes kongsg\u00e5rd","og_description":"Kongsgarden Avaldsnes er omtala i kongesagaer, fornsagaer og gamle kvad. Desse kjeldene tar for seg hendingar som gjekk f\u00f8re seg p\u00e5 Avaldsnes og kan nemna bautasteinar, gravhaugar og bygningar.","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2019-05-09T10:50:35+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Kongebrev-utstedt-av-Hakon-V-pa-Avaldsnes-i-1308.-1-300x149.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"65 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/","name":"Skriftlige kilder Avaldsnes kongsg\u00e5rd","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Kongebrev-utstedt-av-Hakon-V-pa-Avaldsnes-i-1308.-1-300x149.jpg","datePublished":"2013-10-16T19:11:13+00:00","dateModified":"2019-05-09T10:50:35+00:00","description":"Kongsgarden Avaldsnes er omtala i kongesagaer, fornsagaer og gamle kvad. Desse kjeldene tar for seg hendingar som gjekk f\u00f8re seg p\u00e5 Avaldsnes og kan nemna bautasteinar, gravhaugar og bygningar.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Kongebrev-utstedt-av-Hakon-V-pa-Avaldsnes-i-1308.-1-300x149.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/10\/Kongebrev-utstedt-av-Hakon-V-pa-Avaldsnes-i-1308.-1-300x149.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/skriftlige-kilder\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Forskning","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/forskning\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Skriftlige kilder"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2281"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2281"}],"version-history":[{"count":75,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2281\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5641,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2281\/revisions\/5641"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/7"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2281"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}