Runer og magi

Odinofrer seg selv på Yggdrasil.(Ill. Lorenz Frølich, 1895)

Odin ofrer seg selv på Yggdrasil.(Ill. Lorenz Frølich, 1895)

Tekst Marit Synnøve Vea

RUNER
Runene er vevd inn i den norrøne religionen, og er nært knyttet til seid og skaldskap. Runene ble aldri oppfunnet. Håvamål forteller at de ble funnet av Odin som lærte seg runene da han hang seg selv i et vindblåst tre (Yggdrasil) som offer til seg selv. Senere gav Odin runene til menneskene.

En mer prosaisk forklaring er at runene ble utviklet i det første århundret e.Kr., trolig inspirert av det latinske alfabetet. De ble brukt av alle germanere, men det er funnet flest av dem i Norden. De eldste runer vi med sikkerhet kjenner til i dag, er fra rundt 200 e. Kr.

Runer ble risset inn på våpen, redskaper, smykker, amuletter, bein, trestykker, minnesteiner, kirkevegger etc. Runene har en utforming som gjør det enkelt å risse dem inn i et hardt materiale. Legg merke til at man ikke skriver, men rister/risser runer.

Det kan være vanskelig å tyde runeinnskriftene, og det finnes ofte flere tolkninger. Noen ganger skal runene leses fra venstre mot høyre, andre ganger fra høyre mot venstre, ovenfra og ned eller nedenfra og opp.

Den eldre futharken

Den eldre runerekka

FLERE RUNEREKKER
Det finnes to hovedtyper av runer. Disse kalles ofte den eldre og den yngre futharken etter de seks første runene i rekka. I tillegg er det flere lokale varianter.

Den eldre futharken (eldre runerekka). 24 skrifttegn. Var i bruk fra ca. år 100 – år 800.
Den yngre futharken (yngre runerkka (nordisk).  16 skrifttegn.  Var i bruk fra ca. 800 – 1100.
Middelalderens runer: 23 skrifttegn. Er forholdsvis lik den yngre runerekka, men er karakterisert av prikker som skal skille mellom enkelte lyder, f.eks. p og d.

Runene levde side om side med det latinske alfabetet, og var i brukt til opp mot 1500-tallet. I Dalarne i Sverige ble en type runer brukt helt til ca. 1900.

To hovedvarianter av den yngre runerekka.

To hovedvarianter av den yngre runerekka.

RUNENE KAN VÆRE BÅDE MAGISKE SYMBOL OG SKRIFTTEGN
Hvert runetegn står for en «bokstav» slik at de kan settes sammen og forme et ord.
Runene er også magiske symbol, og hvert runetegn har et eget navn og en egen symbolsk betydning.

F. eks:
X = g. Runen har navnet gifa med den symbolske betydningen gave/partnerskap. Tegnet sier noe om gavmildhet og forholdet mellom mennesker.
I = i. Runen har navnet is med den symbolske betydningen is/stillstand. Betegner en statisk situasjon.

Middealder runer (nye runer)

Middealder runer (nye runer)

RUNER SOM SKRIFTTEGN
Noen eksempler:

Runer risset i tre
På en del av en åre fra Osebergskipet, har en av roerne risset inn litiluism. Dette er tolket som «Lite vet mennesket».
På en bøtte funnet i Osebergskipet står asikriR = «Sigrid eier». Var Sigrid navnet på en av kvinnene i Oseberghaugen?

Runer risset i metall
En gullbrakteat fra første halvdel av 500-tallet, funnet i Sandnes i Rogaland, har en avbildning av et menneskehode og en runeinnskrift med runene T A U. Trolig ble brakteaten båret rundt halsen som en lykkeamulett.

På en halsring av sølv fra 1000-tallet,  Senja i Troms står følgende:  Fórum drengja Fríslands á vit ok vígs fótum  vér skiptum. Oversatt til: » Vi fór til møte med Frislands “drenger” og krigsbyttet vi delte mellom oss».

Skjoldhåndtaksbeslag av sølv fra Illerup, ca 250 e Kr. med runeinnskriften Laguþewa / LaguþewaR . Fra runeinnskrifter kjenner vi navnet på tre personer som trolig tilhørte den militære eliten i hæren som tapte et slag ved Illerup. Det er Wagnijo, Nithijo og Laguthewa. (Foto Nationalmuseets database, danske runeindskrifter) Skjoldhåndtaksbeslag av sølv fra Illerup, ca 250 e Kr.

Skjoldhåndtaksbeslag av sølv fra Illerup, ca 250 e Kr.  med runeinnskriften Laguþewa / LaguþewaR. Fra runeinnskrifter kjenner vi navnet på tre personer som trolig tilhørte den militære eliten i hæren som tapte et slag ved Illerup. Det er Wagnijo, Nithijo og Laguthewa. (Foto Nationalmuseets database, danske runeindskrifter)

Runer brukt på minnesteiner.
For å minnes avdøde personer, for å vise hvem som hadde reist en bro, hvem som hadde makten i et område etc.
På 400-tallet risset en far i Ryfylke sin sorg i stein med disse ordene: «Haduleik hviler her. Jeg, Hagustald, gravla min sønn».

På Hällestadsteinen i Skåne fra slutten av 900-tallet, står følgende:  «Eskil reiste denne stein til minne om Toke Gormson, sin hulde drott» heretter følger diktet:

Han flyktede ikke
ved Uppsala
Krigere reiste
til minne om deres broder
stenen på haugen
fast med runer
de, der Gorms Toke
gikk nærmest.

En av de tre Hällestadstenene som er gjenbrukt i Hällestad kirke. Vi vet ikke hvor de stod opprinnelig (Foto Wikimedia Commons)

En av tre runesteiner brukt som byggemateriale i Hällestad kirke. (Foto Wikimedia Commons)

Bryggen i Bergen er det funnet en rekke runeinnskrifter som gir oss innblikk i middelaldermenneskenes dagligliv.

Noen eksempler:

Om reiser: På et trestykke er risset inn: Hér ferr Hafdjarfr/hafdjarfr. «Her seiler Hafdjarfr/den havdjerve»

Om handelsvirksomhet. En runepinne forteller følgende «Torkel myntmester sender deg pepper».

Romantiske beskjeder: På en ryggvirvel av et storfe står denne anmodningen: «Kyss meg». En annen runeinnskrift sier: «Kjæresten min, kyss meg».

Sladder og skryt: En kar i Bergen farer med sladder, eller kanskje skryt, når han skriver: «Ingebjørg elsket meg da jeg var i Stavanger».

Beskjed fra kona: En kar som kanskje satt for lenge på verfthuset, fikk denne beskjeden: «Gyda sier du skal gå hjem»

Kjærlighetsdikt
På en firkantet runepinne er følgende kjærlighetsdikt skrevet:

Slik elsker jeg en annen manns kone,
de vide fjell begynner å svinge før jeg vil glemme henne.
Fornemme kvinne, vi elsker hverandre slik at jorden sprenges.
Ravnen skal, før jeg vraker den kloke kvinnen,
bli hvit som den snø som ligger på fjellene.

Et annet lite kjærlighetsdikt går slik:

Husker du meg,
husker jeg deg.
Elsker du meg,
elsker jeg deg.

RUNER BRUKT SOM MAGISKE SYMBOL
Selve ordet rune betyr «hemmelig», «mysterium». I sagaene ser vi at rune ikke bare blir brukt om rissede tegn, men også om visse sanger, trylleformularer, hemmelig kunnskap og hemmeligheter gjemt i skaldedikt.

Fibula med runeinskripsjonen alugod . Fra 200-tallet. Funnet i Værløse, Danmark. Nå på Nasjonalmuseet i København (Foto Bloodofox. Wikimedia Commons)

Fibula med runeinskripsjonen alugod fulgt av et hakekors/svastika. Fra 200-tallet. Funnet i Værløse, Danmark. Nå på Nasjonalmuseet i København (Foto Bloodofox. Wikimedia Commons)

Runemagi kunne brukes til se inn i framtida, som beskyttelse, for å kaste forbannelser, for å lege sykdom, for å vekke kjærlighet etc.

Det kunne imidlertid være ganske risikabelt om runer ble risset av ukyndige folk.  I Egilsaga hører vi at ei ung jente ligger syk fordi en forelsket beiler har risset runer på et hvalbein for å vekke hennes kjærlighet. Egil finner runene under senga, skraper dem vekk og brenner hvalbeinet. Så risser han nye runer som han legger under puta – og jenta blir frisk.

Egil sier fram denne advarselen:

Du skal ei runer rista,
når rett du ei dei skjønar;
av mørke rune- merke
ein mann  lett kan forvillast.
 
Eg såg på telgde tokna
ti løynruner riste;
det har kosta kvinna
kvide lange tider.

SAGAER OG KVAD FORTELLER OM MAGISKE RUNER.
I Rigstula hører vi at den yngste av jarls sønner først kan kalles Kon ung – konge – når  han er blitt runemester og har lært seg runemagi som kan lege sår, stille hugen, slokke flammer, stilne stormer og forstå fuglemålet etc.

I Sigrdrivamål hører vi om hvordan Sigurd Favnesbane kommer til skjoldmøya Sigrdriva og ber henne lære seg visdom. Hun ber da først denne bønnen:

Heil vere Dag,
heile Dags søner,
heil Natt med nærskylde
Med milde augo
på oss de skode
signe oss sitjande her!

Heile æser,
heile åsynjur
heil deg heilage jord,
mål og mannvit
vere meg og deg gjevi
og lækjande hender i livet.

I bønnen hører vi hvilke egenskaper hun ber om at Sigurd skal få: Klokskap, veltalenhet, evne til å dikte, til å helbrede og lege sykdom. Så gir hun han en minnedrikk – et horn med mjød, skaldskapens drikk – og lærer han runemagi.

Her hører vi blant annet om  seiersruner som skal risses inn ulike steder på sverdet, om brimruner som skal risses inn på skipssider og årer for å beskytte skip og mannskap, om bergruner som skal hjelpe til under barnefødsler slik at barnet overlever, om limruner som gir legedom mot sår og sykdom, om alruner som skal beskytte mot svik, om målruner som skaper veltalenhet og overbevisning, om hugruner som gir visdom.

Å RISTE MAGISKE INSKRIPSJONER
I det arkeologiske materialet kan vi finne enkle runer som er risset inn i våpen og smykker. F. eks. Tiwaz runen (ᛏ) som står for seier og Algiz runen () som står for beskyttelse.

Vi finner også rune-formular risset inn som magiske ord eller lange besvergelser, uten at det alltid er lett å tyde disse.

Brakteat fra folkevandringstid, Gotland. På Brakteaten ser man ordet alu og et  svastika symbol. (Foto Sigune, Wikimedia Commons)

Brakteat fra folkevandringstid, Gotland. På Brakteaten ser man ordet alu og et svastika symbol. (Foto Sigune, Wikimedia Commons)

Runebesvergelser må ha vært i bruk langt inn i kristen tid. På Bryggen i Bergen er det blant annet funnet en sekskantet runepinne fra siste del av 1300-tallet, der Odin påkalles slik:

«Jeg maner deg, Odin, med (hedendom), den største blant djevlene. Gå med på det. Si meg navnet til den mann som stjal. For kristendom. Si meg nå (din) udåd. Ett håner jeg, (det andre) håner jeg. Si meg, Odin! Nå er (mengder av djevler?) manet fram med all (hedendom). Du skal nå skaffe/odle meg navnet til den som stjal. (Amen.)»

Enkle ord
Ett av disse ordene som må ha hatt en spesiell betydning er alu som vi finner både på amuletter, braktater og på steiner. Blant annet på et bronsebeslag fra Fosse i Rogaland. Noen mener alu er et magisk trylleformular som skal holde onde makter borte, andre mener at alu betyr øl, en drikk som ofte ble brukt i rituelle sammenhenger.

Sammensatte ord
På Meland i Nordhordland er det funnet en skrapekniv av bein med innskriften: lina laukaR f  = «Lin og løk + f».   Lin og løk ble brukt i fruktbarhetritualer. Vi kjenner det blant annet fra historien om blotet i Volsetotten.  F –runen som står sist, kan symbolisere rikdom.

Flere setninger
Eggjasteinen: Den lengste norske innskriften med runer fra den eldre futharken, finnes på Eggjasteinen fra 600-tallet. Steinhellen lå oppå en mannsgrav med runesiden ned. Det foreligger flere tolkninger. Her er en fra Store Norske Leksikon:

(nederste linje, leses vanligvis først): Ikke er (stedet, steinen) søkt av sol og ikke er steinen skåret med (jern)kniv.
 Ikke skal noen mann blottlegge den mens måneneet rinner.
 Ikke skal forvillede menn legge den bort (fjerne den).

Del av innskiften på Eggja steinen.Steinen er en gravhelle lagt med skriften ned.  (Foto Arild Nybø)

Del av innskiften på Eggja steinen.Steinen er en gravhelle som lå med skriften ned. (Foto Arild Nybø)

(øverste linje): Denne (steinen) stenket mannen (runemesteren) med liksjø (kjenning for «blod»), skavet med den (liksjøen) keipene i den bæretrette hun (båt).Som hvem kom hærguden (Odin?) på den (hunen, båten) hit til goternes (menneskenes) land? Som fisken, svømmende ut av redsels(?)elven, som fuglen … galende.

(kortlinjen): Vern mot ugjerningsmannen (?)

Hogganviksteinen: Så seint som i 2009 ble det funnet en lengre runeinnskrift på en stein i Hogganvik i Mandal. Steinen ble trolig reist som et gravminne en gang rundt år 400. Den mystiske innskriften er blitt tolket slik:

Skelba-þewaR’s [“Skjelvende-tjeners”] stein [=(grav-) minne].
aaasrpkf aarpaa [Bokstavmagi:]
Innenfor/innenifra ?navet/?novet [eller: ?nålen].
Jeg [=runeristeren] [heter] NaudigastiR [=”Nød-gjest”];
Jeg [kalles] Jerven

Les mer: Hogganviksteinen – innskriften er tolket

RUNER PÅ NIDSTANG
Egil Skallagrimsson risset en gang runer på ei nidstang som han satte opp mot Eirik Blodøks. Nidstang er et hestehode som skal kaste skam og forbannelse.

(…) han tok så eit hestehovud og sette opp på stonga. Deretter sa han fram dei orda: ”Her set eg opp nidstong og snur dette nid  imot kong Eirik og dronning Gunnhild”  – han snudde hestehovudet inn mot land.  ”Eg snur dette nid mot dei landevette som bur i landet, så at dei alle skal fara ville vegar og ingen heim skal ha før enn dei driv kong Eirik og Gunnhild utor landet.”  Sidan set han stonga ned i ei bergrive og let henne stå der. Han snudde hovudet inn mot land som før, og riste runer på stonga, og der står dei orda han mælte. (Egil Soga)

Kopi av de berømte gullhornene fra Slesvig i Danmark. Hornene er fra 400-tallet. Det ene hadde en runeinnskrift som er tolket slik: «Jeg, Legjest av Holt, gjorde hornet. Det er usikkert om dette var drikkehorn eller lurer. (Foto Malene Thyssen, Wikimedia Commons)

Kopi av de berømte gullhornene fra Slesvig i Danmark. Hornene er fra 400-tallet. Det ene hadde en runeinnskrift som er tolket slik:  «Jeg, Legjest av Holt, gjorde hornet». Det er usikkert om dette var drikkehorn eller lurer. (Foto Malene Thyssen, Wikimedia Commons)

SPÅDOMSRUNER
I sagaen hører vi også at runer ble brukt til å spå om framtida. Vi hører om runekasting og om blotspon, men ingen kan med sikkerhet si hvordan dette foregikk. En indikasjon kan vi kanskje finne hos den romerske historieskriveren Tacitus (ca 100 e. Kr) som sier følgende om germanerne:

«Varsler og spådom ved lodkastning holder de i hævd og ære og det så trofast som noget folk; og ved en sådan lodkastning er det en simpel og ligefrem måde, de plejer at gå frem på. En afskåren gren af et frugtbærende træ skærer de itu til småpinde og mærker disse med visse tegn, så de kan skelnes fra hverandre. Disse pinde kaster de så på må og få ud over en hvid dug, alt som tilfældet føjer det.»

Blotspon
Gamle kvad forteller også om at det kunne bli kastet blotspon i skåler med blod fra ofrede dyr for å ta varsler og se inn i framtida. Hymiskveda nevner staver og blod i samme vers. Det kan tyde på at tresponene var risset med runer før de ble kastet i skålen.

Å kaste blotspon:
Dei med stavar trolla
og spådde blod,
fann dei hjå Æge
flust med kjelar (Hymeskvida)

SEID
Om volver og seid: Se Vikingkvinner

Se også:

Runer – Store Norske Leksikon

Norske runeinnskrifter i nummerrekkefølge
Samnordisk runetekst database
Norwegian runic inscriptions as a source of language history. (Michael Schulte, 2013)
Danske runeindskrifter, Nationalmuseet
Arild Hauges Runer

Back