![\"Hagbard](\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/Hagbard-og-Signe-1861-by-Josef-Wilhelm-Wallander..jpg\")
<\/a>«Hagbard og Signe».
Deres kj\u00e6rlighet er forbudt. De kan ikke f\u00e5 hverande fordi familiene ligger i strid. Hagbard og Signe velger derfor \u00e5 g\u00e5 i d\u00f8den sammen. (Ill. J.W. Wallander 1861)<\/p><\/div><\/p>\n
Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n EKTESKAPET \u2013 EN POLITISK OG \u00d8KONOMISK AVTALE MELLOM FAMILIER<\/b> TVANGSGIFTE VAR SJELDENT<\/b> EKTESKAP<\/b> Festem\u00e5l: <\/b>(\u00c5 feste bort<\/em> vil si \u00e5 avtale ekteskap mellom to parter). Festem\u00e5let kan sammenlignes med nyere tids forlovelse, men det var en rettslig bindende avtale mellom to familier.\u00a0 Festerm\u00e5let var derfor p\u00e5 mange m\u00e5ter viktigere enn bryllupet.<\/p>\n Bryllup: <\/b>(GN br\u00fadlaup) = (\u00e5 l\u00f8pe hjem med bruden ). Bryllupet var en fest som varte i mange dager, der slekt og venner feiret effektueringen eller bekreftelsen p\u00e5 festem\u00e5let.\u00a0Under bryllupet ble festemann og festem\u00f8y f\u00f8rt til et felles leie, og skulle for f\u00f8rste gang (offisielt) dele seng.<\/p>\n BRYLLUPSRITUALER<\/strong> Gullgubbe som trolig viser ekteskapet mellom Fr\u00f8y og Gerd. (Funnet p\u00e5 J\u00e6ren). Slike sm\u00e5 gullgubber finnes ofte under de takb\u00e6rende stolpene i langhus, kanskje lagt ned som offer for \u00e5 beskytte hus og folk. (Foto AmS)<\/p><\/div>\n P\u00e5 gullgubbene med kj\u00e6rlighetspar ser vi at disse er avbildet med ring og stav eller kvist. I myten om Gerd og Fr\u00f8y h\u00f8rer vi at Skirne har med seg epler og ringen Draupne for \u00e5 lokke jotundattera til \u00e5 si ja til Fr\u00f8ys ekteskapstilbud. Han har ogs\u00e5 med seg en stav som er risset med runer. Vi kan tenke oss at en stav (kanskje risset med lykkebringende runer)\u00a0 eller en kvist (kanskje av bj\u00f8rk som symboliserte fruktbarhet), h\u00f8rte med i et vielsesrituale. Det samme gjorde trolig epler som var fruktbarhetssymbol og en ring som symboliserte f\u00f8dsel, d\u00f8d og ny f\u00f8dsel.<\/p>\n Fra etterreformatorisk tid finner vi omtale av bryllupsformular som virker alderdommelige: «Han ektar deg til heder og til husfrue og til den halve seng, til l\u00e5s og nyklar, …..under eit bolster og eit laken». K<\/em>anskje g\u00e5r disse ordene langt tilbake i tid.<\/p>\n Selve ordet bryllup\/brudlaup gir indikasjoner p\u00e5 at bryllupsgjestene var med n\u00e5r brud og brudgom skulle f\u00f8res til sengs. Slik var det lenge i de norske bygdene. Der var h\u00f8ydepunktet under bryllupsfesten n\u00e5r gjestene med spillemann, trommeslager, brudekoner og brudesvenn fulgte brud og brudgom til sengs der brudeparet la seg «under ett bolster og p\u00e5 ett laken».<\/p>\n F\u00f8r brudgommen gikk ut av stua, skulle han sl\u00e5 tre harde hogg med sverdet sitt i en bjelke («brurehogg»). P\u00e5 veg mot brudekammeret bar gjestene fakler eller brurelys. N\u00e5r brudesvennen gikk gjennom d\u00f8ra til brudekammeret, skulle han sl\u00e5 den igjen tre ganger med all sin kraft. Dette ble kalt «bruresmellen», –\u00a0 men ingen vet hvorfor.<\/p>\n Bryllupsdrakt<\/strong> Tor blir kledd opp som brud med brudelin for \u00e5 gifte seg med Trym –\u00a0 som tror han skal ekte Fr\u00f8ya. Dette er noe Tor m\u00e5 gjennomlide for \u00e5 f\u00e5 tilbake hammeren Mj\u00f8lne (Illustrasjon av Carl Larsson)<\/p><\/div>\n I Trymskvida h\u00f8rer vi at Tor f\u00e5r p\u00e5 seg finkl\u00e6r og brudelin f\u00f8r han forkledd som Fr\u00f8ya drar til Tryms g\u00e5rd for \u00e5 «gifte seg» med jotnen. N\u00e5r de sitter ved bordet for \u00e5 drikke bryllup, letter Trym p\u00e5 sl\u00f8ret for \u00e5 kysse «bruden»\u00a0 Vi kan anta at brudelinet dekket ansiktet. Hvis ikke hadde nok jotnen oppdaget at bruden b\u00e5de var feil person og av feil kj\u00f8nn.<\/p>\n <\/p>\n Harald frir til Gyda. Gyda nekter \u00e5 gifte seg med Harald H\u00e5rfagre f\u00f8r han har samlet Norge til ett rike. (Maleri av Knut Bergslien, 827-1908<\/p><\/div>\n<\/address>\n SKILSMISSE OG KVINNERS FRIHET <\/b> En arabisk utsending, At \u2013Tartuschi, som bes\u00f8kte Hedeby rundt 970 er forundret over hvor stor frihet skandinaviske kvinner har. Han sier at: » Retten til skilsmisse tilkommer kvinnene. De skiller seg n\u00e5r de har lyst til det». <\/i><\/p>\n Od forlater enda en gang Fr\u00f8ya for \u00e5 legge ut p\u00e5 vandring. Og mens Fr\u00f8ya lengter, gr\u00e5ter hun t\u00e5rer av gull. (Ill. Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n En arabisk dikter Al Ghazal (emirens sendemann til keiseren i Konstantinopel) skriver at han var med et skip som seilte mot nord if\u00f8lge med et vikingskip. De skulle til «hedningenes konge p\u00e5 en stor \u00f8 i oseanet».<\/i> (Det er gjettet p\u00e5 en norsk nybygd i Irland, p\u00e5 Danmark og p\u00e5 Norge. «Staselig kledd, og i en hall fylt med kostbarheter og v\u00e5pen» \u00a0<\/i>tok hedningenes konge imot Al Ghazal.<\/p>\n Al Ghazal forteller at han ofte var gjest hos hedningkongens hustru og f\u00f8rte lange samtaler med henne – ved hjelp av tolk. Al Ghazal fortalte dronningen om landene langt i syd og om Muhammeds folk og dets historie. Som takk for gjestens fortellinger, sendte hun gaver til ham, gode retter, kl\u00e6r og parfymer. Dikteren nevnte at han var redd for at det ville sladder siden de to tilbrakte s\u00e5 mye tid samen. Da tr\u00f8stet hun ham med noen ord om friheten nordfolkets kvinner hadde: Hun sa blant annet :<\/p>\n KJ\u00c6RLIGHET I VIKINGTIDA<\/b> Helge tar farvell med Sigrun f\u00f8r han drar tilbake til Valhall. Helge og Sigrun gjendf\u00f8des senere som Helge Haddingjaskate og K\u00e5ra Halvdansdotter. (Maleri av Ernest Wallcousins, 1883)<\/p><\/div>\n Helge Hundingsbane og Sigrun<\/b> Hun fortalte at hun allerede lenge hadde elsket ham, og at hun hadde fulgt ham og hjulpet ham sammen med andre valkyrjer. Sigrun forbanner sin bror Dag fordi han drepte Helge. Etter at Sigurd er d\u00f8d, kaster Sigrun opp en stor haug over ham. Der g\u00e5r hun og s\u00f8rger hver dag. En dag viser Helge seg for henne, og hun f\u00e5r ligge p\u00e5 armen hans inne i gravhaugen. Om morgenen ber Helge henne slutte \u00e5 s\u00f8rge, for t\u00e5rene hennes lar ham ikke f\u00e5 fred i graven, s\u00e5 m\u00e5 Helge ri videre til Valhall. Sigrun forst\u00e5r at hun aldri kommer til \u00e5 se ham igjen. Kort etter d\u00f8r Sigrun av sorg.<\/p>\n Det blir fortalt at b\u00e5de Helge og Sigrun ogs\u00e5 skal ha v\u00e6rt sammen i et tidligere liv, de het da Helge Hjorvardson og Sv\u00e5va. Siden blir Helge og Sigrun f\u00f8dt p\u00e5 ny enda en gang, n\u00e5 som Helge Haddingjaskate og K\u00e5ra Halvdansdotter.<\/p>\n «Oddrun gr\u00e5ten»<\/b> Gerd og Fr\u00f8y<\/b> Fruktbarhetsguden Fr\u00f8y sitter en dag og ser utover hele verden. Da ser han nordover den vakreste kvinne han noensinne har sett. Det er Gerd, datter til jotnen Gyme. N\u00e5r Gerd l\u00f8fter sine hvite armer, glitrer nordlyset over himmelen.<\/p>\n Svipdagr og Mengl\u00f6\u00f0. Svipdag f\u00e5r hjelp av sin d\u00f8de mor, volva Groa, for \u00e5 kunne gjenforenes med Mengl\u00f8d. (W.G. Collingwood, 1908.)<\/p><\/div>\n Fr\u00f8y blir s\u00e5 forelsket at han verken kan snakke, sove eller spise. Han blir fylt av sorg, og han ville d\u00f8 hvis han ikke f\u00e5r henne. Vennen Skirne blir derfor sendt for \u00e5 fri til Gerd for Fr\u00f8y, og etter mange viderverdigheter f\u00e5r han omsider hennes ja-ord. Avtalen er at Gerd skal komme etter ni netter. Mens Fr\u00f8y venter, klager han slik:<\/p>\n KJ\u00c6RLIGHET I EKTESKAPET<\/b> Harald H\u00e5rfagre og Sn\u00f8frid<\/b> Fornsagamotiv (Maleri av P.N. Arbo . Wikimedia Commons).<\/p><\/div>\n \u00abKongen festet Sn\u00f8frid og elsket henne s\u00e5 bort i \u00f8rske at han gikk ifra allting, riket og alt det han burde se etter der. <\/em>S\u00e5 d\u00f8de Sn\u00f8frid, men hun skiftet ikke p\u00e5 noen m\u00e5te farge, hun var like r\u00f8d som da hun levde. Kongen satt alltid over henne, og trodde hun skulle komme til \u00e5 livne opp igjen. Slik gikk det tre \u00e5r, han s\u00f8rget over at hun var d\u00f8d, og alle folk i landet s\u00f8rget over at han var gal\u00bb<\/em> (Harald H\u00e5rfagres saga).<\/p>\n Nj\u00e1l og Bergtora <\/b> DEN FARLIGE KJ\u00c6RLIGHETEN<\/b> «Kjartan d\u00f8r i Bollis armer». Likevel diktet skaldene om kj\u00e6rlighet. En av disse skaldene var Kormak som laget mange kj\u00e6rlighetsdikt til sin elskede Steingerd, ogs\u00e5 etter at hun var giftet bort til en annen mann.<\/p>\n En annen skald var Tormod Kolbrunarskald som fikk tilnavnet sitt fordi han laget dikt om en kvinne som hadde svarte \u00f8yenbryn.<\/p>\n Kj\u00e6rlighet utenfor ekteskapet farlig? \u00a0Sex utenfor ekteskapet greit?<\/b> UTROSKAP OG HOR<\/strong> \u00abMenn f\u00e5r d\u00f8dsstraff for hor, mens kvinner blir solgt som slaver. Det er d\u00f8dsstraff for voldtekt av jomfruer.\u00bb<\/i><\/p>\n Likevel kunne mennene ta seg friller. Den samme Adam av Bremen skriver:<\/p>\n \u00abHver mann har i forhold til sin \u00f8konomiske formue, to, tre, eller flere koner p\u00e5 samme tid. De rike og fornemme har utallige. De s\u00f8nner de f\u00e5r i s\u00e5danne forhold regner de for ekte.\u00bb<\/i><\/p>\n Birkebeinerne f\u00f8rer konges\u00f8nnen H\u00e5kon H\u00e5konsson over fjellet. H\u00e5kons mor Inga fra Varteig var Kong Sverres frille. (Maleri Knud Bergslien).<\/p><\/div>\n \u00c5 S\u00d8KE KJ\u00c6RLIGHET ANNEN STEDS<\/b> Ogs\u00e5 sagaene bekrefter det Adam av Bremen sier; det var sosialt akseptert at menn hadde friller.<\/p>\n En frille<\/span> var en elskerinne som en mann hadde et langvarig forhold til, \u00a0samtidig som han var gift med en annen. Noen ganger tilh\u00f8rte disse frillene en lavere klasse enn mannen, slik at et ekteskap mellom dem var umulig. Men noen ganger var frillene ogs\u00e5 ressursrike kvinner som kom fra det samme sosiale laget som mannen hun var sammen med. Barna som en frille fikk, hadde samme arverett som de barna han fikk med sin kone.<\/p>\n Gifte kvinner hadde trolig ogs\u00e5 elskere. Forskjellen var at en kvinnes ektemann ble ansett som far til alle barna hun f\u00f8dte.<\/p>\n UGIFTE KVINNER<\/b> «Fr\u00f8ya». Fr\u00f8ya representerte den erotiske kj\u00e6righeten. Hun kunne f\u00e5 hvem hun ville, unntatt den ene hun elsket; sin ektemann, den evige vandreren Od. I sin lengsel etter Od gr\u00e5t Fr\u00f8ya t\u00e5rer av gull. (Ill. C. F. von Salza, 1893)<\/p><\/div>\n Hvis en ugift kvinne fikk et barn, var regelen at hun skulle navngi barnefaren p\u00e5 tinget. Hvis barnefaren ikke benektet dette i vitners n\u00e6rv\u00e6r, ble han anerkjent som barnets far. Hvis kvinnen ikke ville si hvem som var far til hennes barn, antok man at faren var en slave. Barnet fikk da samme status som moren, og ble akseptert som et likeverdig medlem i hennes familie.<\/p>\n Barn som en slavekvinne fikk med en fri mann, fikk status som slave. Faren kunne imidlertid sette barnet fri og fostre det opp p\u00e5 lik linje med sine andre barn.<\/p>\n SEKSUALITET OG NATURENS FRUKTBARHET<\/b> Langt inn i nyere tid kunne man i Skandinavia finne spor av denne fruktbarhetskulten: I visse jordbruksstr\u00f8k i Norge skal det ha v\u00e6rt vanlig at mann og kone lurte seg til en hyrdestund i korn\u00e5krene for \u00e5 sikre en fruktbar avling.<\/p>\n Det var ulike typer fruktbarhetsritualer. I V\u00f6lsa\u00fe\u00e1tt<\/em> ( Olav den helliges saga, Flateyarbok) kommer Olav den Hellige og hans menn til en g\u00e5rd der de fremdeles holder v\u00f8lseblot eller alveblot. V\u00f8lse er en avsk\u00e5ret hestepenis som pakkes inn i lin, l\u00f8k og urter, og blir oppbevart og dyrket, mens det leses kvad over den.<\/p>\n Den kristne forfatterens beskrivelse er preget av at han tar avstand fra denne hedenske skikken. Kvinnene var de ledende akt\u00f8rene i dette ritualet som var n\u00e6rt knyttet til fruktbarhet og alver.\u00a0Gjennom\u00a0det vi ser av blant annet stedsnavn og egennavn, virker det som alvene har spilt en st\u00f8rre rolle i mytologien, enn den som kristne sagaskriverne tillegger dem. Kanskje kan det ha sammenheng med deres rolle i en slik fruktbarhetskult?<\/p>\n Det ble ogs\u00e5 reist fallossteiner. En av de mest kjente er D\u00f8nnafallosen av hvit marmor fra folkevandringstida (Foto Wikemedia Commons)<\/p><\/div>\n FRUKTBARHET OG SEX<\/b> KVINNEN SOM MOR<\/b>
\nEkteskap var, i alle fall blant de velst\u00e5ende, en familieaff\u00e6re.\u00a0 Ekteskap skulle skape b\u00e5nd og allianser. Motivene kunne v\u00e6re praktiske, \u00f8konomiske eller politiske. Kj\u00e6rlighet hadde lite med saken \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n
\nLovene krevde ikke kvinnens samtykke n\u00e5r ekteskap skulle inng\u00e5s, men sagaene forteller at det var vanlig praksis at fedrene r\u00e5df\u00f8rte seg med sine d\u00f8tre. Hvis vi skal tro sagaene, s\u00e5 endte det vanligvis med skilsmisse eller med at ektemannen d\u00f8de, hvis en kvinne ble tvunget inn i et ekteskap.<\/p>\n
\nEkteskapsinng\u00e5elsen hadde to faser: Festem\u00e5l og bryllup. Vi vet mer om festem\u00e5let enn om selve bryllupet, fordi det var da de rettslig bindende avtalene ble inng\u00e5tt.<\/p>\n
\nVi vet lite om selve bryllupsritualene, men kan f\u00e5 noen indikasjoner fra mytene og fra etterreformatoriske ritual som kan v\u00e6re videref\u00f8rt fra norr\u00f8n tid.<\/p>\n<\/a>
\nDet er ingen ting som tyder p\u00e5 at brud og brudgom hadde spesielle bryllupskl\u00e6r utover det at de nok var kledd i sin beste stas. Unntaket kan v\u00e6re at bruden bar «brurelin».<\/p>\n<\/a><\/a>
\nN\u00e5r en kvinne giftet seg, brakte hun en medgift med seg inn i ekteskapet. Mannen gav henne en tilsvarende sum i morgen gave. Begge deler ble kvinnens eiendom ved en eventuell skilsmisse.I sagaene m\u00f8ter vi kvinner som har v\u00e6rt gift og skilt mange ganger.<\/p>\n<\/a>
\nKj\u00e6rlighet spilte liten rolle n\u00e5r det skulle inng\u00e5s ekteskapsavtaler. Likevel fant folk kj\u00e6rligheten \u2013 b\u00e5de i og utenfor ekteskapet. B\u00e5de sagaer, kvad og myter er fulle av lidenskapelige kj\u00e6rlighetshistorier. Dette gjenspeiles ogs\u00e5 i den norr\u00f8ne religionen. I myter og gamle kvad finnes det indikasjoner p\u00e5 at de som hadde elsket h\u00f8yt, kunne gjenf\u00f8des.<\/p>\n<\/a>
\nI kvadet om Helge Hundingsbane m\u00e5 Helge kjempe mot Sigruns \u00e6tt for \u00e5 f\u00e5 henne, fordi hun er lovet bort til en annen. Det blir fortalt at Sigrun hadde v\u00e6rt valkyrje. Hun hadde hjulpet Helge med \u00e5 felle Hunding. Etterp\u00e5 \u00a0«red Hognes datter Signe ned gjennom luften til Helge, grep den unge kongens h\u00e5nd, kysset han og vakte hans kj\u00e6rlighet».<\/i><\/p>\n
\nKong Atle nekter sin s\u00f8ster Oddrun \u00e5 gifte seg med den mannen hun vil ha. «D\u00e5 makta me ikkje \u00e5 tvinge v\u00e5r elskov»<\/i> sier Oddrun. » Eg g\u00f8ymde hovudet mitt ved heltens bryst»<\/i>. En venninne laster henne for dette ,og seier at slikt ville aldri hun gjort. Men det kommer en tid da ogs\u00e5 venninnen forelsker seg og gj\u00f8r akkurat det same.<\/p>\n
\nOgs\u00e5 gudene kunne bli forelsket:<\/p>\n<\/a>
\nSelvsagt var det noen som var forelsket f\u00f8r de giftet seg. Andre l\u00e6rte \u00e5 elske hverandre.\u00a0<\/b><\/p>\n
\nHarald H\u00e5rfagre ble overm\u00e5te forelsket i finnejenta Sn\u00f8frid Sv\u00e5sedotter. Deres tippolderbarn var Harald Hardr\u00e5de.<\/p>\n<\/a>
\nI Nj\u00e5ls saga m\u00f8ter vi Nj\u00e1l og Berg\u00fe\u00f3ra. Fiender har satt fyr p\u00e5 g\u00e5rden deres, men tilbyr Berg\u00fe\u00f3ra fritt leide ut av det brennende huset. Hun foretrekker likevel \u00e5 bli v\u00e6rende hos sin mann. Hun sier: \u00abEg blei gjeven til Nj\u00e1l d\u00e5 eg var ung, og det har eg lova han, at me to skal dela den same lagnaden.\u00bb<\/i><\/p>\n
\nEtter loven var det forbudt \u00e5 dikte kj\u00e6rlighetsdikt eller mannsongr <\/i>om en kvinne. En skald kunne risikere b\u00e5de d\u00f8dsstraff og \u00e5 bli lyst fredl\u00f8s for et slikt dikt. Dette kunne blant annet skyldes at:<\/p>\n<\/a>
Laksd\u00f8la saga forteller om Kjartan og Bolli som begge elsker Gudrun. Dette f\u00f8rer til begges d\u00f8d. Gudrun blir for\u00f8vrig gift fire ganger. Den f\u00f8rste ektemannen skiller hun seg fra, de andre d\u00f8r. ( Ill. Andreas Bloch, 1898).<\/p><\/div>\n
\nDet ser ut som vikingenes holdning til kj\u00e6rlighet, sex og utroskap, var preget av en slags dobbeltmoral:<\/p>\n– En mann kunne lyses fredl\u00f8s hvis han diktet et kj\u00e6rlighetsdikt om en kvinne, og hun kunne risikere at ryktet hennes ble \u00f8delagt.<\/address>\n– P\u00e5 den annen side kunne en mann ha flere barn med ulike friller, og en ugift kvinne kunne f\u00e5 barn uten at det \u00f8dela hennes sjanser p\u00e5 ekteskapsmarkedet.<\/address>\n
\nDenne dobbeltmoralen finner vi ogs\u00e5 uttrykt i Adam av Bremens beretninger om vikingsamfunnet (ca. 1070).\u00a0 Han forteller at:<\/p>\n<\/a>
\nN\u00e5r f\u00f8lelsene til brud og brudgom ikke hadde betydning for ekteskapsinng\u00e5elsen, s\u00e5 kan man forvente at ganske mange ville s\u00f8ke kj\u00e6rligheten utenfor ekteskapet, og det gjorde de.<\/p>\n
\nUgifte kvinner som fikk barn utenfor ekteskapet, ble ikke forst\u00f8tt av familien. Det ser heller ikke ut til at dette reduserte hennes sjanser p\u00e5 ekteskapsmarkedet.<\/p>\n<\/a>
\nI den gamle fruktbarhetskulten var det en klar forskjell mellom den mannlige og den kvinnelige fruktbarheten, ofte eksemplifisert med en himmelgud og en\u00a0jordgudinne. Det kan se ut som man i hedensk tid s\u00e5 p\u00e5 lyst og seksualitet som en del av den universelle fruktbarheten man finner i naturen.\u00a0 Det fantes fruktbarhetsriter der det ble trukket linjer fra sex og fruktbarhet hos mennesker, til fr\u00f8ene som spirer og gror i jorda under solskinnet.<\/p>\n<\/a>
\nDet ser ut som om skandinavene i hedensk tid ikke s\u00e5 p\u00e5 sex eller lyst som noe skammelig, slik det ble senere under kristendommen. Derimot s\u00e5 bifalt man ikke promiskuitet blant kvinner, ikke en gang hos gudinnene. P\u00e5 en fest i \u00c6girs hall forn\u00e6rmer Loke Fr\u00f8ya ved \u00e5 si:<\/p>\nTeg du, Fr\u00f8ya!<\/address>\ntrygt eg segjer<\/address>\ndet vantar ‘kje deg veilur;<\/address>\nkvar \u00e5s og kvar alv,<\/address>\nsom inne her er,<\/address>\nsin hugnad hev havt hj\u00e5 deg.<\/address>\n
\nSm\u00e5 barn, s\u00e6rlig gutter fra velst\u00e5ende familier, kunne bli sendt bort for \u00e5 fostres av andre.\u00a0 Dette ble gjort for \u00e5 skape eller \u00e5 styrke allianseb\u00e5nd mellom slekter. Hvilken betydning fikk s\u00e5 dette for f\u00f8lelsene mellom barna og de biologiske foreldrene? De ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt sv\u00e6rt sterke.<\/p>\n