Hva skjer?

FOREDRAG

Vestnorske maktsenter i eldre jernalder

V/ Håkon Reiersen, Arkeologisk museum, UiS og AHKR, UiB

Nordvegen Historiesenter, Avaldsnes.
Tirsdag 3. mai. kl. 19.00.

 Håkon Reiersen er arkeolog og arbeider ved Arkeologisk museum, UiS. Han har skrevet flere artikler om Avaldsnes-området i jernalderen, som var temaet for masteroppgaven hans.

I forbindelse med Kongsgårdprosjektet har han sammen med Frans-Arne Stylegar gjennomført nye analyser av gravfunnet fra Flagghaugen på Avaldsnes. Reiersen er også stipendiat ved Universitetet i Bergen, der han er i sluttfasen med en avhandling til doktorgraden. I foredraget vil foreløpige resultater fra doktogradsarbeidet bli presentert.

Avaldsnes med storhaugene Flagghaugen og Kjellerhaugen dannet kjernen i et maktsenter i eldre jernalder. Akvarell i arkeologen Anders Loranges notisbok ca. 1875, etter J.C. Dahls tegning fra 1811.

Avaldsnes med storhaugene Flagghaugen og Kjellerhaugen dannet kjernen i et maktsenter i eldre jernalder. Akvarell i arkeologen Anders Loranges notisbok ca. 1875, etter J.C. Dahls tegning fra 1811.

————————–

I tiden 200-550 e.Kr. vokste det frem en rekke maktsenter langs Norskekysten og i Skandinavia for øvrig. Dette var bygder der det satt mektige elitemiljøer som tilegnet seg rikdom og knyttet til seg krigere. En viktig bakgrunn for denne utviklingen var kulturkontakt med romere og germanere på Kontinentet. Mens det de siste tjue årene har blitt gjennomført omfattende forskning på danske og svenske maktsenter, har temaet hatt mindre fokus i norsk forskning. Det har lenge vært kjent hvor de viktigste norske maktsentrene i eldre jernalder lå, men få har vært gjenstand for utdypende analyser.

Arbeidet med en doktorgrad om de vestnorske maktsentrene er et bidrag for å rette opp i denne skjevheten i forskningen. I foredraget blir en rekke maktsenter i Hordaland og Rogaland presentert. Det er særlig elitemiljøene som satt ved disse sentrene som er fokuset. Elitemiljøene tolkes gjennom de materielle levningene vi har bevart i form av arkeologiske funn og kulturminner i landskapet. Dette gjelder særlig funn av gull og kontinentale importvarer i graver og skattefunn, og byggverk som svære gravhauger, overdimensjonerte gårdshus og bygninger av religiøs, militær eller rettslig karakter.

Det finnes mange likhetstrekk mellom de analyserte sentrene, men også interessant variasjon. Mens sentrene nord for Boknafjorden som oftest er klart definerte gjennom landskap med fjell og fjorder, er det så tett mellom sentrene på Jæren at det er vanskelig å skissere grensene mellom disse. Enkelte av sentrene har ett dominerende elitemiljø, andre steder finnes det to eller tre sterke miljøer i samme bygdelag. Det er eksempler på både kortlevde og langlevde senter.

Ved enkelte senter er det spor av hvordan elitene styrte den rettslige organiseringen. Noen senter har i hovedsak vært religiøse senter, andre har hatt en viktig militær funksjon. Det er også tegn på allianser og konflikt mellom sentrene, der visse senter har dominert underordnede senter. Samlet gir analysen av de vestnorske maktsentrene viktig ny kunnskap om samfunnet i eldre jernalder.

———-

ARKIV:

FOREDRAG
Olav den hellige. Sin tids Osama bin Laden?

V. Øystein Morten
Religionshistoriker og forfatter

Nordvegen Historiesenter, Avaldsnes.
Onsdag 11. nov. kl. 19.00.

Entre kr 50,- . Caféen er åpen

Onsdag 11. november vil religionshistoriker og forfatter Øystein Morten holde foredrag i Nordvegen Historiesenter. Tema er Olav den hellige, var han sin tids Osama Bin Laden?

Vikingtiden var en brytningstid der gammel tro og religion kom under press fra kristendommen. Overgang fra en religion med tilhørende kultur til en ny religion med sin egen kultur var ikke resultat av fredelig misjon, hverken i Norge eller i det øvrige Europa.

Øystein Morten har forsket på og skrevet flere bøker om våre kjente konger fra denne perioden i norsk historie. I bøkene «Jakten på Olav den hellige» og «Jakten på Sigurd Jorsalfare» går han i deres fotefar, gransker kilder fra inn-og utland og lar oss komme disse historisk personene tett innpå livet.

I våre dager ser vi på ny hvordan fundamentalistisk tro kombinert med ønsker om politisk makt skaper grunnlag for hellige krigere som tar alle midler i bruk for å påtvinge omverdenen sin religion, sin kultur.  Da kan et dypdykk i vår egen historie være både interessant og nyttig for å forstå den tiden vi selv lever i.

Les mer om Øystein Morten og «Jakten på Olav den hellige»
Jakten på Olav den Hellige – foredrag med Øystein Morten. Midgard Historiske senter
Prosa. Jakten på Olav den hellige.
Den katolske kirke. På sporet av hellig Olav

—————————————-

PROGRAM FOR 10-ÅRSJUBILEET FOR NORDVEGEN HISTORIESENTER 2015.
29. april 2005 ble Nordvegen Historiesenter åpnet av Dronning Sonja. Nordvegen feirer dermed 10-års jubileum i 2015. Nordvegen Historiesenter ble reist for å markere at Avaldsnes er 1000-års stedet i Rogaland fylke.

Vi startet 10-års jubileet med et høytidelig arrangement den 29. april. Flere arrangement kommer gjennom vår, sommer og høst i jubileumsåret. Se program til høyre på siden.

Noen fakta om Tusenårsstedet Avaldsnes og Nordvegen Historiesenter

——————-
FOREDRAG
«I myr och under sten. Rituella depositioner på Karmøy under järnålder.»
V. docent Torun Zachrisson, Stockholms universitet

Nordvegen Historiesenter, Avaldsnes.
Torsdag 24. sept. kl. 19.00.

Entre kr 50,- . Caféen er åpen

—-
Torun Zachrisson er med i Kongsgårdprosjektet, Avaldsnes sin forskergruppe. I foredraget vil hun snakke om ulike gjenstander fra jernalderen som er funnet i myrer og på tørr grunn, både på Karmøy og i våre nærområder.

Gjenstander som legges ned er ardskjær, krukker, gullgjenstander, små menneske masker, økser, smykker, spinnehjul, fyrsteiner og bryner. Disse funnene er tolket som materielle spor av ritualer som skulle gi autoritet og legitimitet til dem som stod bak nedleggelsene. Zachrisson ser på hvordan gjenstandstypene og plasseringen av dem i terrenget skifter over tid, og hva disse nedleggelsene kan fortelle om etablering av makt og autoritet.

En del praktfunn som er lagt ned i myrer og under steiner i vårt distrikt, vil være godt kjent for folk, slik som syrespenna, halsringene fra Eike og gullbarren fra Ferkingstad. Mindre kjent er betydningen av ardskjærene fra Utvik, leirkaret fra Langåker og alle de spinnehjul og bryner som er funnet ulike steder i distriktet.

Docent Torun Zachrisson
Torun Zachrisson er docent ved Stockholms universitet. Hun ble engasjert i Avaldsnes’ historie januar 2006, da hun ble medlem i «Styringsgruppa for arkeologiske undersøkelser» på Avaldsnes. Da Kongsgårdprosjektet ble etablert i 2007, ble hun med både i forskergruppa og i Rådet for Kongsgårdprosjektet.

Torun Zachrisson er godt kjent med Karmøy og Haugalandet. I tillegg til sine mange turer til Avaldsnes, har hun vandret rundt i Skudenes, Ferkingstad, Åkrehamn, Torvastad og Haugesund.

Zachrisson har også satt spor etter seg i svensk arkeologi.
I 2009 tildelte Kungliga Vitterhetsakademien henne det prestisjetunge Monteliuspriset med følgende begrunnelse: för hennes mångsidiga arkeologiska insatser samt nyskapande tolkningar av fyndplatser från yngre järnålder och äldre medeltid

I 2014 fikk hun SAU’s (Societas Archaeologica Upsaliensis) Vetenskapliga pris, med følgende begrunnelse: För att hon i sin forskning förnyat bilden av järnålderns samhälle och landskapsanvändning, inte minst genom att kreativt och källkritiskt använda sig av uppdragsarkeologiska resultat.

Mer om rituelle nedleggelser som uttrykk for – forn siðr – førkristne religiøse tradisjoner
I før-romersk og romersk jernalder (500 f.Kr – 400 e. Kr) ser vi at rituelle nedleggelser er plassert i nærheten av Avaldsnes, der en elitebosetning nå vokser fra. Her finner man også nedlagte gjenstander av gull. Det samme skjer, om enn i mindre grad, på Ferkingstad. Nedleggelsene er tolket som en måte eliten bruker for å etablere sin autoritet på disse viktige stedene. Lignende ritualer blir også brukt rundt prestisjetunge steder på Jæren og i Jylland på denne tiden.

Siste del av folkevandringstid (500 – 550 e.Kr) og merovingertid (550 – 750 e. Kr.) er en overgangsperiode, og vi ser et mer spredt mønster i nedleggelsene. Nå dukker det opp fyrsteiner (beltesteiner) plassert på strategiske viktige maritime steder. Disse kan markere rituelle nedleggelser gjort av menn med militær rang. Derimot synes nedleggelser av spinnehjul og bryner å uttrykke en kontinuerlig tradisjon som fortsetter gjennom hele jernalderen.

I yngre jernalder blir lokalt produserte økser og smykker som viser kontakt med de britiske øyer, ofte deponert på strategiske steder i landskapet. I denne perioden finner vi få slike nedleggelser på Karmøy sammenlignet med naboregionene. På Karmøy er det heller ingen skattefunn av edelmetall fra denne perioden.

Det virker logisk at vi ikke finner rituelle nedleggelser av edelmetall på Karmøy i sen vikingtid. Vikingtidens Karmøy er preget av tilsynelatende kongelige landområder med en dominerende elite. Det er forventet at disse skal opptre i henhold til de idealer som karakteriserer kristne herskere i naboregionene. Hamstring og nedleggelse av skatter var ikke noe eliten burde befatte seg med. Den skulle i stedet være sjenerøs og spre sin rikdom til menneskene omkring seg.

KLANG AV OLDTID
Utekonsert på taket av Nordvegen Historiesenter, Avaldsnes

Søndag 16. august
Kl. 18:00

Søndag 16. august kan du komme til Avaldsnes for å oppleve en sjelden utekonsert med rekonstruerte bronselurer i samklang med neverlurer, bukkehorn, sang og slagverk.

Olle Hemdorff fra Arkeologisk museum i Stavanger blir med for å fortelle om bronsealderen ved Karmsundet og om bronselurene.

Billettpris:
Voksne: kr 100,-.
Barn: (5 – 16 år): kr 50
Barn under 5 år gratis

Bronsealderen ved Karmsundet
I eldre bronsealder, for over 3000 år siden, formet menneskene ved Karmsundet landskapet ved å bygge monumentale gravhauger. Mest kjent er de store gravhaugene på Blodheia som ligger på ei rekke mellom storhavet i vest og Karmsundet i øst, kanskje for at solguden skulle finne vegen over himmelbroa? På denne tida ble sola dyrket som en sentral guddom over store områder.

Men også andre steder ved Karmsundet ser vi gravhauger fra bronsealderen ligge på høyder og høydedrag. En av disse er Kuhaugen på Avaldsnes, like ovenfor Nordvegen Historiesenter. Den ble reist i eldre bronsealder, men gjenbrukt i jernalderen – som så mange av bronsealderens hauger.

Samtidig med de himmelvendte haugene bygget av jord og torv, har vi ved Karmsundet også gravrøyser, der det viktigste byggematerialet er stein. Den mest kjente av disse er Ringerøysa ved Høyvarde. Her ser vi et steinskip seile inn i tre steinsirkler som trolig skal symbolisere sola.

Les mer om bronsealderen ved Karmsundet her.

Om KLANG AV OLDTID og turneen i Rogaland
Etter omfattende arbeid lyktes det i 2013 å rekonstruere autentiske kopier av de 3000 år gamle bronselurene. Resultatet av prosjektet ble presentert med etableringen av ensemblet Klang av Oldtid på festivalen Kulturhaust i Ryfylke. Komponister ble engasjert til å skrive musikk for bronselurer i samklang med neverlurer, bukkehorn, sang og slagverk. Autentiske antrekk fra bronsealderen ble skreddersydd til ensemblet. Norrønn mytologi har i stor grad vært inspirasjon bak komposisjonene, og enkelte verk har fått elektronisk klangbehandling.

Klang av Oldtid har siden 2013 konsertert over hele Norden og har vært på flere fjernsynsprogram i Norge og Danmark. Ensemblet har store planer framover, i september urframføres et verk i Bergen for bronselurer og korps, i oktober urframføres et verk for bronselurer, kor og orkester i Dublin, og sommeren 2017 inngår Klang av Oldtid i en opera av Egtvedt-kvinnen på Jylland.

På konsertene i Rogaland i august vil verket Solriter av komponisten Kyrre Sassebo Haaland få sin urframføring. Solen og dyrking av solguden stod sentralt i bronsealderen, i Solriter har komponisten latt seg inspirere av muligheten av sirkulære og akustisk vandrende sekvenser. Konsertene er utarbeidet i nært samabeid med Arkeologisk Museum og setter fokus på arkeologiske og kulturelle aspekt rundt tre viktige historisk lokaliteter i Rogaland: Avaldsnes, Hå Gamle Prestegard og Jernaldergården på Ullandhaug.

Arkeologen Olle Hemdorff er med på laget og sørger for topp historisk kompetanse om bronselurene.
Konsertene er støttet av Arkeologisk museum AmUiS, Rogaland Fylkeskommune og Norsk kulturråd
www.bronselur.no

KLANG AV OLDTID PÅ YOUTUBE

————————–

SLÅTT, VILLSAU OG ST. HANS FEIRING PÅ AVALDSNES

Onsdag 24. juni:
St. Hans feiring med slått og slåttegraut
kl. 17:00. Hesjing, såting, slåing med ljå, hest med slåmaskin. Slåttegraut i Paktarhagen med salg av rømmegraut og saft
Kl. 18:00. St. Hans bål ved Prestakaien.

Lørdag 27. juni.
Kl. 12:00. Saueklipping og gjeting med hund. Karmøy Vikingklubb viser gammelt handverk
Kl. 15:00. Foredrag i låven: «Villsau i et historisk perspektiv». V. Hilde Buer

Søndag 28. juni.
Kl. 13:00. Gjeterhund konkurranse. Gjeterhunder fra hele distriktet blir med.

Onsdag 24. juni feirer vi St. Hans på Avaldsnes. Fra og med kl. 17:00 kan du få se hvordan slåtten gikk for seg i gammel tid. Vi viser deg hesjing, såting og slåing med ljå. Vi har også en hest med slåmaskin. Kanskje har du lyst å ta i et tak? Blir du sulten, kan du kjøpe slåttegraut og saft i Pakterhagen.

Kl. 18:00 tenner vi St. Hans bålet på Prestakaien like nedenfor Olavskirken.

Lørdag 27. og søndag 28. juni setter vi fokus på sauene som gjennom mange tusen år har vedlikeholdt kulturlandskapet og gitt oss klær og mat.

Lørdag 27. juni.
Kl. 12:00 demonstrerer Erlend Kvinnesland hvordan sauene skal klippes og hvordan flinke sauehunder brukes til å gjete sauene. Du kan også få nærkontakt med villsauer og lam som beiter i landskapet.

Karmøy Vikingklubb blir med og viser gammeldags handverk, og det blir mulig å kjøpe smaksprøver på snacks laget av villsaukjøtt.

Kl 15:00 blir det foredrag i låven. Der vil Hilde Buer fortelle om «Villsau i et historisk perspektiv. Hilde Buer er villsaubonde fra Grønenga ved Florø. Hun er kjent for «Villsauboka», ei lærebok om villsaudrift, og for dokumentarfilmen «Villsauen, reven og kjærligheten». (Foredraget avlyses grunnet sykdom)

Søndag 28. juni.
Søndag kl. 13:00 blir det gjeterhund konkurranse på slettene ved Avaldsnes. Gjeterhunder fra hele distriktet blir med.

På Avaldsnes kan du også besøke Nordvegen Historiesenter og Vikinggarden, eller du kan gå en tur på den nye kulturstien gjennom det historiske landskapet.

VELKOMMEN!

Hilsen Avaldsnesprosjektet, Karmøy Kulturopplevelser og bøndene på historiske Avaldsnes.

Les om villsauene, den gamle norske sauerasen.

————————————
LANSERING AV NY KULTURSTI

markering av kultursti 1

HISTORISK VANDRING PÅ AVALDSNES

Søndag 24. mai, kl. 15.00
Oppmøte ved nedre P-plass, ved inngangen til kongsgardområdet.

Omviser: Marit Synnøve Vea, leder Avaldsnesprosjektet.

Vandringen er gratis.

NY KULTURSTI GJENNOM GAMMELT SAGALANDSKAP
Søndag 24. mai lanserer vi første trinn i kulturstien gjennom det historiske landskapet på Avaldsnes. Du er invitert til å bli med!

Bli med til steder du sjelden besøker når du er på Avaldsnes.

Bli med til steder du sjelden besøker når du er på Avaldsnes.

Kulturstien er på ca. 1500 m, delt opp i flere etapper. En etappe går gjennom landskapet på vestsiden, nordsiden og østsiden av Olavskirken. En annen etappe går fra nedre P-plass, gjennom landskapet sør for låven og ender ved Nordvegen Historiesenter. Det er også mulig å gå opp på Kongshaugen.

Langs stien er det satt opp ferister/porter og tilvisningsskilt som viser veg. Noen steder er det også steinbenker for dem som vil ta en hvil eller nyte utsikten. For å beskytte undergrunnen mot slitasje, er det lagt ned rister av galvanisert stål de fleste steder langs stien. Neste trinn blir å sette opp skilt med historisk informasjon.

Under Jubileumsarrangementet for Nordvegen Historiesenter den 29. april lovet fylkesordfører Janne Johnsen kr 100.000 til skilting. Vi håper derfor at alle skilt med informasjon om kulturminner og historiske hendelser skal være ferdige til neste sommer!

Søndag 24. mai kl. 15.00 møter vi opp på den nedre P-plassen ved inngangen til det historiske området. Ta på deg godt fottøy og varme klær hvis det er kaldt.

Lurer du på noe, kontakt Marit Synnøve Vea. Mobil: 99 51 39 61. E-post: avaldsnes@karmoy.net

Velkommen!

PS.
Kl 17.00 er det konsert i Olavskirken med Concordia Chamber Choir fra London. Lokale krefter deltar også.
——————————

To foredrag om:

«DRAKEN HARALD HÅRFAGRE – VERDENS STØRSTE VIKINGSKIP

Nordvegen Historiesenter
Onsdag 13. mai, kl. 19.00

  • «Et vikingskip blir til»
    v. Terje Andreassen, prosjektleder for byggingen
  • «Seilas med verdens største vikingskip»
    v. Björn Ahlander, skipper på Draken

Foredragene varer fra 19.00 – 21.00, inkludert pause. Det blir anledning å stille spørsmål.

Entre  kr 50,- .  Caféen er åpen
DRAKEN HARALD HÅRFAGRE
Draken Harald Hårfagre, det største vikingskip bygget i moderne tid, er en gjenskapning av de «storskipene» som beskrives i sagaene. I disse skipene ble havskipets gode seilingsegenskaper kombinert med krigsskipets bruk av årer.

Draken er bygget etter en kombinasjon av arkeologisk materiale, norsk båtbyggertradisjon, opplysninger fra sagalitteraturen, utenlandske samtidskilder og billedlige framstillinger

Draken har 50 årer. Det trengs to mann ved hver åre for å ro skipet. Fullt mannskap blir derfor på minimum 100 personer.  Det er nok med  32 mann for å seile skipet. Draken er ca. 35m lang og ca. 7.5 m bred, deplasement er ca. 70 tonn. Skipet er bygget i eik, og har et silkeseil på ca. 280 kvm.

Draken ble bygget på Vibrandsøy i Haugesund, der skipet fremdeles har sitt hjem.

Byggingen startet i mars 2010. Skipet ble sjøsatt 4. juni 2012. 2013 ble brukt til prøveseiling langs norskekysten og å teste ut trim på skrog, vendinger, ror og generell handtering av skip og seil.

I 2014 la skipet ut på sitt første utenlands tokt. Seilasen gikk til de britiske øyer

Sommeren 2016 seiler Draken Harald Hårfagre til Amerika. 

Mer info om Draken Harald Hårfagre

Terje Andreassen
Terje Andreassen var prosjektleder for byggingen av Draken fra 2008 – 2012. Under foredraget vil han fortelle om hvordan et av sagatiden storskip ble gjenskapt på Vibrandsøy.

De to første årene gikk med til forstudier, inkludert bygging av testbåter og å oppspore det beste som var å finne av eikeskog, silkestoff og hamp til tauverk. I 2010 var 10 båtbyggere på plass ved verftet og selve byggingen av Draken kunne begynne. I februar 2012 mønstret Terje av. Han er nå Havne- og farvannssjef i Kystverket.

Dragon Harald Fairhair. The construction of a Viking Dragon Ship

Björn Ahlander
Björn Ahlander begynte som skipper på Draken i 2012. Under foredraget vil han fortelle om erfaringer fra prøveseilingene som har pågått de to siste årene, inkludert den dramatiske episoden da Draken brakk masta utenfor Shetland i 2014. Björn vil også fortelle om den planlagte seilasen til Amerika neste år.

Björn Ahlander  er fra Gøteborg, og har mange års erfaring fra seilskip. Blant annet var han ansvarlig for rekonstruksjonen av riggen til Ostindiefareren Götheborg, en replika av et skip med samme navn fra 1738. Han var også riggmester på skipets tokt, blant annet på den to år lange reisen til Kina. Björn har i mange år vært skipper på svenske skoleskip, deriblant seilskuten Atlantica.

Draken Harald Hårfagre på tokt, sommeren 2013 og 2014
Draken Harald Hårfagre skal gjenerobre Amerika, NRK 11.05.15

FOREDRAG

«TORMOD TORFÆUS. EN KONGELIG HISTORIESKRIVER PÅ KARMØY»

v. prof. Torgrim Titlestad

Nordvegen Historiesenter, Avaldsnes
Onsdag 11. mars, kl. 19.00

Entré kr 50,- . Caféen er åpen.

Etter foredraget kan de som ønsker det, være med inn i Olavskirken for å se Torfæus sitt gravsted.

—-
Tormod Torfæus ble født på Island, men levde de 50 siste år av sitt liv på Stangeland i Kopervik som danskekongens arkivar og historieskriver. Hit til Karmøy kom Torfæus da han giftet seg med enken Anna Stangeland.

Torfæus ble gravlagt i koret i Olavskirken på Avaldsnes. Der kan vi fremdeles se gravhella hans.

Hovedverket Historia rerum Norvegicarum oversatt fra latin til norsk.
24. november 2014 ble de to siste bindene av verket Tormod Torfæus. Norges Historie I – VII lansert på Nasjonalbiblioteket i Oslo, med kong Harald og kulturminister Thorhild Widvey til stede. Torfæus-Stiftelsen, grunnlagt i Haugesund 2001, hadde dermed nådd sitt hovedmål: Å få oversatt Torfæus sin Historia rerum Norvegicarum fra latin til norsk.

Professor Torgrim Titlestad
Professor Torgrim Titlestad har siden oppstarten vært prosjektleder for Tormod Torfæus-Stiftelsen, og han har ledet det internasjonale teamet som har stått for oversettelsen av Torfæus sin Norgeshistorie. Titlestad er også hovedredaktør for verket.

Titlestad har i tillegg skrevet en rekke bøker om vikingtid og Norges tidlige forhistorie. Gjennom Sagabok Forlag har han utgitt flere sentrale sagaverk som tidligere ikke har vært tilgjengelige i moderne norsk oversettelse.

Kopervik, «Norges første universitet»
På garden Stangeland hadde Torfæus Norges første vitenskapelige institusjon med flere skrivere. Her skrev han sitt hovedverk Historia rerum Norvegicarum, og han forfattet også historien til Færøyene, Orknøyene, Grønland og Vinland. I 1704 besøkte kong Fredrik IV historieskriveren Torfæus på Stangeland.
Torfæus sin Vinlandshistorie er det første verket som diskuterer oppdagelsen av Vinland vitenskapelig, og som forsøker å beregne hvor det kan ha ligget.

Torfæus gjorde mye for å berge gamle middelalder dokumenter. Han samlet inne norrøne håndskrifter på Island, og tok dem med hjem til Stangeland. Der ble håndskriftene kopiert før han sendte originalene til København. Mange av originalene gikk tapt under bybrannen i København i 1728.

Historia rerum Norvegicarum
Historia rerum Norvegicarum ble publisert i 1711. Verket bestod opprinnelig av fire bind. Det var den første omfattende presentasjonen av norgeshistorien siden Snorre, og går fra den mytiske sagntid og fram til 1387.

Verket er skrevet på latin – datidens engelsk – og var derfor egnet til å spre kunnskap om norsk historie til et stort publikum blant lærde folk i Europa. Torfæus sitt historieverk var lenge den dominerende kilden til kunnskap om norsk historie. Det er tydelige spor etter Torfæus’ verk både hos Wergeland og andre av Eidsvollsmennene.

Torfæus – en fargerik mann
Torfæus må ha vært en fargerik kar. Noen beskriver han som sjarmerende, hjelpsom og lærd. Andre sier han var påståelig, kranglevoren og stridslysten. Han begikk to drap, men hevdet selv det var i selvforsvar. Første gang kom Torfæus i skade for å slå en mann ihjel på et vertshus da han skulle hjelpe en slektning i nød. Denne saken førte ikke til noen rettsak. Andre gang var i 1671 da han overnattet på Samsø. Her kom han i klammeri med en av gjestene, trakk kården sin og drepte motstanderen. For dette drapet ble Torfæus dømt til døden. Etter ett år i fengsel, ble han benådet og dro hjem til Kopervik.

Torfæus kunne også selv hjelpe folk han mente var urettferdig behandlet. I 1680-81 forsvarte han Turid Litlasund frå Skåre. Hun var beskyld for hekseri og skulle brennes på bålet, men Torfæus berget henne.

Torfæus må dessuten ha vært en kvinnekjær mann. I et brev av 1780, skriver Kanselliråd Deichmann at Torfæus var «En Mand av stærk Helbræd og en helt in Venere» (en helt i elskov).

(Det sies at Torfæus og Anne Stangeland levde godt sammen i 30 år før Anna døde. Torfæus giftet seg senere med husholdersken sin, Anna Hansdotter. Han fikk ikke barn med noen av konene sine. Likevel heter det på folkemunne at Torfæus etterlot seg mange etterkommere i Kopervik. )

Arrangør: Avaldsnesprosjektet og Karmøy Kulturopplevelser AS

Lenker; lanseringen av de siste bind i Tormod Torfæus. Norges Historie 
http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=123780&sek=26939
http://www.nb.no/index.php/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tormod-Torfaeus-norgeshistorie-tetter-huller-i-nasjonens-hukommelse
http://www.rbnett.no/ntb/innenriks/article10382193.ece
http://tvh.no/historisk-dag-karmoy-og-norge/sigurd-aase/34413
Norgeshistorien ingen kunne lese

 

———————————————————-

 

FOREDRAG:

Karmøy og Amerika: Utvandring, arbeidspendling og kulturpåvirkning

ved historiker Frode Fyllingsnes.

Nordvegen Historiesenter, Avaldsnes
Onsdag 14. januar, kl. 19.00

I foredraget vil Frode Fyllingsnes legge hovedvekten på kontakten mellom Karmøy og Amerika i perioden 1900 -1950, men han trekker også tråder tilbake til 1800-tallet og videre framover til andre halvdel av 1900-tallet.

Karmøy er blant områda i Norge som i forhold til folketallet, sendte flest utvandrere til Nord-Amerika. De første dro av sted i 1830-åra, og utvandringa varte ved til inn i andre halvdel av 1900-tallet. Høydepunktet var perioden fra rundt 1870 og fram til 1920. I den første tida stod ønsket om å skaffe seg jord i Midtvesten sentralt, men fra slutten av 1800-tallet begynte karmøybuer for alvor å søke seg til andre yrker.

Mange slo seg ned i byer, og særlig fiske, både på østkysten og vestkysten av Amerika, ble viktig. Noen utvandret for godt. Andre hadde som mål å legge seg opp penger før retur til hjemlandet. De såkalte «trekkfuglene» utgjorde en spesiell gruppe, som pendlet regelmessig til Amerika for å arbeide der deler av året. Det dreidde seg i første rekke om fiskere.

De tette bånda til Nord-Amerika fikk naturlig nok følger for Karmøy-samfunnet. Amerika-penger kom godt med for mange. Nye varer og ny teknologi fra «Junaiten» ble tatt i bruk. Men den amerikanske påvirkningen var også av immateriell art. Dette gjenspeiles for eksempel i språk og navneskikker. Kanskje kan vi også snakke om en amerikansk mentalitetspåvirkning, særlig på sørvestre del av Karmøy.

Frode Fyllingsnes har hovedfag i historie og er forfatteren bak boka «Karmøys historie fra 1900 til 1950» som ble lansert like før jul.  Han har også ført i pennen to andre av de fem bindene om Karmøys historie. Disse bøkene dekker tidsspennet fra middelalderen til inngangen til 1800-tallet. Fyllingsnes har dessuten skrevet flere artikler om Avaldsnes i middelalderen

Salg av kaffe og lappar

Entre kr 50,-

Arrangør: Karmøy kommune

————————-

FOREDRAG:

«MARINARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER I HAVNA PÅ AVALDSNES»

v/ Marinarkeolog Endre Elvestad, Stavanger maritime museum, MUST.

Nordvegen Historiesenter, Avaldsnes
30.oktober 2014, kl. 19:00 – 21:00

Foredraget er en del av Haugalandmuseene sin museumsstafett.

Helt siden 1998 har Stavanger maritime museum foretatt en rekke undersøkelser i havneområdet på Avaldsnes. Det er gjort mange spennende og viktige funn både på land og i sjøen. Endre Elvestad har ledet havneundersøkelsene siden starten. Han holder foredraget i selve utstillingsavdelingen i Nordvegen Historiesenter. Der ligger det også en rekke gjenstander som er plukket opp fra sjøen.

Hanseatenes havn
Gamle dokumenter og kart plasserer den hanseatiske handelsstasjonen Nothaw i Karmsundet, men ingen visste med sikkerhet hvor Nothaw lå. Mengden av hanseatisk keramikk som ble funnet på sjøbunnen og andre spor etter hanseatisk aktivitet, viser at Nothaw var lokalisert i kongens havn på Avaldsnes. Det er også funnet spor etter hanseatene på land.

Hanseatenes tilstedeværelse på Avaldsnes var fra ca. 1350 – 1500.

Håkon Håkonssons havn funnet i 2012
I november 2012 skulle marinarkeologene forsøke å avgrense området for hanseatisk aktivitet. De fant da i stedet den ytre delen av Håkon Håkonssons havn. Et tykt kulturlag i sjøen viser at det var stor aktivitet i kongsgårdens havneområde i perioden 1170 – 1270.

Kulturlaget dekker et område på ca 17.000 kvm, men er trolig større. Mange steder løper det inn under havneområdet som hanseatene brukte.

I kulturlaget lå blant annet massevis av hugde trespon som kan være enten fra byggearbeider eller fra skipsreparasjoner og skipsbygging. Det ble også funnet mengder av dyrebein. Funnene fra 1200-tallet har et helt annen preg enn funnene vi ser etter hanseatenes virksomhet.

1200-tallet viktig for Avaldsnes og den norske kongemakten.
1200-tallet var en svært viktig tid for Avaldsnes og for den norske kongemakten. Da ble Olavskirken bygget, og Kongsgårdsprosjekt, UiO fant sommeren 2012 en kongelig steinbygning fra omtrent samme tid ved siden av kirken. Vi ser dermed konturene av er en ambisiøs satsing på Avaldsnes fra kongemakten sin side på 1200-tallet.

Den første havn som er funnet på en kongsgård i Norge.
Dette er første gang vi finner en havn på en sentral kongsgård i Norge. Framtidige undersøkelser av 1200-talls havnen på Avaldsnes har dermed unike muligheter til å gi oss helt ny kunnskap om hvordan en kongshavn så ut og fungerte i en svært viktig tid i norsk historie.

Etter foredraget blir det drøs og kaffi i kafeen for en femtilapp.

Les mer:

HER FINN MARINARKEOLOGANE TRULEG HAMNA TIL KONG HÅKON DEN FJERDE. (NRK)

————————

FOREDRAG OM «DEN SVARTE VIKINGEN»

AV BERGSVEINN BIRGISSON

Nordvegen Historiesenter

Onsdag 24. sept. kl. 19.00.

Onsdag 24. september kommer Bergsveinn Birgisson til Avaldsnes for å fortelle om den svarte vikingen Geirmund Heljarskinn, hans kongelige slekt på Avaldsnes og hans virksomhet i Bjarmeland, i Irland og på Island.

Bergsveinn Birgisson er doktor i norrøn filologi og skjønnlitterær forfatter. Han tok sin doktorgrad på norrøne skaldekvad og har gitt ut diktsamlinger og romaner. I 2012 ble hans roman Svar på brev frå Helga nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

Den svarte vikingen ble i 2013 nominert til Brageprisen for beste sakprosabok. Bergsveinn Birgisson har forsket på livet til Geirmund Heljarskinn siden 1992, og i boka kombinerer han resultatene fra mange års forskning med skjønnlitterær diktning i et fargerikt fortellerspråk. Birgisson kaller selv boka for en «vitenskapelig saga.» Aftenposten kaller boka Et mesterstykke:

Geirmund Heljarskinn – Den svarte vikingen

Geirmunds foreldre, Hjør og Lufvina, var konge og dronning på Avaldsnes da Harald Hårfagre ca. 870 vant slaget i Hafrsfjord og tok makten over Nordvegen. Hjør ble dermed den siste av Augvalds ætt som var konge på Avaldsnes.

Geirmunds mor Ljufvina var en mongolskættet prinsesse fra Sibir. Hjør treffer Ljufvina på en sjøreise langt nord til Bjarmeland. Han tar henne med hjem, og sammen får de tvillingene Geirmund og Håmund. Begge guttene ligner moren. De ble født med mongolske ansiktstrekk og mørk hud, derav tilnavnet heljarskinn som betyr mørkhudet.

Vi vet ikke hva som hendte med Hjør og Ljufvina da Harald Hårfagre drev dem bort fra høysetet på Avaldsnes. Vi vet mer om hva som skjedde med deres to sønner, særlig Geirmund Heljarskinn, den svarte vikingen.

Gamle kilder kaller Geirmund for en sjøkonge. Han allierer seg med dublinkongene og kalles den mest vidgjetne vikingen fyrir vestan haf, i vesterveg. Siden drar han til Island med mye folk. Landnámabók, Islands «immigrasjonsprotokoll», sier han var den gjeveste av alle landnåmsmenn på Island. Da Geirmund døde, ble han hauglagt i et skip på Island, slik konger ble gravlagt i Norge og Danmark på denne tiden.

Utstillingen «Ljufvina – den mongolskætta prinsessa som blei dronning på Avaldsnes».

I forbindelse med foredraget blir det anledning å se utstillingen: Ljufvina – den mongolskætta prinsessa som blei dronning på Avaldsnes. Utstillingen står i Nordvegen Historiesenter. Den åpnet i juni 2014 og er basert på boka Den svarte vikingen og gamle skrifter framskaffet av Bergsveinn Birgisson.

KLIPP FRA PRESSEOMTALE AV «DEN SVARTE VIKINGEN» AV BERGSVEINN BIRGISSON.

—————————————————————————————-

NY UTSTILLING AV ARKEOLOGISKE FUNN

Nordvegen Historiesenter

Onsdag 27. august kl. 19:00

• Åpning av utstilling med et utvalg av funn fra arkeologiske undersøkelser på Avaldsnes, perioden 2005 til 2012.

I perioden 2005 til 2012 ble det gjennomført en rekke arkeologiske undersøkelser på Avaldsnes. Først i regi av Arkeologisk museum, UiS, siden i regi av Kongsgårdprosjektet,UiO.

Disse undersøkelsene hadde som hovedmål å finne bosetningsspor, men det ble også funnet flere graver og en rekke gjenstander. Alle arkeologiske funn i Rogaland blir i utgangspunktet sendt til Arkeologisk museum i Stavanger der de blir preparert, katalogisert og tatt vare på.

Vi har nå fått låne seks av disse gjenstandene, som hver for seg kan fortelle en spennende historie om Avaldsnes og menneskene som en gang brukte dem. Gjenstandene blir utstilt nede i hovedutstillingen i Nordvegen Historiesenter. Vi har en utlånsavtale på 5 år fram i tid.

Utstillingen åpnes av Olle Hemdorff fra Arkeologisk museum, UiS. Han var i perioden 1992 – 2006 ansvarlig for de arkeologiske undersøkelsene som Arkeologisk museum gjennomførte på Avaldsnes.

 

Back