{"id":20,"date":"2012-12-10T13:52:59","date_gmt":"2012-12-10T13:52:59","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=20"},"modified":"2015-10-06T13:19:02","modified_gmt":"2015-10-06T13:19:02","slug":"viking","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/","title":{"rendered":"Viking"},"content":{"rendered":"

Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n

\"Vikingene<\/a>

Vikingene var mer enn krigere og pirater. De var b\u00f8nder, fiskere, handelsmenn, h\u00e5ndverkere, poeter, sj\u00f8farere og oppdagere. (Foto \u00d8rjan Iversen)<\/p><\/div>\n

VIKINGTIDA<\/strong>
\nVikingtida er \u00e5rene mellom 750 \u2013 1100 e. Kr. da folk fra Norge, Sverige og Danmark markerte seg og ble en politisk faktor \u00e5 regne med i Europa. Ute i Europa hentet de ideer, impulser og en ny religion – \u00a0kristendommen.<\/p>\n

Vikingene er mest kjente som sj\u00f8r\u00f8vere og krigere, men de var ogs\u00e5 handelsmenn, h\u00e5ndverkere, b\u00f8nder, fiskere, poeter, oppdagere og statsbyggere.\u00a0 Det er i vikingtida at vi f\u00e5r de skandinaviske nasjonalstatene, og det er n\u00e5 nordboerne utvikler et fart\u00f8y som bedre organiserte og mer velst\u00e5ende samfunn nede p\u00e5 Kontinentet ikke har; vikingskipet.<\/p>\n

N\u00c5R VAR VIKINGTIDA?<\/strong>
\nTradisjonelt er det to historiske hendelser som har markert start og endepunkt for vikingtida:<\/p>\n

793: Raidet mot Lindisfarne kloster<\/i><\/b><\/address>\n
<\/i><\/b>1066: Slaget ved Stamford Bridge<\/i><\/b><\/address>\n

N\u00e5r vi ser p\u00e5 det arkeologiske materialet, vil det v\u00e6re mer korrekt \u00e5 si at vikingtida startet rundt \u00e5r 750. Noen forskere g\u00e5r enda lenger tilbake, og setter startpunktet for vikingtida\u00a0til de f\u00f8rste ti\u00e5ra etter 700. Det er n\u00e5 ogs\u00e5 vanlig \u00e5 sette slutten av vikingtida til ca. 1100.<\/p>\n

\"Lindisfarne<\/a>

Lindisfarne Castle. (Foto Wikimedia Commons).<\/p><\/div>\n

\u00abHORDER AV HEDNINGER\u00bb<\/strong>
\nDet er sant at vikingene noen ganger opptr\u00e5dte som krigere og sj\u00f8r\u00f8vere. De levde i en voldelig tid, og i s\u00e5 m\u00e5te var de verken verre eller bedre enn andre folkeslag i Europa.<\/p>\n

Det arkeologiske materialet viser at folk i Skandinavia hadde n\u00e6r kontakt med andre folk og land lenge f\u00f8r den tidsperioden vi i dag kaller vikingtid. Ofte skjedde kontakten i form av fredelige handelsferder, andre ganger var det trolig rene r\u00f8vertokt.<\/p>\n

En eller annen gang p\u00e5 700-tallet m\u00e5 det likevel ha skjedd noe. Det ser ut som skandinavenes plyndringstokt \u00f8ker i omfang.<\/p>\n

I alle fall ser det ut som frykten for vikingene \u00f8ker blant andre folkeslag. Dette kan ha sammenheng med utviklingen av vikingskipet. Vikingene kunne komme uventet fra havet, angripe plutselig og s\u00e5 forsvinne igjen. Og uventede angrep skaper ofte st\u00f8rst frykt.<\/p>\n

Det var ofte klostre som ble angrepet, og det er hovedsakelig kristne, skrivekyndige munker som har fortalt om vikingenes angrep.<\/p>\n

\"DANSKE<\/a>

DANSKE VIKINGER INVADERER ENGLAND. Miniatyrmaleri fra «Miscellany on the life of St. Edmund». 1100-tallet.<\/p><\/div>\n

Ved starten av vikingtida har kristendommen bredt seg i Europa, men vikingene var fremdeles hedninger. Det virker som om munkene s\u00e5 p\u00e5 vikingene, ikke bare som plyndrende\u00a0pirater, men ogs\u00e5 som en Guds straffedom. Derfor m\u00e5 angrep fra «horder av hedninger» ha virket ekstra skremmende for de geistlige.<\/p>\n

Den angelsaksiske kr\u00f8niken om angrepet p\u00e5 Lindisfarne Kloster i 793:\u00a0<\/span><\/p>\n

\u201cI dette \u00e5ret kom fryktelige varsler over landet i Northumbria, som skapte angst blant folk. Det var uopph\u00f8rlige virvelvinder, tordenstormer og fryktelige drager som ble sett p\u00e5 himmelen. Disse tegnene ble fulgt av en stor hungersn\u00f8d, og kort etter, samme \u00e5r, den 8. juni, \u00f8dela horder av hedninger Lindisfarne med brutale rov og drap.\u201d<\/i><\/address>\n

Vikingenes angrep p\u00e5 Lindisfarne kloster m\u00e5 ha gjort sterkt inntrykk p\u00e5 den kristne verden, men vi har mange beretninger om voldsomheter, ogs\u00e5 mot kristne munker, f\u00f8r vikingene gjorde sitt inntog.<\/p>\n

Lindisfarne kloster ble grunnlagt I 635 av den irske munken Aidan mens den kristne Oswald var konge i Northumbria.<\/p>\n

Munken Bede skriver i sin «Historia ecclesiastica gentis Anglorum» fra ca 730 at Oswalds far, Aethelfrith, var kjent som en r\u00e5 og grusom konge. Han skal blant annet ha massakrert 1200 walisiske munker mens de bad til Gud om seier i et slag. Da Aethelfrith selv falt, ble hans fire barn sendt som gisler til klosteret p\u00e5 Iona, der Oswald ble l\u00e6rt opp i den kristne tro.<\/p>\n

Skriftlige kilder forteller at ogs\u00e5 den kristne Karl den Store begikk grove voldshandlinger. I 782 skal han p\u00e5 en eneste dag ha latt halshugge 4500 barn, kvinner og menn i den saksiske byen Verden. Dette som straff for at sakserne gjorde oppr\u00f8r mot frankerne og fordi sakserne fremdeles holdt fast ved sin hedenske tro. Det er imidlertid ingen arkeologiske bevis for at den slik halshugging har funnet sted.<\/p>\n

Karl den Stores aggresjon nede i Europa blir av noen ogs\u00e5 anf\u00f8rt som en mulig \u00e5rsak til oppblomstringen av vikingtoktene.<\/p>\n

\"Karl<\/a>

Karl den store mottar Widukinds overgivelse. Widukind var en av saksernes fremste ledere i kampen mot Karl den store. (Maleri av Ary Schefferr , 1795 – 1858. Originalen henger i Versailles)<\/p><\/div>\n

VIKINGENES OPPRINNELIGE HJEMLAND<\/strong>
\nSverige:\u00a0<\/strong>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 «Svearnes rike» (Svear: Navnet p\u00e5 ei folkegruppe) + (Rike: Det omr\u00e5det en konge hersker over)
\nDanmark:<\/strong>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 «Danenes land»\u00a0 (Daner: Navnet p\u00e5 ei folkegruppe) + (Mark: Ubebodd grenseland)
\nNorge\/Noreg:<\/strong>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u201cNordvegen»\u00a0 (Nor\u00f0vegr)\u00a0 (Nor\u00f0: Nord ) + (Vegr:\u00a0 Vegen langs kysten)<\/p>\n

HVA MENES MED ORDET «VIKING»?<\/b>
\nI dag brukes ordet viking<\/em> om\u00a0menn, kvinner og barn som i en viss tidsepoke bodde i Norge, Sverige og Danmark eller i de omr\u00e5der der disse nordboerne etablerte seg.
\nBetydningen av ordet viking –\u00a0vikingr –<\/i> var sannsynligvis fra f\u00f8rst av\u00a0«sj\u00f8kriger» (som begir seg ut p\u00e5 langferd).<\/p>\n

OPPRINNELSEN TIL ORDET «VIKING».\u00a0 FLERE TEORIER ER LAGT FRAM:<\/strong><\/b><\/p>\n

Norr\u00f8n opprinnelse<\/b><\/b>
\nFra «vik» \u2013 bukt:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 «Menn som gjemmer seg i viker
\nFra «Viken» (Oslofjorden): \u00abMenn fra Viken».\u00a0 Vanlig, men likevel tvilsom tolkning fordi folk fra\u00a0Viken ble kalt «vestfaldingi» eller «vikverjar».<\/address>\n
Dessuten bruker gamle\u00a0skaldekvad ordet viking om menn fra Vest Norge og Nord Norge.<\/address>\n
Fra «vig» (kamp):\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0«Menn som kjemper»<\/address>\n
Fra verbet «\u00e5 vike»: \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0«Menn som slipper unna med sitt bytte»<\/address>\n
Fra «wican» (selfanger): \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 «Menn som fanger seler»<\/address>\n
Fra verbet «vikja» (vike, b\u00f8ye unna):\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 «Menn som begir seg bort fra hjembygda»<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
\n
\"Kart<\/a>

Kart over vikingenes hjemland og steder der de slo seg ned. (Foto Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n<\/address>\n

Ikke nordisk opprinnelse<\/b>:<\/address>\n
Fra anglo-saksisk\u00a0 «vic»\u00a0(leir):\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ordet eksisterte i anglo-saksisk f\u00f8r vikingtida.\u00a0<\/address>\n
\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 (Eks. Wicinga Cynn fra\u00a0\u00a0700-tallet = vikingfolket)<\/address>\n
Fra det latinske «vicus» (by):\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Viking = «by boer»<\/address>\n
Fra «wics» (handelssted):\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0 Viking = «Folk fra Norden som opps\u00f8kte handelssteder»<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n

HVA BLE VIKINGENE KALT AV FOLK UTENFOR SKANDINAVIA?<\/strong><\/p>\n

\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0strangers (de fremmede)<\/em><\/address>\n
\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0pagans\u00a0 (hedninger)\u00a0<\/address>\n
Franskmennene:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 normanni\/vikverjer<\/address>\n
Angelsakserne:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 danes\/norsemenn\u00a0(Britiske annaler om \u00e5ret\u00a0 789: «P\u00e5 denne tiden kom de tre f\u00f8rste skipene med nordmenn fra\u00a0<\/em><\/address>\n
\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 H\u00f8rthaland.\u00a0<\/em>Dette var de f\u00f8rste skipene med danske\u00a0menn som dro ut for \u00e5 s\u00f8ke land i<\/em> England\u201d<\/em><\/em><\/address>\n
Tyskerne:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ascomanni.\u00a0(Adam av Bremen ca 1070: De sj\u00f8r\u00f8vere som danskene kaller vikinger,\u00a0men som vi kaller ascomannere)<\/address>\n
Irene:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Lochlannach.\u00a0 (hvite lochlannach (norske) og svarte lochlannach (danske), trolig etter\u00a0fargen p\u00e5 skjoldene)<\/address>\n
Araberne:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0rus (svensker)\u00a0\u00a0(av ruotsi- betyr roere, eller av det finske navnet p\u00e5 Sverige som kommer\u00a0av stedsnavnet Roslagen)<\/address>\n
Grekerne:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0v\u00e6ringer eller varjager\u00a0 (handelsmenn)<\/address>\n
Spanjolene:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0madjus\u00a0 (trollmenn, medisinmenn)<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n

SAGT OM VIKINGENE AV FOLK UTENFOR SKANDINAVIA:<\/b><\/p>\n

Om «faren fra nord»:<\/b>
\nDen angelsaksiske kr\u00f8niken om \u00e5ret 789: \u00a0«P\u00e5 denne tiden kom de tre f\u00f8rste skipene med nordmenn fra H\u00f8rthaland. Dette var de f\u00f8rste skipene med danske menn som dro ut for \u00e5 s\u00f8ke land i England.»<\/em><\/p>\n

\"V\u00e6ringer<\/a>

V\u00e6ringer i keiserens livgarde i Konstantinopel. Bilde fra John Skylitzes kr\u00f8nike fra 1ooo-tallet<\/p><\/div>\n

Kort etter angrepet p\u00e5 Lindisfarne skriver Alcuin, Karl den stores «krigs- og kulturminister»:
\n\u00abAldri f\u00f8r har det v\u00e6rt slik skrekk i Britannia som den vi n\u00e5 har opplevd etter et hedningangrep, og ingen hadde heller trodd, at det kunne komme et slikt overfall fra sj\u00f8en. Se St. Chutbert kirken er stenket med blodet til Guds prester, den er fratatt all sin utsmykning, et sted som er mer \u00e6rverdig enn alt i England er blitt bytte for hedenske folk.\u00bb<\/i><\/p>\n

Den b\u00f8nna som ble bedt i klostre rundt omkring i Europa da vikingangrepene stod p\u00e5 som verst.\u00a0«Deliver us, o God, from the fury of the Norsemen.» <\/i><\/p>\n

P\u00e5 en irsk bibel er f\u00f8lgende vers skriblet inn i margen:
\n«Bitter er bl\u00e5sten i natt,<\/em>
\n den kaster med havets hvite h\u00e5r;<\/em>
\n jeg trenger ikke nu \u00e5 frykte<\/em>
\n for at de ville Lochlannskjempene<\/em>
\n skal krysse den irske sj\u00f8.»<\/em><\/p>\n

Servatus Lupus, Karolingisk benedektiner abbed, sier om nordmennene at:\u00a0«Ingen veg er for lang for dem».<\/i><\/p>\n

En arabiske kilde forteller at: «Vikingene hadde fylt havet med r\u00f8de fugler (segl) og hjertene med angst» .<\/i><\/p>\n

Mer positive beskrivelser av vikingene: <\/b>
\nKristne historieskrivere kunne ogs\u00e5, om enn motstrebende, finne noe bra \u00e5 si om vikingene.<\/p>\n

En gammal fransk kilde forteller om en vikingh\u00e6r fra Danmark: «S\u00e5 vakre og h\u00f8ye kjemper hadde aldri f\u00f8r v\u00e6rt sett i Frankerriket.»<\/em><\/p>\n

Araberen Ibn Fadlan sier om de svenske vikingene han m\u00f8ter:\u00a0\u00abJeg har aldri sett s\u00e5 fullendte kropper, de var (h\u00f8ye) som palmetr\u00e6r, blonde og r\u00f8dlette.\u00bb<\/i><\/p>\n

Irske annaler forteller om Olav Kvite, den s\u00f8rvestnorske kongen som grunnla Dublin. Olav Kvite hadde tatt skottekongens s\u00f8ster til kone, men han brydde seg ikke stort om henne. Det gjorde derimot Olavs bror Asle (Auisle). Asle foreslo derfor at han skulle f\u00e5 den skotske prinsessen. Da drepte Olav sin bror Asle, og Asle blir beskrevet av sine fiender som «Den staseligste og tapreste mann i verden».<\/p>\n

Den engelske geistlige John of Wallingford skriver i et klagebrev:<\/p>\n

\u00abDet blir sagt at skandinavene f\u00f8lger sitt hjemlands skikker og grer h\u00e5ret hver dag, bader hver l\u00f8rdag og skifter kl\u00e6r ofte. Derfor er de i stand til \u00e5 \u00f8delegge gifte kvinners dydighet og til og med s\u00e5 forf\u00f8rer de adelens d\u00f8tre og gj\u00f8r dem til sine elskerinner.\u00bb<\/i><\/p>\n

Det blir ogs\u00e5 fortalt om at vikingene hadde rettferdighetsf\u00f8lelse:<\/p>\n

Den irske fyrsten Findan ble sveket av sine egne og overlevert til vikingene som solgte han som trell. Den fjerde vikingh\u00f8vdingen han ble solgt til, ville hjem til sitt eget land.\u00a0 Findan ble bundet og lagt ned i skipet. P\u00e5 vegen hjem ble de opps\u00f8kt av et annet vikingskip og det kom kamp. Findan ropte til vikingh\u00f8vdingen sin at han ville v\u00e6re med og sl\u00e5ss. Kampen roet seg, men vikingh\u00f8vdingen glemte ikke at Findan hadde tilbudt han sin hjelp. «Derfor l\u00f8ste han Findan og sa alt skulle v\u00e6re godt mellom dem.»<\/p>\n

\u00a0<\/address>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vikingtida er \u00e5rene mellom 750 \u2013 1100 da folk fra Norge, Sverige og Danmark markerte seg og ble en politisk faktor \u00e5 regne med i Europa. Ute i Europa hentet de ideer, impulser og en ny religion – kristendommen.<\/p>\n

Vikingene er mest kjente som sj\u00f8r\u00f8vere og krigere, men de var ogs\u00e5 handelsmenn, h\u00e5ndverkere, b\u00f8nder, fiskere, poeter, oppdagere og statsbyggere. Det er i vikingtida at vi f\u00e5r de skandinaviske nasjonalstatene og det er n\u00e5 nordboerne utvikler et fart\u00f8y som bedre organiserte og mer velst\u00e5ende samfunn nede p\u00e5 Kontinentet ikke har; vikingskipet<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":73,"parent":0,"menu_order":7,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nViking vikingtid vikingferder vikingskip<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Ordet viking. Vikingtid. Vikingenes hjemland. Vikingferder. Vikingskip. Sagt om vikingene.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Viking vikingtid vikingferder vikingskip\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ordet viking. Vikingtid. Vikingenes hjemland. Vikingferder. Vikingskip. Sagt om vikingene.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2015-10-06T13:19:02+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2012\/12\/viking.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"303\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"198\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/\",\"name\":\"Viking vikingtid vikingferder vikingskip\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2012\/12\/viking.jpg\",\"datePublished\":\"2012-12-10T13:52:59+00:00\",\"dateModified\":\"2015-10-06T13:19:02+00:00\",\"description\":\"Ordet viking. Vikingtid. Vikingenes hjemland. Vikingferder. Vikingskip. Sagt om vikingene.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2012\/12\/viking.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2012\/12\/viking.jpg\",\"width\":303,\"height\":198},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Viking\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Viking vikingtid vikingferder vikingskip","description":"Ordet viking. Vikingtid. Vikingenes hjemland. Vikingferder. Vikingskip. Sagt om vikingene.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Viking vikingtid vikingferder vikingskip","og_description":"Ordet viking. Vikingtid. Vikingenes hjemland. Vikingferder. Vikingskip. Sagt om vikingene.","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2015-10-06T13:19:02+00:00","og_image":[{"width":303,"height":198,"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2012\/12\/viking.jpg","type":"image\/jpeg"}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/","name":"Viking vikingtid vikingferder vikingskip","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2012\/12\/viking.jpg","datePublished":"2012-12-10T13:52:59+00:00","dateModified":"2015-10-06T13:19:02+00:00","description":"Ordet viking. Vikingtid. Vikingenes hjemland. Vikingferder. Vikingskip. Sagt om vikingene.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2012\/12\/viking.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2012\/12\/viking.jpg","width":303,"height":198},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Viking"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/20"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=20"}],"version-history":[{"count":117,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/20\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4523,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/20\/revisions\/4523"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/73"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=20"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}