![\"Gammelt](\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/08\/Blodheia-gammelt-mindre.jpg\")
<\/a>Gammelt bilde som viser noen av gravhaugene p\u00e5 Blodheia\/Reheia. H\u00f8ydedraget blir kalt Blodheia fordi det i 953 skal ha st\u00e5tt et slag her mellom H\u00e5kon den gode og s\u00f8nnene til Eirik Blod\u00f8ks.<\/p><\/div><\/p>\n
Tekst: Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n MENNESKER SOM FORMET LANDSKAPET<\/strong> Folket ved Karmsundet var p\u00e5 denne tida med i et internasjonalt handels- og kontaktnett som strakte seg fra Middelhavet i s\u00f8r til Russland i \u00f8st og Irland i vest. Det var bare de aller viktigste personene i samfunnet som ble gravlagt i store gravhauger og gravr\u00f8yser; dvs. politiske og\/eller religi\u00f8se ledere eller symbolpersoner.<\/p>\n GRAVHAUGER OG GRAVR\u00d8YSER<\/strong> De torvdekte, gr\u00f8nne gravhaugene (kalt \u00abjordekte\u00bb hauger) ligger p\u00e5 h\u00f8ydedrag, ofte enkeltvis, men av og til finner vi ogs\u00e5 flere samlet p\u00e5 et sted. Det mest framst\u00e5ende eksemplet p\u00e5 dette er gravhaugene p\u00e5 Blodheia som ligger p\u00e5 en linje fra Karmsundet i \u00f8st til havet i vest.<\/p>\n Armring av gull fra Prinsahaug. Gullblandingen har mye s\u00f8lv og lite kopper. Trolig kom dette gullet fra Irland. Blant andre jordhauger kan nevnes Kj\u00f8rkhaug og Kubbhaug som ligger litt nord for Blodheia,\u00a0mens det tredje og nordligste omr\u00e5det for jordhaugenes utbredelse ligger p\u00e5 Storasund, helt nord p\u00e5 Karm\u00f8y. Disse \u00abjordekte haugene\u00bb ved Karmsundet regnes for \u00e5 v\u00e6re \u00abden danske\u00bb bronsealderkulturens nordligste utpost. Kanskje ble de opprinnelig reist av mennesker som innvandret fra Danmark en gang for over 3000 \u00e5r siden.<\/p>\n Ved Karmsundet finner vi ogs\u00e5 gravr\u00f8yser fra eldre bronsealder, der det prim\u00e6re byggematerialet er stein, dvs mange steiner som er lagt i ei r\u00f8ys over selve gravkammeret.\u00a0 Sidene gravene i disse r\u00f8ysene ikke er s\u00e5 godt beskyttet, er b\u00e5de skjelettene og selve gravgavene ofte \u00f8delagte. Men ut fra det vesle materialet vi har funnet, virker det som i alle fall noen av gravr\u00f8ysene ble anlagt samtidig med de jordekte gravhaugene.Vi vet enn\u00e5 ikke om dette uttrykker ulike sider ved samme religion eller om det representerer to konkurrerende kulturer.<\/p>\n MAKTSENTERETS BLOMSTRINGSTID<\/strong> Bendiksens kart over fornminnene p\u00e5 Blodheia fra 1876, (Topografisk arkiv, Oldsakssamlingen Oslo)<\/p><\/div>\n GRAVHAUGENE P\u00c5 BLODHEIA (REHEIA)<\/strong> Haugene p\u00e5 Blodheia ble offer for gullt\u00f8rst og utgraving i begynnelsen av 1800-tallet. I 1873 ble det likevel registrert over 40 gravanlegg p\u00e5 h\u00f8ydedraget: 7 monumentale gravhauger, 28 mindre hauger, 7 firkanta steinsettinger, 1 bautastein, og bunnlag av allerede fjerna hauger. Totalt har det v\u00e6rt 8 store og minst 50 gravhauger p\u00e5 Blodheia. I dag er det bare seks store hauger som er synlige i terrenget.<\/p>\n Det er funnet 4 bronsesverd ved Karmsundet. Dette er fra «Fyrstegrav 5» p\u00e5 Blodheia. Det best\u00e5r av tre deler og er 52.4 cm langt. (Foto Oldsakssamlingen<\/p><\/div>\n De store gravhaugene som ligger p\u00e5 en \u201dlinje\u201d (Se Bendiksens kart), er fra eldre bronsealder, selv om det ogs\u00e5 her er funnet sekund\u00e6rgraver fra jernalderen. De mindre haugene (n\u00e5 fjernet) er tradisjonelt blitt regnet som jernaldergraver, men ogs\u00e5 disse kan ha v\u00e6rt fra bronsealderen.<\/p>\n Gravhaugene p\u00e5 Blodheia er det vi kaller jordekte. De er bygget av torv og jord som er lagt over ei indre kjerner\u00f8ys av stein. Det tok flere tusen dagsverk bare \u00e5 bygge \u00e9n av disse gravhaugene, og store ressurser, b\u00e5de menneskelige og materielle, gikk med for \u00e5 f\u00e5 reist dem.<\/p>\n Fire av bronsealderhaugene p\u00e5 Blodheia sett ovenfra, n\u00e6rmest ligger «Fyrstegrav 5». HAUGER VENDT MOT HIMMELEN<\/strong> Kanskje de ligger slik for at himmelguden skal finne vegen over himmelbroa? I alle fall er det f\u00f8rst n\u00e5r du sitter i et fly og beskuer det hele ovenfra, at du virkelig ser monumentaliteten i disse gravhaugene.<\/p>\n Var det kun for \u00e5 imponere sine samtidige at bronsealdermenneskene bygget s\u00e5 majestetiske gravhauger?\u00a0 <\/span>Hvordan var deres d\u00f8dsritualer, hva trodde de p\u00e5?<\/p>\n FYRSTEGRAV 5<\/strong> Inne i haugen ble det funnet et skjelett av en mann. Denne mannen l\u00e5 p\u00e5 never i et hellesatt gravkammer. Han var kledd i ullkl\u00e6r med doble knapper av bronse og ei bronsespenne. Ved f\u00f8ttene l\u00e5 en bronsedolk og p\u00e5 brystet et sverd. Ved siden av l\u00e5 sverdslira i kalveskinn og en spydspiss.<\/p>\n PRINSAHAUG (GUTTORMSHAUG)<\/strong> Guttormshaug – Prinsahaug. Snorre forteller at Guttorm Eirikson falt i slaget p\u00e5 Blodheia. Kanskje ble bautaen reist til minne om han? Og kanskje har folk senere knyttet navnet hans til selve haugen? (Foto Marit S. Vea)<\/p><\/div>\n Da haugen\u00a0 ble unders\u00f8kt, fant man et gravkammer med et bronsesverd, sm\u00e5 stykker av bladgull og en armring av tvunnet gull. Gull var et sjeldent materiale i bronsealderen. Slike ringer blir tolket som\u00a0allianseringer knyttet til politisk makt. Armringen er av 23 karat gull. Gullblandingen har mye s\u00f8lv og lite kobber. Trolig kom dette gullet fra Irland.<\/p>\n H\u00f8vdingen i Prinsahaug har kanskje f\u00e5tt ringen fra Danmark. Ringen og andre gjenstander fra Blodheia tyder p\u00e5 politiske og religi\u00f8se allianser med omr\u00e5det s\u00f8r for Limfjorden nedover mot Schleswig-Holstein og den nordlige delen av Niedersachen.<\/p>\n «BARNEGRAVA»<\/strong> Inne i haugen ble det funnet skjelettrester av et barn. Siden hellekista l\u00e5 inne i selve kjerner\u00f8ysa, tror vi at haugen ble reist over dette barnet. Det er mulig at barnet fikk en s\u00e5 overd\u00e5dig gravlegging fordi han eller hun var et h\u00f8yt elsket barn av en fyrste.<\/p>\n Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at folket som bodde p\u00e5 Avaldsnes for over 3000 \u00e5r siden, trodde at dette barnet hadde en sv\u00e6rt n\u00e6r kontakt med gudene og derfor m\u00e5tte \u00e6res p\u00e5 en spesiell m\u00e5te etter d\u00f8den.<\/p>\n UTGRAVING AV KJ\u00d8RKHAUG I 1905. KJ\u00d8RKHAUG<\/strong> Kj\u00f8rkhaug ble \u00e5pnet av Shetelig i 1905. Da var det allerede funnet et dolkblad av bronse i haugen (datert til tidsrommet 1380 – 1100 f Kr). Det skal ogs\u00e5 ha blitt funnet en n\u00e5 bortkommet spiralring av gull og en mosaikkperle fra jernalderen. Dette kan ha v\u00e6rt fra sekund\u00e6rgraver.<\/p>\n Inne i selve kjerner\u00f8ysa ble det ikke funnet noen grav, men derimot syv mystiske, kjegleforma steinr\u00f8yser. Under utgravingen ble r\u00f8ysene kalt «altere». Senere er Kj\u00f8rkhaug blitt tolket som en kenotaf. Steinr\u00f8ysene skal da v\u00e6re minner\u00f8yser anlagt over syv personer som d\u00f8de et annet sted.\u00a0 Shetelig \u00f8nsket \u00e5 totalgrave haugen, noe det ikke ble tid til. \u00a0Deler av den indre kjernen kan dermed v\u00e6re bevart.<\/p>\n Dolkeblad, b\u00f8ylen\u00e5l, knapp, pinsett og rakekniv fra Kubbhaug (Foto Bergen Museum)<\/p><\/div>\n KUBBHAUG<\/strong> Den d\u00f8de mannen hadde f\u00e5tt med seg en dolk, en b\u00f8ylen\u00e5l, en knapp, en pinsett og en rakekniv med fint dyrehode. Rakekniv og pinsett var en del av toalettsakene som menn brukte i bronsealderen. Det viser at de var n\u00f8ye med sin personlige pleie – og kanskje at de ikke hadde skjegg?<\/p>\n RINGENR\u00d8YSA – KONGSHAUGEN<\/strong> Nord for sentrum i r\u00f8ysa l\u00e5 en 6m lang og 3m bred b\u00e5tforma steinsetting.<\/span> Det ser ut som den seiler inn i, –\u00a0 eller ut av-\u00a0 tre parallelle steinsirkler. Den innerste sirkelen var best bevart, ca 1m h\u00f8y. Steinsirklene skal trolig illustrere sola. Kanskje er det dette fart\u00f8yet som skal frakte den d\u00f8de inn i sola, som man trodde var alle sjelers opphav? Eller uttrykker sirklene ulike stadier i d\u00f8dsriket?<\/p>\n RINGENR\u00d8YSA I den vestre delen av sentrumsringen stod et hellebygd kammer av t\u00f8rrmurt bruddstein, ca I.70m langt. I nordenden av kammeret ble det funnet 6 tenner, i sentrum l\u00e5 deler av et bekkenparti og stykker av hoftebein.<\/p>\n Ringenr\u00f8ysa blir ogs\u00e5 kallet Kongshaugen, men personen som var gravlagt i den 1.70 m lange steinkista midt i sirklene var trolig ei kvinne. Det er ofte unge kvinner som er gravlagt i rike graver. Kvinnen i Ringenr\u00f8ysa kan ha v\u00e6rt ei ung fyrstinne og en religi\u00f8s leder for folket ved Karmsundet.<\/p>\n En merkelig ting verdt \u00e5 nevne: Denne begravelse ble kalt Ringer\u00f8ysa ogs\u00e5 f\u00f8r utgravingen, da den bare s\u00e5 ut som ei r\u00f8ys, og de \u200b\u200btre ringene inni var gjemt under mye stein.<\/p>\n SKJULTE STEINSKIP<\/strong> OVERSIKT OVET STEINSKIP Hva var meningen med \u00e5 bygge skjulte steinskipet inne i gravhaugar? For hvem sine \u00f8yne ble de bygget, og hvor skulle skipene seile hen?<\/p>\n YNGRE BRONSEALDER<\/strong> Endrede gravskikker kan v\u00e6re tegn p\u00e5 en ny guddomstilbedelse.\u00a0 Det virker som jordgudinnen, moder jord, n\u00e5 f\u00e5r en viktigere funksjon enn solguden som seiler over himmelen. N\u00e5r byggingen av store gravhauger opph\u00f8rer, kan dette ogs\u00e5 v\u00e6re tegn p\u00e5 st\u00f8rre sosial likhet.<\/p>\n Ved Avaldsnes er det funnet en halsring i ei r\u00f8ys og to halsringer nedlagt i ei myr, kanskje som offer til en kvinnelig guddom. Denne kvinnelige guddomen kan ha v\u00e6rt jordgudinna Nerthus. Det finnes statuer av nakne \u00abdanserinner\u00bb som kan v\u00e6re avbildninger av denne jordgudinna. Vi er n\u00e5 p\u00e5 veg inn i jernalderen.<\/p>\n Rundt \u00e5r 100 e. Kr skriver den romerske historieskriveren Tactitus om \u00abNerthus\u00bb:<\/p>\n HALSRING FRA KONGSHEIA «P\u00e5 ei \u00f8y i ein sj\u00f8 finnest ei heilag grotte, og i grotta st\u00e5r ei vogn drapert med klede, som ingen annan enn presten f\u00e5r r\u00f8re ved.\u00a0 Presten kan f\u00f8la n\u00e6rv\u00e6ret av gudinna i det heilagste av heilagdommar, og han blir med henne, i djup respekt, n\u00e5r vogna hennar blir trekt ut blant menneska. D\u00e5 blir det glede alle stader gudinna kjem, og alle \u00e6rer henne. Ingen krigar, ingen tar opp v\u00e5pen, freden blir lovprist. Heilt til vogna igjen blir f\u00f8rt attende til grotta. D\u00e5 blir kleda og gudinna sj\u00f8lv, bade i innsj\u00f8en. Dette blir gjort av trellar som rett etter blir drukna i innsj\u00f8en. Korleis er dette synet som berre d\u00f8ande menn f\u00e5r lov til \u00e5 sj\u00e5.»<\/span><\/em><\/p>\n HALSRING AV BRONSE FRA KONGSHEIA<\/strong> Halsringen er det vi kaller en wendelring. Den er ca 17cm i diameter. Wendelringer som dette har et \u00f8stlig tyngdepunkt til de danske \u00f8yer, s\u00f8r til\u00a0 <\/span>omr\u00e5dene vest for Rhinen og s\u00e5 langt \u00f8st som Weichselfloden. Ringen er datert til siste del av bronsealderen, dvs ca 600 – 500 f. Kr.<\/p>\n BRONSERINGER FRA V\u00c5R\u00c5, AVALDSNES HALSRINGENE FRA V\u00c5R\u00c5<\/strong> Den ene halsringen er litt st\u00f8rre enn den andre. Disse halsringene er fra siste del av yngre bronsealder, dvs 600 f. Kr. – 500. f. Kr.\u00a0 Halsringene ble trolig lagt ned i myra som et offer til en kvinnelig guddom. Denne guddommen kan ha v\u00e6rt jordgudinna Nerthus.<\/p>\n Ogs\u00e5 sm\u00e5 figurer av nakne kvinner viser at halsringer ble b\u00e5ret parvis. Slike dobbeltvridde halsringer finner vi helst i S\u00f8r-Skandinavia, ned til Tyskland og omr\u00e5dene mellom Weser og Oder.<\/p>\n GRAVHAUGENE \u2013 G\u00c5TER FRA EI SKRIFTL\u00d8S TID<\/strong> I eldre bronsealder gravla folk ved Karmsundet sine d\u00f8de fyrster b\u00e5de i jordhauger og i r\u00f8yser. Representerer disse to ulike gravleggingsm\u00e5tene to ulike gravleggingsskikker fra samme kultur? Eller ble gravr\u00f8ysene brukte av mennesker som bodde her da en ny folkegruppe kom vandrende inn fra Danmark?\u00a0<\/span><\/p>\n Deformert armring av gull fra Stange. Fra siste del av bronsealder. Gjenstander av gull var sv\u00e6rt sjeldne i bronsealderen. Hvorfor ble denne armringen \u00f8delagt. Skulle den smeltes om? (Foto AmS)<\/p><\/div>\n Bronsealderhaugene p\u00e5 Blodheia er like rike og like gamle som bronsealderhaugene i Danmark. Dette kan tyde p\u00e5 at det har skjedd en innvandring fra Danmark? Tilh\u00f8rte folket som bygde disse jordhaugene et herskende aristokrati som kulturelt og politisk undertrykte andre mennesker som bodde her? Eller var det slike at to kulturer levde i fredelig sameksistens innenfor et lite geografisk omr\u00e5de. Og tok\u00a0\u00abinnvandrerne\u00bb\u00a0 <\/span>etter hvert i bruk det materialet som var lettest tilgjengelig \u2013 stein – n\u00e5r de skulle gravlegge sine d\u00f8de fyrster og fyrstinner?<\/p>\n BRONSEALDEREN UTE I EUROPA: (4000 \u2013 500 F. Kr.)<\/span><\/b><\/p>\n\u00a0<\/span><\/address>\n4000<\/span><\/b><\/address>\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0De f\u00f8rste byene vokser fram i omr\u00e5det mellom Eufrat og Tigris, n\u00e5v\u00e6rende Irak. <\/span><\/span><\/address>\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Menneskene her blander kopper med tinn og f\u00e5r bronse.<\/span><\/span><\/address>\n3000<\/span><\/b><\/address>\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>De store pyramidene bygges i Egypt<\/span><\/span><\/address>\n2000<\/span><\/b><\/address>\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Den minoiske bronsealderkulturen blomstrer p\u00e5 Kreta. Knossos blir bygd.<\/span><\/address>\n1800<\/span><\/b>\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>Bronsealderen starter i Norden<\/span><\/address>\n1400<\/span><\/b> \u00a0 \u00a0 <\/span><\/span>Den mykenske kulturen overtar dominansen ved Middelhavet<\/span><\/address>\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 De f\u00f8rste bronsealderhaugene blir bygget ved Karmsundet<\/span><\/span><\/address>\n1300 <\/span><\/b>\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0<\/span>Den mykenske kongen Agamemnon angriper Troya.<\/span><\/address>\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 <\/span>\u00a0<\/span>\u00a0<\/span>Moses f\u00f8rer hebreerne ut av Egypt<\/span><\/span><\/address>\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Blomstringstid for bronsealdersamfunnet ved Karmsundet<\/span><\/address>\n1200<\/span><\/b><\/address>\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Ramses III blir den siste store farao i Egypt\u00a0<\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n KOMMUNIKASJONSRUTER I ELDRE BRONSEALDER.
\nI eldre bronsealder, for over 3000 \u00e5r siden, formet menneskene ved Karmsundet landskapet ved \u00e5 bygge monumentale gravhauger. De bygget kjempehauger der \u201ddet hellige\u201d hadde manifestert seg, og sola ble dyrket som en sentral guddom over store omr\u00e5der.<\/p>\n
\nDet finnes gravanlegg fra bronsealder over hele Karm\u00f8y, fra Skudenes i s\u00f8r til Torvastad i nord.\u00a0 Noen av bronsealderens gravhauger ble ogs\u00e5 brukt som basis n\u00e5r jernaldermenneskene skulle begrave sine d\u00f8de fyrster.<\/p>\n<\/a>
(Foto Bergen Museum)<\/p><\/div>\n
\nH\u00f8vdingd\u00f8mmet som oppstod\u00a0 rundt Karmsundet i eldre bronsealder hadde n\u00e6re kontakter med tilsvarende maktsentra lenger s\u00f8r. Samfunnet her inngikk i et europeisk system av handelskontakter som strakte seg fra Middelhavet til Karmsundet, fra Irland til Russland.\u00a0 De store haugene ble i sin tid reist som de siste hvilestedene til disse mektige h\u00f8vdingene som hadde internasjonale kontakter.
\nUt fra gjenstandsmaterialet kan gravhaugene ved Karmsundet i hovedsak tidfestet til periode III, dvs bronsealderkulturen ved Karmsundet ser ut til \u00e5 ha hatt sin blomstringstid i tidsrommet\u00a0 1380 – 1100 f Kr.\u00a0 En C-14 datering av sverdslira i Fyrstegrav 5 p\u00e5 Reheia, gav imidlertid en datering til 1490 – 1320 f. Kr. , dvs til overgangen mellom periode II og III<\/p>\n<\/a>
\nReheia blir ogs\u00e5 kalt Blodheia fordi det i 953 skal ha st\u00e5tt et grufullt slag mellom H\u00e5kon den gode og s\u00f8nnene til Eirik Blod\u00f8ks i dette omr\u00e5det. H\u00f8ydedraget ligger like ved Avaldsnes, og fra denne sletta har du god utsikt over det gamle kongesetet. P\u00e5 dette h\u00f8ydedraget, midt mellom storhavet og Karmsundet, ble det i eldre bronsealder anlagt ei rad av mektige gravhauger. Gravhaugene var fra 5 – 7.5 m h\u00f8ye, og ca. 30 m i diameter. Mellom og rundt de store haugene, l\u00e5 en rekke mindre hauger.<\/p>\n<\/a><\/a>
dernest «Prinsahaug», s\u00e5 «Barnegrava». Foto: Norsk Flyfoto AS<\/p><\/div>\n
\nMens jernalderens mange gravhauger ble reist langs Karmsundet for at de skulle sees av folk som kom seilende p\u00e5 sundet, s\u00e5 henvender bronsealderenes hauger seg til himmelen.<\/p>\n
\nFyrstegrav 5 har en datering til\u00a0 1490 – 1320 f. Kr. Det ser ut til at denne gravhaugen kan v\u00e6re den eldste p\u00e5 Blodheia. F\u00f8r utgraving var haugen 30m i tverrm\u00e5l og 6m h\u00f8y. I dag er den 30m i tverrm\u00e5l og 5m h\u00f8g.<\/p>\n
\nF\u00f8r utgraving: 32m i tverrm\u00e5l og 7.5 h\u00f8y. I dag 30m i tverrm\u00e5l og 5m h\u00f8y. Lokal tradisjon har knyttet denne gravhaugen til prins Guttorm, s\u00f8nn av Eirik Blod\u00f8ks, som skal ha falt i «slaget p\u00e5 Blodheia» i 953. Haugen kalles ogs\u00e5 Prinsahaug, men i dag vet vi at denne haugen allerede var rundt 2300 \u00e5r gammel da «prins Guttorm» d\u00f8de.<\/p>\n<\/a>
\nEn annen gravhaug blir kalt «Barnegrava». Den var opprinnelig 30m i tverrm\u00e5l og 6.5m h\u00f8y. Etter utgraving; 22m i tverrm\u00e5l og bare 3.2m h\u00f8y. Mange av steinene fra den indre konstruksjonen i haugen ble brukte til \u00e5 bygge steingarder i omr\u00e5det.<\/p>\n<\/a>
Vi ser to av av de syv kjegleforma r\u00f8ysene som l\u00e5 inne i haugen. (Foto Bergen Museum)<\/p><\/div>\n
\nDe mektige gravhaugene p\u00e5 Reheia er de som tiltrekker seg mest oppmerksomhet, men ogs\u00e5 andre bronsealderhauger p\u00e5 Nord Karm\u00f8y gjemmer merkverdigheter, slik som Kj\u00f8rkhaug p\u00e5 Gunnarshaug.<\/p>\n<\/a>
\nKubbhaug ligger like nord for Kj\u00f8rkhaug. Den ble delvis utgravd av Shetelig i 1905, og viste seg \u00e5 inneholde et mer tradisjonelt oppmurt gravkammer med to dekkheller. Her ble det funnet deler av et skjellett<\/p>\n
\nRingenr\u00f8ysa ligger tett ved Karmsundet, inne p\u00e5 omr\u00e5det til Norsk Hydro, Karm\u00f8y Fabrikker, litt s\u00f8r for kongsg\u00e5rdomr\u00e5det p\u00e5 Avaldsnes. Gravr\u00f8ysa ble \u00e5pnet i 1963 da tomta for aluminiumsverket skulle klargj\u00f8res. Da Ringenr\u00f8ysa ble unders\u00f8kt, var den 43 m lang, 18 m bred og 2,5 m p\u00e5 det h\u00f8yeste.Sj\u00f8farere som ankret opp ved H\u00f8yevarde fyr, hadde brukt stein fra r\u00f8ysa til ballast.<\/p>\n<\/a>
Et steinskip som seiler inn i tre parallelle steinsirkler. (Foto Dag Sunnan\u00e5)<\/p><\/div>\n
\nTil sammen er det funnet 8 hauger eller r\u00f8yser med skipssettinger fra eldre bronsealder i Skandinavia.To av disse er fra Nord-Karm\u00f8y. Det ene er steinskipet i Ringenr\u00f8ysa som er nevnt ovenfor, det andre er steinskipet i Knaghaug. Dette steinskipet var 3m langt og 2m bredt.<\/p>\n<\/a>
fra eldre bronsealder i Skandinavia. (etter Lise Myhre. «Historier fra en annen virkelighet», AmS 1998.)<\/p><\/div>\n
\nDe 7 firkanta steinsettingene som ble registrert blant de store gravhaugene p\u00e5 Blodheia, kan ha blitt anlagt i yngre bronsealder. Kanskje har de v\u00e6rt en slags fundamenter for «d\u00f8dehus», der de d\u00f8de l\u00e5, mens folket deres gjennomf\u00f8rte mektige ritualer blant de gamle bronsealderhaugene. Gravskikkene endrer seg nemlig i yngre bronsealder. \u00a0Trolig ble selve ritualene omkring gravleggingen viktigere enn det \u00e5 bygge monumentale gravhauger.<\/p>\n<\/a>
(Foto AmS)<\/p><\/div>\n
\nP\u00e5 Kongsheia, et stykke s\u00f8r for Blodheia, registrerte Shetelig i 1902 56 hauger og r\u00f8yser. Gravene var fra b\u00e5de bronsealder og jernalder. I en av de minsre steinr\u00f8ysene ble det funnet en vridd halsring av bronse. Siden r\u00f8ysa var s\u00e5 liten, er vi usikker p\u00e5 om dette er ei gravr\u00f8ys eller ei rydningsr\u00f8ys. Hvis det siste er tilfelle, kan ringen ha blitt lagt ned i r\u00f8ysa som et offer.<\/p>\n<\/a>
(Foto Oldsakssamlingen)<\/p><\/div>\n
\nI 1854 ble det i utmarka p\u00e5 V\u00e5r\u00e5, funnet to halsringer av bronse. Slike dobbeltvridde halsringer blir ofte funnet som et par, og slitemerker viser at de ofte blir b\u00e5ret sammen.<\/p>\n
\nSom et visuelt budskap fra ei skriftl\u00f8s tid, ligger de monumentale gravhaugene og former landskapet, og vi fors\u00f8ker s\u00e5 godt vi kan \u00e5 tolke budskapet fra denne g\u00e5tefulle kulturen. Men jo mer vi finner ut, jo flere sp\u00f8rsm\u00e5l sitter vi igjen med:<\/p>\n<\/a><\/a>
(Ill. Dag Frogn\u00e6s)<\/p><\/div>\n<\/address>\n