![\"Odinofrer](\"https:\/\/avaldsnes.info\/content\/uploads\/2013\/03\/296PX-1.jpg\")
<\/a>Odin ofrer seg selv p\u00e5 Yggdrasil.(Ill. Lorenz Fr\u00f8lich, 1895)<\/p><\/div><\/p>\n
Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea<\/span><\/p>\n RUNER<\/b> En mer prosaisk forklaring er at runene ble utviklet i det f\u00f8rste \u00e5rhundret e.Kr., trolig inspirert av det latinske alfabetet. De ble brukt av alle germanere, men det er funnet flest av dem i Norden.\u00a0De eldste runer vi med sikkerhet kjenner til i dag, er fra rundt 200 e. Kr.<\/p>\n Runer ble risset inn p\u00e5 v\u00e5pen, redskaper, smykker, amuletter, bein, trestykker, minnesteiner, kirkevegger\u00a0etc.\u00a0Runene har en utforming som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 risse dem inn i et hardt materiale. Legg merke til at man ikke skriver, men rister\/risser runer.<\/p>\n Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 tyde runeinnskriftene, og det finnes ofte flere tolkninger. Noen ganger skal runene leses fra venstre mot h\u00f8yre, andre ganger fra h\u00f8yre mot venstre, ovenfra og ned eller nedenfra og opp.<\/p>\n Den eldre runerekka<\/p><\/div>\n FLERE RUNEREKKER<\/strong> Den eldre futharken (eldre runerekka).<\/b> 24 skrifttegn. Var i bruk fra ca. \u00e5r 100 – \u00e5r 800. Runene levde side om side med det latinske alfabetet, og var i brukt til opp mot 1500-tallet. I Dalarne i Sverige ble en type runer brukt helt til ca. 1900.<\/p>\n To hovedvarianter av den yngre runerekka.<\/p><\/div>\n RUNENE KAN V\u00c6RE B\u00c5DE MAGISKE SYMBOL OG SKRIFTTEGN<\/strong> F. eks: Middealder runer (nye runer)<\/p><\/div>\n RUNER SOM SKRIFTTEGN<\/strong> Runer risset i tre<\/strong> Runer risset i metall<\/strong> P\u00e5 en halsring av s\u00f8lv fra 1000-tallet, \u00a0Senja i Troms st\u00e5r f\u00f8lgende: \u00a0F\u00f3rum drengja Fr\u00edslands \u00e1 vit ok v\u00edgs f\u00f3tum \u00a0v\u00e9r skiptum. Oversatt til: »\u00a0<\/em>Vi f\u00f3r til m\u00f8te med Frislands \u201cdrenger\u201d og krigsbyttet vi delte mellom oss».<\/p>\n Skjoldh\u00e5ndtaksbeslag av s\u00f8lv fra Illerup, ca 250 e Kr. \u00a0med runeinnskriften Lagu\u00feewa \/ Lagu\u00feewaR. Fra runeinnskrifter kjenner vi navnet p\u00e5 tre personer som trolig tilh\u00f8rte den milit\u00e6re eliten i h\u00e6ren som tapte et slag ved Illerup. Det er Wagnijo, Nithijo og Laguthewa. (Foto Nationalmuseets database, danske runeindskrifter)<\/p><\/div>\n Runer brukt p\u00e5 minnesteiner.<\/strong> P\u00e5 H\u00e4llestadsteinen i Sk\u00e5ne fra slutten av 900-tallet, st\u00e5r f\u00f8lgende: \u00a0«Eskil reiste denne stein til minne om Toke Gormson, sin hulde drott»<\/em> heretter f\u00f8lger diktet:<\/p>\n Han flyktede ikke<\/em> En av tre runesteiner brukt som byggemateriale i H\u00e4llestad kirke. (Foto Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n P\u00e5 Bryggen i Bergen<\/strong> er det funnet en rekke runeinnskrifter som gir oss innblikk i middelaldermenneskenes dagligliv.<\/p>\n Noen eksempler:<\/p>\n Om reiser<\/span>: P\u00e5 et trestykke er risset inn:\u00a0H\u00e9r ferr Hafdjarfr\/hafdjarfr.<\/em>\u00a0«Her seiler Hafdjarfr\/den havdjerve»<\/em><\/p>\n Om handelsvirksomhet.<\/span> En runepinne forteller f\u00f8lgende «Torkel myntmester sender deg pepper».<\/em><\/p>\n Romantiske beskjeder<\/span>:<\/span>\u00a0<\/strong>P\u00e5 en ryggvirvel av et storfe st\u00e5r denne anmodningen:\u00a0«Kyss meg».<\/em> En annen runeinnskrift sier: «Kj\u00e6resten min, kyss meg».<\/em><\/p>\n Sladder og skryt:<\/span>\u00a0En kar i Bergen farer med sladder, eller kanskje skryt, n\u00e5r han skriver: «Ingebj\u00f8rg elsket meg da jeg var i Stavanger».<\/em><\/p>\n Beskjed fra kona:<\/span> En kar som kanskje satt for lenge p\u00e5 verfthuset, fikk denne beskjeden:\u00a0«Gyda sier du skal g\u00e5 hjem»<\/i><\/p>\n Kj\u00e6rlighetsdikt<\/span> Slik elsker jeg en annen manns kone,<\/em> Et annet lite kj\u00e6rlighetsdikt g\u00e5r slik:<\/p>\n Husker du meg,<\/em> RUNER BRUKT SOM MAGISKE SYMBOL<\/strong> Fibula med runeinskripsjonen alugod fulgt av et hakekors\/svastika. Fra 200-tallet. Funnet i V\u00e6rl\u00f8se, Danmark. N\u00e5 p\u00e5 Nasjonalmuseet i K\u00f8benhavn (Foto Bloodofox. Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n Runemagi kunne brukes til se inn i framtida, som beskyttelse, for \u00e5 kaste forbannelser, for \u00e5 lege sykdom, for \u00e5 vekke kj\u00e6rlighet etc.<\/p>\n Det kunne imidlertid v\u00e6re ganske risikabelt om runer ble risset av ukyndige folk. \u00a0I Egilsaga h\u00f8rer vi at ei ung jente ligger syk fordi en forelsket beiler har risset runer p\u00e5 et hvalbein for \u00e5 vekke hennes kj\u00e6rlighet. Egil finner runene under senga, skraper dem vekk og brenner hvalbeinet. S\u00e5 risser han nye runer som han legger under puta – og jenta blir frisk.<\/p>\n Egil sier fram denne advarselen:<\/p>\n SAGAER OG KVAD FORTELLER OM MAGISKE RUNER.<\/strong> I Sigrdrivam\u00e5l h\u00f8rer vi om hvordan Sigurd Favnesbane kommer til skjoldm\u00f8ya Sigrdriva og ber henne l\u00e6re seg visdom. Hun ber da f\u00f8rst denne b\u00f8nnen:<\/p>\n Heil vere Dag,<\/em> Heile \u00e6ser,<\/em> I b\u00f8nnen h\u00f8rer vi hvilke egenskaper hun ber om at Sigurd skal f\u00e5: Klokskap, veltalenhet, evne til \u00e5 dikte, til \u00e5 helbrede og lege sykdom. S\u00e5 gir hun han en minnedrikk \u2013 et horn med mj\u00f8d, skaldskapens drikk – og l\u00e6rer han runemagi.<\/p>\n Her h\u00f8rer vi blant annet om \u00a0seiersruner som skal risses inn ulike steder p\u00e5 sverdet, om brimruner som skal risses inn p\u00e5 skipssider og \u00e5rer for \u00e5 beskytte skip og mannskap, om bergruner som skal hjelpe til under barnef\u00f8dsler slik at barnet overlever, om limruner som gir legedom mot s\u00e5r og sykdom, om alruner som skal beskytte mot svik, om m\u00e5lruner som skaper veltalenhet og overbevisning, om hugruner som gir visdom.<\/p>\n \u00c5 RISTE MAGISKE INSKRIPSJONER<\/strong> Vi finner ogs\u00e5 rune-formular risset inn som magiske ord eller lange besvergelser, uten at det alltid er lett \u00e5 tyde disse.<\/p>\n Brakteat fra folkevandringstid, Gotland. P\u00e5 Brakteaten ser man ordet alu og et svastika symbol. (Foto Sigune, Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n Runebesvergelser m\u00e5 ha v\u00e6rt i bruk langt inn i kristen tid. P\u00e5 Bryggen i Bergen er det blant annet funnet en sekskantet runepinne fra siste del av 1300-tallet, der Odin p\u00e5kalles slik:<\/p>\n «Jeg maner deg, Odin, med (hedendom), den st\u00f8rste blant djevlene. G\u00e5 med p\u00e5 det. Si meg navnet til den mann som stjal. For kristendom. Si meg n\u00e5 (din) ud\u00e5d. Ett h\u00e5ner jeg, (det andre) h\u00e5ner jeg. Si meg, Odin! N\u00e5 er (mengder av djevler?) manet fram med all (hedendom). Du skal n\u00e5 skaffe\/odle meg navnet til den som stjal. (Amen.)»<\/i><\/p>\n Enkle ord<\/span> Sammensatte ord<\/span> Flere setninger<\/span> (nederste linje, leses vanligvis f\u00f8rst): Ikke er<\/em> (stedet, steinen) s\u00f8kt av sol og ikke er steinen sk\u00e5ret med<\/em> (jern)kniv.<\/em> Del av innskiften p\u00e5 Eggja steinen.Steinen er en gravhelle som l\u00e5 med skriften ned.\u00a0(Foto Arild Nyb\u00f8)<\/p><\/div>\n (\u00f8verste linje): Denne<\/em> (steinen) stenket mannen<\/em> (runemesteren) med liksj\u00f8<\/em> (kjenning for \u00abblod\u00bb), skavet med den<\/em> (liksj\u00f8en) keipene i den b\u00e6retrette hun<\/em> (b\u00e5t).Som hvem\u00a0kom\u00a0h\u00e6rguden<\/em> (Odin?) p\u00e5 den<\/em> (hunen, b\u00e5ten) hit til goternes<\/em> (menneskenes) land<\/em>?\u00a0Som fisken, sv\u00f8mmende ut av redsels<\/em>(?)elven, som fuglen … galende.<\/em><\/p>\n (kortlinjen): Vern mot ugjerningsmannen<\/em> (?)<\/p>\n Hogganviksteinen: S\u00e5 seint som i 2009 ble det funnet en lengre runeinnskrift p\u00e5 en stein i Hogganvik i Mandal. Steinen ble trolig reist som et gravminne en gang rundt \u00e5r 400. Den mystiske innskriften er blitt tolket slik:<\/p>\n Skelba-\u00feewaR\u2019s<\/em> [\u201cSkjelvende-tjeners\u201d] stein<\/em> [=(grav-) minne]. Les mer: Hogganviksteinen – innskriften er tolket<\/a><\/p>\n RUNER P\u00c5 NIDSTANG<\/strong> (\u2026) han tok s\u00e5 eit hestehovud og sette opp p\u00e5 stonga. Deretter sa han fram dei orda: \u201dHer set eg opp nidstong og snur dette nid\u00a0 imot kong Eirik og dronning Gunnhild\u201d \u00a0\u2013 han snudde hestehovudet inn mot land.\u00a0 \u201dEg snur dette nid mot dei landevette som bur i landet, s\u00e5 at dei alle skal fara ville vegar og ingen heim skal ha f\u00f8r enn dei driv kong Eirik og Gunnhild utor landet.\u201d \u00a0Sidan set han stonga ned i ei bergrive og let henne st\u00e5 der. Han snudde hovudet inn mot land som f\u00f8r, og riste runer p\u00e5 stonga, og der st\u00e5r dei orda han m\u00e6lte.<\/em> (Egil Soga)<\/span><\/p>\n Kopi av de ber\u00f8mte gullhornene fra Slesvig i Danmark. Hornene er fra 400-tallet. Det ene hadde en runeinnskrift som er tolket slik: \u00a0«Jeg, Legjest av Holt, gjorde hornet».<\/em> Det er usikkert om dette var drikkehorn eller lurer. (Foto Malene Thyssen, Wikimedia Commons)<\/p><\/div>\n SP\u00c5DOMSRUNER<\/strong> \u00abVarsler og sp\u00e5dom ved lodkastning holder de i h\u00e6vd og \u00e6re og det s\u00e5 trofast som noget folk; og ved en s\u00e5dan lodkastning er det en simpel og ligefrem m\u00e5de, de plejer at g\u00e5 frem p\u00e5. En afsk\u00e5ren gren af et frugtb\u00e6rende tr\u00e6 sk\u00e6rer de itu til sm\u00e5pinde og m\u00e6rker disse med visse tegn, s\u00e5 de kan skelnes fra hverandre. Disse pinde kaster de s\u00e5 p\u00e5 m\u00e5 og f\u00e5 ud over en hvid dug, alt som tilf\u00e6ldet f\u00f8jer det.\u00bb<\/em><\/p>\n Blotspon<\/strong> SEID <\/strong> Se ogs\u00e5:<\/strong><\/p>\n Runer – Store Norske Leksikon<\/a> Tekst Marit Synn\u00f8ve Vea RUNER Runene er vevd inn i den norr\u00f8ne religionen, og er n\u00e6rt knyttet til seid og skaldskap. Runene ble aldri oppfunnet. H\u00e5vam\u00e5l forteller at de ble funnet av Odin som l\u00e6rte seg runene da han hang seg selv i et vindbl\u00e5st tre (Yggdrasil) som offer til seg selv. Senere gav Odin […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":20,"menu_order":5,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"yoast_head":"\n
\nRunene er vevd inn i den norr\u00f8ne religionen, og er n\u00e6rt knyttet til seid og skaldskap. Runene ble aldri oppfunnet. H\u00e5vam\u00e5l<\/em> forteller at de ble funnet av Odin som l\u00e6rte seg runene da han hang seg selv i et vindbl\u00e5st tre (Yggdrasil) som offer til seg selv. Senere gav Odin runene til menneskene.<\/p>\n<\/a>
\nDet finnes to hovedtyper av runer. Disse kalles\u00a0ofte den eldre og den yngre futharken etter de seks f\u00f8rste runene i rekka. I tillegg er det flere lokale varianter.<\/p>\n
\nDen yngre futharken (yngre runerkka<\/b> (nordisk). \u00a016 skrifttegn. \u00a0Var i bruk fra ca. 800 \u2013 1100.
\nMiddelalderens runer: <\/strong>23 skrifttegn. Er\u00a0forholdsvis lik den yngre runerekka, men er karakterisert av prikker som skal skille mellom enkelte lyder, f.eks. p og d.<\/p>\n<\/a>
\nHvert runetegn st\u00e5r for en \u00abbokstav\u00bb slik at de kan settes sammen og forme et ord.
\nRunene er ogs\u00e5 magiske symbol, og hvert runetegn har et eget navn og en egen symbolsk betydning.<\/p>\n
\nX = g.<\/em> Runen har navnet gifa<\/em> med den symbolske betydningen gave\/partnerskap. Tegnet sier noe om gavmildhet og forholdet mellom mennesker.
\nI = i.<\/em> Runen har navnet is<\/em> med den symbolske betydningen is\/stillstand<\/em>. Betegner en statisk situasjon.<\/p>\n<\/a>
\nNoen eksempler:<\/p>\n
\nP\u00e5 en del av en \u00e5re fra Osebergskipet, har en av roerne risset inn\u00a0litiluism. Dette er tolket som «Lite vet mennesket».<\/em>
\nP\u00e5 en b\u00f8tte funnet i Osebergskipet st\u00e5r\u00a0asikriR = «Sigrid eier». <\/em>Var Sigrid navnet p\u00e5 en av kvinnene i Oseberghaugen?
\n<\/em><\/p>\n
\nEn gullbrakteat fra f\u00f8rste halvdel av 500-tallet, funnet i Sandnes i Rogaland, har en avbildning av et menneskehode og en runeinnskrift med runene T A U. Trolig ble brakteaten b\u00e5ret rundt halsen som en lykkeamulett.<\/p>\n<\/a>
\nFor \u00e5 minnes avd\u00f8de personer, for \u00e5 vise hvem som hadde reist en bro, hvem som hadde makten i et omr\u00e5de etc.
\nP\u00e5 400-tallet risset en far i Ryfylke sin sorg i stein med disse ordene: «Haduleik hviler her. Jeg, Hagustald, gravla min s\u00f8nn».<\/em><\/p>\n
\n ved Uppsala<\/em>
\n Krigere reiste<\/em>
\n til minne om deres broder<\/em>
\n stenen p\u00e5 haugen<\/em>
\n fast med runer<\/em>
\n de, der Gorms Toke<\/em>
\n gikk n\u00e6rmest.<\/em><\/p>\n<\/a>
\nP\u00e5 en firkantet runepinne er f\u00f8lgende kj\u00e6rlighetsdikt skrevet:<\/p>\n
\nde vide fjell begynner \u00e5 svinge f\u00f8r jeg vil glemme henne.<\/em>
\nFornemme kvinne, vi elsker hverandre slik at jorden sprenges.<\/em>
\nRavnen skal, f\u00f8r jeg vraker den kloke kvinnen,<\/em>
\nbli hvit som den sn\u00f8 som ligger p\u00e5 fjellene.<\/em><\/p>\n
\nhusker<\/em> jeg deg.
\nElsker du meg<\/em>,
\nelsker jeg deg.<\/em><\/p>\n
\nSelve ordet rune<\/em> betyr \u00abhemmelig\u00bb, «mysterium». I sagaene ser vi at\u00a0rune<\/em> ikke bare blir brukt om rissede tegn, men ogs\u00e5 om visse sanger, trylleformularer, hemmelig kunnskap og hemmeligheter gjemt i skaldedikt.<\/p>\n<\/a>
\nI Rigstula<\/em> h\u00f8rer vi at den yngste av jarls s\u00f8nner f\u00f8rst kan kalles Kon ung \u2013 konge – n\u00e5r \u00a0han er blitt runemester og har l\u00e6rt seg runemagi som kan lege s\u00e5r, stille hugen, slokke flammer, stilne stormer og forst\u00e5 fuglem\u00e5let etc.<\/p>\n
\n heile Dags s\u00f8ner,<\/em>
\n heil Natt med n\u00e6rskylde<\/em>
\n Med milde augo<\/em>
\n p\u00e5 oss de skode<\/em>
\n signe oss sitjande her!<\/em><\/p>\n
\n heile \u00e5synjur<\/em>
\n heil deg heilage jord,<\/em>
\n m\u00e5l og mannvit<\/em>
\n vere meg og deg gjevi<\/em>
\n og l\u00e6kjande hender i livet.<\/em><\/p>\n
\nI det arkeologiske materialet kan vi finne enkle runer som er risset inn i v\u00e5pen og smykker. F. eks. Tiwaz<\/em> runen (\u16cf)\u00a0<\/span>som st\u00e5r for seier og Algiz<\/em> runen (\u16c9<\/span>) som st\u00e5r for beskyttelse.<\/p>\n<\/a>
\nEtt av disse ordene som m\u00e5 ha hatt en spesiell betydning er alu<\/em> som vi finner b\u00e5de p\u00e5 amuletter, braktater og p\u00e5 steiner. Blant annet p\u00e5 et bronsebeslag fra Fosse i Rogaland. Noen mener alu<\/em> er et magisk trylleformular som skal holde onde makter borte, andre mener at alu<\/em> betyr \u00f8l, en drikk som ofte ble brukt i rituelle sammenhenger.<\/p>\n
\nP\u00e5 Meland i Nordhordland er det funnet en skrapekniv av bein med innskriften: lina laukaR f \u00a0=<\/em> «Lin og l\u00f8k + f». \u00a0 Lin og l\u00f8k ble brukt i fruktbarhetritualer. Vi kjenner det blant annet fra historien om blotet i Volsetotten<\/em>.\u00a0 F \u2013runen som st\u00e5r sist, kan symbolisere rikdom.<\/p>\n
\nEggjasteinen: Den lengste norske innskriften med runer fra den eldre futharken, finnes p\u00e5 Eggjasteinen fra 600-tallet. Steinhellen l\u00e5 opp\u00e5 en mannsgrav med runesiden ned.\u00a0Det foreligger flere tolkninger. Her er en fra Store Norske Leksikon:<\/p>\n
\n\u00a0Ikke skal noen mann blottlegge den mens m\u00e5neneet rinner.<\/em>
\n\u00a0Ikke skal forvillede menn legge den bort<\/em> (fjerne den).<\/p>\n<\/a>
\naaasrpkf aarpaa<\/em> [Bokstavmagi:]
\nInnenfor\/innenifra ?navet\/?novet<\/em> [eller: ?n\u00e5len].
\nJeg<\/em> [=runeristeren] [heter] NaudigastiR<\/em> [=\u201dN\u00f8d-gjest\u201d];
\nJeg<\/em> [kalles] Jerven<\/em><\/p>\n
\nEgil Skallagrimsson risset en gang runer p\u00e5 ei nidstang som han satte opp mot Eirik Blod\u00f8ks. Nidstang er et hestehode som skal kaste skam og forbannelse.<\/p>\n<\/a>
\nI sagaen h\u00f8rer vi ogs\u00e5 at runer ble brukt til \u00e5 sp\u00e5 om framtida. Vi h\u00f8rer om runekasting og om blotspon, men ingen kan med sikkerhet si hvordan dette foregikk. En indikasjon kan vi kanskje finne hos den romerske historieskriveren Tacitus (ca 100 e. Kr) som sier f\u00f8lgende om germanerne:<\/p>\n
\nGamle kvad forteller ogs\u00e5 om at det kunne bli kastet blotspon i sk\u00e5ler med blod fra ofrede dyr for \u00e5 ta varsler og se inn i framtida. Hymiskveda<\/em> nevner staver og blod i samme vers. Det kan tyde p\u00e5 at tresponene var risset med runer f\u00f8r de ble kastet i sk\u00e5len.<\/p>\n\u00c5 kaste blotspon:<\/span><\/b><\/b><\/address>\nDei med stavar trolla<\/span><\/i><\/address>\nog sp\u00e5dde blod,<\/span><\/i><\/address>\nfann dei hj\u00e5 \u00c6ge<\/span><\/i><\/address>\nflust med kjelar<\/span><\/i> (Hymeskvida)<\/span><\/address>\n
\nOm volver og seid: Se Vikingkvinner<\/strong><\/a><\/p>\n
\nSamnordisk runtextdatabas<\/a>
\nNorges Indskrifter med de \u00e6ldre Runer. (Sophus Bugge, 1891-1903 )<\/a>
\nNorges innskrifter med de yngre runer (Magnus Olsen 1954)<\/a>
\nDanske runeindskrifter, Nationalmuseet<\/a>
\nArild Hauges Runer<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"