![\"Vi](\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/09\/Tusenaarsstaden_Gulatinget.jpg\")
<\/a>Vi vet ikke n\u00f8yaktig hvor Gulatinget l\u00e5. I dag er det reist et minnesmerke over Gulatinget p\u00e5 stedet Flolid utenfor Eivindvik. Gulatinget er tusen\u00e5rssted i Sogn og Fjordane. (Foto: Wikemedia Commons)<\/p><\/div><\/p>\n
Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n LOVEN<\/strong> DE NORSKE LANDSKAPSLOVENE<\/strong> Lovene ble h\u00e5ndhevet p\u00e5 de ulike tingene. F\u00f8r de ble nedskrevet, ble lovene sagt fram muntlig av lagmenn (lovsigemenn) som kunne dem utenat.<\/p>\n Gulatingsloven er den eldste lovboka i Norden. Teksten ble skrevet ned en gang p\u00e5 1000-tallet, men de eldste delene stammer trolig fra f\u00f8r 900. Deler av Gulatingsloven ble brukt som m\u00f8nster da Ulvljotsloven ble skrevet ned p\u00e5 Island ca. 930. Gulatingsloven gjaldt for store deler av Vestlandet. Loven har f\u00e5tt navn etter stedet Gulen der vestlendingene samlet seg til landsting.<\/p>\n I 1274 kom Magnus Lagab\u00f8tes Landslov som skulle gjelde for hele landet. Den er i store trekk basert p\u00e5 rettspraksisen fra Gulatingsloven.<\/p>\n TINGET<\/strong> «Tinget i Rogaland». Kongen stevnet ting i Rogaland, for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 ta imot kristendommen. Det endte med at: » Hele tingfolket der var d\u00f8pt f\u00f8r kongen skiltes fra dem.» (Ill. Halfdan Egedius, Olav Tryggvasons saga)<\/p><\/div>\n Vi vet ikke n\u00e5r tingsystemet ble etablert, men den f\u00f8rste som skriver om det, er den romerske historieskriveren Tacitus (ca 100 e. Kr). Tinget var b\u00e5de en lovgivende og d\u00f8mmende forsamling. Her tok de politiske avgj\u00f8relser, de laget lover og de l\u00f8ste tvister mellom familier.<\/p>\n Alltinget var en gammel institusjon som eksisterte lenge f\u00f8r vikingtid. Det var et slags allmannam\u00f8te for et avgrenset omr\u00e5de, f. eks en bygd.<\/p>\n Alle fri menn hadde plikt til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 tinget. Kvinner og uf\u00f8re menn kunne m\u00f8te hvis de ville. Dette hadde ogs\u00e5 praktiske \u00e5rsaker. Spredt bosetting og store avstander gjorde at noen m\u00e5tte bli hjemme p\u00e5 g\u00e5rden selv om tinget ble satt.<\/p>\n Lagtinget ble trolig etablert i H\u00e5kon den godes tid, midt p\u00e5 900-tallet. Hvert lagting gjaldt for et st\u00f8rre omr\u00e5de. Det ble da upraktisk at s\u00e5 mange skulle reise over store omr\u00e5der, og man valgte representanter eller sendemenn. Det kan ha v\u00e6rt p\u00e5 den tida at kvinners «stemmerett» forsvant. Likevel var det slik at en enke kunne ta p\u00e5 seg offentlige verv og m\u00f8te p\u00e5 lagtinget i stedet for sin mann.<\/p>\n F\u00f8r tinget ble satt, ble det lagt et veband p\u00e5 tingvollen.\u00a0 Vebandet var et sirkelrundt omr\u00e5de avgrenset av et b\u00e5nd som skilte lagretten (de som skulle d\u00f8mme) fra de andre folkene p\u00e5 tinget. Omr\u00e5det innenfor vebandet var hellig. Her r\u00e5det fred og rett.<\/p>\n Tinget ble \u00e5pnet ved at en eller flere lovsigemenn sa fram lovene utenat.<\/p>\n LIKHET FOR LOVEN<\/strong> Trellene ble ikke beskyttet av lovene. Trellene ble sett p\u00e5 som \u00a0eierens eiendom.<\/p>\n Alltinget p\u00e5 Thingvellir konkurrerer STEVNING FOR TINGET<\/strong> Stevning for tinget ble regnet som en s\u00e6rs fiendtlig handling. Man pr\u00f8vde derfor i det lengste \u00e5 f\u00e5 til et forlik. Stevning kunne \u00a0ogs\u00e5 v\u00e6re et middel til \u00e5 tvinge motstanderen til \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 forlik.<\/p>\n Den som ble stevnet for tinget, kunne pr\u00f8ve \u00e5 hindre at stevningen gikk for seg etter reglene, for eks. ved \u00e5 r\u00f8mme unna eller med v\u00e6pnet motstand. Den som skulle stevne en annen, burde derfor ha med seg nok mannemakt.<\/p>\n P\u00e5 tinget m\u00e5tte saks\u00f8keren stige fram for dommerne, ta opp igjen innholdet av stevningen og f\u00f8re fram vitner og andre bevis. Senere kunne den saks\u00f8kte f\u00f8re fram sitt forsvar. Deretter hadde dommerne valget mellom \u00e5 godta klagem\u00e5let eller \u00e5 avvise det.<\/p>\n HELE SLEKTA ANSVARLIG VED LOVBRUDD<\/strong> Haugen i Nord-Tr\u00f8ndelag der en mener Frostatinget i sin tid ble holdt. Tinghaugen er i dag markert med 13 steiner \u2013 en stor stein i midten og 12 mindre i ring rundt. (Foto Hanne Krogh)<\/p><\/div>\n B\u00d8TER<\/strong> Et eksempel: Hensikten med b\u00f8tene var \u00e5 s\u00f8rge for den dreptes familie.<\/p>\n UTLEGD – DEN STRENGESTE STRAFFEN<\/strong> Gunnar fra Lidarende d\u00f8mmes til fredl\u00f8shet i tre \u00e5r. For \u00e5 redde livet m\u00e5 han reise hjemmefra. Med de ber\u00f8mte ordene \u00abFager er lien, og aldri s\u00e5 jeg den fagrere\u00bb ombestemmer han seg og blir v\u00e6rende. Dette blir Gunnars d\u00f8d. (Tegning av Andreas Bloch, 1898)<\/p><\/div>\n En som var utlegd stod utenfor samfunnet. Ingen hadde lov \u00e5 ha noe med ham \u00e5 gj\u00f8re. De kunne ikke en gang hjelpe ham med \u00e5 r\u00f8mme fra landet. Hvem som helst kunne drepe ham. B\u00e5de samfunnet og saks\u00f8keren hadde rett og plikt til \u00e5 hevne seg p\u00e5 den som var d\u00f8mt utlegd.<\/p>\n De som ble d\u00f8mt for drap eller voldtekt, ble ofte d\u00f8mt til utlegd. Dette fordi b\u00f8tene for slike lovbrudd var s\u00e5 store, at familien til lovbryteren hadde vanskeligheter med \u00e5 betale.<\/p>\n \u00c6RE OG HEVN<\/strong> \u00c6ren kunne gjennopprettes: «VI ER ALLE LIKE»<\/strong> \u00c6ren kunne gjennopprettes ved holmgang. Duelantene gikk da ut p\u00e5 en holme og sl\u00e5ss, enten til f\u00f8rste blodsdr\u00e5pe eller til d\u00f8den. Det var strenge regler for hvordan duellen skulle foreg\u00e5. I Sagaen om Gunlag Ormstunga<\/a> finnes den mest kjente beskrivelsen. Holmgang ble avskaffet ved lov i 1014. (Illustrasjon Dag Frogn\u00e6s)<\/p><\/div>\n RIGSTULA\u00a0 FORTELLER OM DE ULIKE STENDENE<\/strong> Siden kommer han til en fin gard, der husfolket er godt kledde og har god mat. Rig f\u00e5r ogs\u00e5 en s\u00f8nn med kona p\u00e5 denne g\u00e5rden og s\u00f8nnen blir kalt\u00a0 Karl som betyr mann\/bonde\u00a0 «Bonde \u00e6tter har sitt opphav fr\u00e5 han. Han tamde oksar, bygde hus, sette opp l\u00f8er, lagde kjerrer og k\u00f8yrde plogen»<\/em><\/p>\n Til sist g\u00e5r Rig til en stor og flott g\u00e5rd, der mannen sitter og lager buer og pilskaft m.m. Kona hadde en fin bl\u00e5 kjole med s\u00f8lje, p\u00e5 bordet satte hun s\u00f8lvfat osv. Rig f\u00e5r en s\u00f8nn med denne kona og han blir kalt Jarl. «Jarl eigde skjold, pil og bue, han temde hunder, \u00f8vde seg i\u00a0 ulike idrettar.\u00a0 Han blei eineigar av 18 gardar og urgamle bygder og han l\u00e6rde seg runel\u00e6rdom.»<\/em><\/p>\nOpp dei voks der<\/address>\nJarl sin born,<\/address>\ndei hestar tamde<\/address>\nog hivde spjut<\/address>\nemna skjoldar<\/address>\nog oddar kveste.<\/address>\nDei tamde seg opp<\/address>\ni tavlespel og symjing.<\/address>\n «Heimdal og hans ni m\u00f8dre». Heimdal som var stendenes opphav, ble selv f\u00f8dt av ni m\u00f8dre p\u00e5 stranden mellom hav og land. De ni m\u00f8drene var trolig ni b\u00f8lger som var Rans d\u00f8tre. Det er ikke kjent at han hadde noen far. (Ill. W.G. Collingwood, 1908)<\/p><\/div>\n Kon ung<\/strong> Men Kon unge Han fuglem\u00e5let
\nDet engelske ordet «law» har sin opprinnelse i det norr\u00f8ne ordet «lag» = lov.<\/p>\n
\nLandskapslovene var lokale lover som gjaldt i et bestemt geografisk omr\u00e5de.\u00a0Disse lovene blir kalt Gulatingsloven, Frostatingsloven, Borgartingsloven og Eidsivatingsloven. Det er bevart st\u00f8rre og mindre utdrag av disse lovene.<\/p>\n
\nVikingene var sv\u00e6rt rettsbeviste, men de hadde ikke politi som kunne straffe lovbrytere. Trygghet fant vikingene gjennom slekta og gjennom lovverket. Lovverket ble h\u00e5ndhevet p\u00e5 tinget. Sammenlignet med andre styresett p\u00e5 denne tida, var den norr\u00f8ne tingordningen sv\u00e6rt demokratisk.<\/p>\n<\/a>
\nAlle frie menn og kvinner skulle d\u00f8mmes likt etter loven. Regelen var «en mann en stemme». I realiteten var det nok slik at det gjeveste familiene hadde lettest for \u00e5 presse sine saker gjennom.<\/p>\n<\/a>
med Tynwald p\u00e5 Isle of Man og det f\u00e6r\u00f8yske Lagtinget om \u00e5 v\u00e6re\u00a0verdens eldste parlament som har v\u00e6rt i funksjon
siden starten. (Foto Marit S.Vea)<\/p><\/div>\n
\nDe fleste tvistem\u00e5l ble l\u00f8st mellom \u00e6ttene. Klarte de ikke \u00e5 komme \u00a0til enighet, var tinget den siste rettsinnstans.<\/p>\n
\nHele slekta var ansvarlig n\u00e5r en slektning gjorde lovbrudd, og de m\u00e5tte v\u00e6re med \u00e5 betale b\u00f8tene som tinget p\u00e5la den skyldige. Slektninger var ogs\u00e5 ansvarlige for \u00e5 hevne andre slektninger.<\/p>\n<\/a>
\nVikingene kunne v\u00e6re voldelig ute, men hjemme var det strenge straffer for \u00e5 beg\u00e5 lovbrudd. Tvistem\u00e5l ble ofte l\u00f8st ved at tinget id\u00f8mte b\u00f8ter.<\/p>\n
\nVed drap p\u00e5 en fri mann m\u00e5 slekta betale 189 kyr. Omregnet til dagens verdi blir dette:<\/p>\n
\nDen strengeste straffen tinget kunne gi var \u00e5 d\u00f8mme noen utlegd, fredl\u00f8s.<\/p>\n<\/a>
\nFamilien var ansvarlig for \u00e5 ta hevn p\u00e5 vegne av andre familiemedlemmer.\u00a0Hvis en selv eller slekta ble krenket, hadde man plikt til \u00e5 ta gjenopprette \u00e6ren.<\/p>\n
\n– Gjennom forlik
\n– Ved at motparten ble d\u00f8mt p\u00e5 tinget
\n– Gjennom hevn
\n– Gjennom holmgang<\/p>\n
\nDet arkeologiske materialet viser at det kunne v\u00e6re stor forskjell p\u00e5 folk i vikingtida. Likevel ser det ut som at prinsippet om likhet stod sterkt. I prinsippet skulle ogs\u00e5 alle frie menn behandles likt av loven.<\/p>\n\u00abSom regel ble krigstoktene ikke direkte leder av et\u00a0 statsoverhode, men alikevel var det bestandig h\u00f8y\u00e6ttede menn som hadde f\u00f8rerskapet.\u00a0 De var allierte som tok de samme sjanser, den samme risiko, og derfor var de ogs\u00e5 felles i makt, rang og byttefordeling.<\/address>\n\u00a0<\/address>\nDenne likhet holdt vikingene strekt p\u00e5, og det er den det blir siktet til i de ber\u00f8mte ord \u201dVi er alle like\u201d \u2013 det svaret de frankiske vaktsoldatene p\u00e5 elven\u00a0 Eure i Nord Frankrike fikk, da de spurte om hvem som var fl\u00e5te kommand\u00f8ren . Ellers var det, s\u00e6rlig i vikingtidens siste periode, stram disiplin. S\u00e5 vel blant\u00a0 sj\u00f8folkene som blant marinesoldatene\u00bb.\u00a0\u00a0\u00a0 (Prof. Johannes Br\u00f8ndstrup i boka VIKINGENE),<\/em><\/address>\n<\/a>
\nKvadet Rigstula forteller om hvordan de ulike stendene oppstod. Her m\u00f8ter vi guden Heimdal. Han kaller seg Rig og drar rundt p\u00e5 jorda som et menneske. Han kommer f\u00f8rst til en fattige gard, f\u00e5r barn med kona der og deres s\u00f8nn blir kalt trell. «Dei laga skigard, s\u00e5dde \u00e5krar, alte opp griser, gjeta geiter og grov opp torv»,<\/em><\/p>\n<\/a>
\nDen yngste av jarl sine s\u00f8nner ble kalt Kon ung. Her h\u00f8rer vi ogs\u00e5 om hvilke egenskaper det forventes at en konge skal v\u00e6re i besittelse av.\u00a0 Rig l\u00e6rer Kon ung opp til \u00e5 bli en dyktig jeger og flink med v\u00e5pen. Men det viktigste er at han har magiske evner. Han er runekunstneren som b\u00e5de kan lege s\u00e5r, tr\u00f8ste, stilne stormer og forst\u00e5 fuglem\u00e5let.<\/p>\n
\nkunne runer,
\nruner som
\n\u00e5r og \u00e6ve stend.
\nMeir kunne han;
\nmanneliv berge,
\nstormar stille,
\nsverd-egg d\u00f8yve.<\/p>\n
\ntil fulle kunne,
\nEld han stogga,
\nsorger d\u00f8yvde
\nog stilte hugen.
\nOg s\u00e5 er sagt:
\nhan \u00e5tte manns
\navl og age hadde<\/p>\n