{"id":1456,"date":"2013-08-29T09:48:34","date_gmt":"2013-08-29T09:48:34","guid":{"rendered":"https:\/\/avaldsnes.info\/?page_id=1456"},"modified":"2022-03-17T15:11:19","modified_gmt":"2022-03-17T15:11:19","slug":"vikingkvinner","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/","title":{"rendered":"Vikingkvinner"},"content":{"rendered":"

Tekst. Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n

KJ\u00d8NNSFORSKJELLER<\/strong><\/p>\n

\"Kvinner<\/a>

Kvinner og menn hadde ulike oppgaver og ulike roller. (Foto Marit S. Vea)<\/p><\/div>\n

Det var store forskjeller mellom kvinner og menn i vikingtida. Vikingkvinnene hadde likevel en mye sterkere posisjon enn hva kvinner hadde andre steder i Europa p\u00e5 denne tida.<\/p>\n

Kvinnenes arbeid og sosiale posisjon var f\u00f8rst og fremst knyttet til familien og g\u00e5rden. Som husfrue og\u00a0 \u00f8verste ansvarlig for husholdet i en familie, hadde hun absolutt mye makt. Symbolet p\u00e5 dette var at hun fikk overlevert n\u00f8klene til hus og kister der familiens matforr\u00e5d og kostbarheter ble oppbevart. N\u00e5r mange av vikingtidens menn var p\u00e5 reiser, m\u00e5tte hun ogs\u00e5 ta beslutninger som normalt l\u00e5 under mannens ansvarsomr\u00e5de.<\/p>\n

G\u00e5rd og jord var selve fundamentet, ogs\u00e5 i det maritime vikingsamfunnet. Derfor var ekteskapet f\u00f8rst og fremst en politisk og \u00f8konomisk avtale mellom familier. (Se\u00a0Kj\u00e6rlighet)<\/a><\/p>\n

Men – kvinner kunne ogs\u00e5 drive med ting som ikke var knyttet til g\u00e5rdsdrift og kvinneh\u00e5ndverk. De kunne v\u00e6re prestinner og h\u00e5ndverkere. De\u00a0kunne drive med handel og v\u00e6re skalder. Kanskje var de ogs\u00e5 krigere?<\/p>\n

SAGAENS STERKE KVINNER<\/strong>
\nI sagaene m\u00f8ter vi sterke, stolte og uavhengige kvinner, mange av dem blir beskrevet som b\u00e5de viljesterke, manipulerende og kompromissl\u00f8se. Det virker som de er blitt oppdratt til \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de selvbevisste og makthungrige.\u00a0Samtidig ser vi at unge kvinner blir giftet bort for \u00e5 bekrefte allianser mellom familier. Man skulle tro at de hadde f\u00e5tt en oppdragelse som la vekt p\u00e5 lydighet og selvoppofrelse.<\/p>\n

Det kan virke som det er et motsetningsforhold mellom disse to rollene som vikingkvinnene skulle passe inn i. Er dette to helt forskjellige rollemodeller? Eller kan det v\u00e6re at kj\u00f8nnsrollene i vikingtida var mye mer komplekse enn man f\u00e5r inntrykk av gjennom det bildet som vanligvis tegnes av menneskene som levde for 1000 \u00e5r siden?<\/p>\n

\"Runestein<\/a>

Runestein i G\u00e4vleborgs l\u00e4n
Det fantes kvinnelige runeristere. Denne er ristet av Gunnborga, (Foto Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n

KILDER SOM KAN FORTELLE OM VIKINGTIDENS KVINNER:<\/b>
\n– Runesteiner
\n<\/b>Det krevdes b\u00e5de initiativ og makt for \u00e5 reise runesteiner. Likevel ser vi at mange runesteiner er reist av eller for kvinner, men f\u00e6rre enn dem som er reist av og for menn.<\/p>\n

I Danmark finnes det ca 220 runesteiner. 23 av disse er reist av en kvinne. 11 er reist til minne om en kvinne. I tillegg er det steiner som kvinner har reist\u00a0sammen med menn.\u00a0\u00a0P\u00e5 runesteinene blir kvinner i de fleste tilfellene ber\u00f8mmet for andre dyder enn menn:\u00a0 Menn roses for krigerske bedrifter eller lange reiser. Kvinner ber\u00f8mmes for dyktig hushold og andre tradisjonelle kvinnesysler.<\/p>\n

P\u00e5 Dynnasteinen lot Gunnvor skrive om sin unge datter Astrid:\u00a0\u201dGunnvor, Thrydriksdatter, gjorde bro til minne om sin datter Astrid. Hun var den dyktigste m\u00f8y i Hadeland.»<\/i>
\nP\u00e5 en annen runestein f\u00e5r Odinisa disse minneordene av sin mann: «Ingen bedre husfrue vil komme til Hassmyra for \u00e5 se etter g\u00e5rden»<\/i>
\nRamsundberget runestein forteller at: Sigrid gjorde denna bro, Alriks moder Orms dotter, f\u00f6r sj\u00e4len Holmgers Sigr\u00f6ds fader hennes make.»<\/em>
\nRunestein p\u00e5 Rims\u00f8: (ca 900) forteller at: Thore, Enrides bror, reiste denne stein etter sin mor. En mors d\u00f8d er det verste som kan hende en s\u00f8nn.<\/i><\/p>\n

Vi kjenner ogs\u00e5 navnet p\u00e5 en kvinne som selv var runerister, Hun het Gunnborga.\u00a0\u00ab\u00c5smund och Fartegn de reste denna sten efter Torkel, sin fader, p\u00e5 Vattr\u00e5ng. Gunnborga den goda ristade denna sten<\/em>\u201d. \u00a0(G\u00e4vleborgs l\u00e4n)<\/p>\n

– Kunstneriske uttrykksformer som:\u00a0 <\/b>
\nRistninger, smykker, billedsteiner, billedtepper etc. kan gi oss et bilde av kvinner og deres liv.<\/p>\n

– Utenlandske samtidskilder<\/b>
\nDet finnes noen utenlandske samtidsberetninger som beskriver vikingkvinner.\u00a0 De fleste av dem, b\u00e5de vestlige og \u00f8stlige, er sjokkerte over den friheten som de skandinaviske kvinnene har.
\nMer om\u00a0dette under \u00a0KJ\u00c6RLIGHET\u00a0EKTESKAP<\/a>)<\/p>\n

\"Fra<\/a>

Fra Nj\u00e5ls saga. Gunnar m\u00f8ter Hallgerd p\u00e5 tinget. (Ill. Andreas Bloch)<\/p><\/div>\n

– Lovverket og tinget<\/b>
\n<\/b>De eldste delene av lovverket ble ikke skrevet ned f\u00f8r p\u00e5 1000-tallet, men lovverket er konservativt og har elementer som g\u00e5r langt tilbake i tid. Tinget var den lovgivende\u00a0og d\u00f8mmende makt.<\/p>\n

Alltinget var en gammel institusjon som eksisterte lenge f\u00f8r vikingtid. Det var et slags allmannam\u00f8te for et avgrenset omr\u00e5de f. eks en bygd. Alle frie menn hadde plikt til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 tinget. Kvinner og uf\u00f8re menn kunne m\u00f8te hvis de ville. Dette hadde ogs\u00e5 praktiske \u00e5rsaker. Spredt bosetting og store avstander gjorde at noen m\u00e5tte bli hjemme p\u00e5 g\u00e5rden selv om tinget ble satt. Og –\u00a0g\u00e5rden og husholdet var kvinnenes ansvar.<\/p>\n

Etter hvert fikk vi Lagting som gjaldt for et st\u00f8rre omr\u00e5de. Det ble da upraktisk at s\u00e5 mange skulle reise over store omr\u00e5der, og man valgte representanter, eller \u00absendemenn\u00bb. \u00a0Dette skjedde trolig i H\u00e5kon den godes tid, midt p\u00e5 900-tallet, og det kan ha v\u00e6rt p\u00e5 denne tida at kvinners \u00abstemmerett\u00bb forsvant. Likevel var det slik at en enke kunne ta p\u00e5 seg offentlige verv og m\u00f8te p\u00e5 Lagtinget i stedet for sin mann.<\/p>\n

I henhold til lovverket, hadde skandinaviske kvinner flere rettigheter enn kvinner andre steder i Europa p\u00e5 denne tiden. De hadde likevel ikke de samme rettighetene som menn.<\/p>\n

Eks:<\/address>\n
–\u00a0\u00a0 En konge kunne aksepteres som kongsemne, selv om det bare var kongelige\u00a0forfedre p\u00e5\u00a0m\u00f8drenes side.<\/address>\n
–\u00a0\u00a0 Kvinner kunne arve jord etter sine barn som d\u00f8de uten etterkommere.<\/address>\n
–\u00a0\u00a0 En kvinne kunne ogs\u00e5\u00a0arve jord etter sine foreldre, selv om hun bare fikk\u00a0halvparten s\u00e5\u00a0mye som<\/address>\n
\u00a0 \u00a0 br\u00f8drene sine.\u00a0Dette skyldes trolig at kvinnen ogs\u00e5 fikk en\u00a0medgift fra foreldrene.<\/address>\n
– \u00a0 Denne medgiften brakte hun med seg inn i ekteskapet. Mannen gav henne en\u00a0tilsvarende\u00a0sum i<\/address>\n
\u00a0 \u00a0 morgengave.\u00a0Begge deler ble kvinnens eiendom ved en\u00a0eventuell\u00a0skilsmisse.<\/address>\n
\"I<\/a>

I Harald H\u00e5rfagres saga h\u00f8rer vi at den unge Gyda nekter \u00e5 gifte seg med Harald f\u00f8r han har «samlet Norge til ett rike»
(Harald H\u00e5rfagres Saga, illustrasjon I Werenskiold)<\/p><\/div>\n

Allerede Harald H\u00e5rfagres gav lovens strengeste straff for voldtekt. Han satte ogs\u00e5 ned forbud mot prostitusjon<\/b><\/span>
\n For hennes skyld beskyttet han straks alles kvinners \u00e6re ved \u00e5 utstede en lov der voldtekt ble straffet med landlysing, eller en bot p\u00e5 seksti merker som opphevet utlegden. \u00a0(\u2026)<\/i><\/span><\/p>\n

Harald gav dessuten p\u00e5bud om at alle frib\u00e5rne kvinner som hadde arbeidet som prostituerte skulle f\u00f8res til kongsg\u00e5rden. Han straffet dem med trelldom til de hadde r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe seg fri. For hver av dem kostet det tre merker av samme verdi. Slik kunne de som ville v\u00e6re \u00e6rbare, v\u00e6re det. Ingen kunne overskride s\u00f8mmelighetens grenser uten straff.<\/i> \u201d<\/i> (Historia rerum Norwegicarum)<\/span><\/p>\n

– Myter og religion<\/b>
\nDen norr\u00f8ne mytologien\u00a0kryr av kvinner. Det finnes \u00e5synjer, diser,\u00a0norner, valkyrjer, gygrer og gydjer etc.<\/p>\n

Som gydjer kunne kvinner st\u00e5 for prestevirksomhet p\u00e5 lik linje med menn. Ogs\u00e5 som volver, en slags kvinnelige sjamaner, var de\u00a0h\u00f8yt respekterte. Det var Fr\u00f8ya som l\u00e6rte trolldoms- og sp\u00e5domskunsten til gudene. B\u00e5de menn og kvinner kunne drive med seidmagi, men vanligvis ble disse kunstene utf\u00f8rt av kvinner.<\/p>\n

– Sagaer og kvad<\/strong>
\nSagaene beskriver kvinnene som sterke, stolte, uavhengige og hevngjerrige. I sagaen m\u00f8ter vi ogs\u00e5 kvinner som egger menn til \u00e5 ta hevn for \u00e5 opprettholde familiens \u00e6re. Et eksempel er Sigrid Skjalgsdatter som gir spydet\u00a0Selshevneren til Tore Hund:<\/p>\n

\"Denne<\/a>

Denne figuren funnet i 2009 blir kalt Odin fra Lejre. Er Odin kledd i kvinnekl\u00e6r? Eller kan det v\u00e6re Fr\u00f8ya eller Frigg som sitter i h\u00f8ysetet Lindskjalv? Grimnism\u00e5l sier at «Odin og Frigg sat i Lidskjalv og s\u00e5g ut yver alle heimar.» (Foto Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n

\u00abHer er det spydet som stod igjennom Asbj\u00f8rn, s\u00f8nn min, og det er blod p\u00e5 det enn\u00e5, s\u00e5 det blir lettere for deg \u00e5 huske hvordan det h\u00f8ver i det s\u00e5ret du s\u00e5 p\u00e5 Asbj\u00f8rn, din brors\u00f8nn. Om du vil gj\u00f8re et karstykke n\u00e5, s\u00e5 lot du dette spydet g\u00e5 ut av hendene slik at det kom til \u00e5 st\u00e5 i brystet p\u00e5 Olav Digre. Og det sier jeg, du skal v\u00e6re hver manns niding om du ikke<\/em><\/address>\n
hevner Asbj\u00f8rn.\u00bb \u00a0–\u00a0<\/em><\/em>Dette spydet kom siden til \u00e5 gjennombore Olav den hellige.<\/address>\n

Men kvinnene selv stod ikke i fare for \u00e5 miste livet p\u00e5 grunn av sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e6re. Tvert imot; en mann som la h\u00e5nd p\u00e5 en kvinne hadde tapt sin \u00e6re og brakt skam over sin slekt.<\/p>\n

Noen ganger hendte det ogs\u00e5 at kvinnene hevner seg selv, slik som i historien om Hallgerd og Gunnar fra Lidarende i Nj\u00e5lssaga:
\nFiender har omringet g\u00e5rden. Gunnar klarer \u00e5 holde dem fra livet med buen sin, men s\u00e5 brister buestrengen. Gunnar ber om \u00e5 f\u00e5 to lokker fra Halgerds hode for \u00e5 lage en ny buestreng.\u00a0 Hun minner ham da p\u00e5 at han en gang gav henne en lusing, og nekter \u00e5 gi ham noe av h\u00e5ret sitt. Gunnar aksepterer dette, og dermed blir han drept.<\/p>\n

– Arkeologi<\/strong>
\nDet arkeologiske materialet har flere mannsgraver enn kvinnegraver. Kvinnegravene kan imidlertid v\u00e6re like store og like rikt utstyrte som mannsgravene, men gravgavene er ulike. Kvinnegravene har utstyr beregnet p\u00e5 kvinnelige sysler. I stedet for verkt\u00f8y, v\u00e5pen og jakthunder, fikk kvinnene med seg husholdningsredskaper, tekstilredskaper, smykker og skj\u00f8dehunder p\u00e5 reisen til det neste livet.<\/p>\n

Og den rikeste graven vi kjenner fra vikingtiden tilh\u00f8rer en kvinne: Osebergdronningen<\/p>\n

KVINNER I DET ARKEOLOGISKE MATERIALET<\/b>
\nSagaen har f\u00e5 opplysninger om den tidligste delen av vikingtida. Her er gravene v\u00e5r beste kilde til kunnskap om kj\u00f8nnsroller. De d\u00f8de f\u00e5r nemlig med seg gravgaver som kan indikere\u00a0hva han eller hun drev p\u00e5 med mens de levde. Vi m\u00e5 likevel se i \u00f8ynene at ogs\u00e5 arkeologien kan gi oss et bilde som ikke stemmer med virkeligheten:<\/p>\n

\"Gravgaver<\/a>

Gravgaver fra Sveriges rikeste grav, kvinnegraven fra Tuna, ca 300 e. Kr. (Foto Gunvor Jansson, Statens historiska Museum, Stockholm)<\/p><\/div>\n

–\u00a0 Vanligvis bruker vi gjenstandene som finnes i en grav til \u00e5 bestemme om den d\u00f8de\u00a0er en mann<\/address>\n
\u00a0 \u00a0eller\u00a0kvinne. Dette kalles arkeologisk kj\u00f8nnsbestemmelse.\u00a0<\/address>\n
–\u00a0 Bare noen f\u00e5 personer med h\u00f8y status ble begravd med rike gravgaver i store\u00a0gravhauger.\u00a0<\/address>\n
\u00a0 \u00a0Dette gj\u00f8r at vi vet lite om livet til vanlige folk.<\/address>\n
–\u00a0 Hvis vi da finner rike kvinnegraver, b\u00f8r dette v\u00e6re en sterk indikasjon p\u00e5 at\u00a0denne kvinnen hadde en<\/address>\n
\u00a0 \u00a0h\u00f8y posisjon i samfunnet.\u00a0(Se: Frans-Arne Stylegar: Grav\u00a0 og slektskap i Jernalderen ).<\/a><\/address>\n

La oss se litt p\u00e5 hva arkeologien kan si oss om utviklingen av kvinnenes status:<\/p>\n

– Yngre romertid og folkevandringstid (200 – 500 AD):<\/b>
\nGravmaterialet fra disse \u00e5rhundrene f\u00f8r vikingtiden gir en indikasjon p\u00e5 at vi flere steder i Skandinavia har flere og rikere kvinnegraver enn mannsgraver.<\/p>\n

Mannsgravene:<\/span> Kvaliteten p\u00e5 gravgavene ser ut til \u00e5 bli lavere jo eldre mannen er.<\/address>\n
\"Gauseldronningen,<\/a>

Gauseldronningen, Stavanger, fra ca 850, En av Norges rikeste kvinnegraver. Ill: Ragnar B\u00f8rsheim<\/p><\/div>\n

Kvinnegravene:<\/span> De rikeste gravene tilh\u00f8rer kvinner som er mellom 50 – 60 \u00e5r. Dette kan indikere at kvinnenes status \u00f8ker med alderen..
\nI jernalderen, ogs\u00e5 i vikingtid, ble unge jenter gitt bort som gaver for \u00e5 stadfeste allianser mellom familier. Den mest kostbare\u00a0gaven en h\u00f8vding kunne gi bort, var sin egen datter.<\/address>\n

Men – n\u00e5r vi ser at de rikeste gravene tilh\u00f8rer godt voksne kvinner, er dette en sterk indikasjon p\u00e5 at disse kvinnene m\u00e5 ha hatt et annet fundament for sin status og makt enn det \u00e5 bare v\u00e6re en verdifull «gave».<\/p>\n

– Vikingtida<\/b><\/p>\n

F\u00f8rste del av vikingtida:<\/span> Det ser ut som det er like mange kvinnegraver som mannsgraver.<\/address>\n
Midt i vikingtida:<\/span> Bare hver 4de grav kan med sikkerhet sies \u00e5 tilh\u00f8re en kvinne.<\/address>\n

Ut fra dette virker det som\u00a0kvinnene fra midten av vikingtida m\u00e5tte ha en h\u00f8yere status enn menn for \u00e5 f\u00e5 den type gravlegging som viser igjen i det arkeologiske materialet. Dette kan indikere at kvinner i l\u00f8pet av\u00a0vikingtida generelt fikk en lavere status enn de hadde hatt tidligere.<\/p>\n

Andre mener at dette kan skyldes endrede moter; det kan v\u00e6re at sk\u00e5lspennene som man normalt bruker for \u00e5 bestemme kvinnegraver, gradvis gikk av mote utover p\u00e5 900-tallet. Noen har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt at brannbegravelser p\u00e5 denne tida kan ha blitt mer vanlige for menn enn for kvinner.<\/p>\n

(I siste del av vikingtida ble folk ikke hauglagt med gravgaver fordi kristendommen var innf\u00f8rt. )<\/p>\n

– Arkeologisk kj\u00f8nnsbestemmelse<\/b>
\nBestemmelse av kj\u00f8nn blir vanligvis gjort gjennom de gravgaver som den d\u00f8de har f\u00e5tt med seg, blant annet fordi det ofte er f\u00e5 eller ingen skjelettrester igjen i gravene.<\/p>\n

\n
\"Dobbeltgrav<\/a>

Dobbeltgrav fra Gerdrup; Danmark (1981). Til venstre, en mann som ligger med sammenbundne hender og f\u00f8tter. Han er trolig en mannlig slave som ble ofret. Til h\u00f8yre ligger en kvinne gravlagt med spyd og kniv. (Christensen & Bennike 1983)<\/p><\/div>\n

Graver tolket som mannsgraver<\/span>: De som inneholder f.eks v\u00e5pen, rideutstyr, smedutstyr, ringspenner.<\/p>\n<\/address>\n

Graver tolket som kvinnegraver<\/span>: De som inneholder, f.eks. sk\u00e5lspenner, brosjer, halsb\u00e5nd med mange perler, n\u00f8kler<\/address>\n
Graver som tolkes som en dobbelbegravelse med mann og kvinne<\/span>: De som inneholder b\u00e5de «kvinnelige» og «mannlige» gjenstander.<\/address>\n

I Skandinavia er det funnet mange graver som inneholder b\u00e5de mannlige og kvinnelige gjenstander, blant annet sk\u00e5lspenner sammen med v\u00e5pen. Slike graver blir normalt tolket som \u00e5 v\u00e6re en dobbelbegravelse der en mann og en kvinne er gravlagt sammen.<\/p>\n

Men hva om en kvinne d\u00f8de og ble gravlagt med v\u00e5pen for ca 1100 \u00e5r siden? Hvis vi fant graven hennes, ville hun antakelig blitt klassifisert som mann.<\/p>\n

– \u00c5 krysse kj\u00f8nnsgrensene?<\/b>
\nMen noen ganger finner vi graver som tvinger oss til \u00e5 revurdere v\u00e5r ideer om kj\u00f8nnsrollene i vikingtida. Noen ganger viser det arkeologiske materialet at b\u00e5de menn og kvinner kunne krysse kj\u00f8nnsgrensene.<\/p>\n

– DNA unders\u00f8kelser av skjeletter<\/b>
\nVed \u00e5 foreta osteologiske unders\u00f8kelser (DNA analyser) p\u00e5 gravmaterialet i stedet for \u00e5 kj\u00f8nnsbestemme gravene ut fra gjenstander, har forskerne identifisert:<\/p>\n

– mannsskjeletter med kvinnelige gravgaver<\/address>\n
– kvinneskjeletter med mannlige gravgaver<\/address>\n

Det er til og med funnet menn gravlagt i kvinnekl\u00e6r. Hvorfor? Var de transvestitter? Var de sjamaner? Vi vet ikke. (Se: Tina Lauritzen og Ole Thirup Kastholm:\u00a0Transvestite Vikings?<\/a><\/p>\n

\"Sagaene<\/a>

Sagaene forteller om kvinner som dro p\u00e5 vikingferder og oppdagelsesreiser. Her Fr\u00f8ydis i Vinland slik hun framstilles i sagamuseet p\u00e5 Island.<\/p><\/div>\n

KVINNER I MANNSDOMINERTE YRKER<\/b>
\nKildene kan ogs\u00e5 fortelle om kvinner som br\u00f8t kj\u00f8nnsbarrierer og drev med «utypiske kvinneyrker».<\/p>\n

Kvinner som reiser og driver handel<\/b><\/p>\n

– Sagaen <\/b>
\nSagaen forteller at kvinner kunne v\u00e6re med p\u00e5 vikingferder.\u00a0Den mest beryktede av disse langveisfarende kvinnene var Fr\u00f8ydis, Eirik den R\u00f8des datter. Hun tok initiativ til en av vinlandsferdene. Da noen innf\u00f8dte skr\u00e6linger angrep\u00a0nybyggerfamiliene, flyktet vikingene, inkludert mennene. Men Fr\u00f8ydis, som var gravid, blottet brystene, kvesset sverdet mot brystkassen og satte i et krigshyl. Angriperne ble s\u00e5 skremte at de flyktet.<\/p>\n

Et annet eksempel er\u00a0 landn\u00e5mskvinnen Aud den djuptenkte. P\u00e5 lik linje med menn ledet hun en ekspedisjon og fant\u00a0land p\u00e5 Island, og p\u00e5 samme m\u00e5te som menn ga hun land til sine f\u00f8lgesmenn. Hun ter seg p\u00e5 alle vis som slektens overhode.<\/p>\n

– Runesteiner <\/b>
\nEn runeinnskrift p\u00e5 en steinhelle ved Ryssgraven i Sverige forteller at: «Ingerun, H\u00e5rds dotter, l\u00e4t rista runorna efter sig sj\u00e4lv. Hon ville fara \u00f6sterut och ut till Jerusalem. Fot ristade runorna.»<\/em><\/p>\n

Steinhellen ved Ryssgraven ble \u00f8delagt ca 1850 da det ble laget en vei i omr\u00e5det, men det ble heldigvis laget en tegning f\u00f8r \u00f8deleggelsen fant sted.<\/p>\n

– Arkeologien<\/b> <\/b>
\nDet arkeologiske materialet\u00a0viser at kvinner reiste s\u00e5 langt som til Gr\u00f8nland og Russland. Vanligvis bruker vi \u00e5 si at disse kvinnene ble med sine menn p\u00e5 vikingferdene, selv om sagaen forteller om\u00a0kvinner som selv tok initiativ til lange reiser.<\/p>\n

\"Keltisk<\/a>

Keltisk relikvieskrin med innskriften Ranuaik a kistu.( Foto Christer Hamp )<\/p><\/div>\n

Et keltisk relikvieskrin, funnet i Norge, (n\u00e5 i K\u00f8benhavns Museum), har en runeinnskrift som forteller at: Ranuaik a kistu<\/i> (Ranveig eier skrinet).<\/p>\n

Runeinnskriften nevner ingen mann. Likevel er den vanlige tolkningen at en reisende viking har brakt skrinet med til sin kone hjemme i Norge. Men kanskje Ranveig selv hadde v\u00e6rt p\u00e5 Isle of Man og f\u00e5tt tak i skrinet?<\/p>\n

I Skandinavia er det funnet kvinnegraver med sk\u00e5lvekter og lodd.\u00a0 Slike vekter ble brukt til \u00e5 veie verdifullt metall og krydder. Kvinnene i disse gravene var trolig «handelsmenn».<\/p>\n

KVINNER SOM KRIGERE<\/b>
\nKvinner som sl\u00e5ss blir i den norr\u00f8ne litteraturen betegnet som valkyrjer<\/b> eller skjoldm\u00f8yer<\/b>.<\/p>\n

– Noen var himmelske vesener, slik som valkyrjene i Valhal.
\n– Andre var halvt himmelske, halv jordiske, dvs jordiske kvinner med overnaturlige krefter.<\/address>\n
\u00a0 Vi m\u00f8ter dem ofte i heltekvad og i fornsagaer.
\n– Atter andre var jordiske kvinner som kledde seg i mannskl\u00e6r og sl\u00e5ss som menn.<\/address>\n

Ordene valkyrjer og skjoldm\u00f8yer blir ofte brukt om hverandre, ogs\u00e5 i den norr\u00f8ne litteraturen, men opprinnelig m\u00e5 de ha betegnet en forskjell.<\/p>\n

Valkyrjer<\/span> ble trolig opprinnelig brukt om guddommelige stridskvinner, eller helst de valkyrjene Odin sendte til slagmarken for \u00e5 hente de falne. (Du h\u00f8rer aldri at Odins valkyrjer virkelig sl\u00e5ss). Ordet Valkyrje<\/em> betyr «den som velger de falne» (GN valkyrja, av ordet valr <\/i>(de falne) and GN kjosa<\/i> (velge ut)<\/p>\n

\"Kvinne<\/a>

Kvinne som kj\u00f8rer vogn, billedstein fra Gotland.<\/p><\/div>\n

Skjoldm\u00f8yer<\/span> kan ha blitt brukt om jordiske, kvinnelige krigere. Ordet Skjoldm\u00f8y<\/em> betyr rett og slett «kvinne med skjold\/kvinne som kriger» (GN skjaldm\u00e6r<\/i>, av skjald (skjold) og m\u00e6r <\/i>(m\u00f8y)<\/p>\n

Kj\u00e6rlighetsgudinnen Fr\u00f8ya ble sett p\u00e5 som den fremste av valkyrjene. Hun kom til slagmarken i en vogn trukket av katter. Her valgte hun ut halvparten av dem som hadde falt i strid og tok dem med hjem til Folkvang. Den andre halvparten, de som Fr\u00f8ya ikke ville ha, fikk plass hos Odin i Valhall.<\/p>\n

– Skjoldm\u00f8yer – diktning eller virkelighet?<\/b>
\nValkyrjer og skjoldm\u00f8yer var ganske visst en del av vikingtidas mentale univers; vi m\u00f8ter dem b\u00e5de i litteraturen og i kunsten. Men har disse kvinnelige krigerne eksistert i virkeligheten?<\/p>\n

I dag sier vi vanligvis at skjoldm\u00f8yar, s\u00e5 vel som valkyrjer, bare er mytiske figurer, og at vi heller burde stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvorfor oppstod myten om disse kvinnelige krigerne?<\/p>\n

Selv om vi ikke liker tanken p\u00e5 den skandinaviske «krigerkvinnen», s\u00e5\u00a0m\u00e5 vi ta inn over oss at det ikke er s\u00e5 mange hundre\u00e5r som skiller vikingtida og folkevandringene, da germanske stammer streifet omkring med barn og kvinner som (ufrivillige) deltakere i kamper b\u00e5de mot romere og mot hverandre. Vi skal derfor ikke helt se bort fra at det ogs\u00e5 i vikingtida var enkelte kvinner som var «skjoldm\u00f8yer».<\/p>\n

\"Oseberg<\/a>

Oseberg teppet som ble funnet sammen med Osebergskipet er en visuell fortelling om en religi\u00f8s prosesjon. Mange av figurene, ogs\u00e5 kvinner, b\u00e6rer spyd. Hvorfor? Er de kvinnelige krigere? (Ill. Pinterest)<\/p><\/div>\n

– Kvinnelige krigere i litteraturen<\/b>\u00a0\u00b7
\nSagaer og skaldekvad forteller fargerike historier om kvinnelige krigere. En av dem er Sigrdrifa. Navnet betyr\u00a0 «den som gir seier». Hun opptrer i sagnkrinsen omkring Sigurd Favnesbane, og kalles noen steder ogs\u00e5 Brynhild.<\/p>\n

– <\/b>Sigrdrifam\u00e1l<\/span>
\nKvadet Sigrdrifamal forteller om<\/i> valkyrjen Sigrdrifa. Valkyrjer hadde makt til \u00e5 avgj\u00f8re hvem som skulle vinne et slag, og Sigrdrifa hadde, mot Odins \u00f8nske, gitt seier til en ung h\u00f8vding. Odin straffet henne til evig s\u00f8vn oppe i Hindarfjell.<\/p>\n

Sigurd Favnesbane rir opp til dette fjellet. Han ser et merkelig lys som n\u00e5r helt opp til himmelen. N\u00e5r han n\u00e6rmer seg, kan han se et t\u00e5rn av skjold, og inne i denne «skjoldborgen» ligger en sovende mann, omgitt av sine v\u00e5pen. Sigurd fjerner hjelmen og ser at krigeren ikke er en mann, men en kvinne kledd i en ringbrynje som synes \u00e5 ha grodd fast i huden. Sigurd kutter opp ringbrynja med sverdet sitt, og Sigrdrifa v\u00e5kner.<\/p>\n

\"Brynhild<\/a>

Brynhild v\u00e5kner opp og hilser dagen. (Illustrasjon av Arthur Rackham)<\/p><\/div>\n

Sigurd ber henne fortelle hva han skal gj\u00f8re for \u00e5 bli klok. Sigrdrifa starter med \u00e5 be. Dette er den eneste b\u00f8nnen som er overlevert oss fra forhistorisk tid. Og det er slett ikke en br\u00f8nn man ville forvente \u00e5 h\u00f8re fra en kriger:<\/p>\n

Heil vere Dag,
\nheile Dags s\u00f8ner,
\nheil Natt med n\u00e6rskylde
\nMed milde augo
\np\u00e5 oss de skode
\nsigne oss sitjande her!<\/i><\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
Heile \u00e6ser,
\nheile \u00e5synjur
\nheil deg heilage jord,
\nm\u00e5l og mannvit
\nvere meg og deg gjevi
\nog l\u00e6kjande hender i livet<\/i>. (Fra Sifrdrifam\u00e1l<\/i>)<\/i><\/i><\/address>\n

Deretter tar Sigrdrifa\u00a0et horn og gir han minnedrikken. Hun forteller om magien i runene, og om hvilke egenskaper en helt m\u00e5 ha.\u00a0 Ogs\u00e5 disse er av \u00e5ndelig og intellektuell art; klokskap,veltalenhet, dikterevne, evne til \u00e5 helbrede og lege sykdom. (Se Sigrdrifamal<\/a>)<\/p>\n

\"\"<\/a>

«Valkyrie» av Peder Nicolay Arbo, 1880, Nasjonalgalleriet<\/p><\/div>\n

–<\/b> Saxo<\/span>,<\/b> dansk historieskriver, skriver slik om skjoldm\u00f8yer:<\/p>\n

Der gaves i fordums Dage blandt Danskerne Kvinder, som omdannede deres kvindelige Skj\u00f8nhed til mandigt V\u00e6sen og anvendte n\u00e6sten al deres Tid paa krigerske Idr\u00e6tter, for at deres Tapperhed ikke skulle sl\u00f8ves ved Yppigheds Smitte. <\/i><\/address>\n
\u00a0<\/i><\/address>\n
De hadede nemlig al Slags vellystig Levemaade og h\u00e6rdede stadig Legeme og Sj\u00e6l ved Udholdenhed og Anstr\u00e6ngelse, og idet de gav Afkald paa al kvindelig Svagheds Bl\u00f8dagtighed, tvang de Kvindesj\u00e6len til at l\u00e6gge sig efter mandlig Grumhed og lagde saa ivrig Vind paa Krigsv\u00e6senet, at man kunde fristes til at tro, de ikke l\u00e6nger var Kvinder. <\/i><\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
Det var is\u00e6r saadanne, som havde st\u00e6rke Sj\u00e6le eller udm\u00e6rkede sig ved slanke, h\u00f8je Legemer, der plejede at slaa ind paa det Liv. Som om de glemte de Kaar, de var f\u00f8dte i, og foretrak Barskhed for kj\u00e6lne Ord, b\u00f8d de kamp i Steden for Kj\u00e6rtegn, t\u00f8rstede efter Blod og ikke efter Kys, lagde sig hellere efter Krigens end efter Kj\u00e6rlighedens Idr\u00e6tter og krystede Spyd i de H\u00e6nder, de burde have brugt ved V\u00e6ven, t\u00e6nkte ikke paa Brudesengen, men paa D\u00f8den, og angreb med hvasse Vaaben de M\u00e6nd, som de kunde have frydet med deres Skj\u00f8nhed. <\/i>(Saxo Grammaticus, Danmarks Kr\u00f8nike, circa 1200 e. Kr)<\/address>\n

– Utenlandske beretninger om kvinnelige krigere<\/b>
\nDer finnes utenlandske samtidskilder som forteller om kvinnelige skandinaviske krigere.<\/p>\n

«The Red Maiden» som angrep Irland<\/span>
\nEn irsk kr\u00f8nike, The war of the Irish with the foreigners, <\/i>fra 1100-tallet, forteller om en kvinnelig kriger som ble kalt\u00a0The Red Maiden.\u00a0 Boka gir en liste over vikingfl\u00e5ter som angrep Munster p\u00e5 900-tallet. Den siste av disse fl\u00e5tene ble ledet av The Red Maiden.<\/p>\n

\"Ridende<\/a>

Ridende kvinne med spyd p\u00e5 en av pilarene i Urnes stavkirke.<\/p><\/div>\n

– Kvinnelige krigere blant vikingene som angrep Byzantine i Bulgaria 971
\n<\/b><\/span>En gresk historiker (Johannes Skylitze ) fra siste del av 1000-tallet, forteller at den skandinaviske herskeren i Kiev angrep Byzantine i 971 hvor han led nederlag. Seierherrene ble forskrekket da de s\u00e5 bev\u00e6pnede kvinner blant de falne vikingene.<\/p>\n

– Kvinnelige krigere i kunsten<\/b>
\nOseberg teppet som ble funnet sammen med Osebergskipet er en visuell fortelling om en religi\u00f8s prosesjon. Mange av figurene, ogs\u00e5 kvinner, b\u00e6rer spyd. Hvorfor? Er de kvinnelige krigere?<\/p>\n

Et annet eksempel er en ridende kvinne med spyd p\u00e5 en av pilarene i Urnes stavkirke.\u00a0Et tredje er en liten figur av en kvinne med sverd og skjold som ble funnet i Danmark i desember 2012. Hun er blitt tolket som valkyrie.<\/p>\n

– Kvinnelige krigere i arkeologien<\/b>
\n<\/b>Det hender av vi finner enkelte v\u00e5pen gravlagt sammen med kvinner. Dette kan ha andre \u00e5rsaker enn at kvinnene var krigere. Men noen f\u00e5 graver kan vanskelig forklares p\u00e5 annen m\u00e5te.<\/p>\n

– Skjoldm\u00f8ya fra Aunvoll i Nord Tr\u00f8ndelag<\/span>
\nEn av dem er den s\u00e5kalte skjoldm\u00f8ya fra Aune eller Aunvoll, Nord Tr\u00f8ndelag. <\/b>Graven ble funnet av en bonde som skulle dyrke opp nytt land. Den inneholdt skjelettet av en ung kvinne, ca 20 \u00e5r gammel. Hun var gravlagt med komplett utstyr for en viking kriger:<\/p>\n

\"En<\/a>

En liten s\u00f8lvfigur av en kvinne med sverd og skjold, funnet i Danmark desember 2012. Hun er blitt tolket som valkyrje. Odense Museum.(Foto Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n

– et sverd<\/address>\n
– en \u00f8ks<\/address>\n
– to spyd<\/address>\n
– pilespisser<\/address>\n
– fragmentet av et skjold<\/address>\n
(Se Lars F. Stenvik. Tr\u00f8ndelags Historie, bind 1. \u00a02005)<\/address>\n

– Den vesle skjoldm\u00f8ya fra Sol\u00f8r i Hedmark<\/span>
\nEn annen grav ble funnet p\u00e5 g\u00e5rden Nordre Kj\u00f8len, \u00c5snes, Sol\u00f8r i\u00a0 1900. Den er datert til 900-tallet. Graven innehold skjelettet av en ung kvinne, 18 \u2013 20 \u00e5r gammel. Hun var spinkelt bygd, med et lite kranium, og\u00a0 var ikke h\u00f8yere enn 1.55 m.<\/p>\n

Denne vesle kvinnen var gravlagt med et komplett krigerutstyr:<\/p>\n

– et toegget sverd<\/address>\n
– en \u00f8ks – et spyd<\/p>\n
\"The<\/a>

The ride of the Valkyries (Maleri William T. Maud, 1890)<\/p><\/div>\n<\/address>\n

– 5 pilespisser<\/address>\n
– et skjold<\/address>\n
– skjelettet av en hest<\/address>\n
– bissel<\/address>\n
– noen andre redskaper<\/address>\n
(Se Per Hern\u00e6s. Nickolay, Arkeologisk tidsskrift, Uio. C 22541 a-g)<\/a><\/address>\n

Hvorfor hadde disse kvinnen f\u00e5tt s\u00e5 mange v\u00e5pen med seg p\u00e5 reisen til den neste verden?\u00a0 Den mest n\u00e6rliggende forklaringen er at de var kvinnelige krigere.<\/p>\n

Eller:\u00a0 Kan det v\u00e6re at v\u00e5pnene symboliserte noe, kanskje makt? Ble kvinnene ofret? Kan det v\u00e6re at disse kvinnene deltok i kampene som seidkvinner? Litter\u00e6re kilder forteller at magi av og til ble brukt p\u00e5 slagmarken.<\/p>\n

Se:
\nViking warrior women? Reassessing Birka chamber grave Bj.581<\/a>
\nA female Viking warrior confirmed by genomics<\/a><\/p>\n

VOLVA – SP\u00c5KVINNE OG MAGIKER<\/strong>
\nEi volve var en slags h\u00f8gt respektert prestinne, eller en kvinnelig sjaman som brukte seid for \u00e5 se inn i fortid og framtid. Hun var et bindeledd mellom guder og mennesker. Noen ganger visste volva mer enn gudene.\u00a0 I det kjente diktet Volussp\u00e5 \u2013 volvens sp\u00e5dom –\u00a0 h\u00f8rer vi at Odin g\u00e5r til\u00a0volva for \u00e5 f\u00e5 l\u00e6re om fortid og framtid.<\/p>\n

\"Odin<\/a>

Odin og Volva, (Lorentz Fr\u00f8lich, 1895)<\/p><\/div>\n

Selve ordet kommer av volr<\/em> = (magisk) stav.\u00a0 Vi kan\u00a0 oversette volve til stavb\u00e6rersken.<\/em><\/p>\n

– Kraften i seid<\/strong>
\nDer var ulike typer \u00a0magi:\u00a0 sei\u00f0r, galdr,\u00a0 vardlokk, gandr, \u00fatiseta, fj\u00f6lkyngi, fr\u00f3\u00f0leikr, trolld\u00f3mr, gerningar, lj\u00f3\u00f0, \u00a0taufr \u2026<\/em><\/p>\n

Det er f\u00f8rst og fremst sei\u00f0r<\/em>, i tillegg til \u00a0galdr<\/em> og \u00a0vardlokk<\/em> vi h\u00f8rer om i forbindelse med volvene. I mytologien h\u00f8rer vi at det var Fr\u00f8ya som l\u00e6rte \u00e6sene trolldom- og sp\u00e5domskunst. B\u00e5de menn og kvinner kunne bruke seid, men seid ble f\u00f8rst og fremst sett p\u00e5 som en kvinnelig egenskap.<\/p>\n

Tacitus (ca 100 e. Kr.) sier at «Germanerne tror det er noe hellig ved kvinnene, noe synsk».<\/em><\/p>\n

I kvadet \u00abOddrun gr\u00e5ten\u00bb h\u00f8rer vi \u00a0galdr<\/em> (sang) blir brukt til hjelp ved en barnef\u00f8dsel. Borgny skal ha barn med sin hemmelige elsker Vilmund. F\u00f8dselen blir vanskelig, og venninna \u00a0Oddrun kommer til for \u00e5 galdre. Da blir barna f\u00f8dt.<\/p>\n

(..)<\/p>\n

\"Seidmennene<\/a>

Seidmennene p\u00e5 Skrattaskj\u00e6r (Ill. Halfdan Egedius i Olav Tryggvasons saga)<\/p><\/div>\n

Ved knea til m\u00f8ya<\/address>\n
mildt ho seg sette.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/address>\n
Rikt gol Oddrun,<\/address>\n
ramt gol Oddrun,<\/address>\n
beiske galdrar<\/address>\n
for Borgny ho kvad.<\/address>\n
\u00a0<\/address>\n
Gut og jente<\/address>\n
vart d\u00e5 f\u00f8dde;<\/address>\n
to blide barn<\/address>\n
fekk banen til H\u00f8gne<\/address>\n

– Seidmenn<\/strong>
\nI Olav Tryggvasons saga h\u00f8rer vi at et fullastet skip med seidmenn kom inn til Avaldsnes for \u00e5 kaste trolldom over kongen. Han fanget seidmennene og lot dem binde p\u00e5 Skrattaskj\u00e6r der de druknet.<\/p>\n

\"Volva<\/a>

Volva Torbj\u00f8rg slik hun framstilles i Sagamuseet, p\u00e5 Island<\/p><\/div>\n

Menn som brukte seid\u00a0 m\u00e5tte p\u00e5 sett og vis krysse kj\u00f8nnsbarrieren p\u00e5 en m\u00e5te som ikke alltid var sosialt og moralsk akseptert. De ble kalt \u201cargr<\/em>\u201d, homoseksuelle. Ogs\u00e5 Odin krysset denne\u00a0 kj\u00f8nnsbarrieren og kledte seg som ei kvinne n\u00e5r han brukte den magien kalt seid. I Lokasenna\u00a0<\/em>h\u00f8rer vi blant annet at Loke spotter Odin ved \u00e5 si at han kledde\u00a0seg som ei kvinne og dreiv med seiding som ei volve.<\/p>\n

«Seiding dei sagde<\/address>\n
p\u00e5 Sams\u00f8y dreiv du,<\/address>\n
trolla p\u00e5 volve-vis;<\/address>\n
i trollkjering-h\u00e2m<\/address>\n
yver heimen du f\u00f3r<\/address>\n
kjering-gjerd kallar eg slikt.»<\/address>\n
\n

\u00a0(Se: Brit Solli 2002: «Seid. Myter, sjamanisme og kj\u00f8nn i vikingenes tid», Oslo)<\/p>\n<\/address>\n

– Den mektige volva kjent fra sagaer, kvad og myter.<\/b>
\nDe som drev med seid kunne se alt som var gjemt i fortid og framtid. De hadde ogs\u00e5 makt over liv og d\u00f8d. De var h\u00f8yt respekterte, men ogs\u00e5 fryktet. <\/b><\/p>\n

I sin magiker gjerning\u00a0 kunne volva bruke trommer og ulike typer av magiske sanger,\u00a0\u00a0slik som galdr<\/em> og vardlokk<\/em>. Hun kunne ogs\u00e5 bruke urter for \u00e5 sette seg i transe. Den best\u00a0kjente beskrivelsen av ei slik volve er av Torbj\u00f8rg i Eirik Raudes saga. Der bruker hun blant annet sanger i et magisk rituale for \u00e5\u00a0 f\u00e5 slutt p\u00e5 hungersn\u00f8den som herjer Gr\u00f8nland.<\/p>\n

– Volva i arkeologien.<\/strong><\/p>\n

\"Funn<\/a>

Funn fra det som kan v\u00e6re en volvegrav p\u00e5 \u00d8land. I graven ble det blant annet funnet en jernstav. Liket var kledd i bj\u00f8rnepels, og kvinnen var begravet i i en skipssetning som inneholdt ofra dyr og mennesker. Nasjonalmuseet i Stockholm. (Foto Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n

Inntil de siste ti\u00e5rene har vi sett lite til volva i det arkeologiske materialet, kanskje fordi vi ikke visste hva vi skulle se etter?\u00a0\u00a0Blant gjenstandene man n\u00e5 mener karakteriserer ei volve, er framfor alt staven, som noen ganger er av jern.<\/p>\n

Der er kjent ca. 40 graver med staver I Skandinavia, de fleste av disse finnes i rike graver som viser at volva m\u00e5 ha tilh\u00f8rt det h\u00f8yeste sosiale niv\u00e5et i samfunnet.<\/p>\n

Andre gjenstander som er brukt til \u00e5 identifisere ei volvegrav er:\u00a0 Stol, fj\u00e6r, amuletter, urter, vogner, \u00abmannlige\u00bb objekter som v\u00e5pen, og andre merkelige gjenstander \u2013 kanskje ogs\u00e5 hester og hunder.<\/p>\n

– Oseberg. Grav for dronning eller volve?<\/strong>
\nOseberg begravelsen er den rikeste av alle begravelser fra vikingtiden. Den er datert til 834 e.Kr.\u00a0 To kvinner ble gravlagt i Osebergskipet.<\/p>\n

I 2008 viste DNA resultater og r\u00f8ntgen studier at den eldste av de to kvinnene var rundt 70 – 80 \u00e5r gammel. Hun er blitt kalt Oseberg dronningen, folk har trodd at hun var bestemor til Harald H\u00e5rfagre. Ny forskning st\u00f8tter ikke denne teorien. Hun er for gammel. Hun hadde ogs\u00e5 en hormonell sykdom som ga henne et maskulint utseende. Det er lite sannsynlig at hun kunne ha f\u00f8dt et barn.<\/p>\n

\"Oseberg<\/a>

Oseberg vogna og en av dyrehode stolpene. Disse kan ha blitt brukt i religi\u00f8se prosesjoner. (foto Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n

Den yngste av dem var ca 50 \u00e5r gammel da hun d\u00f8de. Det har v\u00e6rt spekulert i om hun var av en lavere klasse enn den eldre kvinnen, og at hun kanskje var en ofret slave. Ny unders\u00f8kelse viser at hun d\u00f8de av naturlige \u00e5rsaker. Det er\u00a0ingen indikasjoner p\u00e5 at hun var av en lavere klasse enn den eldste kvinnen. (Se Osebergdronningen d\u00f8de av kreft<\/a>)<\/p>\n

En storsl\u00e5tt begravelse som den i Oseberg vil automatisk gi inntrykk av kongelighet.\u00a0P\u00e5 den annen side kan de mystiske omstendighetene omkring begravelsesmetodene tyde p\u00e5 at en, eller begge, kvinnene var\u00a0volver.<\/p>\n

– Indikasjoner p\u00e5 volve begravelse i Oseberg<\/span>
\nBegravelsen inneholdt \u00a0kanskje det mest karakteristiske volve symbolet; \u00a0en stav \u2013\u00a0(eller var dette en neverlur?)
\nBlant gravgavene var ogs\u00e5:
\nEt vakkert utsk\u00e5ret vogn. Vi vet at slike vogner ble brukt til religi\u00f8se prosesjoner.
\nEn billedvev som ga en figurativ beskrivelse av en religi\u00f8s prosesjon
\nFire dyrehodestolper og en rangle. Det er mulig at disse gjenstandene ble brukt i religi\u00f8se prosesjoner
\nEn stol
\nFj\u00e6r fra en pute
\nFr\u00f8 av cannabis<\/p>\n

\"\"<\/a>

«Valkyrjens v\u00e5kenatt». (Edward Robert Hughes,1851 – 1914)<\/p><\/div>\n

KVINNEN SOM SKALD <\/b>
\nHvis det i vikingtida vikelig fantes noen f\u00e5 kvinner som var skjoldm\u00f8yer, s\u00e5 skulle man forvente at det fantes mange \u201dskald-m\u00f8yer\u201d eller kvinnelige poeter.\u00a0 Men det er ikke tilfelle. Mellom de ca 250 skaldene vi kjenner navnet p\u00e5, s\u00e5 er det bare 4 kvinner som blir kalt skalder i sagaen. \u00a0(Gunnhild kongsmor, Hild Rolfsdatter, Jorunn Skaldm\u00f8y, Steingunn).<\/p>\n

(Se Judith Jesch, Women in the Viking Age, \u00a0Woodbridge, Boydell, 1991)<\/em><\/p>\n

V\u00e5r samtid ser nok p\u00e5 det \u00e5 lage poesi\u00a0som en passende\u201d feminin aktivitet\u201d, men det virker som vikingtidenes mennesker s\u00e5 p\u00e5 skaldskap som en maskulin ferdighet, kanskje fordi det var overguden Odin som l\u00e6rte menneskene \u00e5 dikte?<\/p>\n

En annen \u00e5rsak kan v\u00e6re at skaldene ikke bare var poeter. De fungerte ogs\u00e5 som historikere, PR- agenter og journalister. Noen av dem var krigere, s\u00e5 vel som skalder, og de befant seg midt inne i de dramatiske begivenhetene de senere laget kvad om.<\/p>\n

Og om det hadde v\u00e6rt flere kvinnelige skalder og sagaskrivere,\u00a0– s\u00e5 hadde vi kanskje hatt et mer nyansert bilde av vikingtidas kvinner.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekst. Marit Synn\u00f8ve Vea KJ\u00d8NNSFORSKJELLER Det var store forskjeller mellom kvinner og menn i vikingtida. Vikingkvinnene hadde likevel en mye sterkere posisjon enn hva kvinner hadde andre steder i Europa p\u00e5 denne tida. Kvinnenes arbeid og sosiale posisjon var f\u00f8rst og fremst knyttet til familien og g\u00e5rden. Som husfrue og\u00a0 \u00f8verste ansvarlig for husholdet i […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"parent":20,"menu_order":2,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\nVikingkvinner<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Vikingkvinner. Det var store forskjeller mellom kvinner og menn i vikingtida. Vikingkvinnene hadde likevel en sterkere posisjon enn kvinner andre steder i Europa p\u00e5 denne tida. Som husfrue og \u00f8verste ansvarlig for husholdet i en familie, hadde vikingkvinnen mye makt. Men - kvinner kunne ogs\u00e5 v\u00e6re prestinner og h\u00e5ndverkere. De kunne drive med handel og v\u00e6re skalder. Kanskje var de ogs\u00e5 krigere?\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Vikingkvinner\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Vikingkvinner. Det var store forskjeller mellom kvinner og menn i vikingtida. Vikingkvinnene hadde likevel en sterkere posisjon enn kvinner andre steder i Europa p\u00e5 denne tida. Som husfrue og \u00f8verste ansvarlig for husholdet i en familie, hadde vikingkvinnen mye makt. Men - kvinner kunne ogs\u00e5 v\u00e6re prestinner og h\u00e5ndverkere. De kunne drive med handel og v\u00e6re skalder. Kanskje var de ogs\u00e5 krigere?\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Avaldsnes\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-03-17T15:11:19+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/HANNE2-300x264.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"55 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/\",\"name\":\"Vikingkvinner\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/HANNE2-300x264.jpg\",\"datePublished\":\"2013-08-29T09:48:34+00:00\",\"dateModified\":\"2022-03-17T15:11:19+00:00\",\"description\":\"Vikingkvinner. Det var store forskjeller mellom kvinner og menn i vikingtida. Vikingkvinnene hadde likevel en sterkere posisjon enn kvinner andre steder i Europa p\u00e5 denne tida. Som husfrue og \u00f8verste ansvarlig for husholdet i en familie, hadde vikingkvinnen mye makt. Men - kvinner kunne ogs\u00e5 v\u00e6re prestinner og h\u00e5ndverkere. De kunne drive med handel og v\u00e6re skalder. Kanskje var de ogs\u00e5 krigere?\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[[\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/\"]]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/HANNE2-300x264.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/HANNE2-300x264.jpg\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Viking\",\"item\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Vikingkvinner\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/\",\"name\":\"Avaldsnes\",\"description\":\"Norges eldste kongesete\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Vikingkvinner","description":"Vikingkvinner. Det var store forskjeller mellom kvinner og menn i vikingtida. Vikingkvinnene hadde likevel en sterkere posisjon enn kvinner andre steder i Europa p\u00e5 denne tida. Som husfrue og \u00f8verste ansvarlig for husholdet i en familie, hadde vikingkvinnen mye makt. Men - kvinner kunne ogs\u00e5 v\u00e6re prestinner og h\u00e5ndverkere. De kunne drive med handel og v\u00e6re skalder. Kanskje var de ogs\u00e5 krigere?","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Vikingkvinner","og_description":"Vikingkvinner. Det var store forskjeller mellom kvinner og menn i vikingtida. Vikingkvinnene hadde likevel en sterkere posisjon enn kvinner andre steder i Europa p\u00e5 denne tida. Som husfrue og \u00f8verste ansvarlig for husholdet i en familie, hadde vikingkvinnen mye makt. Men - kvinner kunne ogs\u00e5 v\u00e6re prestinner og h\u00e5ndverkere. De kunne drive med handel og v\u00e6re skalder. Kanskje var de ogs\u00e5 krigere?","og_url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/","og_site_name":"Avaldsnes","article_modified_time":"2022-03-17T15:11:19+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/HANNE2-300x264.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"55 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/","name":"Vikingkvinner","isPartOf":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/HANNE2-300x264.jpg","datePublished":"2013-08-29T09:48:34+00:00","dateModified":"2022-03-17T15:11:19+00:00","description":"Vikingkvinner. Det var store forskjeller mellom kvinner og menn i vikingtida. Vikingkvinnene hadde likevel en sterkere posisjon enn kvinner andre steder i Europa p\u00e5 denne tida. Som husfrue og \u00f8verste ansvarlig for husholdet i en familie, hadde vikingkvinnen mye makt. Men - kvinner kunne ogs\u00e5 v\u00e6re prestinner og h\u00e5ndverkere. De kunne drive med handel og v\u00e6re skalder. Kanskje var de ogs\u00e5 krigere?","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":[["https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/"]]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/#primaryimage","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/HANNE2-300x264.jpg","contentUrl":"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/HANNE2-300x264.jpg"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/vikingkvinner\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Viking","item":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/viking\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Vikingkvinner"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/#website","url":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/","name":"Avaldsnes","description":"Norges eldste kongesete","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1456"}],"collection":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1456"}],"version-history":[{"count":211,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1456\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1458,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1456\/revisions\/1458"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/20"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/avaldsnes.info\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1456"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}